Saltfjellet og Svartisen i sikte! Etappe: Korgen – Mo i Rana | Norge på langs

Etter en vanvittig varm hviledag i Korgen, var det tid for en ny etappe! Vi startet med to dager på vei, noe føttene våre ikke likte særlig godt. Det ble fort vonde blemmer og gnagsår… 

Første dagen ga vi oss etter 11 kilometer, ikke altfor langt, men det var 30 grader i skyggen! Vi gikk inn på Bjerka camping, kastet fra oss bagasjen og hoppet rett i elva. Så digg!  

20190730_195302-01.jpeg
Simon liker å ha med seg en bok på tur, på denne etappen handler det om slaget om Finnmark. Så forteller han det viktigste til meg når den er ferdiglest;)

På grunn av varmen de siste dagene har det blitt lite søvn, vi har blitt vekket tidlig av varmen. Derfor la vi oss under et tre i skyggen for å prøve å få litt søvn, Simon klarte det fint som vanlig, men jeg hadde null sjanse. Når det er så ekstremt varmt som det var denne dagen, klarer man ikke å gjøre noe fornuftig annet enn å bade, slappe av i skyggen og spise is. Ingen av oss orket å sette opp teltet før det ble senere på kvelden og kaldere ute.  

20190730_195228-01.jpeg
Bilde fra en senere leir på denne etappen

Først når klokken passerte ni om kvelden viste gradestokken et tall under 30 grader! Endelig! Vi la oss helt utslitte, ikke bare av dagens forflytning, men rett og slett av den høye temperaturen. Heldigvis klarte vi å sove helt frem til klokken ni på morgenen. Det var ikke grusomt varmt og det var faktisk overskyet! Vi pakket sammen og fulgte Bjerka-elva oppover Bjerkadalen. 

 20190729_193338(0)-01.jpeg

Da vi kom oss til veiens ende ved en gård, møtte vi på en bonde i en traktor som ga oss en anbefaling for ruta videre som vi valgte å høre på. Det skulle nemlig være en sti som skulle gå opp fjellsiden nordover rett øst for Rostafjellet. Det eneste problemet med denne stien var at den gikk rett opp dalsiden, det var sykt bratt! I løpet av dagen hadde skylaget forsvunnet og temperaturen økt, vi badet i vår egen svette på vei oppover!  

20190730_125450-2.jpeg

Nå var det ikke lenger så mange dager før vi skulle ned i Mo i Rana, og jeg ville sikre oss et hotellrom. Problemet var at det ikke var dekning ved leiren. Jeg bestemte meg derfor for å dra på en liten utflukt mot toppen av Ramnskardtinden for å få dekning. Det var langt og mange høydemeter, men oppe på toppen var dekningen god og utsikten enda bedre! Etter en pause på toppen gikk turen nedover igjen mot teltet. Problemet var bare at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, bare om det var dekning eller ikke. Jeg fant derfor ikke teltet med det første… Det tok faktisk 40 minutter med leting. Neste gang jeg skal på langtur for å finne dekning skal jeg vurdere å ta med den GPS. 

20190729_193950-01.jpeg
På vei ned igjen etter den lille ekspedisjonen for å finne dekning…

Neste dag skulle vi bestige samme topp, denne gangen med sekker, noe som er vesentlig tyngre! Rett på oversiden av toppen stoppet vi for en lunsj da vi måtte hvile beina for 700 meter med nedstigning mot Dalselva. Så mye høydeforskjell kan jeg love deg at kjennes godt! Nede ved elva var det av med klærne og rett uti en kulp! Alltid like herlig etter en lang og varm arbeidsdag!   

20190729_204933-01.jpeg

Det ble en tidlig kveld for oss begge denne dagen da vi var giret på å starte dagen litt tidligere enn normalt for å komme ned i Mo i Rana til en grei tid på dagen. Jeg våknet i syvtiden, hentet vann og kokte dette opp slik at alt var klart til Simon våknet. Vi var faktisk klare for avreise til klokken kvart over ni, ikke dårlig! 

20190729_194451-01.jpeg

På denne siste dagen av etappen måtte vi nok en gang bestige et fjell, vi gikk over rett vest for Falktinden, og fikk igjen en flott utsikt mot Svartisen, som nå ikke lå så langt unna lenger.

20190730_125505-01.jpeg
Svartisen og Saltfjellet i sikte!

Nede ved Andfiskvatnet var vi begge utrolig sultne og stoppet derfor for en kort lunsj før vi fortsatte ferden videre mot Mo i Rana. 

20190731_143709-01.jpeg
Hviledag Next!

Nede ved E6 var det bare rundt tre kilometer igjen til hotellet og det var heldigvis gang og sykkelsti hele veien, mye tryggere enn å vandre langs veien! Klokken ble litt over to når Simon og jeg annkom gatene i Mo i Rana som var målet for denne etappen. Vi kom oss inn på hotellet og kastet oss i senga! Endelig – tid for en full hviledag!   

Randonee-toppturer i Sunnmørsalpene

Sunnmørsalpene er en magisk plass for Randonee-turer, og etter mange år på fjellski, var Rando-utstyr ENDELIG kjøpt inn. Nå skulle vi teste det i skikkelig toppturforhold, nemlig i Sunnmørsalpene innenfor Ålesund!

_DSC8582.jpg

Etter noen timer med reising på fredags ettermiddag var vi fremme i et nedsnødd landskap hvor hytta vår stakk opp som en liten sopp «under» all snøen. De siste ukene hadde det snødd MASSE her oppe! Vi hadde med oss truger, som gjorde det mye lettere å gå i terrenget bort til hytta med all bagasjen. Vi ankom hytta rimelig seint, så etter litt oppvarming i hytta, la oss til å sove ganske fort. Planen var nemlig å stå opp tidlig, vi måtte jo utnytte lyset mens vi var her;)

_DSC8378

Neste morgen spiste vi et par stekte egg hver før vi pakket hver vår dagstursekk (90% kamerautstyr;) og begynte å gå oppover fjellsiden. Vi siktet oss inn mot enden av en dal som heter Blådalen like i nærheten av hytta vår. Jeg liker veldig godt denne turen da nedkjøringen er så gøy da man kjører mellom trærne i passelig bratt terreng. Fin oppvarming til neste dag, der vi så for oss en langt brattere og lengre tur…

_DSC8394
Møtte denne karen på vei opp;) Hyggelig å hilse på deg!

Ikke et vindpust, og kun et tynt lag med skyer å se i starten av turen. Etter to timer med moderat tempo stoppet vi kort for en drikke og sjokoladepause. Skia henger som lim til snøen på selv det bratteste og vi merker virkelig at randonee ski er geniale!! Helen kan og heves som gjør at høydemetrene merkes mindre på kroppen.

_DSC8476

På toppen stoppet vi for å ta av fellene og satte utfor! Vi brukte noen minutter med å bli vant til skia før jeg satte opp tempoet og svingte nedover mellom bjørketrærne på 800 meters høyde! Utrolig gøy! Men etter kort tid var vi nede igjen, jeg gledet med allerede til morgendagen!

_DSC8514

Sjekk ut video fra den første randonee turen til Blådalen på Youtube kanalen min her:

Neste morgen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i nærområdet, nemlig Ausekaret på over 1200 meter over havet, som er en ganske så lang topptur. Jeg kjente dagen før i låra, men utsikten og fjellene fikk raskt all oppmerksomheten min istedenfor. _DSC8512

Etter noen timer kom solen opp og været denne dagen var helt kanon – sol!! Ausekaret er en utrolig flott tur og er derfor blitt en veldig populær topptur i området. For å sikre oss toppen for oss selv – dro vi tidlig og var første bilen på parkeringsplassen. Halvveis oppe så vi noen andre som parkerte bilene sine i bunnen, det var jo tross alt sol på en søndag! Etter rundt tre timer med mye filming og knipsing, nærmet vi oss varden som var helt hvit av is og snø på toppen. Her oppe er utsikten helt vanvittig flott da man både kan se utover mot havet og inn i landet. På toppen blåste det iskald vind og vi fikk kjapt på oss tykke dunjakker. Likevel, måtte vi selvfølgelig ta oss tid til noen få bilder da utsikten er spektakulær her oppe, før vi satte nedover igjen!

_DSC8535

Lett puddersnø over en fin såle, kombinert med støe ski, gjorde nedkjøringen denne dagen helt klart på topp tre listen over beste utforkjøringer i livet mitt! Forholdene var helt perfekte! Sunnmøre skuffet ikke denne gangen heller, selv i Januar! Gleder med til neste gang, noe som trolig blir i påsken!

Grytidlig topptur på Heggmotinden 798 moh utenfor Bodø

Klokken 04:50 på morgenen, eller på natta, kommer an på hvordan man ser det så gikk alarmen på telefonen. Fy søren det er tidlig!

_DSC7881

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Norge på langs ekspedisjonen og jeg har aldri følt et så sterkt sug etter å dra ut på ny tur. Tydelig at kroppen min har vent seg til å være på farta etter 56 dager på ulike steder!

_DSC7886

Nå var det endelig tid for et nytt lite eventyr , denne gangen sammen med pappa. Vi snek oss ut av huset og kjørte av gårde i retning øst for Bodø. Dagen før hadde jeg vært i konfirmasjon så det skulle bli deilig med litt fysisk aktivitet.

_DSC7897

Etter omtrent 20 minutter i bil parkerte vi i den nordøstlige enden av Vatnevatn. Klokken var halv seks på morgenen og vi var i gang! En av fordelene med å dra så tidlig er at lyset et så utrolig fint! Vi hadde med flere kilo med kamarautstyr og fikk filmet og tatt mange bilder underveis. Toppen er ikke så ekstremt høy, men siden vi starter å gå omtrent på havnivå måtte vi opp over 700 høydemeter noe man kjenner!

_DSC7914

Jeg syntes det var ganske merkelig å gå men en lett dagstursekk etter å ha gått med mellom 20 og 25 kilo på ryggen i to måneder sammenhengenede. Vi var i grunnen ganske heldige med været da det var høyt skydekke noe som gjorde at vi fikk flott utsikt jo lenger opp vi kom.

_DSC7961

Jeg bruker å være mye på tur i Telemark hvor tregrensa er på ca. 1100 moh, mens her utenfor Bodø er den bare på rundt 400 meter! Derfor var vi plutselig over tregrensa og fikk en enda flottere utsikt ut mot havet og inn i landet mot de spisse og mektige toppene.

_DSC7942

Lenger oppe økte vindstyrken og det ble raskt kjøligere, lua og jakka gikk raskt på. Etter omtrent to timer med mye filming og fotografering var vi oppe på den neste 800 meter yr toppen! Steike for en flott utsikt! Det startet å duskeregne og regnbuen kom frem i det fjerne. Klokka var åtte da vi var opp på toppen, en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7982

Vi ble ikke oppe på toppen særlig lenge da det var ganske kaldt. Steina og svabergene var såpeglatte da vi gikk nedover fjellsiden. Enkelte partier måtte jeg legge vekk videokameraet slik at jeg hadde alle hendene ledige.

_DSC7998

Til tross for såpeglatt underlag gikk nedstigningen raskere enn veien opp. Vi var tilbake ved bilen på havnivå når klokken var 09:50. En godt utnyttet morgen!