Jeg ble vekket av alarmen på telefonen klokken 05.30 lørdags morgen! Tid for en lang treningsøkt!
Gjerstadvannet fra lufta
Jeg kastet på meg den 20 kilos tunge sekken som for det meste var fylt opp med vannflasker. Planen var å møte Simon, kompisen min som skal bli med på ekspedisjonen neste år, ved utkanten av Gjerstadskogen (på Tromøya). Vi skulle gå to lange runder rundt vannet, ca. 1,5 mil totalt.
Flott soloppgang!
Vi startet ut i mørket med hodelykt, dagene er jo så korte for tida. Soloppgangen var rød og flott i dag, og vi kunne etter hvert slå av lyktene.
Vi la i vei, en ny runde på den fine stien som «Gjerstadvannets venner» har laget, godt jobbet!
Gjerstadvannet
Etter omtrent to timer hadde vi unnagjort den andre runden og gått inn en fin plass for å spise lunsj og teste et nytt telt.
Det var digg å hive av seg den tunge sekken!
Tester et nytt telt, dette er fra Marmot (Limestone 4P) og jeg har fått det til-sendt fra Fjellsport
Målet for treningsøkta var å bli vant til å ha tung sekk på ryggen (noe som tar mer enn kun en treningsøkt for å oppnå), vi må ha mange slike turer før avreise neste år!
Vi var begge to sultene, og jeg hadde fire normale skiver med ost og skinke (to doble), mens Simon tok frem sine to berømte GIGA-skiver. Han smører alltid kun to skiver. Hvis han skal ha mye niste, øker han bare størrelsen på skivene!
Simon, fra en tidligere tur i Mykland
Mange lurer sikkert på hvilket eventyr og ekspedisjon jeg snakker om at vi skal legge ut på i 2018 og 2019. Planen er å gå Norge på langs, 3000 kilometer, fra Lindesnes til Nordkapp!
Vi har laget en egen rute, som jeg er ganske sikker på at ingen har gått før (har ikke sett noen). En ekspedisjon i denne skalaen tar tid, veldig mye tid, og av den grunn velger vi å dele turen i to etapper. Sommeren 2018 og sommeren 2019. Vi tenker også å bruke påsken som en test-etappe hvor vi går fra Lindesnes til Evje, men det kommer litt an på snømengde i terrenget.
Halv ni om morgenen reiste jeg til Kjevik i Kristiansand og fløy via Gardemoen (Oslo) til Alta i Finnmark.
På turen var pappa og to gode turkompiser med på tur. Vi hastet oss ut av flyplassen i Alta etter å ha fått bagasjen vår, målet var å rekke en tidlig ferge fra Øksfjord til Hasvik på Sørøya.
Fra Alta flyplass leide vi en bil med god bagasjeplass, den måtte ha plass til fire store tursekker pluss handbagasje. Fra Alta tok det godt over en time å kjøre til Øksfjord hvor ferga til Hasvik drar.
Kjøreturen til Øksfjord var en kamp med klokka, men dessverre dro ferga ide vi ankom kaia! Da var det bare å vent i Øksfjord i 3 – 4 timer før neste ferge kommer!
Etter en lang lunsj i den eneste restauranten i det lille tettstedet, gikk vi om bord på ferga. Klokka var halv ti på kvelden da vi ankom Sørøya.
Utsikt mot havet
Etter en herlig fiskesuppe i Hasvik hos hyggelige bekjente (tusen takk for det, den smakte herlig), dro vi til andre siden av øya, innerst i Dønnesfjorden. Herfra startet turen, klokken halv tolv på natten.
Siden det var så seint gikk vi ikke særlig langt første dagen, og endte på Krokvantnan, en distanse på to kilometer. Sekkene føltes tunge og stigningen var bratt. Vi gikk opp to hundre meter på to kilometer.
Første leir
Vi satt opp teltene ved Krokvatnan klokken et på natten, men det var fortsatt lyst som dagen. Jeg monterte stangen og prøvde noen få kast før jeg la meg i teltet, ingen napp.
Neste dag i 10 tiden dro vi av gårde med fiskestengene i handa mot Gjertrudvatnet. På veien stoppet vi og fisket i Kristianvatnet, Jarlvatnet og Vegvatnet. Her var det fin stekefisk å få! I sørenden av Krokvatnan fikk vi rundt ti ørreter, alle litt under 5 hekto.
Her har jeg på første fisk på turen!
Vi stoppet ved Kristianvatnet spiste sprøstekt ørret og nudler, fin turmat!
Stekt ørret er alltid godt
I Jarlvatnet fikk vi også fin fisk, veldig blank ørret. I Vegvatnet var det derimot ikke noe tegn til fisk, men det skal sies at vi ikke fisket der så mye. Jeg vet at det er fin fisk der.
Blank og fin
Vi lagde leir i nordenden av Gjertrudvatnet, et stort vann med fin fisk i. Jeg prøvde å fiske i kulpene nord for vannet, men der fikk jeg bare småfisk på 100 gram.
Utover kvelden gikk vi en tur langs østsiden av vannet og opp til Langvatnet. På veien dit, ca midt på Gjertrudvatnet hadde jeg på en ørret som helt sikkert var over kiloen, men søren, den datt av!
I Langvatnet vaket det som besatt, det var fisk i alle størrelser, en helt klart flere sværinger over og rett under kiloen. Trolig på grunn av klekking av en type innsekter, var de ikke interessert i sluk eller spinner, dessverre hadde jeg ikke tatt med flue eller makk, det lå i leiren.
Klokken var ti på kvelden og jeg hadde kun fått et par stekefisk, ingen av de svære. Men det var såpass langt tilbake, så jeg måtte stoppe å fiske for dagen.
Etter en herlig havregrøtfrokost bestemte vi oss for å bli samme plass en dag til da det var så mange fiskevann i området som fristet. Vi pakket opp to av sekkene og dro ut på en lang dagstur.
Først fisket vi oss langs Gjertrudvatnet og prøvde noen kast i Langvatnet, samme plass som dagen før. Vi dro opp et par fine stekefisk før vi bestemte oss for å bevege oss over i nabodalen mot øst.
Her har det vært slåsskamp!
Vi gikk over Rundhaugen og bratt ned mot det navnløse 159 vannet og videre nord mot 165 vannet. Her var størrelsen på fisken enda mindre. Hvis du er interessert i å få fisk på hvert kast, bør du besøke 165 vannet, men det var bare småfisk da. Den største jeg fikk i disse to vanna var på rett under 3 hekto.
Videre fisket vi i vannene mot Jarlvatnet og krysset over på nordsiden av Middagsfjellet til Vegvatnet. Her var det ikke noe fisk å få.
Vi hadde fått nok av stekefisk på turen, så det ble stekt øret og potetmos på middagsmenyen, det smakte herlig!
I teltet på kvelden kjente jeg at beina trengte litt hvile før morgendagens etappe, jeg hadde faktisk gått nærmere 30 kilometer denne dagen!
Midnatt på Sørøya
Neste dag gikk vi nordvest over mot Jutulvatnet. Her tok vi bare noen få kast før vi gikk videre opp heia vestover mot noen navnløse vann nord for Mattisvatnet.
Ved et vann på ca. 350 meters høyde sørvest for Sluskfjellet satt vi opp ny leir.
Kan du se leiren?
Jeg vil ikke røpe nøyaktig hvor dette vannet ligger siden det er såpass lite og har stor fisk. Hvis det blir fisket for mye her vil det skade bestanden.
Største på turen så langt!
Etter få kast fikk kompisen min en flott ørret på nærmere 7 hekto, og like etterpå fikk faren en hakke større. Fin fisk! Disse skulle i fiskesuppa til middag!
To fine fisk litt under kiloen
Disse var turens største fisk til nå, og flere ville ikke bite. Jeg har snakket med en som har dratt opp ørret nærmere to kilo i dette vannet!
Litt forskjellig farge
Neste dag klatret vi ned heia sør for Sluskfjellet, en veldig bratt hei! Her fisket vi oss vestover i vannene på 184 og 174moh. Fin stekefisk i disse vannene, jeg hadde også napp av en sværing her, trolig over kiloen.
Dette var siste dagen på turen og jeg hadde enda ikke fått fisk over kiloen. Veien hvor bilen som skulle ta oss med tilbake til Hasvik var kun to kilometer unna.
Jeg hadde tenkt til å pakke sammen fiskestangen for turen, men lot være da vi passerte et veldig lite tjern. Jeg var veldig usikker på om det var fisk her, men etter noen kast rykket det kraftig i andre enden av snøret!
Jeg kjente med en gang at denne var svær! Ut fra rykkene tippet jeg fisken ville veie over kiloen. Jeg fikk litt panikk da jeg ikke hadde håv, den hadde pappa. Jeg ropte høy og pappa kom løpende med håven.
YEEESSSSS!!! Ny rekord! Største på turen!
Etter ti minutter så jeg fisken inne ved land, det var den største jeg noen gang hadde hatt på!
Den var skikkelig sliten, jeg dro den sakte mot håven og pappa fikk håvet den opp på land. Jeg brølte til: YYEESSSS!!!!!
Den ble veid til nøyaktig 1250 gram! Yesss, over kiloen, ny rekord for meg!
Tenk at jeg skulle få denne i siste vannet på hele turen! Jeg vil ikke røpe akkurat hvor dette vannet ligger, fordi det er så veldig lite. Men jeg kan si at det ligger sør for Sluskfjellet.
Denne karen ville hilse på vei hjemover
De siste to kilometerne gikk fort, vi snakket om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Vi var veldig fornøyde. Det gøyeste for meg var den store fisken, helt klart, det er alltid gøy å få ny rekord!
Tilbake etter en fantastisk tur!
Vi sov en natt i Hasvik før vi dro hjemover til Sørlandet tidlig dagen etter, da mener jeg skikkelig tidlig. Vekkerklokken sto på 05.00, vi måtte rekke ferga som gikk 06.00. Denne gangen rakk vi ferga og flyturen hjemover gikk fort.
Våren er godt i gang, og dagene begynner å bli varme. Isen på vannene oppi landet smelter for hver dag som går. Det er ikke lenge før jeg tar årets første kanotur til Mykland for å padle å fiske, noe jeg har gledet meg til hele vinteren.
Fra en av fjorårets mange kanoturer i Mykland
Først må jo selvfølgelig min gode Ally kano monteres. Etter å ha gjort det noen ganger begynner jeg å få teken på det, men det er absolutt lettest hvis man er to personer. «Øvelse gjør mester», det går fortere å montere kanoen for hver gang.
Stor sekk!
Jeg kommer ikke til å skrive noe her om hvordan denne kanoen monteres, det har jeg allerede gjort i et tidligere innlegg (overskriften på innlegget hvor jeg skriver mer detaljert om kanoen er «Ally kano fra Bergans»).
Ally kano fra Bergans
I år blir det flere turer med kano. Første tur blir nok å dra inn til Mykland, men det vil definitivt bli andre turmål med kano og. Foreløpig er planen å ta kanoen med til Fyresdal, Birtedalen, Bygland, Setersdalen osv.
Stille kveld på vannet!
Jeg har og en litt større plan, nordpå. Neste år tenker jeg å padle litt rundt i Anarjokka nasjonalpark og videre opp Karasjokka. Denne turen skal gå over minst ti dager. Det gjelder å ta en tur av gangen, men det er viktig å planlegge litt for fremtiden også.
Nå drar jeg snart til Sunnmørsalpene, hvor jeg skal være halve påska. Jeg gleder meg!
Jeg er klar over at det finnes mange friskuser der ute som bader hele året, jeg er derimot ikke en av dem, men nå var tiden kommet for å teste ut isbading.
Her kan du se en kort videosnutt fra turen:
Denne gangen dro jeg til Gjerstadvannet på Tromøya utenfor Arendal for å ta meg en dukkert. Det var få plussgrader i lufta og temperaturen i vannet var trolig mellom 0 og 1 grad! Dette kom til å bli kaldt!
Her på østsiden av vannet var det mindre is enn på vestsiden
Hele vestsiden av vannet var dekket av et godt lag med is, mens på østsiden var det mer sørpe. Jeg bestemte meg får å bade på østsiden da det ville bli lettere å gå ned og opp av vannet.
En god stund før jeg hoppet uti tente jeg et bra bål på land som jeg kunne varme meg på etter dukkerten.
Ikke akkurat varmt vann her!
Jeg skiftet til badebukse og valgte å beholde ullsokkene på da de holdt meg varm på svaberget. Jeg kunne ikke stå lenge på land i vannkanten før jeg begynte å fryse, det var bare å få det gjort.
Se på den pysa da!
Med bestemte steg gikk jeg ned i vannet helt til jeg kastet meg ned og dyppet hele kroppen under det iskalde vannet. I vann som dette blir man fort stresset og får fort pusteproblemer.
Kjølig!
Det tok ikke lang tid før jeg var oppe av vannet! Så var det å bli tørr og skifte til varme klær. Da dette var gjort gikk jeg til bålet og ble sittende der helt til jeg hadde fått varmen i meg.
Rimelig raskt oppe på land!
Etter denne opplevelsen vet jeg hvordan kroppen min reagerer i isvann, noe som kan være greit å vite hvis jeg kommer opp i en lignende situasjon på en tur eller ekspedisjon i fremtiden. Men jeg kommer ikke til å gjør dette frivillig på lenge!
Det er godt å ha et bål å varme seg på!
Hvis ikke du har sett videoen fra turen så anbefaler jeg det. Du finner den i toppen av innlegget.
Er isen endelig sikker oppi landet? I såfall er jeg klar for isfisking!
Planen i dag var å kjøre opp til Mykland og gå sørover langs Saurdalsvassdraget. Innover her har jeg padlet flere ganger på sommerhalvåret og jeg var derfor kjent i området. Ørret og abbor finnes i hele vassdraget.
Etter omtrent åtte kilometer innover gikk jeg ut på en odde der sola tok godt tak, og det var vindstille. Her stoppet jeg for å fyre opp bålet og rigge klart de små isfiske-stengene.
Fyrer opp bålet og koker litt vann
En av grunnene til at jeg liker å ferdes i Mykland er fordi det er så enkelt å fyre opp bål. Det har vært skogbrann her for noen år siden, noe som gjør at det er ekstremt mye tørr furu.
En hel skog full av døde furutrær
Turen ble planlagt mer som en gåtur enn fisketur, fordi jeg var nesten helt sikker på at isen var veldig tynn i området. Jeg valgte derfor å bare ta med øks fremfor isbor for å spare vekt.
lager hull i isen
Maggot ble med mest for sikkerhets skyld, da jeg tenkte at det var bonus om det ble fisking, men jeg tok nok feil. Det viste seg at det isen var hele 25 centimeter noe som gjorde det krevende å lage hull med en liten øks.
Abbor er fine fisk!
Etter en stund hadde jeg laget noen hull med forskjellig lengde fra land. Kun noen få minutter senere var det action. Jeg halte opp en flott abbor som veide rundt 300 gram.
Lyset varer ikke så lenge enda, og i dag hadde jeg heller ikke mulighet til å fiske så lenge. Etter ca. en time fortsatt resultatet det samme tross flere napp.
På vei hjemover
En abbor var alt og ikke noe å skryte for mye av. Jeg får håpe på et bedre resultat neste gang, uansett så pleier jo isfisking være bedre mot våren på varme og solfylte dager.
Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen.
Informasjon om nasjonalparken
Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner.
Vi kler oss om og venter på ferja
Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika.
Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen.
Femund II kommer
Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett!
Tunng sekk
Krysser Røa
På vei mot Røvollen
Røvollen
Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane.
Røvolltjønnan – stille og varmt
På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det!
Reinsdyr – delvis tamme..
Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig!
Mat til 2, ble så vidt nok..
På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell.
Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!).
Prøver stanga på kvelden i Skogtjønna
Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten.
Mot Roasten
Blokkstein
Utsikt mot Roasten
Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta.
Roastbua
Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen.
Gjedde på drøye 1,6 kilo
Vi tok sjansen på Gjeddemiddag
Stekt Gjedde
Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn.
Første ørret på turen
Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner.
Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo!
Utrolig mange skarpe tenner-det gjelder å være forsiktig når man tar i dette beistet
Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her.
Her var det ikke langt unna at jeg sovnet!
Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g.
To ørret til, største på halvkiloen
Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig.
Fin farge
God fiskesuppe
Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet.
Leiren ved LitlesjøenUtsikt på kvelden fra teltet
Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig!
En av abborene herfra – mye abbor i dette vannet
Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag!
Kveldsmaten sikra
Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund!
Hærlig kvelds
Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag.
Havregrøt “sviver en lenge på”
Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen.
Siste kast før avreise
Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra.
På kompasskurs mot RoastenStore blåbær flere plasser
Litlesjøen sett sørfra
Trolig Grankorsnebb?
På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land.
Vrient å få fisk i Roasten, men fin sandstrandMye molter langs Roasten
Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen.
Tilbake på Røvollen
Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien.
Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin.
Langs Røa nedover mot ferga
I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den.
Denne funka absolutt best på turen
Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå.
Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen!
Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil.
Langhelgen før 17. Mai ble en super helg! Fisken begynner å bli bitevillig et stykke inn i landet, noe som jeg gledet meg lenge til. Denne helgen ble det kanotur gjennom Saurdalsvassdraget i Mykland.
Etter ca. en times kjøring var kanoen klar til å settes på vannet. På veien opp så vi og to fine hjort (virker som de stadig blir vanligere sørover de siste årene). Du finner denne plassen på venstre side like før Mykland sentrum.
Min trofaste kano
Været var bra og det var stille, noe som er bra når man skal padle. Hele vassdraget er ca. 1mil i luftlinje, det tar dermed litt tid å padle inn.
Komfort med kano – masse plass!
På veien inn padlet vi fort da vi var sultne og lurte på om det var andre i vassdraget, og dermed om de fineste teltleirene var ledige. Ingen folk innerst i vassdraget! Vi satte opp leiren på en superfin odde der det så bra ut å fiske fra. Dessverre ble det ingen fisk på vei innover, men det skulle vise deg å ta seg opp seinere…
Om kvelden satte vi opp noen «fiskefeller». Kun en krok med makk på, og en fire fem meter sen, festet til land (eller med dubbe). Mens vi koste oss med kveldsmat merket vi at det begynte å vake bra, og vi satset på «meite». Dro opp tre fine abborer og en ørret.
Onkel er en dreven friluftsmann som fikk mye fisk på turen
Dagen etter startet med at vi dro opp snørene vi hadde lagt ut kvelden før. Det var det 2 abborer, men ingen andre arter. Nå hadde vi fisk til en god frokost.
Klar for å bli vår frokost
Jeg planla å padle ut for å fiske, men ble skremt/fasinert da jeg holdt på å tråkke på en stor, svart huggorm.
En svart huggorm, de kan nemlig og være kun svarte
Vi tok noen bilder, og fikk endret fokus til fisketur. Vi tok noen kast fra land, og onkelen min fikk en ganske stor, fin ørret (ca. 500g), som tente lysten på en tur i kanoen.
Her er en ørret onkelen min tok på spinner!
Jeg hadde og en kraftig rugg på i flere sekunder, men den sleit seg løs. Det var flott padlevær og turen ble rimelig lang, men endte med at jeg fikk kun en abbor. Vi kom i land litt sultne og kastet ut noen dobber med makk et stykke ut fra land for å se om ørreten ville bite.
En av de største på turen
Plutselig plaska det helt vanvittig og en spinn vill ørret var gått på en av fellene våre. Dette var en flott blodrød ørret på nesten 600 gram.
Fine fileter, som smakte kanongodt
Nettene er enda kalde, og vi var glad vi hadde gode soveposer og godt utstyr. Varmen kom imidlertid klart raskere mandag 16.05.16, om moraen ble det igjen abbor og ørret til frokost, mens vi planla hjemturen. Vi snakker ofte om hva og hvordan vi bør fiske og tenker på hva som fungerte godt dagen før. Siste dagen satset vi på å padle og kaste på vak med spinnere da det var ganske stille og en del insekter i lufta. Her ble det suksess, da alle mann fikk fulltreff med ørret på stanga, som var mellom 500 og 700 gram.
Fin ørret tatt på vei hjem i kanoen
Vi så en flott Buorm på veien hjem, som forsinket oss noe fotogale turfolk.
Bueorm, legg merke til de lyse feltene på hode
Alt i alt, ble fangsten 7 ørret (de fleste mellom 500 og 700 gram) og 10 abbor, som var en flott start på våren og fiskesesonegn. Mykland ligger i underkant av 400 MOH og vi merket at bittet var helt i starten her nå, men bra på en varm dag. Gratulerer med dagen, 17.mai (på forskudd) til alle som leser bloggen!
Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta.
Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner.
