I løpet av 2017 har jeg var på veldig mange turer, både i Norge og i utlandet. På de fleste turene har fiskestanga vært med som en viktig del av oppakninga. Har nå laget en video med alle de beste fiske-øyeblikka fra i fjord! Sjekk ut videoen under, håper den faller i smak:)
Turer
Enkel topptur med GOD utsikt nær Gautefall
Jeg rakk akkurat å komme hjem fra skituren i Telemarks-heiene før det var å pakke om til ny tur dagen etter! Jeg og familien hadde leid hytte på Gautefall som var utgangspunktet for turene mine denne helgen. Det ble gøyale utforkjøringer i dyp og utørt puddersnø!
Kan ikke klage på været…
Vi kom opp på ettermiddagen og derfor rakk vi stort sett bare flytte inn på hytta, lade og gjøre klart alt kamerautstyret og planlegge turer for de neste to dagene. Jeg og min far endte ut med å ta turen til Hegnenuten nord for Gautefall neste morgen.
Fint vær og urørt pudder-snø!
Fristet av det fine lyset pakket vi dagstursekkene og la av gårde fra alpinanlegget på Gautefall tidlig på morgenen. Denne turen er ikke særlig lang, men man må opp en god del høydemeter i løssnøen og får belønning med en vanvittig flott utsikt på toppen!
Gammel furu, kult motiv;)
Denne dagen var været bare helt fantastisk, ikke en eneste sky på himmelen! Det var vanvittig fint å gå oppover i solsteiken og se utsikten bli bedre og bedre for hvert skritt.
Nå begynner utsikten å bli bedre!
Etter en liten time var vi oppe! Wow utsikten er fin! Vestover ser man ned i dalen mot Nissevannet, Treungen og opp på de mektige Seterdalsheiene. I retning Øst ser man utover mot det svære Bjorvatn og dalen øst for Gautefall. Jeg så også ned på alpinbakken hvor alle menneskene så ut som små maur som kjørte sikksakk ned fjellet.
Yess! Oppe! Vanvittig fin utsikt!
Jeg hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg brukte under lunsjpausen. Digg å ligge i solsteiken i en hengekøye over bakken! Hovedgrunnen for at jeg tok den med var slik at jeg kunne ta av skia uten å synke milevis ned i snøen. Vi hadde en lang lunsjstopp i sola før vi pakket sammen og startet utforkjøringen.
Amok Draumr 3.0
I sekken hadde jeg diverse kameraer og droner så jeg måtte helst ikke falle… Jeg valgte en rute som ikke var altfor bratt ned igjen. Dette er en flott og enkel liten tur som jeg absolutt anbefaler hvis du er på Gautefall. Det er faktisk mulig å følge skisporet et stykke opp i heia før du må skjære østover ut i terrenget den siste biten.
Nå er det neste på agendaen slalåm og deretter middag på hytta! Væremelding sier dessverre at finværet blir byttet ut med gråvær og mulig snø i morgen. Det er uansett ikke så nøye «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær», tur blir det uansett! I morgen er det planlagt en ganske heftig en også!
Har du ikke sett den nyeste videoen min? Sjekk den ut her (abonner også gjerne på Youtube-kanalen, det setter jeg stor pris på):
MISTY MOUNTAINS DRESSED IN AUTUMN COLORS
En flott dagstur i Fyresdal med fisking etter Ørreten. Høstfargene er bare helt fantastiske!
OBS – varsel fra Yr – ingen hindring!
«Dette kan bli fryktelig bløtt!», sa jeg etter å ha sjekket værmeldingen en siste gang til kompisen min Simon som også skulle være med denne gangen. Grunnen til at vi skulle på tur i dette været var fordi vi ville trene på å klare oss i dårlig vær, noe som ikke alltid er like lett!
På vei mot Flekevann
Yr hadde sendt ut obs – varsler for Agderfylkene på grunn av store nedbørsmengder de kommende dagene, men det stoppet ikke oss! Vi var klare og gledet oss til tur.
Vi kjørte inn ved Ytre Lauvrak et lite stykke før Mykland i Froland. Med godt regntøy, la vi i vei innover mot Flekevann.
Drikkepause
Etter litt over en time i rask gange lå vannet foran oss. Leirplassen ble satt opp på nordsiden av vannet med telt og tarp. Tarp skulle bli viktig på denne turen! Noen råtne trær ble ofret for å lage et digert bål som varmet på flere meters hold.
Etter en herlig bålkveld, la vi oss tørre og varme i teltet.
Gode glør!
Deilig å sovne til lyden av vanndråper som treffer duken!
Neste dag etter en mektig havregrøtfrokost pakket vi teltet ned så raskt som mulig for at det ikke skulle bli bløtt, det regnet heldigvis ikke noe særlig på morgenen. Hvis været skulle bli enda verre hadde det vært mulig å ta ned teltet under tarpen.
Vi kastet sekken på ryggen å la i vei mot et nytt område. Det hadde ikke regnet noe særlig denne dagen så langt, men mørkere skyer var på vei. Vi gikk over fra nordsiden av Flekvann og over til vestsiden av Saurdalsvann. Flere orrfugl lettet rundt beina våre på veien – de ligger og trykker i regnværet, og de klarte skremme oss godt.
Været ble gradvis dårligere og terrenget hadde allerede blitt oversvømt av vann. Etter mellom to og tre timer hadde vi endelig funnet en fin plass på en odde.
Det tok lang tid å lage leir. Alt var bløtt, så vi måtte lete lenge for å finne brukbar ved til å tenne opp med. Etter mye blåsing og vifting med sitteunderlaget var bålet på plass, neste oppdrag var å få opp tarpen. Det var ikke like lett som ved forrige leir, da plassen ligger inni brannområdet fra 2008 og har færre trær.
Jobber med å lage et svært bål!
Etter litt prøving og feiling var tarpen oppe. Vi la sekkene våre tørt under den og satt opp teltet noen meter unna. En hel dag med elting i styrtregn hadde gjort oss klissvåte og nå var det tid for å tørke opp.
For å få nok ved til et svært bål som skulle vare i nærmere seks timer brukte vi flere timer på å kappe trær og hente ved. Da dette var gjort hadde vi et bra bål som varmet godt flere meter unna. Vi sto en god stund rundt bålet og tørket før vi lagde noe varm mat og drikke.
Leiren ved Saurdalsvannet
Når at det mørknet tok det ikke lang tid før vi krøp inn i teltet, rimelig gåene etter denne dagen!
Etter en herlig natt i drømmeland pakket vi sammen soveposer og underlag inni teltet, det regnet mye denne natta! Frokosten ble spist under tarpen, så la vi i vei mot Mykland sentrum hvor vi hadde avtalt å bli hentet.
Den første biten av turen gikk i et ganske krevende terreng, brannområdet er fullt av veltede trær som man hele tiden må klatre over. Etter en stund kom vi inn på en sti, som etterhvert ble til en grusvei vi kunne følge helt ut til hovedveien. Flere plasser så vi spor etter elg, brannfeltet er nok en god plass for dem.
Blaute og skitne stod vi og ventet på transport, det skulle bli deilig med en varm dusj! Turen gav absolutt trening i å være ute i regn, og jeg syntes vi klarte oss veldig bra. En kortstokk og en turkompis er kjekt å ha når det bøtter ned. Det er viktig å kunne klare seg i dårlig vær, for alle dager er ikke solfylte!
CANOE ADVENTURE IN NORWAY
Slogen – rå topptur i sunnmørsalpene!
«Pass på! Her har man ikke råd til å trø feil! Hvis man faller ned til høyre eller venstre blir man flat som en pannekake!»
Jeg og pappa pakket dagstursekene tidlig, og dro av gårde fra Fjellsætra ved Nysætervatnet i skumringen på morgenkvisten. Været så ikke særlig lovende ut da vi kjørte mot parkeringsplassen ved Liasætra som var utgangspunktet for turen. Det var lavt skydekke og regnet pøset ned!
Engsetelva
Likevel bestemte vi oss for å gå opp til Patchellhytta, det er tross alt en fin tur opp dit. Yr hintet jo og om bra vær senere på dagen. Vi tok på oss fullt regntøy og steget av gårde.
Bilde med sein lukker-tid
Stien mot Patchellhytta fulgte Engsetelva oppover Liadalen, en dal med vakker natur! Drikkevann var ikke noe problem, vannet i elva smakte herlig, så jeg stoppet flere ganger for påfyll.
Snart fremme ved Patchellhytta
Da vi nærmet oss DNT – hytta begynte vært å lette, YESS! Kanskje det er en mulighet for å gå helt opp?
Matpause
Vi gikk inn på hytta, men det var ikke et eneste menneske å se, det ble en stille og fredfull lunsjpause. Vi hadde gått to timer opp hit, og kjente det allerede litt i beina, men det kunne ikke stoppe oss, vi hadde bare gått ¼ av turen, det er langt! Faktisk så er hele turen to mil hvis man går fra Engset. To mil er langt i seg selv, men når man må gå 1100 høydemeter opp og ned blir turen ekstra krevende!
Nå begynner det å bli bratt! Toppen oppe til høyre i bilde
Etter Patchellhytta begynte den bratte stigningen! Herifra skulle vi gå opp 750 høydemeter!
Klatring med alle fire!
Trærne var vekk, og det minket på mose og gress, vi måtte klatre i store steinrøyser.
Etter en times tid i gjevnt tempo fra hytta var vi oppe på første «pukkel». Her var utsikten ganske vanvittig, men bedre skulle den utrolig nok bli!
Jeg har ikke klatret mye i fjellet før, så dette var spennende! Har gått på mange bratte toppturer, men her måtte jeg bruke alle fire aktivt!
For en utsikt!
De siste femti høydemetrene var brattest, det var nærmest en loddrett vegg! Det var viktig å ta det rolig, puste og finne sikre tak til både armer og bein. Sikring og tau var ikke noe vi hadde, så vi måtte være forsiktige!
YESS!!! Jeg kom meg opp på toppen! FY SØREN! Se på den utsikten da! Det er helt vilt!
Jeg satt en liten stund på toppen for å nyte utsikten og hvile armene. Hendene mine ble skikkelig slitte etter mye klatring. Så var det å klatre ned igjen, jeg har hørt at mange sier det er aller verst.
Jeg var litt skjelven de første meterne, men så fikk jeg teken på det. Jeg tok det rolig og kontrollert ned igjennom. Jeg syntes det var kjempegøy!
Det bratteste partiet var unnagjort (litt synd spør du meg), og vi skulle gå tilbake på eggen vi kom opp.
Ned til Patchelhytta brukte vi mellom en og to timer. Der tok vi, som på vei opp, en liten matpause før vi gikk videre nedover Liadalen langs Engsetelva hvor vi kom fra.
Vinden ble sterkere på vei nedover, tror vi traff et godt tidspunkt på dagen å være på toppen! Vi brukte under to timer ned til bilen igjen, og da var beina sånn passe gåene! Jeg kan bekrefta at man kjenner 20 kilometer totalt og 1100 meters høydeforskjell hver vei! Å bestige Slogen har vært en super tur, kanskje min aller råeste topptur. Så hvis du er i området så anbefaler jeg turen, selvfølgelig bør du ikke ha høydeskrekk.
Video fra turen kommer om litt her!
Flotte høstfarger og iskaldt vann i Sunnmørsalpene!
INNEHOLDER SPONSING
Etter frokost pakket vi sekkene og la ut på ny tur med Blådalen som mål.
Det blir stilige bilder av rennende vann med sein lukker tid på kameraet!
Vi startet nede i bjørkeskogen, men trærne forsvant fort og utsikten ble enda mektigere.
Vi fulgte en fin elv oppover med noen flotte kulper med glassklart vann. Jeg hadde lyst til å oppe uti en av dem, men måtte i så fall bli på hjemveien.
Fine høstfarger!
Det var fortsatt mange gode og store blåbær oppe i høyden, greit å kunne hive innpå en neve innimellom.
Kan du finne lillebroren min? Han er godt kamuflert…
Da vi kom opp til første vannet i Blådalen monterte vi fiskestengene og prøvde noen få kast.
Dessverre var det ingen fisk å få. Kanskje ikke så rart, vi fisket bare i underkant av ti minutter rundt innoset og utoset. Har fått ørret her før, men de er ikke særlig store.
Vinden ble sterkere, noe som gjorde det kjøligere og vi trakk nedover i terrenget igjen.
Jeg stoppet ved den dypeste og største kulpen for å prøve å ta en forfriskende dukkert. Vannet som er smeltet fra snøen i fjellene er ikke akkurat varmt!
Skeptisk… Ser kaldt ut!
Jeg kledde av meg, tok på badebukse, la klart handkle og tok et steg uti. WOW! Dette er kaldt! Jeg telte til tre og hoppet uti.
Da var det gjort!
Så var det å komme seg så fort som mulig opp på land igjen! Jeg hadde hjerne frys og beina hadde nesten ikke følelse! Nå måtte jeg få varmen i meg igjen!
Etter en halvtimes tid var jeg varm igjen og hadde pakket sekken. Jeg var klar for å bevege meg siste etappe ned til bilen, to/tre kilometer.
Kakaopause!
På vei nedover følte jeg meg friskere enn noen gang! Jeg våknet godt etter en dukkert i det kalde vannet.
Tyttebær i en sammenleggbar tur-skål fra Sea to Summit, holder på å teste disse på turer fremover, så langt positivt overrasket, de tar veldig liten plass nedpakket.
Nede igjen på hytta etter en flott tur i et fint men bratt terreng var det tid for en god middag! Sulten etter en hel dag ute i aktivitet. Etter middag la vi morgendagens turplan, som er hakke mer krevende. På UT.no er turen merket som «ekspert» i vanskelighetsgrad!
Kanotur i motvind
Kom igjen! Padle på! Det er sterk motvind! Vi er nødt til å krysse her for å komme oss inn i le av vinden.
Jeg er med i en aktiv friluftsgruppe på Tromøya hvor jeg bor, og denne gangen dro jeg og 13 andre ungdommer ut på en kanotur i Gjerstadvannet på øya i sterk motvind!
Setter ut kanoene
Vi startet ut i Sandumkilen i Saltvann og padlet et stykke langs land og videre opp en smal kanal til vi var i Gjerstadvannet.
For å komme opp måtte vi bære kanoene et strekk, men det gikk smertefritt.
Gjerstadvannet
Da vi begynte å padle i vannet fikk vi motvinden rett mot oss, det ble tungt å padle og viktig å holde seg nær land.
De høyeste bølgene skvulpet akkurat over kanten, vi måtte padle på den siden det var minst vind.
Etter omtrent en time med intens padling hadde vi forflyttet oss over til andre siden av vannet, der det var le for vinden.
Hyggelig gjeng!
Vi tente opp et bål og grillet noen pølser, deilig med mat og varme etter noen veldig aktive timer!
Vi gomlet i oss en kvikklunsj hver før vi satt oss i båtene på ny. Det mørkner mye tidligere nå, så det var på tide å komme seg tilbake når klokken var nærmere syv.
På vei hjem i mørkningen
Tilbakeveien gikk fortere da vi hadde medvind hele veien, vi rakk det akkurat før mørket fanget oss. Det ble en fin tur! Deilig å dra ut på korte lufteturer etter skolen, det må gjøres oftere!
Nå er høstferien like rundt hjørne, og jeg skal selvfølgelig på tur! Ses i Sunnmørsalpene!