I tredje episode av serien treffer Isak og Simon på de største elvene på turen til nå. For å komme over må de se nøye hvor de går! I tillegg møter de på flere hoggormer, heldigvis har guttene høye sko på seg! Sjekk ut episoden her:
Tag: Telemark
Norge på langs 2018
I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!
I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.
Vi har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.
Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!
Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.
Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.
Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.
Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.
Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)
På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.
Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!
Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.
Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!
Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.
Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.
Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?
Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!
Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.
I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!
Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.
De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)
Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.
Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)
Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.
Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.
I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.
Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!
Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.
På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.
Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.
Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!
Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!
Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!
Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!
Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!
Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.
«Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.
Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)
Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!
Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!
Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!
Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.
Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?
Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!
Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.
Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.
Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.
To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!
På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…
Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!
Neste dag vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.
Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!
Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!
Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.
Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!
Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)
Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)
Ha en super dag videre folkens!
Isak
Norge på langs | Etappe: Dalen – Rjukan i 30 grader!
Etter en herlig natt på Dalen hotell i myke senger var både jeg og Simon uthvilte, men veldig sultne. Heldigvis hadde en nydelig frokosbuffé akkurat åpnet. Vi gikk ned i spisesalen og ble der i et par timer til magene våre holdt på å sprekke! Måtte ligge stille 2 timer her og helt til 10 minutter før utsjekk, for å ikke kaste opp (så mette var vi).
Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.
Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.
Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?

Har fiske noe, men ikke mye, og fått noen ørreter her og der, uten at de store enda har bitt på. I så sterk varme, mister en litt futt til ektrainnsats.
Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min venta her på oss og vi dro så til en hytte der vi har spist i 20 timer siden vi ankom, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon og jeg ganske blanke i pelsen igjen!

Videre satser vi nå på å gå over Hardangervidda mot Rødberg de neste dagene – håper å rekke et blogginnlegg der.
BEST FISHING MOMENTS CAUGHT ON CAMERA | 2017
I løpet av 2017 har jeg var på veldig mange turer, både i Norge og i utlandet. På de fleste turene har fiskestanga vært med som en viktig del av oppakninga. Har nå laget en video med alle de beste fiske-øyeblikka fra i fjord! Sjekk ut videoen under, håper den faller i smak:)
Skiing in LOADS of powder, Norway | Vlog #30
Ny video! Denne gangen fra turen jeg hadde opp på Skuggnatten i Treungen. Ble en herlig tur i dyp og urørt puddersnø! Fin oppvarming til de mye brattere fjella i Sunnmørs-alpene om et par uker:)
Ned Skuggnatten i puddersnø!
«Fy søren! Det er vanvittig tungt å gå i dyp løssnø!» Andre dagen på Gautefall dro jeg og min far til Treungen i sør-enden av det massive Nissevannet for å bestige Skuggnatten på over 700moh!
Opp til toppen er det omtrent 500 meters stigning noe som får svetten til å renne! Jeg hadde slalåmski og sko på ryggen (ja jeg vet, må få kjøp meg randoneeski…) og gikk på truger med hevet hel noe som fungerte overraskende bra.

Etter vi hadde passert Bergklyvdalen startet stigningen for fullt! Jeg gikk rolig, men rett opp og pappa hadde fjellski og feller og måtte gå sikksakk oppover fjellsida. Vi fulgte linjene i terrenget og prøvde å gå der det var slakest.
Etter omtrent en time var vi kommet opp på fjellryggen ved Baremslandsfjellet. Her tok vi en kort stopp og fikk i oss litt ny energi.

Videre gikk vi en times tid forbi Solhola og stoppet rett på nedsiden av Skuggnatten. Grunnen til at vi ikke gikk helt opp var for å rekke ned før det ble mørkt. Jeg ville gjerne rekke å få tatt noen bilder med bra lys til dette blogginlegget… Og jeg er ganske sikker på at det var verd det, for jeg endte ut med noen ganske rå bilder!

Så var det bare å pakke om. Jeg klipset av ski fra sekken og tok ut skoa, så festet jeg trugene på sekken og var «good to go!».
Jeg kastet meg utfor og fikk opp farta! Det hadde snødd en god del denne natten så løssnøen var enda dypere i dag! Jeg sank dypt ned flere ganger og snøen sprutet opp i ansiktet som gjorde meg «halvblind» i perioder. Jeg kjørte sikksakk mellom trærne og prøvde mitt beste å ikke å krasje.

Det gikk overraskende fort å kjøre ned i forhold til hvor lang tid det tok å gå opp! Etter bare 20 minutter var vi nede igjen ved bilen i Treungen. Det ble noen ministopp for bilder og film, men vi rakk ned før det ble for mørkt.
All snøen som hadde sprutet meg ned hadde nå smeltet og jeg var søkk blaut! Nå gjenstod kun en liten halvtime i bil til Gautefall og få tørket opp på hytta!

Denne turen var bare en oppvarming til hva som skjer om tre uker i påska! Da reiser jeg til Sunnmørsalpene for å kaste meg utfor enda mye høyere og brattere topper med forhåpentligvis enda dypere løssnø! Gleder meg allerede!

Har du ikke sett den nyeste videoen min? Sjekk den ut her (abonner også gjerne på Youtube-kanalen, det setter jeg stor pris på):
Enkel topptur med GOD utsikt nær Gautefall
Jeg rakk akkurat å komme hjem fra skituren i Telemarks-heiene før det var å pakke om til ny tur dagen etter! Jeg og familien hadde leid hytte på Gautefall som var utgangspunktet for turene mine denne helgen. Det ble gøyale utforkjøringer i dyp og utørt puddersnø!

Vi kom opp på ettermiddagen og derfor rakk vi stort sett bare flytte inn på hytta, lade og gjøre klart alt kamerautstyret og planlegge turer for de neste to dagene. Jeg og min far endte ut med å ta turen til Hegnenuten nord for Gautefall neste morgen.

Fristet av det fine lyset pakket vi dagstursekkene og la av gårde fra alpinanlegget på Gautefall tidlig på morgenen. Denne turen er ikke særlig lang, men man må opp en god del høydemeter i løssnøen og får belønning med en vanvittig flott utsikt på toppen!

Denne dagen var været bare helt fantastisk, ikke en eneste sky på himmelen! Det var vanvittig fint å gå oppover i solsteiken og se utsikten bli bedre og bedre for hvert skritt.

Etter en liten time var vi oppe! Wow utsikten er fin! Vestover ser man ned i dalen mot Nissevannet, Treungen og opp på de mektige Seterdalsheiene. I retning Øst ser man utover mot det svære Bjorvatn og dalen øst for Gautefall. Jeg så også ned på alpinbakken hvor alle menneskene så ut som små maur som kjørte sikksakk ned fjellet.

Jeg hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg brukte under lunsjpausen. Digg å ligge i solsteiken i en hengekøye over bakken! Hovedgrunnen for at jeg tok den med var slik at jeg kunne ta av skia uten å synke milevis ned i snøen. Vi hadde en lang lunsjstopp i sola før vi pakket sammen og startet utforkjøringen.

I sekken hadde jeg diverse kameraer og droner så jeg måtte helst ikke falle… Jeg valgte en rute som ikke var altfor bratt ned igjen. Dette er en flott og enkel liten tur som jeg absolutt anbefaler hvis du er på Gautefall. Det er faktisk mulig å følge skisporet et stykke opp i heia før du må skjære østover ut i terrenget den siste biten.
Nå er det neste på agendaen slalåm og deretter middag på hytta! Væremelding sier dessverre at finværet blir byttet ut med gråvær og mulig snø i morgen. Det er uansett ikke så nøye «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær», tur blir det uansett! I morgen er det planlagt en ganske heftig en også!
Har du ikke sett den nyeste videoen min? Sjekk den ut her (abonner også gjerne på Youtube-kanalen, det setter jeg stor pris på):
Baksing i HØY snø med pulk og godt humør
«Simon! Du må komme å hjelpe! Pulken sitter fast!» Det er vanvittig mye snø i Telemark nå, og jeg og Simon hadde lagt ut på en firedagers ski og trugetur med blytung pulk! Fin trening for «Norge på langs» turen senere i år.
Turen startet i vestenden av Napevannet, et av de største vannene i Fyresdal hvor vi fulgte en liten vei noen kilometer nordover på ski.

I nordenden av vannet fant vi en fin odde hvor vi akkurat rakk å sette opp teltet å tenne et skikkelig bål før mørket omringet oss. Likevel er dagene mye lysere nå enn bare for noen uker siden. Vi satt rundt bålet i et par timer og fikk i oss en «Real» hver før vi krøp ned i de varme vintersoveosene.

Natten var ikke særlig kald, kanskje rundt fem eller seks minus, men i følge værmeldingen skulle kulden virkelig komme om et par dager. «Simon, i dag er det din tur til å begynne med pulken», vi delte på å dra i tillegg til at vi hadde sekker på rykken, noe som var en grei løsning.
Målet for dagen var å gå helt til nordenden av Napevannet også skjære ut i terrenget opp til Sandvann. Det skulle vise seg at denne planen var litt for ambisiøs i disse forholda…

Simon startet ut med ski, mens jeg valgte å feste skia på pulken å gå med truger. Etter et kraftig tryn i bekken med pulken bakpå var Simon lei av å dra, det var min tur. Vi skulle nå gå opp nesten 200 høydemeter for å runne Napen (på 889 moh). Dette rutevalget angret jeg på i etterkant da det hadde vært så vanvittig mye lettere å gå rundt toppen på isen. Grunnen for at jeg valgte og ikke gå på isen var fordi vannet er regulert noe som kan gjøre isen usikker enkelte plasser, og vi var ikke kjent med isforholda her. Jeg ville ikke ta denne sjansen når jeg og Simon var alene helt uten dekning.
Etter seks intense timer med baksing i høy løssnø var klokken allerede over fire. Vi pleier å ha som regel at vi må sette opp leir å tenne bål når klokken er fire for å rekke alt før mørket kommer. Denne dagen gjorde vi et unntak for å forflytte oss lenger. Før vi gikk videre måtte vi bare få i oss litt mat, vi var helt tappet for energi!
Etter en «Real» hver dro vi videre, endelig var vi kommet over Napen og ned til vannet igjen. Vi var så slitene at vi ikke orket å gå i terrenget lenger og våget oss ut på isen. Vi borra flere hull med isboret for å være sikre på at isen var trygg. Det var helt umulig å gå på isen uten truger eller ski da det var et 20 centimeters lag med overvann. Vi gikk langs land i en kilometer før vi gikk inn i de massive snømengdene i terrenget igjen. I Nordenden av det vanvittig svære vannet fant vi en fin leirplass med fantastisk utsikt. Vi hadde forflyttet oss med høy intensitet i seks timer og bare gått tre kilometer! Sier litt om hvor tungt det er å forflytte seg i løssnø!

Siden vi gikk helt til klokken var nærmere fem på kvelden hadde vi dårlig tid til å sette opp leir i lyset. Det første vi gjorde var å få opp teltet, noe som er mye lettere å gjøre i lyset. Så gikk vi rundt og sanket ved helt til det mørknet. Problemet med å gå rundt i leiren er at man er nødt til å ha på ski eller truger for ikke å synke ned og bli borte til snøen smelter til våren.

Vi hentet ikke særlig mye ved og bålet varte derfor ikke så lenge, men vi rakk å få kokt opp vann til litt mat og drikke. Et lurt triks for å øke komfort temperaturen i soveposen om natten er å koke opp vann i en flaske som du legger i fotenden av posen. Dette trikset bruker jeg ofte hvis det skal bli kaldt.

«Det snør skikkelig ute Isak!» Vi våknet opp til at teltet var dekket av snø, YR hadde jo lovet oss fin vær i dag! Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vi hadde en lang og rolig frokost i teltet da vi ikke gadd å stresse med å gå ut i snøværet.

Leiren var pakket sammen når klokken var elleve. Alt går fortere for hver dag da rutinene blir bedre og jeg og Simon blir mer samkjørte. Simon startet med pulken i dag også. Vi sa farvel til deg gigantiske Napevannet og gikk videre nordover med kurs mot Napetjønn. På vestsiden av Napetjønn traff vi på en nedsnødd liten traktorvei som vi fulgte til Nape gård på nordvest siden av Napetjønn.

Her hadde vi en lang og rolig lunsjpause og fikk i oss mengder med mat og drikke. Simon var helt utkjørt etter å ha dratt pulken et par timer i den dype snøen.

Nå var det min tur til å dra, og jeg visste at dette kom til å bli en vanvittig slitsom etappe opp fjellet til Trolltjønn. Det var nærmere 200 meters stigning, noe som er drepen med pulk bakpå, men det skulle gå fint! Jeg holdt et rolig og jevnt tempo mens Simon hjalp til med å dytte med staven bakpå. Etter nærmere en time var vi oppe ved Trolltjønn hvor vi fant en fin bekk hvor vi fylte flaskene med herlig iskaldt fjellvann. Det er veldig viktig å drikke mye når man svetter så mye som vi gjør.

Klokken nærmet seg allerede fire på ettermidagen! Wow, tiden går fort! «Simon, hvis vi skal rekke ned i Fyresdal for å bli hentet i morgen ettermiddag må vi gå lenger», «Ja, vi går til klokken fem».
Jeg fortsatt med pulken videre oppover i terrenget, heldigvis hadde vi funnet et nedsnødd gammelt skuterspor som var mye lettere å gå i enn løssnøen. Dette økte masjtempoet veldig! Vi passerte Saurtjønn og gikk videre helt til Grastjønn hvor vi fant en fin leirplass på vestsiden.

I dag hadde vi godt åtte kilometer noe jeg var veldig fornøyd med, men det hadde kostet MYE energi! Vi var så slitne at vi gikk rett inn i teltet etter at vi hadde fått det opp. Vi lagde mat og kokte vann med snøen inni teltet, fungerer fint!

I natt ville det bli veldig kaldt, så vi brukte trikset og kokte vann i to halvlitere og puttet i fotenden av soveposen. Plutselig inni teltet fikk både jeg og Simon dekning og det raste inn meldinger.

Pappa hadde skrevet at han kom for å møte oss i fjellet, men vi hadde jo lagt om ruta og var uten dekning, så han ville nok ikke finne oss. Jeg fikk sendt han en melding med posisjonen vår også får vi håpe at han finner oss i morgen.

Vi våknet opp til et snødekt telt igjen, men også blå himmel! Yess! Det så ut til å bli en strålende dag. Vi pakket sammen i et raskt tempo og kom oss av gårde for å utnytte det fine været.

Skiskoa var våte når vi la oss dagen før og hadde frøse i løpet av natten så de var rimelig kalde og ubehagelige. Vi satset på at de tørket mens vi gikk. Etter et par kilometer var vi kommet til Bjåstøyltjønn hvor vi la oss i solsiden og lagde lunsj.

Mens vi ventet på at Real’n skulle bli ferdig satt vi ut et snøre 30 meter ute på isen.
Etter vi hadde spist sa Simon «Isak, har du vært ute på isen og veltet snøre?», «Nei, jeg har ikke rørt det». Simon gikk ut på isen for å sjekke, og så fort han tok tak i stanga ropte han «FISK, FISK!». Jeg løp ut med kamera i handa for å dokumentere fangsten. Han halte den opp og det var en fin liten ørret. Alltid gøy med en fiskefight!

Mens jeg og Simon satt i solsiden og koste oss med sjokoladerestene kom pappa gående for å møte oss, han hadde klart å finne oss. Han sa han hadde med noe vi kom til å like og tok frem en colaboks til hver av oss i tillegg til en sjokoladeplate! Ohhh! Digg!

Etter et altfor langt stopp i sola ved Bjåstøltjønn pakket vi sammen og rant i høy fart nedover mot Fyresdal sentrum.

Vi hadde en helt vanvittig flott utsikt mot Seterdalsheiene og det massive Fyresvannet. Etter å ha rent ned 300 høydemeter var vi nede med bilen.
Fy søren for en rå tur! God trening til Norge på langs, både fysisk og mentalt.
Nå drar jeg igjen på ny tur i Gautefallheiene om en dag, så jeg får håpe at jeg rekker å komme hjem og snu;)
Takk for turen Simon!