Norge på langs | Etappe: Rjukan – Rødberg i sterk vind over Hardangervidda

Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

Fin kveld på vidda

Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)

Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned.

Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk hver vår vei… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.

Her nede i dalen ble vi hentet og kjørt til en hytte hvor vi sov på I nærheten av Rødberg. Nå har vi hatt en full hviledag og er klare for en ny lang etappe mot Aurdal… Let’s go!

Norge på langs | Etappe: Dalen – Rjukan i 30 grader!

Etter en herlig natt på Dalen hotell i myke senger var både jeg og Simon uthvilte, men veldig sultne. Heldigvis hadde en nydelig frokosbuffé akkurat åpnet. Vi gikk ned i spisesalen og ble der i et par timer til magene våre holdt på å sprekke! Måtte ligge stille 2 timer her og helt til 10 minutter før utsjekk, for å ikke kaste opp (så mette var vi).

Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

P1110110

Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

P1110101

Senere på dagen steg temperaturen ofte  over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?

P1110107

Simon drikker vann mens han kan

Har fiske noe, men ikke mye, og fått noen ørreter her og der, uten at de store enda har bitt på. I så sterk varme, mister en litt futt til ektrainnsats.

P1110073

Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min venta her på oss og vi dro så til en hytte der vi har spist i 20 timer siden vi ankom, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon og jeg ganske blanke i pelsen igjen!

DSC_7034

Til seters for å gjøre oss feite

Videre satser vi nå på å gå over Hardangervidda mot Rødberg de neste dagene – håper å rekke et blogginnlegg der.

 

 

Norge på langs – Vi har ankommet Dalen i Telemark!

Siste året på ungdomsskolen er over noe som også betyr at sommerferien er i gang!

På varme dager som dette forlater jeg ikke bassenget!

Etter mange dager med intens planlegging og pakking er endelig det store eventyret i gang for fullt! Det vil komme flere oppdateringer for denne ekspedisjonen fremover i løpet av sommeren og høsten.

Lurer på om vi har nok mat for sommeren???

Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. I løpet av fire utrolig varme dager har vi kommet oss til tettstedet Dalen I Telemark.

På flere av dagene har gradestokken vist over 30 grader i skyggen! Dette gjorde det veldig vanskelig å gå, men med masse vann og noen bad underveis klarte vi å takle varmen. På store deler av denne etappen har vi gått på merket sti noe som sparer oss for mye orientering. Fiskemulighetene har vært begrensede da flere vann har delvis tørket helt inn på grunn av det uvanlig tørre været. De siste kilometerene ned til Dalen gikk vi på vår verste fiende, nemlig asfalt-vei. Etter denne dagen ble beina skikkelig såre! Heldigvis fikk vi en digg natt i Dalen hvor vi fikk fylt opp matlagerene og sovet en natt i en skikkelig god seng:)

Neste mål er Rjukan…

En mere detaljert rapport fra denne etappen vil komme senere… Ha en fin sommer folkens!

Med Ally kano og hengekøyer på ørretjakt

INNEHOLDER SPONSING I SAMMARBEID MED GREENADVENTURE OG AMOK

Mykland er et flott område som jeg ofte besøker tidlig på sesongen for å padle og fange de første ørretene. Våren har vært ganske sen i år, så dette er faktisk første helga det var mulig å padle her i Mykland. Både pappa og Simon var med på denne turen, så fiskekonkurransen var intens fra første padletak!

DSC_6391

Kanoene ble satt ut rett før Mykland sentrum og vi padlet rolig i retning sørover med fiskestengene ute. På denne turen hadde vi to Ally kanoer, Simon og jeg satt i en og pappa i den andre, alltid digg med litt god plass.

DSC_6400

Etter en halv time med padling kom vi inn i brannfeltet hvor man kan se tydelige spor etter brannen som herjet for ti år siden. På vei innover så vi flere flokker med digre Canada gjess som lå på fjellet og solte seg. Temperaturen var riktignok nesten 20 grader noe som ga en skikkelig sommerfølelse.

DSC_6471

«Det er fisk, YES!!» Jeg jobbet med å slite den ut en god stund slik at den var skikkelig gåen. Jeg hadde ikke med håv så jeg satset på at den satt gått på kroken og løftet den oppi kanoen. Herlig! Den var ikke særlig stor da, kanskje rundt 200 gram, men gøy var det uansett. Årets første ørret er tatt!

 

P1100774-2

Årets første ørret! YES! Ikke særlig stor da, men ørret er ørret;)

 

Vi padlet en halvtime videre og kom frem til en fin plass hvor vi stoppet for å sette opp leiren.

DSC_6403

Denne gangen hadde jeg og Simon med hengekøyer.

DSC_6383

Simon hadde aldri sovet i disse hengekøyene fra Amok, så jeg var spent på hva han syntes.

 

DSC_6411

Hengekøye-camp

 

En stor fordel med hengekøyer fremfor telt er at det går fortere å sette opp, i tillegg tar hengekøyene mye mindre plass i sekken.

DSC_6462

Vi kastet i oss litt mat og tok frem fiskestengene for å gå langs land å kaste. Dessverre så det ut til at ørreten var kresen, den ville ikke bite på noe som helst. Vi bestemte oss for å sette oss i kanoen for å padle en tur på kvelden med stengene ute. «WOW!! Så du det Simon?», «Ja, jeg tror det var en svær bever som plasket fem meter fra kanoen!». Det var en beverhytte inne ved land der vi padlet, så det kunne nok stemme. Jeg trodde først at det var en gigantisk gjedde, men jeg visste jo at det ikke var gjedde i dette vannet. Vi stoppet kanoene et lite stykke unna beverhytta for å se om vi fikk øye på beveren igjen. Simon sa at han så den i et par sekunder, men jeg rakk ikke å fotografere eller film, en kul opplevelse uansett.

P1100769-2

Vi dro tilbake til campen, uten å ha fisket særlig mye, men sett etter bever istedenfor. Vi lagde fiskesuppe og grillet pløser til middag/kveldsmat, noe som smakte helt herlig etter en lang dag. Vi var alle sammen trøtte og gikk for å legge oss. Den største utfordringen med hengekøyer er å få rigget seg til oppi soveposene uten å falle ut, noe jeg ikke klarte på første forsøk…

 

P1100781-2

Hva har skjedd her tro?

 

Neste morgen våknet vi opp til varmt, men litt overskyet vær.

 

DSC_6416

Morratryne!

DSC_6408

 

Disse hengekøyene har en genial funksjon som gjør at man kan rette opp ryggen slik at man får en skikkelig behagelig stol. Jeg og Simon satt i køyene og speidet etter vak, men det var vanskelig å se da det blåste litt.

DSC_6423

Vi kom oss greit ut av hengekøyene og lagde havregrøt til frokost.

DSC_6478

DSC_6484

Dagen før satt pappa ut fem fiske – feller (sen, dobbe og krok med makk) som vi gikk for å sjekke før vi padlet hjemover. Dessverre fikk vi ikke opp noen fisk, men agnet på ett av snørene var dekk, og snøret hadde flyttet godt på seg, noe som absolutt tyder på fisk.

DSC_6396

Vi pakket sammen leiren og padlet rolig hjemover. Jeg ledet fiskekonkurransen, noe Simon ikke var særlig fornøyd med så han fisket intenst hele veien tilbake. Dessverre var det ingen fisk å få for noen av oss. Vannet er trolig litt kaldt fremdeles og at fiske blir nok bedre om en uke eller to. Men en herlig tur var det uansett!

P1100791-2

På jakt etter Orrfugl-spill

Etter skolen på fredagen var det tid for ny tur, ikke noe nytt akkurat. Da jeg kom meg hjem pakket jeg til en overnatting i lavvo. Denne gangen skulle jeg være med 8 andre ungdommer og tre voksne. Vi kjørte samlet fra Tromøya og forbi Mykland til Risdalsveien. Her er det bom, men vi hadde avtale med hytteeier og kom oss derfor helt til veiens ende. Grunneieren var en blodsprek 72 åring som var med oss opp på heia.

DSC_6293

Her har du den sprekeste 72 åringen jeg noen gang har møtt!

Forrige helg hadde jeg og min far dratt opp samme sted for å finne plass til to lavvoer, noe som ikke alltid er like lett.

DSC_6286

Fin utsikt fra samme område helga før, litt mer snø…

På en uke hadde nesten all snøen smeltet! Da vi gikk oppover var det nesten 20 grader! Bekkene var blitt til små elver som var oversvømte.

DSC_6294

Min tur til å dra pulken

De fleste gikk på ski, mens jeg og pappa gikk på truger noe jeg syntes fungerte bra. Vi hadde med en stor pulk med to lavvoer, soveposer og underlag (alt som tok mye volum).

DSC_6311

Det var krevende å dra denne pulken opp de aller bratteste motbakkene i den løse snøen. Pappa tok pulken første delen og jeg dro den siste delen. Totalt var det ca. to kilometer, men en stigning på rett over 100 meter.

DSC_6295

DSC_6298

Vi var oppe i åttetiden på kvelden og fikk satt opp lavvoene på sørsiden av myra til klokken var ni. Det kan skje at orrfuglen kommer på kvelden, så for ikke å skremme fuglen i tilfelle den skulle komme gikk vi inn i lavvoene. Vi spiste mat og selvfølgelig litt snacks før vi pusset tennene og la oss til å sove. Vi var spente på om orrfuglen ville komme eller ikke. Jeg var også spent på om lavvoene ville klare seg i vinden da det blåste ganske kraftig. Lavvoer er ikke akkurat laget for å tåle mye vind.

DSC_6320

Camp

DSC_6325

Fin utsikt! Lavvoene nede til venstre i bilde

I fire/fem tiden på morgenen hørte jeg mye lyder av orrfugl i området. Pappa så forsiktig ut av teltåpningen, men kunne ikke se noe som helst på myra. Lydene var intense og varte en times tid, uten at noen landet på myra. Det har vært jevnlig spill på denne myra i 30 år, og dermed visste vi godt hvor vi skulle se. Men hvorfor lander de ikke på myra?? Vi lå i teltet til klokken var nærmere seks, men nå hadde fuglen flyttet seg lenger unna. Min teori er at fuglen blir skremt av lavvoduken som blafrer i den sterke vinden.

DSC_6329

Litt senere på morgenen gikk vi ut for å se etter spor i området, uten hell – det var trolig ikke spill i området – uten at vi forstår hvorfor, men hørte mange fine lyder som beviser at det var mye fugl i område.

DSC_6328

Neste helg dro pappa opp til en myr ikke så altfor langt unna og lå alene. Dette øker sjansene veldig da man lager mye mindre lyd når man er alene og sover i et lite fjelltelt.

DSC_6332

Tyribål

Her var det full krig på myra, og han fikk tatt noen gode bilder. Måtte bare ta med denne turen i blogginnlegget da forrige tur ikke akkurat resulterte i særlig mange orrfugl bilder;)

DSC_6345

DSC_6369

Nå har endelig det meste av snøen og isen i innlandet smeltet, så på neste tur blir fiskestanga med for første gang i år! Gleder meg allerede!

PS. Har akkurat laget en ny video med alle de beste fiske-øyeblikka fra i fjord, ta en titt da vel;) Du finner videoen her: