Test av randonee-ski: K2 Wayback

I løpet av de siste årene har jeg blitt skikkelig gira på randonee-turer! Jeg har hytte på Sunnmøre som er et perfekt område for toppturer, og jeg vil i dette innlegget dele mine erfaringer med skiene jeg bruker, nemlig K2 Wayback 96.

_DSC0305
Her fra Sunnmøre for noen uker siden

Først og fremst vil jeg si at disse skiene er veldig allsidige. Om du bare kjører i dyp pudder eller holder deg til andre forhold, finnes det ski som er tilpasset akkurat det. For meg er det viktig å ha noen ski som kan brukes i alle type forhold. Da er K2 Wayback 96 et godt alternativ da de takler alt fra hard skare, i slalåmbakken, eller til myk pudder.

_DSC9123
Utsikt utover Storfjorden

Skimagasinet Fri Flyt har kåret K2 Wayback 96 til testvinner i kategorien for toppturski med midtbredde mellom 95 og 104 mm i 2018. Dermed kan det trykt sies at dette er en god ski som er egnet for mange forhold gjennom hele sesongen. Grunnen til at K2 Wayback 96 fungerer så bra som den gjør i så ulike forhold er fordi den er bred nok til å flyte i pudder og samtidig smal nok til å fungere godt på hardt føre. Jeg har hatt skia mine nå i 2 år og har selv testet mange forskjellige forhold med disse skiene, og kan med sikkerhet si at det stemmer. I tillegg liker jeg at skiene er allsidige når det kommer til både veien opp på fjellet og ned igjen. Den er behagelig å gå på bratt oppover i flere timer sammenhengende og er samtidig veldig god å renne på ned igjen.

_DSC8304-Edit
Her i tett snøvær i Telemark

Vekten til hver ski ligger på 1325 gram (170cm), noe som er svært lett sammenlignet med andre ski i sin breddeklasse. Ved at vekten er såpass lav gjør det at skien blir lettere å bære på ryggen fra for eksempel bilen til startpunktet der du skal begynne å gå. I tillegg gjør en lett ski det enklere å gå oppover i terrenget da hvert steg drar på mindre vekt. Det er viktig, særlig på de lange og krevende turene hvor man trenger krefter igjen til nedkjøringen. Oppbygningen av skien er slik at den er konstruert med full trekjerne, forsterkning i glassfiber og karbon, og titanplate. Denne titanplaten gjør den skien bedre å kjøre på, da det gir en trygg og stabil ski, selv i høy fart.

_DSC9050.jpg

Det kan også nevens at skiene får mye skryt for utformingen sin. Den har en allround Rocker, kombinert med en kort Taper i tupp som gir en veldig lettsvingt ski og god oppdrift i løssnø. Om du er en mer erfaren skikjører sørger den lille antydningen til løft i bakenden av skia for at man enklere kan svinge ned gjennom trange renner.

_DSC9013.jpg
Sunnmørsalpene påska 2019

Etter å ha testet K2 Wayback 96 både på toppturer i indre Agder, Telemark og i Sunnmørsalpene i noen år nå, kan jeg absolutt si at jeg er superfornøyd. Jeg har så langt ikke mye negativt å komme med når det gjelder selve skien. Har kun hatt et problem med bindingen, men det kan komme i et annet innlegg her på bloggen. Dermed kan jeg konkludere med at disse skiene er et produkt jeg absolutt kan anbefale om du er på jakt etter noen gode randonee ski som takler alle forhold. Prisen ligger på rundt 4000 kr som er en god del penger. Likevel tenker i hvert fall jeg at disse skiene er laget slik at de kan holde i mange år og bli med på mange topper.

God tur!

Isak

Advertisements

Forslag til flott randonee-tur i Sør-Norge | Svånuten 1367 moh

Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere.

Svånuten på 1367 moh var et bra alternativ ifølge Norgeskart. Etter cirka tre timer med kjøring fra Arendal var pappa og jeg oppe, klare til å begynne stigningen mot toppen. Vi parkerte bilen på nedsiden av Ørnefjell og fulgte veien over elva før vi gikk ut i terrenget.

_DSC0666.jpg
Første delen av turen under tregrensen

Totalt er det nesten 700 høydemeter med stigning fra der hvor bilen parkeres, noe som er bra med tanke på at man får en lang og fin nedkjøring.

_DSC0672.jpg

Etter kun et par hundre meter var vi over tregrensa. Vi var heldige med været, det eneste vi kunne klage på var vinden som økte mot toppen, der det var storm i kastene. Temperaturen lå her på 16 effektive minus ifølge værvarslingsappene.

_DSC0673
Her prøver jeg å filme snøen som suser nedover fjellet, var skikkelig stilig!

Jeg hadde godt med tøy på vei oppover og dekket til alt av hud på kroppen for den kalde vinden. Vinden hadde jobba snøen knallhard her oppe og skaren var vrien å få feste selv med gode feller.

_DSC0675
Over tregrensa, med toppen i sikte

Ingen av oss hadde med skarejern og det ble vanskelig å komme fremover eller oppover i den vanvittig sterke motvinden. Vi bestemte oss at det ikke var vits i å fortsette videre mot toppen da vi nådde et lite platå på 1200 moh. Om vi hadde hatt skarejern, hadde det ikke vært noe problem. Fellene våre var bare ikke til noe særlig nytte akkurat her.

_DSC0682
God utsikt her oppe!

Vi gjemte oss bak en ganske stor stein som tok av for vinden Her tok vi av fellene på skiene i lesiden. Skoene ble strammet skikkelig og hjelmene festet på hode. Dette er vinterens første tur med randonee-ski for meg, så det var noe uvant for låra mine merket jeg.

_DSC0695

Vi suste nedover mens føyken sto rundt beina våre. Var ganske fint egentlig, som en elv av snøkorn langs bakken i sollyset. Videre nedover stilnet vinden og det ble mer snø i terrenget. Plutselig var vi nede ved bilen igjen etter en flott tur. Det er alltid fascinerende hvor mye fortere det går ned enn opp.

Denne turen kan absolutt anbefales, særlig om du bor i den sørlige delen av Norge og vil prøve deg på en lett til middels krevende og veldig fin tur. Jeg likte godt at deler av turen er under tregrensen der det var veldig fint å kjøre mellom træra.

God tur!