NORSK BLOGGER OG YOUTUBER
Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere. Denne turen er et godt forslag om du vil på en flott randonee-tur i Sør-Norge! Sjekk den ut nedenfor og abonner gjerne på kanalen;)
Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere.
Svånuten på 1367 moh var et bra alternativ ifølge Norgeskart. Etter cirka tre timer med kjøring fra Arendal var pappa og jeg oppe, klare til å begynne stigningen mot toppen. Vi parkerte bilen på nedsiden av Ørnefjell og fulgte veien over elva før vi gikk ut i terrenget.
Totalt er det nesten 700 høydemeter med stigning fra der hvor bilen parkeres, noe som er bra med tanke på at man får en lang og fin nedkjøring.
Etter kun et par hundre meter var vi over tregrensa. Vi var heldige med været, det eneste vi kunne klage på var vinden som økte mot toppen, der det var storm i kastene. Temperaturen lå her på 16 effektive minus ifølge værvarslingsappene.
Jeg hadde godt med tøy på vei oppover og dekket til alt av hud på kroppen for den kalde vinden. Vinden hadde jobba snøen knallhard her oppe og skaren var vrien å få feste selv med gode feller.
Ingen av oss hadde med skarejern og det ble vanskelig å komme fremover eller oppover i den vanvittig sterke motvinden. Vi bestemte oss at det ikke var vits i å fortsette videre mot toppen da vi nådde et lite platå på 1200 moh. Om vi hadde hatt skarejern, hadde det ikke vært noe problem. Fellene våre var bare ikke til noe særlig nytte akkurat her.
Vi gjemte oss bak en ganske stor stein som tok av for vinden Her tok vi av fellene på skiene i lesiden. Skoene ble strammet skikkelig og hjelmene festet på hode. Dette er vinterens første tur med randonee-ski for meg, så det var noe uvant for låra mine merket jeg.
Vi suste nedover mens føyken sto rundt beina våre. Var ganske fint egentlig, som en elv av snøkorn langs bakken i sollyset. Videre nedover stilnet vinden og det ble mer snø i terrenget. Plutselig var vi nede ved bilen igjen etter en flott tur. Det er alltid fascinerende hvor mye fortere det går ned enn opp.
Denne turen kan absolutt anbefales, særlig om du bor i den sørlige delen av Norge og vil prøve deg på en lett til middels krevende og veldig fin tur. Jeg likte godt at deler av turen er under tregrensen der det var veldig fint å kjøre mellom træra.
God tur!
I januar dro jeg inn i Sunnmørsalpene for å bestige topper på randoneeski! Været var på min side og dette var min favoritt-dag hvor jeg og pappa kom oss opp på Ausekaret på 1202 moh! Ta en titt på videoen nedenfor;)
«Pass på! Her har man ikke råd til å trø feil! Hvis man faller ned til høyre eller venstre blir man flat som en pannekake!»
Jeg og pappa pakket dagstursekene tidlig, og dro av gårde fra Fjellsætra ved Nysætervatnet i skumringen på morgenkvisten. Været så ikke særlig lovende ut da vi kjørte mot parkeringsplassen ved Liasætra som var utgangspunktet for turen. Det var lavt skydekke og regnet pøset ned!
Likevel bestemte vi oss for å gå opp til Patchellhytta, det er tross alt en fin tur opp dit. Yr hintet jo og om bra vær senere på dagen. Vi tok på oss fullt regntøy og steget av gårde.
Stien mot Patchellhytta fulgte Engsetelva oppover Liadalen, en dal med vakker natur! Drikkevann var ikke noe problem, vannet i elva smakte herlig, så jeg stoppet flere ganger for påfyll.
Da vi nærmet oss DNT – hytta begynte vært å lette, YESS! Kanskje det er en mulighet for å gå helt opp?
Vi gikk inn på hytta, men det var ikke et eneste menneske å se, det ble en stille og fredfull lunsjpause. Vi hadde gått to timer opp hit, og kjente det allerede litt i beina, men det kunne ikke stoppe oss, vi hadde bare gått ¼ av turen, det er langt! Faktisk så er hele turen to mil hvis man går fra Engset. To mil er langt i seg selv, men når man må gå 1100 høydemeter opp og ned blir turen ekstra krevende!
Etter Patchellhytta begynte den bratte stigningen! Herifra skulle vi gå opp 750 høydemeter!
Trærne var vekk, og det minket på mose og gress, vi måtte klatre i store steinrøyser.
Etter en times tid i gjevnt tempo fra hytta var vi oppe på første «pukkel». Her var utsikten ganske vanvittig, men bedre skulle den utrolig nok bli!
Jeg har ikke klatret mye i fjellet før, så dette var spennende! Har gått på mange bratte toppturer, men her måtte jeg bruke alle fire aktivt!
De siste femti høydemetrene var brattest, det var nærmest en loddrett vegg! Det var viktig å ta det rolig, puste og finne sikre tak til både armer og bein. Sikring og tau var ikke noe vi hadde, så vi måtte være forsiktige!
YESS!!! Jeg kom meg opp på toppen! FY SØREN! Se på den utsikten da! Det er helt vilt!
Jeg satt en liten stund på toppen for å nyte utsikten og hvile armene. Hendene mine ble skikkelig slitte etter mye klatring. Så var det å klatre ned igjen, jeg har hørt at mange sier det er aller verst.
Jeg var litt skjelven de første meterne, men så fikk jeg teken på det. Jeg tok det rolig og kontrollert ned igjennom. Jeg syntes det var kjempegøy!
Det bratteste partiet var unnagjort (litt synd spør du meg), og vi skulle gå tilbake på eggen vi kom opp.
Ned til Patchelhytta brukte vi mellom en og to timer. Der tok vi, som på vei opp, en liten matpause før vi gikk videre nedover Liadalen langs Engsetelva hvor vi kom fra.
Vinden ble sterkere på vei nedover, tror vi traff et godt tidspunkt på dagen å være på toppen! Vi brukte under to timer ned til bilen igjen, og da var beina sånn passe gåene! Jeg kan bekrefta at man kjenner 20 kilometer totalt og 1100 meters høydeforskjell hver vei! Å bestige Slogen har vært en super tur, kanskje min aller råeste topptur. Så hvis du er i området så anbefaler jeg turen, selvfølgelig bør du ikke ha høydeskrekk.
Video fra turen kommer om litt her!