Nytt Randonee utstyr!

Jeg har alltid likt toppturer, både om sommeren og om vinteren. Den følelsen av å stå på toppen av et fjell med flott utsikt etter å ha strevet i timevis, er bare helt «topp»!

_DSC8304-Edit

I løpet av julen har jeg delvis fått i julegave og delvis kjøpt meg nytt utstyr som skal hjelpe å nå fjelltoppene enklere vinterstid, nemlig randonee-utstyr!

NB – Utstyret er ikke sponset

_DSC8311-2

Dette er noe jeg har hatt lyst på lenge, og denne vinteren har jeg endelig mulighet til å teste utstyret i fjellheimen. Jeg vet at mange som vurderer å kjøpe randonee-utstyr lurer på hvilket utstyr som bør kjøpes, derfor tenkte jeg å dele hva jeg kom frem til. Likevel er ikke dette noe fasit på hvilket utstyr en bør kjøpe, alt kommer an på hvordan man tanker å bruke utstyret.

_DSC8324

Skiene jeg har er K2 Wayback 96 med Dynafit radikcal FT 2 bindinger. Grunnen til at det ble disse skia, var delvis at de ble kåret til beste randooneeski i en test (Friflyt) rett før jul. Når det gjelder sko vet de som kjenner meg at jeg har ganske store bein, og var derfor heldig og fikk tak i sko i passende størrelse, jeg kjøpte Scarpa Maestrale.

_DSC8333

Når det kommer til staver ble det Black Diamond Traverse som har mulighet til å justere lengden noe som er nyttig. Hjelmen jeg skaffet meg er Sweet Protection igniter II med god lufting, samt brillene Okley Flight Deck som er kjent for å dugge lite og ha høy kontrast.

_DSC8317

Nå som utstyret er på plass gjenstår det bare å komme seg opp i fjellet! Har kun fått testet utstyret en tur til nå (hvor bildene i dette innlegget ble tatt). Problemet her på Sørlandet er at det er foreløpig ganske lite snø, men vi får satse på at snøen kommer snart;)

Topptur med havutsikt

Etter en slapp hyttedag med en god bok, kriblet kroppen etter å bevege seg, jeg var råklar til ny topptur.

Planen for dagens tur var å bestige den høyeste toppen av Langfjella (1118) rett under Lafjellet. Fra denne høyden har man en fabelaktig utsikt både innover mot i landet og ut mot havet (også Ålesund).

P1070408
Havet-Ålesund og Sykkylven i det fjerne

Jeg har vært oppe på toppen for noen år siden og husker at turen var en flott opplevelse, og gledet meg som alltid.

Klokka var bare litt over halv ni når jeg tok de første stavtakene.

P1070390
Pakker før avgang

Grunnen for å være litt tidlig er for å hindre at snøen skulle rekke å bli råtten og myk. De første høydemetrene var likevel ganske kronglete da det var lite snø og mange bekker. Våren har tatt grep nede i dalene! Jeg fikk trent meg skikkelig på elvekryssing med ski på beina, noe som var en ny erfaring for meg.

P1070395
Elvekryssing med ski

Lenger oppe vokste snømengdene raskt, og for hver gang jeg snudde hode over skuldra ble utsikten bare flottere og flottere. De spisse, melisdekte fjelltoppene er som tatt ut i fra et eventyr!

P1070398

Solen stekte og svetten rant, jeg var nødt til å fylle flasken i fjellbekkene ofte, vannet var kaldt og smakte herlig.

P1070397
Herlig fjellvann!

Havet tittet frem like før jeg nådde toppen, Sykkylven og Ålesund var synlig. Det var stilig å kunne se utover havet i den ene retningen og innover Sunnmørsalpene i den andre.

DSC_3076

På toppen var det helt vindstille og nesten helt blå himmel. Værmeldingen sa at det kom til å skye til utover dagen men enda var været helt kanon.

P1070414

Etter en kort matpause og litt knipsing med kameraet var jeg klar for nedkjøringen. Det skulle bli spennende da det var mange bratte partier nedover.

20170416_115912
Kort matpause før nedkjøringen

Trikset er bare å krysse i lange sikk sakk løyper nedigjennom fjellsiden. Et lite stykke før bunnen valgte jeg å ta av meg skiene for å gå siste bit av turen da det kun var snøflekker i terrenget her nede.

Med et solfarget ansikt ankom jeg hytten ved Nysætervannet. Da var siste toppturen for påsken var over. På mandag (i morgen når jeg skriver dette) drar jeg hjem igjen til Sørlandet. Da er det på an igjen med skole og lekser. Jeg vil prøve å få til en tur igjen allerede til helgen, men da blir det i hvert fall ikke skitur.

Sjekk ut video fra turen under (abonner gjerne på kanalen “Norwegian Adventures”:

Topptur i Sunnmørsalpene

Mens våren er i anmarsj i sør (http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2016/03/endelig-er-varen-her.html) har jeg rømt opp i Sunnmørsfjella noen dager. Her er det vår i dalene og vinter på fjellet. I området her er fjellene fra 1000-1300 moh. Jeg har tenkt meg opp på en av disse toppene. Været var litt overskyet, med sol av og til. Etter å ha sjekket værmeldinga bestemte jeg meg for å gå opp på en litt lavere topp enn planlagt, fordi været var ustabilt. Myrdalsfjellet er navnet på toppen jeg bestemte meg for å bestige (lokalnavnet er Slubba). Fjellet har en høyde på Ca. 1000 moh og ligger blant flere andre 1000 meters topper med ekstremt flott utsikt ned i Velledalen.

Jeg pakket kun det jeg trengte i en liten dagstursekk og satt på kortfellene. Kortfeller er veldig greit å ha, man kan gå bratt opp og i bratte nedforkjøringer bremses farten litt opp.

DSC_1922
Kortfeller, fint til toppturer

 

Turen viste seg å bli tung nok da snøen var svært råtten. Det første partiet av turen var tyngst, da snøen var ekstra dyp og porøs, som gjør at det er tungt både å gå «fiskebein» og krysse oppover. Lengre oppe ble det gradvis fastere, og lettere å gå. Oppe på 800 meter var det det flere bare flekker med lyng. Dette er ideelt «spisested» for fjellryper, så turen ble lagt mot disse. Fjellrypesporene kom plutselig til syne overalt her, og 2 superflotte kritthvite ryper tok opp rett foran beina våre. Videre oppover ble det brattere, med ujevn dybde på snøen. Det må ha blåst mye tidligere, da det var mye barfjell, og samtidig dype områder med snø på hele turen.

På ca. 900 meter tok jeg og min far av oss skiene og gikk på fjellryggen oppover. Her var det nesten snøfritt, med dyp snø på hver side. Underlig å nå toppen uten ski på

DSC_1890
Her må det ha blåst godt i vinter – mye snø, og bare flekker

beina. Selv om det ikke var sol i dag, så vi langt til alle kanter og glimtvis de skarpe fjelltaggene som kjennetegner Sunnmørsfjella. Ausekaret (1202 moh) lå i solskinn på den andre siden av dalen, mens Velledalen (ofte kalt Reindalen) lå inntullet i tunge skyer. Sunnmørsalpene er et fantastisk område, både sommerstid og vinterstid.

 

 

 

 

 

2016-03-23 11.08.18
Samme topp i 2015

 

 

Turen nedover er alltid kul. Nå gjaldt det å passe farten, og ikke kjøre i fjellbjørka når en krysser nedover. Det kan gå riktig fort nedover, og man må reagere kjapt når farten er stor og det er mye snø. Der er helt OK å ta noen sjanser, da det er dyp snø som demper fallet. Jeg falt flere ganger på vei ned, men ingen skader. Det gjelder å ta fallene med et smil. Vel nede i dalen, krysset vi utenfor oppkjørte løyper og mot «middagslukta» fra en hytte…

DSC_1920
Mye skjegglav i dalen, tyder på lite sur nedbør