Hva Norge på langs ekspedisjonen lærte oss

Dere som har fulgt meg her på bloggen en stund vet at Norge på langs ekspedisjonen har vært et prosjekt jeg har hatt i tankene veldig lenge. I August ankom Simon og jeg endelig Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I tillegg til alle disse dagene på tur har vi hatt mange treningsturer sammen og jobbet utallige timer foran PC-en med planlegging av ekspedisjonen. Nå som hele eventyret er over, sitter vi igjen med mange utrolige opplevelser, som jeg har delt mange av her på bloggen i løpet av reisen vår gjennom Norge. I tillegg til alle disse opplevelsene som både har vært flotte og veldig krevende, har vi lært utrolig mye! Nå noen uker etter at vi har kommet hjem, har vi hatt en del tid til å fordøye hele eventyret, og det er nettopp hva Norge på langs ekspedisjonen har lært oss som jeg skal fokusere litt ekstra på i dette innlegget.

Bilde fra Nordkapp i sommer

Før innlegget begynner vil jeg gjerne vise traileren til den andre sesongen av serien «Landet På Langs» som går på min YouTube – kanal som du kan se her:

Sjekk gjerne ut kanalen og traileren for andre sesong av serien “Landet På Langs”!

Har du ikke sett den første sesongen, så ligger den på kanalen:) Andre sesongen er fra andre året av Norge på langs ekspedisjonen, altså i 2019. Abonner gjerne der for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut. Jeg nærmer meg snart 1 000 abonnenter der, slik at det hadde vært kult å nådd den milepælen!

For å gå helt tilbake til starten av det hele så startet jeg som 12-åring med turer aleine i nærområdet. Jeg utvidet stadig horisonten. Når jeg følte meg tryggere, utforsket jeg nye og mer bortgjemte områder. Allerede da jeg var 13 år gammel, begynte jeg å fantasere om å gå Norge på langs. Til familie og venner sa jeg tydelig ifra at sommeren det året jeg fyller 16, blir jeg borte. Planleggingen av ruta startet, og etter kort tid hadde jeg en grov idé om hvor jeg skulle gå, gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Treningstur fra 2017 i indre Agder

Det var krevende å finne en annen å gå sammen med, men da jeg traff Simon på et kurs vi begge tok, ble vi fort kjent. Etter noen turer sammen, spurte jeg om han ville bli med på Norge på langs ekspedisjonen, noe han var veldig gira på. Da vi var 15 år dro vi på mange treningsturer sammen. Vi tilbrakte flere dager i intenst regnvær i Mykland, var på harejakt i Fyresdal, gikk gjennom Birtedalen og fisket mengder med ørret, gikk med ski, pulk og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene og selvfølgelig var vi på flere treningsturer med tung sekk på Tromøya. Disse treningsturene var viktige for å teste den fysiske formen, men kanskje enda viktigere for å bli godt kjent. I tillegg hadde vi et punkt på listen over ting som måtte gjøres før avreise som ikke er helt vanlig blant andre som skal gå Norge på langs. Vi måtte få lov til å dra av foreldrene våre.

Planleggingen er i full gang! Første gangen vi samlet sammen maten for en hel sommer…

Denne tillatelsen var i boks omtrent ni måneder før planlagt avreise. Det høres kanskje ut som god nok tid, men det var utrolig mye som skulle på plass før vi kunne begynne ekspedisjonen. Vi tilbrakte utallige timer foran pc-skjermen med finpussing av ruta og klargjøring av depoter underveis. Til slutt var alt klart, bare noen dager før avreise.

Dag 1

Det er etter hvert blitt mange som har gått Norge på langs, men ekspedisjonene er aldri like. Vi ville ikke droppe ut av skolen for å realisere eventyret, derfor valgte vi å dele opp turen i etapper og gjennomføre den i løpet av flere skoleferier. Startskuddet gikk på Lindesnes i påskeferien 2018 og vi avsluttet på Nordkapp noen uker før skolestart etter sommeren 2020.

Dag 163

Sterke inntrykk har det vært mange av, og vi ser at disse ofte henger sammen med store kontraster. Fra å ha gått i dagevis i krevende terreng og intens varme til å komme ned i et tettsted og legge seg inn på hotell, i en myk seng, med en varm dusj. Eller etter å ha gått lenge i skikkelig drittvær og våkne opp til knallblå himmel og en fantastisk utsikt mot øde natur rett ut av teltåpningen.

Helt topp utsikt å våkne opp til!

På den aller siste etappen fra Alta til Nordkapp, som vi brukte 17 dager på, må jeg trekke frem en helt spesiell opplevelse. Vi hadde vært lenge i områder med få fiskemuligheter og kom i løpet av denne etappen opp på Finnmarksvidda og inn i Stabbursdalen nasjonalpark. 17 dager på denne etappen er godt tid, slik at vi hadde satt av en del tid til fisking. Jeg prøvde meg med stanga en ettermiddag i Stabburselva. Lenge fisket jeg uten napp, men så plutselig beit det på et beist av en ørret som jeg jobbet intenst og lenge med før jeg med hjelp av Simon fikk den opp på land og veide den til 1,6 kilo.

Beistet jeg tok i Stabburselva! Legg merke til at den trolig har blitt angrepet av en Gjedde…

Terrenget og landskapet er også noe som bringer store kontraster og variasjoner på en slik langtur. Fra kystlandskapet rundt Lindesnes, til fjellandskapet i Nordland og videre til vidda i Finnmark. Nå som vi har jobbet oss gjennom alle disse ulike variasjonene i landskapet som finnes i det flotte landet vi bor i, sitter man igjen med noen favoritter. Både Simon og jeg er enige om at Børgefjell markerte seg som et av det absolutt flotteste og villeste områdene på hele eventyret. Utrolig vakker natur her, lite merka stier og menneskelige inngrep ellers. I tillegg var vi heldige med både vær og fiske på denne etappen, slik at minnene fra denne nasjonalparken har festet seg sterkt.

Fra Børgefjell i 2019


Kontrastene er noe av det jeg liker aller best med turlivet, da det får deg til å sette pris på det man har på en helt annen måte enn hjemme. Å være passe tørr, varm og mett er noe som for de aller fleste er en selvfølge. På tur minnes man på at dette ikke er noe vi bør ta for gitt, og at det er viktig å være takknemlig for det man har. Jeg tror mange glemmer akkurat dette i samfunnet vårt i dag. De kan ha godt av å få oppleve de kontrastene turlivet bringer. Nå etter hjemkomsten merker jeg selv at jeg setter ekstra stor pris på maten i kjøleskapet, taket over hodet og det å kunne ta en varm dusj når jeg vil. Jeg tror ekspedisjonen har satt ganske dype spor når det gjelder akkurat dette som jeg tror og håper at jeg kan ta med meg langt videre i livet.

Første måltid etter fullført ekspedisjon! Etter å ha hatt lite mat og gått ned 10 kilo på to uker smakte denne helt nyyyydelig!

Når det kommer til friluftslivet merker både Simon og jeg at vi har blitt mer erfarne på de fleste områder. Vi har orientert med både GPS og kart og kompass i krevende terreng og i dårlig sikt. Vi har også lært å sette opp og ta ned teltet i vindstyrker opp mot orkan samt å tenne bål i et klissbløtt terreng for å tørke oss. Følelsen av å være sulten har vi lært å vende oss til, og vi har blitt mye bedre på å fiske slik at vi kan sikre egne måltider fra naturen. Alt dette, og mye mer, er kunnskap man etter hvert får av å leve på den måten vi har gjort i lang tid. Likevel er ofte lærdommen fra den mentale delen av en lang ekspedisjon, enda mer givende. Mye av dette er også kunnskap og erfaring som man kan ta med inn i hverdagen etter hjemkomst. Videre i innlegget skriver jeg mer om den mentale delen av en slik lang ekspedisjon.

Utrolig hvor mye man setter pris på en liten koselig koie etter flere dager i skikkelig regnvær!

I løpet av 163 dager på tur kommer man ikke unna utfordringer og krevende stunder. Vi har begge kjent på å ha det skikkelig tøft fysisk, men kanskje enda vanskeligere er den mentale siden ved en slik ekspedisjon. Vennskapet blir satt på prøve. Simon og jeg har vært tett på hverandre døgnet rundt. Vi har sovet i samme telt, og den irritasjonen som av og til oppstår, kan utvikle seg til å bli problematisk. Alt fra ubetydelige småting og detaljer til personlighetstrekk som man vanligvis ikke engang tenker over, kan over tid bygge seg opp til noe større. Det er her den mentale delen av langturer kommer inn i bildet, særlig når man er på tur sammen med andre. Det er helt avgjørende at man går noen runder med seg selv før irritasjonen bobler over. Tenke nøye over om det virkelig er noe poeng i det man har tenkt til å si ifra om. Som oftest bør man heller holde tankene for seg selv og fokusere på andre ting.


For at ekspedisjonen skal kunne gjennomføres og at vennskapet skal vare etter at turen er over, er kommunikasjon og holdningen man har ovenfor hverandre veldig viktig. Gjennom de mange treningsturene Simon og jeg hadde sammen før vi la ut på det lange eventyret, fikk vi testet akkurat dette. Vi visste på forhånd at vi to kunne være sammen på telttur i flere dager uten problemer. Begge to tåler stillheten og liker å la tankene vandre, enten det er mens man går eller foran bålet på kvelden. Ingen av oss er avhengige av å konstant holde en samtale gående. I tillegg snakket vi flere ganger sammen om at det kom til å bli viktig å tenke gjennom det man skal si på forhånd, særlig når det gjelder kritikk ovenfor den andre. I seg selv er dette en god grunn til å dra på treningsturer med noen dagers varighet før avreise på en så lang og krevende ekspedisjon.

Innsektene kan også til tider være med på å skape litt uønsket irritasjon…


Det å støtte hverandre på tur er veldig viktig, både når det gjelder den fysiske og den mentale delen av turlivet. Simon og jeg fordeler alltid arbeidsoppgavene, for eksempel ved at jeg setter opp teltet, mens Simon lager mat. Denne fordelingen kan også endres om for eksempel en av oss ikke føler seg helt i form, slik at den andre kan hjelpe litt ekstra. Mental støtte kan være å komme med positive eller oppmuntrende opplysninger om for eksempel hvor bra vi har gått i dag og at det ikke er langt igjen til leirplassen. Det kan også være å invitere til samtale om man ser at det er noe som plager den man er på tur med. Slik støtte, enten det gjelder det fysiske eller det mentale, er viktig i hverdagen, men det er spesielt viktig på en lang ekspedisjon hvor man er helt avhengig av at motet og humøret hos begge to er på topp.

Når vi ser tilbake på Norge på langs eventyret som har vært et fantastisk flott kapittel i livene våre, er det mye vi sitter igjen med både av minner og følelser. Da vi nådde Nordkapp kjente vi på en slags tomhetsfølelse som i løpet av de neste dagene ble overskygget av mestringsfølelsen. Denne minner i grunnen om den følelsen jeg fikk etter de aller første teltnettene jeg hadde alene som 12-åring. Likevel er noe av det både Simon og jeg er mest stolte av, at vi har klart å holde på vennskapet hele veien. Vi har stått sammen på fine dager og på tøffe dager. Vi har vært uenige i avgjørelser, men alltid respektert hverandres meninger. Det er erfaringer og lærdom som er utrolig verdifull, ikke bare på tur, men også som vi kan ta med oss inn i hverdagen og videre i livet. Som et resultat er vennskapet vårt blitt sterkere enn noen gang, selv om det må være lov å være litt lei av hverandre akkurat nå i dagene etter hjemkomsten.

Våre beste tips til langturer:

  • Ta deg god tid, og vær klar over dine egne begrensninger, både fysisk og mentalt.
  • God planlegging er viktig. Planlegg hvor du skal gå, og hvor lang tid du skal bruke. Velg ruta ut ifra hvor du har mest lyst til å gå.
  • Test deg selv og utstyret i forkant. Bli godt kjent med utstyret du skal bruke.
  • Om du skal gå med noen andre, dra på treningsturer med hverandre. Da finner dere ut om dere passer sammen på tur.
  • Lær deg godt å bruke kart og kompass grunnleggende. Digitale hjelpemidler kan streike, så ikke stol blindt på GPS.

TRAILER – Landet På Langs SESONG 2 | Norge på langs med Isak og Simon

En smakebit på hva som kommer i den andre sesongen av serien “Landet På Langs” med Isak og Simon gjennom Norges villmark! Første episode kommer fredag 09.10.20, så her er det bare å glede seg! Tips gjerne familie og en venn eller to om serien og abonner på kanalen for å bli varslet når episoder fra nye eventyr kommer ut, det setter jeg stor pris på! Ikke så langt igjen til 1 000 abonnenter nå:)

Stekende varme vekker oss tidlig! | Langsua nasjonalpark – Del 2

Andre delen av ukesturen gjennom Langsua nasjonalpark! For Isak og Simon er dette en oppvarming til fortsettelsen av Norge på langs ekspedisjonen. De får noen flotte dager på tur i intens varme! Fisk blir det også! Husk å abonner på kanalen om du ikke allerede gjør dette. Tips også venner og bekjente om kanalen, det setter jeg stor pris på!

Elevkryssing og fisking i Langsua nasjonalpark 2020 | Del 1

Isak og Simon varmer opp med en liten uke i Langsua nasjonalpark før den aller siste delen av Norge på langs ekspedisjonen skal gjennomføres. Bli med guttene, far til Isak og en god venn på en flott uke på tur! Dette er første del av to deler fra turen. Husk å abonner på kanalen om du ikke allerede gjør dette. Tips også venner og bekjente om kanalen, det setter jeg stor pris på!

Norge på langs 2020 | Eventyret avsluttes!

Sommeren i år gikk for det meste med til å fullføre Norge på langs ekspedisjonen. For kun litt over en uke siden ankom Simon og jeg Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I løpet av en lang sommer opplever vi utrolig mye, og det er vanskelig å utale seg kortfattet om turen. Likevel skal jeg i dette innlegget prøve å gi en oppsummering av øyeblikkene fra ekspedisjonen i sommer som ga aller sterkest inntrykk.

Leir en plass i Langsua nasjonalpark uken før Norge på langs ekspedisjonen braket løs.

Etter en herlig uke i Langsua nasjonalpark sammen med Simon, pappa og en god kompis var vi klare til å fortsette Norge på lang ekspedisjonen fra Mo i Rana. Første etappen gikk herfra til Bodø over Saltfjellet på sykkel.

Sykling over Saltfjellet midt på natta

Her syklet vi over på E6 og valgte å sykle midt på natta slik at det var mindre trafikk. Noe av det både Simon og jeg husker best fra denne etappen var hvor utrolig vakkert det var å sykle over Saltfjellet i midnattssola.

Vi hadde E6 nesten helt for oss selv og var utrolig heldige med været!

Vanvittig flott lys på saltfjellet, her en god stund etter midnatt

Videre er et annet minne som har spikret seg godt hos oss begge fra da vi skulle fra Rognan til Bodø. Her valgte vi en uoriginal rute hvor vi visste at veien ikke var sammenhengende. Det var noen kilometer uten vei, og vi var veldig spente på om vi kom oss forbi med syklene og vognene. I starten så det lovende ut da vi kunne følge en traktorvei. Her trillet vi for det meste syklene med vognene på slep, det gikk ganske seint, men vi holdt et jevnt sig fremover. Etter et par kilometer sluttet traktorveien, her var det kun en liten ulendt sti videre. Her hadde vi et problem… Vi samarbeidet om å bære utstyret den strekningen det ikke var mulig å trille syklene med vogn bak.  Syklene gikk helt fint å bære, men vognene var det verre med! Hver av dem veide rundt 40 kilo! Utrolig krevende å bære på stien som gikk opp og ned i terrenget og over små elver. Etter en god stund med arbeid var vi over, men ganske så utslitte. Dette husker vi begge som en skikkelig tøff fysisk utfordring!

Det er krevende å trille tunge sykkelvogner i terrenget merket vi flere ganger!

I Bodø fikk vi hvilt kroppene godt og besøkt familie som jeg har her, det var veldig hyggelig! På ekspedisjon kan man likevel ikke leve latmannslivet særlig lenge, vi måtte jo komme oss videre… I Lofoten fikk vi noen helt fantastiske naturopplevelser da vi var omringet av de vanvittige fjellene her som går direkte fra havet og rager skyhøyt til himmels! Leirplassene i løpet av dagene gjennom Lofoten var noen av de mest spektakulære på turen, skikkelig rått landskap her!

Likevel hadde vi også noen veldig krevende dager, da Simon ble dårlig. Han fikk skikkelige mageproblemer og vi endte opp med å ligge på en hytte i flere dager på grunn av dette. For alle som har vært syk på tur langt hjemmefra vet dere at det ikke er noe gøy i det hele tatt. I slike situasjoner er det ekstra viktig å støtte hverandre, så jeg dro inn til Svolvær sentrum med buss for å handle alt han hadde lyst på. Dette tror vi hjalp for at han lettere fikk i seg litt næring. Havregrøt og real turmat er ikke det man har aller mest lyst på når man er syk…

Her har vi båret syklene og vognene ned en lang skrent for å komme til en flott teltplass.

Noen dager etter vi forlatte Lofoten og Simon hadde kommet seg tilbake i bedre form kom et område jeg hadde gledet meg veldig til, nemlig Andøya. Vi valgte å krysse øya på vestsiden da vi hadde snakket med flere som absolutt anbefalte denne ruta over. Her er det trolig både mindre trafikk og flottere natur. Vi var nok en gang utrolig heldige med været og fikk noen helt fantastiske dager! En dag fant vi oss en egen hvit sandstrand med det åpne havet rett ut og de mektige fjellene rett opp bak oss. For å komme ned til denne stranden måtte vi bære alt utstyret ned en skikkelig bratt skrent, litt må man ofre for de aller flotteste leirplassene. Her tok vi oss en dukkert på ettermiddagen, men vanntempen var vel akkurat som vi hadde forventet, ISKALDT!

Etter Andøya sto Senja for tur. Denne svære øya var også utrolig flott, men ruta vår gjorde at vi fikk et litt annet inntrykk. Veien vi valgte over Senja gikk for det meste i innlandet, og ikke langs med havet slik at vi fikk en litt annen følelse da naturen på grunn av dette ikke var helt lik. I sommer var det virkelig spesielt å se hvor mye snø det var i fjellet. Selv i juli når vi jobbet oss over Senja, var det snø på toppene! Rett ette vi hadde kommet over på fastlandet fra Senja fikk vi skikkelig uvær! Vi var utrolig heldige og fikk besøk av familie som Simon har fra Tromsø, veldig koselig! De tok oss med på restaurant, så fikk vi oss en helt nydelig middag, det smakte virkelig!

Selv om vi de siste dagene mot Alta syklet på E6 kan man finne flotte leirer om man bare tar seg tid til å flytte seg litt vekk fra veien.

Det var vanvittig rått over Lofoten, Andøya og Senja, men noen ganger må man også gjøre unna noen kilometer som ikke er like spennende. Fra Skibotn måtte vi gjøre akkurat dette, vi fulgte E6 hele veien frem til Alta. I løpet av dagene vi brukte på denne strekningen hadde vi en god del dårlig vær, så når vi ankom Alta, var så å si alt vi hadde vått! Her i Alta var vi skikkelig heldige å få lov til å bo oss et ektepar som vi hadde kommet i kontakt med gjennom en venn. Selv om vi var klissbløte, kalde, sultene og luktet vondt slapp de oss inn i leiligheten deres i sentrum med åpne armer! Vi kan bare ikke takket dem nok for hvor snille de var med oss! Dette er i grunnen et godt eksempel på noe som gir sterke inntrykk. Det er ikke bare naturopplevelser som flott natur og dyreliv som huskes, men det er også når vi underveis på reisen møter hyggelige folk.

Klare for aller siste etappe på ekspedisjonen!

Fra Alta gikk vi sammen med pappa som hadde reist opp for å møte oss. Dette var en laaaang etappe som vi har utrolig mange minner fra! Totalt var denne etappen 17 dager og sekkene var helt stappfulle!

På hele Norge på langs ekspedisjonen, er det denne etappen som er lengst. Om jeg skal tenke ut to stikkord som beskriver etappen best, må det bli: vind og fisk. Særlig i starten og etappen og helt på slutten mot Nordkapp var det sterk vind! På den aller første morgenen på Finnmarksvidda kollapset begge teltene våre slik at de lå helt ned med bakken. Stengene fikk seg noen skikkelige bøyninger, men utrolig nok så knakk ingen av dem!

Gjemmer oss bak en høyde for vinden…

Fiske på etappen over Finnmarksvidda og Porsangerhalvøya var skikkelig bra! Både Simon og jeg fikk bra med fisk, men en dag skiller seg helt klart fra de andre. Det var dagen da vi skulle inn i Stabbursdalen nasjonalpark å legge oss rett ved Stabburselva. Vi fisket oss nedover langs elvebredden på ettermiddagen og flyttet oss etter få kast. Både Simon og pappa hadde tidlig på en ørret hver, men ingen av dem ble med opp på land. Så gikk det lang tid uten et eneste napp! Simon og jeg hadde gått flere kilometer nedover elva bort fra leirplassen og jeg begynte å bli ganske klar til å snu og gi meg for kvelden. Plutselig skjedde det som også hadde skjedd tidligere på dagen, jeg var sikker på jeg hadde hektet meg i bunnen. Denne gangen var jeg faktisk nesten helt sikker, både fordi firelinen satt helt fast og fordi det var ganske grunt mange plasser i nærheten. Jeg prøvde å jobbe med å få løs kroken, men klarte det ikke. Jeg bestemte meg for å stramme bremsen på stangen kraftig slik at jeg fikk dradd med mer kraft. Nå var jeg forberedt på at firelinen kunne ryke, men akkurat idet jeg dro skikkelig hardt, så rikket plutselig kroken på seg og jeg kjente det var noe stort på andre enden! Jeg var klar over at jeg kunne bli lurt av strømmen, da selv en ganske liten fisk som svømmer med strømmen kunne føles stor. Etter jeg hadde jobbet med denne i over ti minutter, skjønte jeg at dette kom til å ta tid! Denne fisken er trolig stor og blir tydeligvis ikke fort sliten, selv med veldig stram brems! Jeg ropte alt jeg kunne for å gi lyd til Simon om at jeg hadde et skikkelig beist på kroken, men han hadde allerede snudd og sto på en topp nesten to kilometer unna! Han hørte skrikene mine og skjønte at jeg hadde en skikkelig sværing på. I full fart kom han mot meg gjennom det krevende og skikkelig kronglete krattet ut mot odden der jeg fisket. Vi hadde ikke hov med oss, så vi var spente på hvordan dette skulle gå. Planen var å dra den inn mot land der det så lettest ut, også skulle Simon ta tak rundt gjellene på fisken å få sikret den opp på land. Etter ti lange minutter med intens jobbing etter Simon hadde kommet til utsetning, var beistet endelig utmattet og Simon kunne ta tak rundt fisken. Idé han prøvde seg raste den ut enda en gang! Neste forsøk gikk, og han fikk den opp på land og vi var begge to helt ville!

Rekorden på Norge på langs ekspedisjonen, veid inn til 1,6 kilo!

I tillegg fikk vi filmet hele opplevelsen, den videoen kommer på min YouYube kanal etter hvert, så bare å følge med der. En utrolig rå opplevelse, og en enda råere dag da jeg tidligere på dagen også hadde dratt opp en ørret på rett over kiloen!

Ørreten jeg fikk noen timer tidligere på rett over kiloen!

Lenger ut i denne etappen ser både Simon og jeg tilbake på dagene over Porsangerhalvøya som vanvittig vakre. Her fikk vi også fisk, men det var naturen og utsikten vi hadde som ga de aller sterkeste inntrykkene. Vi gikk over en fjellrygg som var mange kilometer lang og traff med knallvær!

Utrolig fin dag!

Utsikten her oppe var bare helt eventyrlig, ingen veier eller bebyggelse så langt vi kunne se!

Utsikten fra ryggen vi fulgte i mange kilometer på Porsanger-halvøya.

Det aller siste døgnet på turen var en spesiell opplevelse, både da dette var slutten på det lange eventyret om vi begge hadde hatt i tankene i flere år nå, men også på grunn av ekstremværet vi fikk denne dagen. Vi våknet til full storm! Heldigvis visste vi om vinden som kom, og hadde lagt teltet smart til. Rundt klokken elleve holdt ikke teltet lenger, vi måtte binde på enda flere barduner. Når klokken var rundt 12 pakket vi sammen teltet sammen i den sterke vinden og la i vei mot Nordkapp-platået. Det var ca. 14 kilometer og vi skulle være fremme klokken 16:00 da vi skulle møte familien min som kjørte fra Hammerfest hvor de hadde sovet på hotell. Vi gikk i sterk motvind og regnet pisket hardt mot ansiktet. Etter flere timer i dette drittværet var vi gjennomvåte og klissvåte!

MÅÅÅÅÅL!

På Nordkapp etter vi hadde filmet de aller siste meterne gikk vi rett inn på toalettet for å holde hendene våre under varmt vann, de var iskalde! Vi holdt de der i flere minutter før vi gikk for å treffe familien min som hadde kommet for å møte oss, veldig hyggelig å se dem igjen! De hadde med masse snacks og tøy så jeg fikk skiftet til tørt. Fint å se alle sammen igjen etter en hel sommer!

Et annet bilde fra Nordkapp. Helt vanvittig å endelig være fremme!

Surrealistisk at eventyret som jeg har hatt i tankene siden jeg var bare 13 år gammel er over. Som sagt er det vanskelig å gjenfortelle kort fra en såååå lang tur, men gjennom dette innlegget har jeg likevel prøvd å få frem noen av opplevelsene underveis som ga sterkest inntrykk. På en måte er det litt trist å avslutte eventyret, men på en annen måte er det gøy å endelig kunne legge nye planer og se frem til de neste spennende prosjektene! Tusen takk til alle sammen som har fult oss på den lange reisen, det setter både Simon og jeg veldig stor pris på!

Veldig mye bagasje som skulle bli med oss hjem!

Følg gjerne med på YouTube kanalen min (Isak Knutsen) for å se videoer fra hele reisen gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Den første sesongen av serien «Landet På Langs» er allerede ute, så sjekk den gjerne ut om du ikke allerede har sett den!

Ha en fin siste rest av sommeren alle sammen!

Isak