«Simon! Du må komme å hjelpe! Pulken sitter fast!» Det er vanvittig mye snø i Telemark nå, og jeg og Simon hadde lagt ut på en firedagers ski og trugetur med blytung pulk! Fin trening for «Norge på langs» turen senere i år.
Turen startet i vestenden av Napevannet, et av de største vannene i Fyresdal hvor vi fulgte en liten vei noen kilometer nordover på ski.
I nordenden av vannet fant vi en fin odde hvor vi akkurat rakk å sette opp teltet å tenne et skikkelig bål før mørket omringet oss. Likevel er dagene mye lysere nå enn bare for noen uker siden. Vi satt rundt bålet i et par timer og fikk i oss en «Real» hver før vi krøp ned i de varme vintersoveosene.
Natten var ikke særlig kald, kanskje rundt fem eller seks minus, men i følge værmeldingen skulle kulden virkelig komme om et par dager. «Simon, i dag er det din tur til å begynne med pulken», vi delte på å dra i tillegg til at vi hadde sekker på rykken, noe som var en grei løsning.
Målet for dagen var å gå helt til nordenden av Napevannet også skjære ut i terrenget opp til Sandvann. Det skulle vise seg at denne planen var litt for ambisiøs i disse forholda…
Simon startet ut med ski, mens jeg valgte å feste skia på pulken å gå med truger. Etter et kraftig tryn i bekken med pulken bakpå var Simon lei av å dra, det var min tur. Vi skulle nå gå opp nesten 200 høydemeter for å runne Napen (på 889 moh). Dette rutevalget angret jeg på i etterkant da det hadde vært så vanvittig mye lettere å gå rundt toppen på isen. Grunnen for at jeg valgte og ikke gå på isen var fordi vannet er regulert noe som kan gjøre isen usikker enkelte plasser, og vi var ikke kjent med isforholda her. Jeg ville ikke ta denne sjansen når jeg og Simon var alene helt uten dekning.
Etter seks intense timer med baksing i høy løssnø var klokken allerede over fire. Vi pleier å ha som regel at vi må sette opp leir å tenne bål når klokken er fire for å rekke alt før mørket kommer. Denne dagen gjorde vi et unntak for å forflytte oss lenger. Før vi gikk videre måtte vi bare få i oss litt mat, vi var helt tappet for energi!
Etter en «Real» hver dro vi videre, endelig var vi kommet over Napen og ned til vannet igjen. Vi var så slitene at vi ikke orket å gå i terrenget lenger og våget oss ut på isen. Vi borra flere hull med isboret for å være sikre på at isen var trygg. Det var helt umulig å gå på isen uten truger eller ski da det var et 20 centimeters lag med overvann. Vi gikk langs land i en kilometer før vi gikk inn i de massive snømengdene i terrenget igjen. I Nordenden av det vanvittig svære vannet fant vi en fin leirplass med fantastisk utsikt. Vi hadde forflyttet oss med høy intensitet i seks timer og bare gått tre kilometer! Sier litt om hvor tungt det er å forflytte seg i løssnø!
Siden vi gikk helt til klokken var nærmere fem på kvelden hadde vi dårlig tid til å sette opp leir i lyset. Det første vi gjorde var å få opp teltet, noe som er mye lettere å gjøre i lyset. Så gikk vi rundt og sanket ved helt til det mørknet. Problemet med å gå rundt i leiren er at man er nødt til å ha på ski eller truger for ikke å synke ned og bli borte til snøen smelter til våren.
Vi hentet ikke særlig mye ved og bålet varte derfor ikke så lenge, men vi rakk å få kokt opp vann til litt mat og drikke. Et lurt triks for å øke komfort temperaturen i soveposen om natten er å koke opp vann i en flaske som du legger i fotenden av posen. Dette trikset bruker jeg ofte hvis det skal bli kaldt.
«Det snør skikkelig ute Isak!» Vi våknet opp til at teltet var dekket av snø, YR hadde jo lovet oss fin vær i dag! Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vi hadde en lang og rolig frokost i teltet da vi ikke gadd å stresse med å gå ut i snøværet.
Leiren var pakket sammen når klokken var elleve. Alt går fortere for hver dag da rutinene blir bedre og jeg og Simon blir mer samkjørte. Simon startet med pulken i dag også. Vi sa farvel til deg gigantiske Napevannet og gikk videre nordover med kurs mot Napetjønn. På vestsiden av Napetjønn traff vi på en nedsnødd liten traktorvei som vi fulgte til Nape gård på nordvest siden av Napetjønn.
Her hadde vi en lang og rolig lunsjpause og fikk i oss mengder med mat og drikke. Simon var helt utkjørt etter å ha dratt pulken et par timer i den dype snøen.
Nå var det min tur til å dra, og jeg visste at dette kom til å bli en vanvittig slitsom etappe opp fjellet til Trolltjønn. Det var nærmere 200 meters stigning, noe som er drepen med pulk bakpå, men det skulle gå fint! Jeg holdt et rolig og jevnt tempo mens Simon hjalp til med å dytte med staven bakpå. Etter nærmere en time var vi oppe ved Trolltjønn hvor vi fant en fin bekk hvor vi fylte flaskene med herlig iskaldt fjellvann. Det er veldig viktig å drikke mye når man svetter så mye som vi gjør.
Klokken nærmet seg allerede fire på ettermidagen! Wow, tiden går fort! «Simon, hvis vi skal rekke ned i Fyresdal for å bli hentet i morgen ettermiddag må vi gå lenger», «Ja, vi går til klokken fem».
Jeg fortsatt med pulken videre oppover i terrenget, heldigvis hadde vi funnet et nedsnødd gammelt skuterspor som var mye lettere å gå i enn løssnøen. Dette økte masjtempoet veldig! Vi passerte Saurtjønn og gikk videre helt til Grastjønn hvor vi fant en fin leirplass på vestsiden.
I dag hadde vi godt åtte kilometer noe jeg var veldig fornøyd med, men det hadde kostet MYE energi! Vi var så slitne at vi gikk rett inn i teltet etter at vi hadde fått det opp. Vi lagde mat og kokte vann med snøen inni teltet, fungerer fint!
I natt ville det bli veldig kaldt, så vi brukte trikset og kokte vann i to halvlitere og puttet i fotenden av soveposen. Plutselig inni teltet fikk både jeg og Simon dekning og det raste inn meldinger.
Pappa hadde skrevet at han kom for å møte oss i fjellet, men vi hadde jo lagt om ruta og var uten dekning, så han ville nok ikke finne oss. Jeg fikk sendt han en melding med posisjonen vår også får vi håpe at han finner oss i morgen.
Vi våknet opp til et snødekt telt igjen, men også blå himmel! Yess! Det så ut til å bli en strålende dag. Vi pakket sammen i et raskt tempo og kom oss av gårde for å utnytte det fine været.
Skiskoa var våte når vi la oss dagen før og hadde frøse i løpet av natten så de var rimelig kalde og ubehagelige. Vi satset på at de tørket mens vi gikk. Etter et par kilometer var vi kommet til Bjåstøyltjønn hvor vi la oss i solsiden og lagde lunsj.
Mens vi ventet på at Real’n skulle bli ferdig satt vi ut et snøre 30 meter ute på isen.
Etter vi hadde spist sa Simon «Isak, har du vært ute på isen og veltet snøre?», «Nei, jeg har ikke rørt det». Simon gikk ut på isen for å sjekke, og så fort han tok tak i stanga ropte han «FISK, FISK!». Jeg løp ut med kamera i handa for å dokumentere fangsten. Han halte den opp og det var en fin liten ørret. Alltid gøy med en fiskefight!
Mens jeg og Simon satt i solsiden og koste oss med sjokoladerestene kom pappa gående for å møte oss, han hadde klart å finne oss. Han sa han hadde med noe vi kom til å like og tok frem en colaboks til hver av oss i tillegg til en sjokoladeplate! Ohhh! Digg!
Etter et altfor langt stopp i sola ved Bjåstøltjønn pakket vi sammen og rant i høy fart nedover mot Fyresdal sentrum.
Vi hadde en helt vanvittig flott utsikt mot Seterdalsheiene og det massive Fyresvannet. Etter å ha rent ned 300 høydemeter var vi nede med bilen.
Fy søren for en rå tur! God trening til Norge på langs, både fysisk og mentalt.
Nå drar jeg igjen på ny tur i Gautefallheiene om en dag, så jeg får håpe at jeg rekker å komme hjem og snu;)
Takk for turen Simon!