Etter en herlig julefeiring og noen fine romjulsdager med familien var det på tide å dra på tur igjen. Værmeldingen advarte oss om at det ville bli iskaldt, men det stoppet ikke oss!
Etter drøyt to timer i bil hadde vi kommet oss inn i Telemark fylke (nord i Fyresdal). Vi stappet sekkene fulle av tøy og la i vei opp heia i retning vestover. Simon som skal bli med på Norge på langs til sommeren, pappa (kameramann) og onkel (sporfinner) var med meg på tur denne gangen.
Til å begynne med var snømengden overkommelig, rundt 30 centimeter løssnø. Onkel hadde truger, men det hjelp ikke stort da snøen var løs.
Trærne var dynget i løssnø og det var faktisk litt vrient å orientere når alt var hvitt. Det ble og en tung økt oppover da terrenget opp mot koia vi siktet oss inn mot var svært bratt, og mange høydemetre lengre oppe. Bakken ble bare brattere og brattere samtidig som snømengden økte med høydemeterene. Fy søren så tungt det er å stolpe i dyp snø i bratte bakker i krevende terreng!
Som en premie for slitet ble utsikten bedre i høyden.
Været var fantastisk, og med de store mengdene med snø på trærne som slet med å holde seg oppreiste av den tunge vekten var det som å stå midt i eventyrland!
Etter et par intense timer med klatring i den etter hvert dype snøen var vi endelig oppe ved den lille koien som var dagen mål. På grunn av SVÆRT liten plass lot jeg og Simon pappa og onkel få sove inne mens vi utfordret oss til å sove ute i telt!
Mens jeg og Simon satt opp teltet gikk pappa og onkel en kort jakttur vestover fra koia for å se etter harer/spor.
Onkel hadde med to gode jakthunder som er til god hjelp til å spore opp dyr.
Det var dårlig med harespor, og heller ingen fangst.
Senere på dagen før solen gikk ned dro jeg, Simon og pappa på en ny tur får å få litt utsikt og ta noen bilder i kveldslyset.
Det ble en flott kveldstur, vi så mange spor (men ikke hare) og fikk en fin solnedgang som betaling.
Da vi kom tilbake til koia fikk vi i oss en real hver, noe vi trengte etter en lang dag med lite spising. Vi fyrte godt i ovnen så det kjentes ut som det var 100 grader, jeg slet skikkelig med å være inne.
Klokken elleve på kvelden kledde jeg på meg mye tøy igjen, det var på tide å gå ut og legge seg ned i soveposen. Gradestokken viste beinkalde -20 grader!!! Jeg hadde med meg Viking Warmpeace 1200 som har en komfort temperatur på -18 grader. Jeg var spent på om jeg vill fryse eller ikke.
Inni soveposen kastet jeg en liten varmepose (slik du rister for å aktivere), denne skulle i teorien vare hele natten og er et godt tips for å øke komfort temperaturen i soveposen. I tillegg hadde jeg på meg tykke ullsokker, ullundertøy og flisgenser. Lue er også veldig viktig å ha på da hode taper mye varme. Oppå soveposen hadde jeg en dunjakke som jeg kunne ta på om det ble skikkelig frossent. I tillegg til Exped Synmat 7 LW underlaget, hadde jeg et enkelt tynt svart skum-underlag, som hjalp også til ved å isolere godt nedenifra. Jeg følte meg godt rustet mot natten og alle minusgradene!
10 timer senere våknet jeg, varm og god. Viking soveposen hadde klart å holde meg varm gjennom hele natten, imponerende. Snørret i nesen var frossent og håret som stakk ut av lua var blitt til stivfrosne istapper, det har vært en kald natt ja!
Vi pakket ned teltet, spiste frokost i koia og gikk på linje i den dype snøen ned den bratt heia mot bilen. Pappa og onkel hadde haglene klare, og jeg og Simon skulle melde fra hvis vi så harespor.
Hundene hadde nok med å komme seg frem i den dype snøen. Jeg fant et harespor, men det var ikke særlig ferskt. Jakta endte med bålbrenning og pølsegrilling.
Det ble ingen hare, men en super tur likevel. Jeg fikk testet soveposen Viking Warmpeace 1200 til sine ytterste grenser i over 20 negative grader. Været hadde vært fint hele turen og stjernehimmelen helt fenomenal. Det blir ikke lenge til neste gang! Nye planer er allerede lagt …
