Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene

Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal.

P1000417

Mektige fjell på Møre

Etter mange timer i bil var kvelden kommet og jeg var endelig kommet frem til Fjellsætra og Nysætervatnet hvor jeg og familien min eier en hytte. Denne plassen er et fint utgangspunkt for mange turer, særlig toppturer.

P1000270

Utsikt fra Roaldshornet, der en ser Storfjorden

Neste dag dro jeg fra Fjellsætra og over til Standa og tok gondolen nesten til topps på Roaldshorn. Jeg gikk siste biten som var ca. 200 høydemeter opp til toppen. Været var bra og utsikten var ubeskrivelig.

P1000297

Toppen av Roaldshornet

Toppen på Roaldshorn rager på 1230 moh, man kan se ned til Stranda, Storfjorden, inn i Jotunheimen og ut mot havet. Toppen er fin å bestige både sommer og vinterstid.

Planen var nemlig å gå fra Roaldshorn og tilbake til hytta på Fjellsætra. Turen er fantastisk å gå i fint vær og ikke for lang (i luftlinje er det en mil). En mil i luftlinje høres kanskje langt ut, men det er noe helt annet å gå med dagstursekk enn blytung fjellsekk!

P1000366

På vei mot Myrdalsfjellet

Forholdene var fantastiske, helt stille og strålende sol. Den første delen av turen gikk på eggen fra Roaldshorn og til Kleivdalsfjell. Her gikk jeg over flere hvite snøflekker.P1000330P1000352

Etter et lite stopp gikk turen videre fra Kleivdalsfjell til Myrdalsfjellet. På denne etappen var det litt mer gress, myrer og små vann, og selvfølgelig en fantastisk utsikt.

P1000305

Kleivdalsvannet nærmest og Nysætervannet nederst

Fra Myrdalsfjellet og ned til Nysætervatnet er det mellom 500 og 600 meter nedstigning, noe som jeg kan love deg at du vil kjenne godt.P1000393 På veien ned traff jeg på mange sauer og kuer som var på beite.

Vel nede ved vannet kjente jeg lukten fra en nydelig middag som viste vei tilbake til hytta.

Etter en nydelig middag tok jeg et par kast i Nysætervannet, det viste seg at vannet inneholdt store mengder med knøttsmå ørret. Her må det kultiveres!

Dagen etter tok jeg med stangen opptil Kleivdalsvatnet, jeg var spent på hva og om det var fisk der i det hele tatt. Jeg har hørt at det skal være det, men jeg har aldri fisket der selv.

Da jeg kom opp til kulpene før vannet bestemte jeg meg for å ta noen kast. Jeg så små vak og små fisk svømme rundt i kulpen jeg sto ved.  Den svarte spinneren med gule prikker ble festet på svivelen. Etter kun to kast kjente jeg en svak napping i stanga. Selv om jeg hadde bremsen veldig slakt klarte ikke fisken å dra den ut, altså liten fisk. Jeg fikk fisken på land, og overaskende nok var det en Canadisk bekkerøye –  jeg som trodde det var ørret jeg hadde på kroken.

2016-08-04 16.12.57

Kanadisk bekkerøye

Etter jeg hadde halt i land fire stykk av den samme arten gikk jeg ned til Nysætervatnet igjen. Da vet jeg det, Kleivdalsvatnet har mye Kanadisk bekkerøye, men ingen ørret som jeg kunne se.

Neste dag ble det ny fisketur. Denne gangen opp i vannene i Blådalen, som ligger sørvest for Blåfjellet. I det første vannet jeg kom opp til vaket det voldsomt, men ingen fangst, jeg så flere fisk i vannet, men de var bare små.

P1000422

Nedre blådalsvann

Etter en stund fulgte jeg elva/bekken opp til det neste vannet i Blådalen. Dette er det største av vannene her og ligger ca 830moh. Litt opp fra vannet ligger det en liten flott koie av stein som er ganske vanskelig å få øye på. P1000426I koia er det plass til to personer, det er litt ved der og en liten ovn, en veldig koselig koie!

I vannet ved koia ble det flere små ørreter og en på mellom 200 og 300 gram i fin kondisjon.

P1000437

Blådalsvannet nær koia – blanke og fine

Jeg hadde ikke vekten med men den veide noe i den duren, ikke den største men fin stekefisk. Etter dette gikk jeg ned mot Nysætervannet.P1000433

Siste dagen regnet det på morraen, og jeg brukte en del tid på å fikse et lite problem på bloggen. Hvis noen har merket det så har bildene vært borte en liten periode, det meste skal være fikset nå:).Rute Sunnmøre sommer 2016

Les om toppturene jeg hadde i samme området i påska her!

 

Topptur til Ausekaret (1202 moh) i fantastisk vær

Ausekaret er en av de høyeste og fineste fjellet for topptur på Sunnmøre. Grunnen til at turen er så fin er at det første partiet til og med tregrensen er relativt slakt (til Sunnmøre å være), slik at nedturen i dette partiet er moro og spennende. Hvis du har tenkt til å oppleve turen på sitt beste må det våre lite vind, sol og puddersnø oppå skaren. Denne opplevelsen var jeg så heldig å oppleve!

Turen begynte halv ni, (et tips er å starte turen tidlig, slik at snøen ikke rekker å bli råtten av solvarmen, og samtidig at du får ha fjellet for deg selv.) jeg og min far var dermed de første til å bestige toppen på denne fine solfylte påskedagen.

 

DSC_1941

Passerer snart tregrensa

 

 

Det første partiet av turen var som sagt ikke for bratt, og jeg syntes denne delen av turen var superfin fordi det er så flott å gå gjennom bjørkeskogen på vei oppover. I dette partiet kunne jeg nesten gå rett opp, selv med kortfeller. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg til de bratte motbakkene. Her stoppet jeg, og fikk litt påfyll med energi. Jeg merket at solen ble sterkere og sterkere utover dagen.

DSC_1950

Utsikt nedover mot Nysætervannet

 

 

Noe man må huske på, er å dynke seg selv med solkrem, hvis ikke kan det gå riktig galt. Solbriller er også helt nødvendig hvis du har tenkt deg på en slik tur, særlig på vårparten når solen tar skikkelig. Midt i de bratteste motbakkene hørte jeg min far puste og pese på mange meters hold. Selv pustet jeg godt i de bratte partiene. Da jeg hadde kommet meg opp på det som kalles «latmannshøyden» fikk jeg som alle andre en liten «nedtur». Denne høyden skuler den egentlige toppen, der man tror at man er fremme. Det er på denne høyden mange snur og sier at de har vært på Ausekaret. Den siste stigningen opp til toppen gikk veldig greit, bortsett fra at det var slitsomt.

DSC_1953

Snart oppe på “latmannshøgda”

 

 

Vel oppe på toppen tar jeg en god velfortjent pause. Det kunne jeg nemlig gjøre fordi det var helt vindstille. Utsikten på toppen var helt fantastisk! Sunnmørsfjella har helt spesiell utsikt med taggete fjelltopper på alle kanter som få andre områder i Norge har. Etter litt knipsing med kameraet og noe energipåfyll venter nedforkjøringen.

DSC_2003

DSC_1971

DSC_1987Den første biten av nedforkjøringen var stupbratt spør du meg (brattere enn svart løype i slalåmbakken), derfor krysset jeg lange svinger nedigjennom for å gjøre det mindre bratt. Like før tregrensen ble det slakere, her lagde jeg mine egne løyper og tok sjansen på å kjøre i en mere rett strekning. På veien ned fikk jeg øye på flere andre som skulle opp på toppen. Disse folka hadde alle sammen det som kalles «randoneski», disse skiene er breie og man har feller som går under hele skien slik at man kan gå rett opp veldig bratte bakker. Skiene har også en mekanisme som gjør at man kan låse skoen til skien, dermed kan man kjøre lettere ned. Den siste biten av hjemveien kjørte jeg sikk sakk mellom trærne. Dette fjellet er topp til nedkjøring, da det er få bekker og diker å falle i. Her kan du sette god fart og lage deg din egen vei mellom trærne. Da ble det mange nesten krasj!

Dette er en lang tur!! Jeg og min far brukte til sammen ca. fem timer, og vi gikk ganske fort. Det er parkering i Fausa-krysset til ca. ti biler. Det er ikke en anbefalt søndagstur, men hvis du har tenkt deg på en lang tur full av utfordringer, passer denne helt perfekt. En mulighet er å ha med telt og hele pakka å ta tiden til hjelp

Topptur i Sunnmørsalpene

Mens våren er i anmarsj i sør (http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2016/03/endelig-er-varen-her.html) har jeg rømt opp i Sunnmørsfjella noen dager. Her er det vår i dalene og vinter på fjellet. I området her er fjellene fra 1000-1300 moh. Jeg har tenkt meg opp på en av disse toppene. Været var litt overskyet, med sol av og til. Etter å ha sjekket værmeldinga bestemte jeg meg for å gå opp på en litt lavere topp enn planlagt, fordi været var ustabilt. Myrdalsfjellet er navnet på toppen jeg bestemte meg for å bestige (lokalnavnet er Slubba). Fjellet har en høyde på Ca. 1000 moh og ligger blant flere andre 1000 meters topper med ekstremt flott utsikt ned i Velledalen.

Jeg pakket kun det jeg trengte i en liten dagstursekk og satt på kortfellene. Kortfeller er veldig greit å ha, man kan gå bratt opp og i bratte nedforkjøringer bremses farten litt opp.

DSC_1922

Kortfeller, fint til toppturer

 

Turen viste seg å bli tung nok da snøen var svært råtten. Det første partiet av turen var tyngst, da snøen var ekstra dyp og porøs, som gjør at det er tungt både å gå «fiskebein» og krysse oppover. Lengre oppe ble det gradvis fastere, og lettere å gå. Oppe på 800 meter var det det flere bare flekker med lyng. Dette er ideelt «spisested» for fjellryper, så turen ble lagt mot disse. Fjellrypesporene kom plutselig til syne overalt her, og 2 superflotte kritthvite ryper tok opp rett foran beina våre. Videre oppover ble det brattere, med ujevn dybde på snøen. Det må ha blåst mye tidligere, da det var mye barfjell, og samtidig dype områder med snø på hele turen.

På ca. 900 meter tok jeg og min far av oss skiene og gikk på fjellryggen oppover. Her var det nesten snøfritt, med dyp snø på hver side. Underlig å nå toppen uten ski på

DSC_1890

Her må det ha blåst godt i vinter – mye snø, og bare flekker

beina. Selv om det ikke var sol i dag, så vi langt til alle kanter og glimtvis de skarpe fjelltaggene som kjennetegner Sunnmørsfjella. Ausekaret (1202 moh) lå i solskinn på den andre siden av dalen, mens Velledalen (ofte kalt Reindalen) lå inntullet i tunge skyer. Sunnmørsalpene er et fantastisk område, både sommerstid og vinterstid.

 

 

 

 

 

2016-03-23 11.08.18

Samme topp i 2015

 

 

Turen nedover er alltid kul. Nå gjaldt det å passe farten, og ikke kjøre i fjellbjørka når en krysser nedover. Det kan gå riktig fort nedover, og man må reagere kjapt når farten er stor og det er mye snø. Der er helt OK å ta noen sjanser, da det er dyp snø som demper fallet. Jeg falt flere ganger på vei ned, men ingen skader. Det gjelder å ta fallene med et smil. Vel nede i dalen, krysset vi utenfor oppkjørte løyper og mot «middagslukta» fra en hytte…

DSC_1920

Mye skjegglav i dalen, tyder på lite sur nedbør