Tennbriketter på tur – Norgesbriketten er en god sikring!

«INNLEGGET INNEHOLDER BETALT PROMOTERING» 

Helt siden jeg startet bloggen har jeg fått spørsmål om jeg bærer med meg tennbriketter på tur. For noen uker siden ble jeg kontaktet av Norgesbriketten som ville at jeg skulle skrive om brikettene deres. Da jeg ofte bruker tennbriketter fra Norgesbriketten på tur, skriver jeg om disse i dette innlegget, samtidig som jeg vil svare på hvorfor jeg bærer med meg tennbriketter.

2017-01-08-08-59-01

Svaret på spørsmålet om hvorfor jeg bærer med meg tennbriketter på tur, er at bål er utrolig viktig å kunne starte raskt. Likevel er det unntak, som på korte dagsturer hvor du vet at været blir bra. Jeg er mest på langtur i løpet av året, da jeg går Norge på langs. Dere som har vært på langtur vet at været varierer veldig, fra mange dager på rad med regn til sol og tørke. Spesielt etter lange perioder med regn er det krevende å starte bål uten hjelpemidler.

DSC_6332

Da synes jeg det er kjekt med litt “juks” på lur som hjelper bålet i gang. Selvfølgelig er det fullt mulig å starte et bål uten bruk av tennbriketter, men av erfaring er det behagelig å slippe å bruke mye energi på å tenne bål etter en lang dag med mye forflytning.

Norgesbriketten
Miljøvennlige tennbriketter fra Norgesbriketten

Min personlige favoritt når det kommer til tennbriketter er Norgesbriketten. Jeg begynte å bruke dette produktet for et par år siden, da familien kjøpte en eske av en skoleklasse som skulle finansiere klassetur. Disse tennbrikettene er bare helt fantastiske.

Norgesbriketten 2
Leveres i esker med 128, 320 eller 512 stk. opptenningsbriketter

De tenner utrolig lett og gjør opptenning av bål til en lek. I tillegg er produktet miljøvennlig og kun produsert av naturlige råvarer. Norgebriketten selges av idrettslag, skoleklasser, russ og foreninger som ønsker å tjene penger til et felles formål. Så hvis en dugnadsgruppe ringer på døren og tilbyr dette produktet kan jeg trygt anbefale å kjøpe.

1E040B38-F593-46A3-9515-D94CA83C5058
Tenner på null komma niks

Eller kanskje er du med i idrettslag, skoleklasse, russegruppe eller korps med behov for å skaffe inntekter? Da kan dere tjene gode penger gjennom salg av disse tennbrikettene til venner, familie, naboer og lignende. Norgesbriketten leverer til hele Norge og tilbyr blant annet markedets laveste innkjøpspriser, 30 dagers betalingsfrist og returrett.

58C70BE1-EA4B-47E8-8A34-1BB988D0C839
Enkel og trygg opptenning med Norgesbriketten

Besøk gjerne nettsiden deres for mer informasjon om hvordan dere kan skaffe inntekter til klubbkassen eller klassekassen: https://norgesbriketten.no/

Vi må avbryte! Norge på langs | Etappe: Mo i Rana – Rognan

Det var første gangen både Simon og jeg hadde vært i Mo i Rana. De siste dagene hadde vi bodd billig på campinger i telt. Vi ville denne gangen ha litt mer komfort, og bestemte oss for å booke et Superior rom på Clarion hotell “Helma” I Mo i Rana. Her hadde vi en vel fortjent hviledag i toppen av hotellet med utsikt mot Svartisen.

Utsikten fra hotellrommet!

På hviledagen ligger vi ikke bare i senga. Jeg sto opp før frokost for å trene styrke på treningsrommet på hotellet. Etter frokost gikk vi en tur ned til posten på Mo-sentetet for å hente forsyningene for neste etappe. Så er det pakkingen… Sekkene ble nok en gang fylt med Real turmat, sjokolade, tørket frukt, havregrøt, gass, nye kart osv.

Etter en lang frokost på dagen etter hviledagen, pakket vi ut av rommet og tok på oss de tunge sekkene. Vi sjekket ut av hotellet og begynte å finne veien ut av byen. Allerede de første meterne sa Simon at noe var galt. Du skjønner, han har hatt en skade i foten/leggen i to uker allerede. Likevel har det ikke vært så problematisk at det påvirket gåingen.

Planen denne dagen var å gå 13 kilometer til Røssvold camping som ligger rett ved flyplassen. Omtrent halvveis ble skaden til Simon verre. Vi tok litt lenger stopp enn vanlig og gikk i et gjevnt tempo. Simon lette etter stokker/staver han kunne bruke på veien, men fant ingen gode. Like før vi var fremme ved campingen begynte han å halte veldig. Nå gikk det seint, det er tydelig at han hadde vondt. Vi vurderte å bare sette opp teltet her rett før campingen, men han ville gå videre. Simon er ikke en person som syter når han har vondt, men når han gjør det så vet man at det er alvorlig.

Her ligger pasienten. Han har lagt i teltet nå I noen dager sammenheng og begynner å bli rimelig lei av å ikke være fysisk aktiv…

Vi klarte å komme oss frem til campingen og hadde egentlig ingen planer om å være her mer enn en natt. Simon snakket med leger, maserte foten der han hadde vondt og prøvde å holde det i ro så mye som mulig. Vi satset på at det skulle bli bedre til neste morgen.

Dårlig nyhet, skaden var like ille dagen etter. Vi bestemte oss for å ta en full hviledag her for å la beinet hans få enda mer hvile. Slik han forklarte smerten til meg fikk meg til å tro at det var en slags betennelse som har kommet pga overbelastning. Vi snakket med foreldrene våre om muligheter om ikke beinet ble bra. Etter en veldig rolig dag på camping var ikke beinet bedre, heller ikke neste morgen.

Da bestemte vi oss for å avbryte. Vi skulle opprinnelig dra hjem den 13. August, men nå booket vi fly hjem den 5. Istedenfor. Bare bra det ikke skjedde tidligere, og at vi var på en camping langs E6 rett ved en flyplass. Sånn sett kunne det vært mye verre.

På langtur kan slike ting skje, og da er det viktig å ta riktig avgjørelse. Vi har lært fra feil og vet at i dette tilfellet er det lurt å stoppe. Om man presser seg videre med smertestillende vil man bare risikere mer alvorlig skade.

Det har vært en utrolig flott sommer som det vil komme mere fra her på bloggen. Selvfølgelig litt kjipt å måtte avbryte, men helsa først. Alltid.

Saltfjellet og Svartisen i sikte! Etappe: Korgen – Mo i Rana | Norge på langs

Etter en vanvittig varm hviledag i Korgen, var det tid for en ny etappe! Vi startet med to dager på vei, noe føttene våre ikke likte særlig godt. Det ble fort vonde blemmer og gnagsår… 

Første dagen ga vi oss etter 11 kilometer, ikke altfor langt, men det var 30 grader i skyggen! Vi gikk inn på Bjerka camping, kastet fra oss bagasjen og hoppet rett i elva. Så digg!  

20190730_195302-01.jpeg
Simon liker å ha med seg en bok på tur, på denne etappen handler det om slaget om Finnmark. Så forteller han det viktigste til meg når den er ferdiglest;)

På grunn av varmen de siste dagene har det blitt lite søvn, vi har blitt vekket tidlig av varmen. Derfor la vi oss under et tre i skyggen for å prøve å få litt søvn, Simon klarte det fint som vanlig, men jeg hadde null sjanse. Når det er så ekstremt varmt som det var denne dagen, klarer man ikke å gjøre noe fornuftig annet enn å bade, slappe av i skyggen og spise is. Ingen av oss orket å sette opp teltet før det ble senere på kvelden og kaldere ute.  

20190730_195228-01.jpeg
Bilde fra en senere leir på denne etappen

Først når klokken passerte ni om kvelden viste gradestokken et tall under 30 grader! Endelig! Vi la oss helt utslitte, ikke bare av dagens forflytning, men rett og slett av den høye temperaturen. Heldigvis klarte vi å sove helt frem til klokken ni på morgenen. Det var ikke grusomt varmt og det var faktisk overskyet! Vi pakket sammen og fulgte Bjerka-elva oppover Bjerkadalen. 

 20190729_193338(0)-01.jpeg

Da vi kom oss til veiens ende ved en gård, møtte vi på en bonde i en traktor som ga oss en anbefaling for ruta videre som vi valgte å høre på. Det skulle nemlig være en sti som skulle gå opp fjellsiden nordover rett øst for Rostafjellet. Det eneste problemet med denne stien var at den gikk rett opp dalsiden, det var sykt bratt! I løpet av dagen hadde skylaget forsvunnet og temperaturen økt, vi badet i vår egen svette på vei oppover!  

20190730_125450-2.jpeg

Nå var det ikke lenger så mange dager før vi skulle ned i Mo i Rana, og jeg ville sikre oss et hotellrom. Problemet var at det ikke var dekning ved leiren. Jeg bestemte meg derfor for å dra på en liten utflukt mot toppen av Ramnskardtinden for å få dekning. Det var langt og mange høydemeter, men oppe på toppen var dekningen god og utsikten enda bedre! Etter en pause på toppen gikk turen nedover igjen mot teltet. Problemet var bare at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, bare om det var dekning eller ikke. Jeg fant derfor ikke teltet med det første… Det tok faktisk 40 minutter med leting. Neste gang jeg skal på langtur for å finne dekning skal jeg vurdere å ta med den GPS. 

20190729_193950-01.jpeg
På vei ned igjen etter den lille ekspedisjonen for å finne dekning…

Neste dag skulle vi bestige samme topp, denne gangen med sekker, noe som er vesentlig tyngre! Rett på oversiden av toppen stoppet vi for en lunsj da vi måtte hvile beina for 700 meter med nedstigning mot Dalselva. Så mye høydeforskjell kan jeg love deg at kjennes godt! Nede ved elva var det av med klærne og rett uti en kulp! Alltid like herlig etter en lang og varm arbeidsdag!   

20190729_204933-01.jpeg

Det ble en tidlig kveld for oss begge denne dagen da vi var giret på å starte dagen litt tidligere enn normalt for å komme ned i Mo i Rana til en grei tid på dagen. Jeg våknet i syvtiden, hentet vann og kokte dette opp slik at alt var klart til Simon våknet. Vi var faktisk klare for avreise til klokken kvart over ni, ikke dårlig! 

20190729_194451-01.jpeg

På denne siste dagen av etappen måtte vi nok en gang bestige et fjell, vi gikk over rett vest for Falktinden, og fikk igjen en flott utsikt mot Svartisen, som nå ikke lå så langt unna lenger.

20190730_125505-01.jpeg
Svartisen og Saltfjellet i sikte!

Nede ved Andfiskvatnet var vi begge utrolig sultne og stoppet derfor for en kort lunsj før vi fortsatte ferden videre mot Mo i Rana. 

20190731_143709-01.jpeg
Hviledag Next!

Nede ved E6 var det bare rundt tre kilometer igjen til hotellet og det var heldigvis gang og sykkelsti hele veien, mye tryggere enn å vandre langs veien! Klokken ble litt over to når Simon og jeg annkom gatene i Mo i Rana som var målet for denne etappen. Vi kom oss inn på hotellet og kastet oss i senga! Endelig – tid for en full hviledag!   

I kraftig hetebølge fra Trofors til Korgen | Norge på langs

Jeg sitter her i 33 grader og skriver en oppdatering fra etappen som har vært, ikke bare bare altså…:)

Denne etappen startet i Trofors som ligger rett nordvest for Børgefjell nasjonalpark. Her hadde vi nesten to hele hviledager på Storforsen camping før vi vandret videre klokken to om natten langs en ellers veldig traffikert vei. Klokken fem satt vi opp teltet ved en mindre grusvei og satset på å våkne i ti tiden på morgenen. Problemet var bare at vi begge var stuptrøtte og ingen av oss var smarte nok til å sette på en alarm. Vi våknet ikke før halv tolv:)

Real Turmat smaker ekstra godt etter en lang og tung dag! Her ved en fin leir med bademulighet:)

Etter en sen start på dagen gikk vi begge hele dagen i baris, da temperaturen var på vei opp. Vi fant en leir med fin bademulighet i en kulp langs en middels stor elv. Vi var begge ganske trøtte da det å snu døgnet frem og tilbake ikke er optimalt for søvn. Det aller første vi gjorde da vi kom frem til leiren var å hoppe uti elva som kom fra snødekte fjelltopper. Du kan tenke deg selv hvordan tempen var der:) Vi var ikke lenger trøtte ihvertfall…

Videre på denne etappen gikk vi ned til en bitteliten grusvei langt inni ingenmannsland for å møte foreldrene til Simon. De fant oss, og vi kjørte sammen med dem til en camping ved Mosjøen hvor vi ble I to netter. Vi hadde altså en hviledag her hvor vi fikk utforsket Mosjøen, som var et veldig fint lite tettsted.

Etter hviledagen ble vi sluppet av der vi stoppet og fortsatte vandringen mot Korgen. Nå begynte temperaturen virkelig å bli høy! Vi snakker nærmere 30 grader i skyggen på høyfjellet! Vi lå ved flere fine vann på veien, men årket ikke å gi fiske en sjanse. Vi satset istedenfor på bading i alle vann vi passerte for å kjøle oss ned.

I løpet av kveld da vi satt langs den regulerte elva på nedsiden av Røssvassdammen fikk vi se en rødrev løpe forbi. Alltid gøy å se dyr!

Etter noen dager med vandring i terrenget gjenstod det 30 kilometer på vei. Dette strekket hadde vi egentlig planlagt å bruke to dager på, men vi ble så ivrige og det endte opp med at vi gikk hele strekket på en laaaang dag. Beina er nå skikkelig gåene og vi bestemte oss for å ha en hviledag her i varmen. I dag var det faktisk oppi 34 grader i skyggen! Jeg og Simon har badet hver time og beveget oss minst mulig.

Ikke bare bare å forflytte seg i denne varmen, eller skrive blogginnlegg…

I morgen satser vi på å starte etappen videre mot Mo i Rana. Vi har sett på ruta, og det blir mye opp og ned i en temperatur som ser ut til å fortsette å være høy noen dager til.

Ha en fin sommer videre folkens!

Flott fisk i Børgefjell! Norge på langs | Etappe Røyrvik – Trofors

Børgefjell er et område som både Simon og jeg har hatt lyst til å besøke. Denne etappen av ekspedisjonen skulle gå gjennom nasjonalparken, og vi gledet oss skikkelig, særlig til fiske.

Pakking til ny etappe på Limingen gjestegård

Vi hadde fått besøk av pappa og Johnny, som jeg traff første gang i Femundsmarka i 2016. De skulle etter planen bli med oss på denne etappen.

Tidlig på en hytte vi lede rett ved Namsvatnet den dagen etappen startet. Vi skriver om alt som skjer i en dagbok.

Etter vi hadde pakket sammen kjørte vi opp til Store Namsvatnet og tok en speedbåt over til Storelva på andre siden hvor turen startet.

På vei med båt over Namsvatnet

På denne etappen hadde vi lagt opp litt kortere dagsetapper slik at vi fikk tid til mer fisking.

Etter en time var vi kommet oss opp til et navnløse 712 sørvest for Oddvatnet. Her stoppet vi for å ta noen last med fiskestanga, og vi merket raskt at det var liv! Først fikk pappa et kraftig napp av en sværing, men den hang ikke på lenge. Så rett etterpå beit det på en ny sværing på flua til Simon, men fisken stakk av med. Nå var det min tur, først en liten en på 350 gram, så beit det på en større! Jeg jobbet en god stund før jeg fikk den på land, og vekta stoppet på 7 hekto blank. Herlig fisk!!

Videre mot Gaukarvatnet som var målet for dagen, stoppet vi ved Oddvatnet for å ta noen kast.

Her gikk jeg nesten rundt hele vannet, men fikk ingen på land. I dette vannet var det Johnny sin tur! Han dro opp en flott ørret på 750 gram! Han tok altså ledelsen med 50 gram!!

Oppe ved Gaukarvatnet var vi sultne, men vi hadde jo en god del fisk. Etter teltene var oppe stekte vi mange flotte blodrøde fileter som smakte helt nydelig!

Ikke dårlig fangst eller farge!

I løpet av middagen når alt var perfekt skjedde det noe som ikke skje. Pappa reiste seg opp fra sittende stilling og en lyd kom fra kneet hans. Han fikk vondt og kunne ikke lenger gå skikkelig. Vi satset på at kneet skulle bli bedre i løpet av natten, men begynte allerede å tenke på løsninger om det ikke skulle bli noe bedre. Simon og Jonny gikk en tur for å fiske etter middag, mens jeg satt i leiren med pappa. Det var jo en måned siden jeg hadde sett han sist.

Seint på kvelden kom Johnny og Simon tilbake. Det hadde vært en suksess, Simon hadde fått syv ørreter rundt halvkiloen og Johnny en fin en. Vi hadde mat for neste dag.

På morgenen fikk vi den dårlige nyheten om at kneet til pappa ikke hadde blitt noe bedre. Han måtte snu. Simon og jeg ble med han tilbake til Namsvatnet med bagasjen hans da han ikke kunne bære denne selv. Det var en krevende marsj med skade da vi måtte gå en mil, og mye i bjørkeskog. Om kneet ble noe verre måtte vi tilkalle helikopter, men han var bestemt på å prøve å gå ned.

Det tok det meste av dagen, men vi kom oss ned til vannet hvor han ble hentet klokken seks med båt. Han måtte komme seg hjem å få sjekket opp skaden.

Simon og jeg spiste et par Real Turmater hver før vi kom oss avgårde opp igjen til leiren hvor Johnny ventet på oss. Han hadde samlet ved, noe som ikke er lett å finne her oppe over tregrensa og laget klart fisken fra dagen før. Nå ventet et nydelig måltid! Vi spiste først en kjempegod soppsuppe som Johnny hadde laget. Så stekte vi ørreter og grønsaker i stekepanna på bålet som var helt fantastisk! Det var en kjørlig, men kjempefin kveld. Likevel tenkte vi på pappa som satt i bilen på vei hjemover, skikkelig kjipt! Men helsa må prioriteres framfor alt annet.

Neste morgen var det på tide å bevege oss videre etter to netter ved Gaukarvatnet. Dagens mål var å nå Store Kjukkelvatnet som også er kjent som et godt fiskevann. På veien stoppet vi ved navnløse 760 hvor jeg fikk et par små ørreter. Videre tok vi noen kast i kulpene mellom store og lille Kjukkelvatnet uten noen fisk opp på land, bare noen sluker mindre.

Oppe ved Kjukkelvatnet fisket vi en liten time på sørsiden av vannet før vi fant en fin lekeplass på østsiden, nesten midt på vannet. Her fikk jeg raskt napp! Det var en sværing, jeg merket det fort! Mulig kiloen var første tanke. Jeg brukte lang tid på å slite denne ut da det var mye steiner og sprekker nært land, noe som gjorde det vanskelig å gi fisken opp. Jeg var skikkelig giret og ropte høyt, Johnny hørte meg og løp fra der h or han fisket for å hjelpe meg å få den i land. Etter ihvertfall et kvarter var fisken så sliten at Johnny bare kunne gripe den rundt gjellene og ta den på land. Utrolig morro!! Jeg trodde egentlig den var oppe på kiloen, men det viste seg at den var på 9 hekto. Virkelig fin fisk! Da hadde jeg tatt tilbake ledelsen med størst fisk på turen.

Herlig fisk!!

Skikkelig fornøyd med fangsten la jeg meg i teltet for å se på film mens de to andre gikk for å fiske da de ikke hadde fått noe. Halveis inn i filmen hørte jeg en stemme, det var Johnny som sa at det var tid for å veie en ny fisk. Da jeg gikk ut av teltet så jeg den, wow, det var et skikkelig monster! Vekta stoppa på 1,2! Johnny hadde nok engang tatt telbake ledelsen. Simon kom tilbake etter et par timer. Klokken var nå halv elleve på kvelden og han hadde ikke fått et eneste napp. Da han så sværingen til Johnny fikk han motivasjon til å holde på enda lenger, Simon ville ikke gi seg før han hadde fått fisk. Han stappet i seg noen energibarer og fisket store deler av natten. Jeg våknet når han kom inn i teltet tidlig på morgenen, og han var ikke sånn veldig fornøyd. Ikke hadde han fått et napp engang.

Neste morgen våkent vi til nydelig vær og helt stille. Johnny hadde sett feil på klokken og hadde våknet litt tidlig. Det gjorde at han fikk tid til litt fisking før vi våknet, han dro opp en kjempefin ørret på 7 hekto! Litt senere våkent vi av varmen i teltet. Det var helt stille, men myggen var likevel ikke en stor plage. Det vaket vilt rett på nedsiden av teltene! Johnny og Simon hadde begge med seg fluefiskeutstyr og prøvde seg lenge. Det var ikke lett da vakene ofte var litt for langt fra land. Etter en time prøvde jeg meg på et kast med haspelstangen. Jeg traff MIDT i vaket og DER satt den! Det ble en kjempegøy fight, men da den kom nærmere land så den ikke særlig stor ut, kanskje rundt 5 hekto. Jeg ble overrasket over vekta som stoppet på 7 hekto! Herlig!

Senere denne dagen gikk vi langs Kjukkelvatnet og la oss denne natten på nordvestsiden for å prøve denne siden av vannet og de mindre vannene nord for store Kjukkelvatnet. Vi fikk ingen fisk opp på land senere denne dagen, men jeg hadde en vill kamp med en sværing som klarte å ryke hele snøret mitt med tennene. Om jeg hadde fått denne opp hadde det muligens blitt ny personlig rekord…

Skikkelig fjellbål

Også denne kvelden lagde vi god mat med ørretene fra gårsdagen og morgenen. Til lunsj ble det nudler til fisken, mens til middag ble det kokte grønnsaker, og saus + litt tørket kjøtt. Alt dette klarte vi faktisk å lage på bål da vi alle tre gikk en halvtime for å finne alt av ved som var brennbart, det hold en god del timer da vi holdt bålet lite.

Neste morgen pakket vi sammen og beveget oss høyere opp i terrenget nord for Kvigtinden til Austre Måsskardvatnet. Har møtte vi på mere snø og is en forventet og spiste lunsj en plass hvor det var veldig langgrunnt og vanskelig å fiske. Vi bestemte oss for å bare gå videre til de neste vannene. Her så vi noen få vak, men fisken ville ikke bite.

Klokken begynte å bli ganske mye så vi gikk videre til Vestre Måsskardvatnet hvor vi fant en veldig fin teltplass. Men vi merket fort at vannet var veldig grunt og var usikre på hvordan fiske skulle gå. Etter en middag gikk vi for å fiske. Jeg gå fort opp da jeg så hvor vanvittig grunt vannet var. Simon og Johnny gikk rundt vannet for å se om det var noen plasser det var mulig å fiske, men de fant ut at det var mest bare grunt hele veien. Johnny prøve også med mark, men ingen fikk noe som helst. Jeg gikk istedenfor på en liten topptur for å få dekning da jeg ikke hadde hatt kontakt med omverdenen på en uke.

Vi konkluderte med at dette var et vanskelig fiskevann, men et utrolig flott området. Kanskje den aller flotteste leirplassen på hele uken i Børgefjell.

Siste morgenen I Børgefjell var en skikkelig rolig en. Det var fint vær og innsektene var inne plagsomme. Ut av Børgefjell gikk vi ned Bisseggskardet langs Bisseggelva som lenger nede ble til Simskardelva. Her fisket vi ikke da vi var gått forsynte etter en uke med mange timer med fiskestanga i nevene og mange kilo ørret på land og i stekepanna.

Simon og jeg er enige om at etappen gjennom Børgefjell har vært en av de helt klart flotteste på hele turen. Vi kan anbefale dette området på det sterkeste, men det er viktig å være klar over at du kan ha alt av vær i vente. Det er derfor veldig viktig med mye tøy i sekken da det kan snø midt i Juli.

Jeg kommer definitivt tilbake til Børgefjell! Nå venter en ny etappe fra Trofors mot Mo i Rana! Vi har også endelig kommet oss i Nordland!

Vi må også takke Johnny for tipptopp turfølge gjennom Børgefjell! Simon og jeg har lært mye av en enda mye mer erfarn villmarking.

Ha en fin sommer videre folkens!

Isak

Norge på langs | Etappe: Snåsa – Røyrvik i bjørnespor!

«INNLEGGET INNEHOLDER BETALT PROMOTERING»

En hviledag i Snåsa var helt kanon! Det trengte kroppene våre skikkelig da vi hadde gått hardt i mange dager på rad. Nå var sekkene pakket (derfor blytunge igjen!) og vi var klare for sommerens aller lengste etappe til Røyrvik, rett sør for Børgefjell. Dette er også et eldorado for syklister som vil oppleve den vanvittig flotte naturen i området, mer om dette lenger nede i innlegget.

P11104021

Vi startet etappen med noen kilometer på vei, først asfalt så grus, ikke det gøyeste, men forflytningen går radig. Grunnen til at vi ofte går på vei på starten og slutten av etapper, er for å komme inn/ut av villmarksområdene effektivt.

20190709_140349(0)-01
Forflytningen går fort på asfalt, men føttene liker det ikke!

På vei innover traff vi på en fjelloppsynsmann i området, skikkelig hyggelig kar! Vi ble tipset om rutevalg og gode fiskevann – tusen takk;). Første dagen kom vi oss opp til Skjørsjøen, langt nok i massevis første dagen da vi ofte ikke går så langt på grunn av sykt tunge sekker i starten!

20190708_123755-01
Simon med fiskeutstyret sitt

Simon har drasset med seg svære mengder fiskeutstyr i år, men har foreløpig ikke vært særlig heldig med fangsten. Derfor bestemte jeg meg for å gi han en utfordring slik at han virkelig måtte ta i bruk fiskeferdighetene sine. Utfordringen var at han ikke fikk sove inne i teltet denne natten om han ikke klarte å få minst en ørret over 200 gram. Han monterte fiskeutstyret like etter vi hadde satt opp leiren og begynte å kaste. Været var dårlig, det var ganske kjølig, og innsektene var ekstremt innpåslitne. Derfor lite fristende å sove ute! Jeg derimot satt et par timer foran et digg bål før jeg la meg inn i teltet hvor ingen innsekter slapp inn og avsluttet dagen med litt Netflix, faktisk ganske så digg;)

20190710_201301-01

Et par timer senere kom det en fornøyd kar gående, det var Simon som hadde fått 3 fine ørreter, hvor den ene var over 200 gram. Han hadde klart utfordringen og fikk lov til å sove i et innsekts-fritt telt i natt han også;)

P11103851
Stekt ørret som dessert etter havregrøten

Videre på denne etappen krysset vi den store og lange elva kalt «Alma» eller «Aallejejohke» på Samisk. Denne fulgte vi i flere dager og det gikk ikke lang tid før vi la merke til et annet dyr som visstnok også hadde fulgt denne et stykke, nemlig bjørnen! Det var kraftige kloremerker på trærne og tydelige spor i myra, skikkelig spennende for Simon og jeg som ikke er vant til å ferdes i områder hvor bjørnen også streifer gjennom innimellom. Her var vi forresten også inni Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark.

P11103901
Fremdeles litt snøflekker i høyfjellet

Noen dager senere hadde vi kommet oss ned til Mellomvannet. Her fant vi en camping og brukte muligheten til å leie oss en hytte. Vi fikk også dusjet her, noe vi absolutt trengte da vi luktet dritt etter nærmere en uke med svette, myggmiddel og litt solkrem… Været hadde endelig snudd! Utrolig digg med litt godvær etter 14 dager med regn sammenhengende! Helt utrolig stor kontrast til i fjor hvor vi nesten ikke hadde regn i det hele tatt!

P1110375
Knotten forsvant ikke selv om godværet kom

På campingen gjorde vi en ruteendring, da vi bestemte oss for å gå på veien østover mot Nordli og videre gjennom Sverige.

1
Mange spør hvordan vi lader telefonene på tur, dette er hvordan, og det fungerer veldig bra! 

Dette gjorde vi for å slippe utrolig krevende terreng og vanvittig med høydemeter. Jeg er glad for at vi tok dette valget da vi ble sponset med nydelige elgeburgere på Nordli og videre fikk vi gratis kaffe og såler til skoa på Kveila som ligger på andre siden av fjellet.

20190709_154146-01

Denne ruteendringen gjorde også at vi måtte innom Sverige noen kilometer. Vi sov her en natt før vi fortsatte videre inn i Norge igjen. Veien mot Røyrvik var ikke den mest spennende, men gikk fort da den var på vei. Vi gledet oss skikkelig til Børgefjell (og en hviledag selvfølgelig).

20190710_201318-01

Området ikke bare flott for fotturister, men også et eldorado for syklister! Det finnes utrolig mange flotte sykkelturer med utgangspunkt i Røyrvik, da både korte dagsturer og lange turer rundt innsjøer med bra fiske mot nasjonalparken og inn mot Sverige. Jeg kunne selv tenke meg å dra på noen av disse turene på små veier omringet av vanvittig svære villmarksområder. Her kan du også sykle inn med turutstyr og mat du trenger for noen dager på tur og gå videre innover til fots. Bikester.no har sponset dette innlegget og er en online sykkelbutikk hvor du kan handle alt du trenger av utstyr for å dra på en slik sykkeltur som jeg nevnt over. Et alternativ er å bruke elsykkel for å raskt kunne forflytte deg over store områder eller komme inn dit hvor du vil vandre videre fra til fots. Sjekk gjerne ut  nettbutikken (eller tips noen du kjenner), og om du er interessert kan du kjøpe El-sykler online her.

Takk til Bikester for samarbeidet!

bikester
Bilde hentet fra Bikester.no

Nå skal Simon og jeg ha en hviledag her i Røyrvik før vi drar videre inn i Børgefjell. På denne etappen får vi besøk av pappa og en hyggelig turkompis jeg traff i Femundsmarka i 2016. Vi gleder oss til dette, jeg har aldri før vært i Børgefjell, så dette kan bli skikkelig spennende!

 

 

 

Våte dager gjennom Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark | Norge på langs

Etter en vår med mye planlegging foran PCen var vi kommet til slutten av Juni og førskeklasse på videregående var over.

Mye real turmat går med!

Tre dager etter ferien hadde startet, satt Simon og jeg på et fly til Trondheim.

Vi var superklare for en sommer på tur og gledet oss til å komme i gang. I år skulle vi forsette nordover og inn i områder verken Simon og jeg hadde vært noe særlig i før. Vi startet ut med blytunge sekker, oppimot 30 kg da dette var en lang etappe. Planen var å gå helt til Snåsa for å plukke opp nye forsyninger.

Første dagen var været bra, men dette skulle vise seg å være siste gangen vi så sola på en stund. Det var stille og knotten gikk til angrep første morgenen! Vi pakket leiren I en rasende fart og kom oss av gårde. Første dagene var det mye vei, da vi måtte komme oss inn i villmarka. Heldigvis hadde vi fått sponset kjempegode joggesko av Brekke Sport i Arendal – Tusen takk!

Noen dager ut i etappen begynte været å bli virkelig dårlig! Vi så et B & B skilt nede i et veldig lite tettsted kalt “Sul” og fikk booket oss en liten hytte hvor vi fikk tørket opp! Utrolig digg! Her snakket vi med en eldre lar som hadde truffet Lars Monsen når han gikk Norge på langs for endel år siden. Monsen hadde visst spurt han om vann til kaffen.

Videre gikk vi inn i Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark. Utrolig flott natur, men desverre var vi ikke særlig heldige med været…

Fisking fristet lite og vi brukte derfor mesteparten av dagene på å forflytte oss.

Dette gjorde at vi kom fortere frem enn først antatt. Under planlegging beregnet vi at denne etappen ville ta oss 11 dager, men etter kun 8 var vi nede i Snåsa etter å ha gått 3 mil siste dagen! Dette kjente vi godt på kroppen og nyter nå en hviledag her. Vi har i dag hentet forsyninger for neste etappe som går mot Rørvik og Børgefjell, vi gleder oss!

Følg oss mens vi går på kartet her: https://eur-share.inreach.garmin.com/XRN5C