Enkel topptur med GOD utsikt nær Gautefall

Jeg rakk akkurat å komme hjem fra skituren i Telemarks-heiene før det var å pakke om til ny tur dagen etter! Jeg og familien hadde leid hytte på Gautefall som var utgangspunktet for turene mine denne helgen. Det ble gøyale utforkjøringer i dyp og utørt puddersnø!

DSC_5582
Kan ikke klage på været…

Vi kom opp på ettermiddagen og derfor rakk vi stort sett bare flytte inn på hytta, lade og gjøre klart alt kamerautstyret og planlegge turer for de neste to dagene. Jeg og min far endte ut med å ta turen til Hegnenuten nord for Gautefall neste morgen.

DSC_5588
Fint vær og urørt pudder-snø!

Fristet av det fine lyset pakket vi dagstursekkene og la av gårde fra alpinanlegget på Gautefall tidlig på morgenen. Denne turen er ikke særlig lang, men man må opp en god del høydemeter i løssnøen og får belønning med en vanvittig flott utsikt på toppen!

DSC_5590
Gammel furu, kult motiv;)

Denne dagen var været bare helt fantastisk, ikke en eneste sky på himmelen! Det var vanvittig fint å gå oppover i solsteiken og se utsikten bli bedre og bedre for hvert skritt.

DSC_5596
Nå begynner utsikten å bli bedre!

Etter en liten time var vi oppe! Wow utsikten er fin! Vestover ser man ned i dalen mot Nissevannet, Treungen og opp på de mektige Seterdalsheiene. I retning Øst ser man utover mot det svære Bjorvatn og dalen øst for Gautefall. Jeg så også ned på alpinbakken hvor alle menneskene så ut som små maur som kjørte sikksakk ned fjellet.

DSC_5595
Yess! Oppe! Vanvittig fin utsikt!

Jeg hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg brukte under lunsjpausen. Digg å ligge i solsteiken i en hengekøye over bakken! Hovedgrunnen for at jeg tok den med var slik at jeg kunne ta av skia uten å synke milevis ned i snøen. Vi hadde en lang lunsjstopp i sola før vi pakket sammen og startet utforkjøringen.

DSC_5599.jpg2.jpg
Amok Draumr 3.0

I sekken hadde jeg diverse kameraer og droner så jeg måtte helst ikke falle… Jeg valgte en rute som ikke var altfor bratt ned igjen. Dette er en flott og enkel liten tur som jeg absolutt anbefaler hvis du er på Gautefall. Det er faktisk mulig å følge skisporet et stykke opp i heia før du må skjære østover ut i terrenget den siste biten.

DSC_5639

Nå er det neste på agendaen slalåm og deretter middag på hytta! Væremelding sier dessverre at finværet blir byttet ut med gråvær og mulig snø i morgen. Det er uansett ikke så nøye «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær», tur blir det uansett! I morgen er det planlagt en ganske heftig en også!

Har du ikke sett den nyeste videoen min? Sjekk den ut her (abonner også gjerne på Youtube-kanalen, det setter jeg stor pris på):

Topptur til Ausekaret (1202 moh) i fantastisk vær

Ausekaret er en av de høyeste og fineste fjellet for topptur på Sunnmøre. Grunnen til at turen er så fin er at det første partiet til og med tregrensen er relativt slakt (til Sunnmøre å være), slik at nedturen i dette partiet er moro og spennende. Hvis du har tenkt til å oppleve turen på sitt beste må det våre lite vind, sol og puddersnø oppå skaren. Denne opplevelsen var jeg så heldig å oppleve!

Turen begynte halv ni, (et tips er å starte turen tidlig, slik at snøen ikke rekker å bli råtten av solvarmen, og samtidig at du får ha fjellet for deg selv.) jeg og min far var dermed de første til å bestige toppen på denne fine solfylte påskedagen.

 

DSC_1941
Passerer snart tregrensa

 

 

Det første partiet av turen var som sagt ikke for bratt, og jeg syntes denne delen av turen var superfin fordi det er så flott å gå gjennom bjørkeskogen på vei oppover. I dette partiet kunne jeg nesten gå rett opp, selv med kortfeller. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg til de bratte motbakkene. Her stoppet jeg, og fikk litt påfyll med energi. Jeg merket at solen ble sterkere og sterkere utover dagen.

DSC_1950
Utsikt nedover mot Nysætervannet

 

 

Noe man må huske på, er å dynke seg selv med solkrem, hvis ikke kan det gå riktig galt. Solbriller er også helt nødvendig hvis du har tenkt deg på en slik tur, særlig på vårparten når solen tar skikkelig. Midt i de bratteste motbakkene hørte jeg min far puste og pese på mange meters hold. Selv pustet jeg godt i de bratte partiene. Da jeg hadde kommet meg opp på det som kalles «latmannshøyden» fikk jeg som alle andre en liten «nedtur». Denne høyden skuler den egentlige toppen, der man tror at man er fremme. Det er på denne høyden mange snur og sier at de har vært på Ausekaret. Den siste stigningen opp til toppen gikk veldig greit, bortsett fra at det var slitsomt.

DSC_1953
Snart oppe på “latmannshøgda”

 

 

Vel oppe på toppen tar jeg en god velfortjent pause. Det kunne jeg nemlig gjøre fordi det var helt vindstille. Utsikten på toppen var helt fantastisk! Sunnmørsfjella har helt spesiell utsikt med taggete fjelltopper på alle kanter som få andre områder i Norge har. Etter litt knipsing med kameraet og noe energipåfyll venter nedforkjøringen.

DSC_2003

DSC_1971

DSC_1987Den første biten av nedforkjøringen var stupbratt spør du meg (brattere enn svart løype i slalåmbakken), derfor krysset jeg lange svinger nedigjennom for å gjøre det mindre bratt. Like før tregrensen ble det slakere, her lagde jeg mine egne løyper og tok sjansen på å kjøre i en mere rett strekning. På veien ned fikk jeg øye på flere andre som skulle opp på toppen. Disse folka hadde alle sammen det som kalles «randoneski», disse skiene er breie og man har feller som går under hele skien slik at man kan gå rett opp veldig bratte bakker. Skiene har også en mekanisme som gjør at man kan låse skoen til skien, dermed kan man kjøre lettere ned. Den siste biten av hjemveien kjørte jeg sikk sakk mellom trærne. Dette fjellet er topp til nedkjøring, da det er få bekker og diker å falle i. Her kan du sette god fart og lage deg din egen vei mellom trærne. Da ble det mange nesten krasj!

Dette er en lang tur!! Jeg og min far brukte til sammen ca. fem timer, og vi gikk ganske fort. Det er parkering i Fausa-krysset til ca. ti biler. Det er ikke en anbefalt søndagstur, men hvis du har tenkt deg på en lang tur full av utfordringer, passer denne helt perfekt. En mulighet er å ha med telt og hele pakka å ta tiden til hjelp

Topptur i Sunnmørsalpene

Mens våren er i anmarsj i sør (http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2016/03/endelig-er-varen-her.html) har jeg rømt opp i Sunnmørsfjella noen dager. Her er det vår i dalene og vinter på fjellet. I området her er fjellene fra 1000-1300 moh. Jeg har tenkt meg opp på en av disse toppene. Været var litt overskyet, med sol av og til. Etter å ha sjekket værmeldinga bestemte jeg meg for å gå opp på en litt lavere topp enn planlagt, fordi været var ustabilt. Myrdalsfjellet er navnet på toppen jeg bestemte meg for å bestige (lokalnavnet er Slubba). Fjellet har en høyde på Ca. 1000 moh og ligger blant flere andre 1000 meters topper med ekstremt flott utsikt ned i Velledalen.

Jeg pakket kun det jeg trengte i en liten dagstursekk og satt på kortfellene. Kortfeller er veldig greit å ha, man kan gå bratt opp og i bratte nedforkjøringer bremses farten litt opp.

DSC_1922
Kortfeller, fint til toppturer

 

Turen viste seg å bli tung nok da snøen var svært råtten. Det første partiet av turen var tyngst, da snøen var ekstra dyp og porøs, som gjør at det er tungt både å gå «fiskebein» og krysse oppover. Lengre oppe ble det gradvis fastere, og lettere å gå. Oppe på 800 meter var det det flere bare flekker med lyng. Dette er ideelt «spisested» for fjellryper, så turen ble lagt mot disse. Fjellrypesporene kom plutselig til syne overalt her, og 2 superflotte kritthvite ryper tok opp rett foran beina våre. Videre oppover ble det brattere, med ujevn dybde på snøen. Det må ha blåst mye tidligere, da det var mye barfjell, og samtidig dype områder med snø på hele turen.

På ca. 900 meter tok jeg og min far av oss skiene og gikk på fjellryggen oppover. Her var det nesten snøfritt, med dyp snø på hver side. Underlig å nå toppen uten ski på

DSC_1890
Her må det ha blåst godt i vinter – mye snø, og bare flekker

beina. Selv om det ikke var sol i dag, så vi langt til alle kanter og glimtvis de skarpe fjelltaggene som kjennetegner Sunnmørsfjella. Ausekaret (1202 moh) lå i solskinn på den andre siden av dalen, mens Velledalen (ofte kalt Reindalen) lå inntullet i tunge skyer. Sunnmørsalpene er et fantastisk område, både sommerstid og vinterstid.

 

 

 

 

 

2016-03-23 11.08.18
Samme topp i 2015

 

 

Turen nedover er alltid kul. Nå gjaldt det å passe farten, og ikke kjøre i fjellbjørka når en krysser nedover. Det kan gå riktig fort nedover, og man må reagere kjapt når farten er stor og det er mye snø. Der er helt OK å ta noen sjanser, da det er dyp snø som demper fallet. Jeg falt flere ganger på vei ned, men ingen skader. Det gjelder å ta fallene med et smil. Vel nede i dalen, krysset vi utenfor oppkjørte løyper og mot «middagslukta» fra en hytte…

DSC_1920
Mye skjegglav i dalen, tyder på lite sur nedbør