På jakt etter Orrfugl-spill

Etter skolen på fredagen var det tid for ny tur, ikke noe nytt akkurat. Da jeg kom meg hjem pakket jeg til en overnatting i lavvo. Denne gangen skulle jeg være med 8 andre ungdommer og tre voksne. Vi kjørte samlet fra Tromøya og forbi Mykland til Risdalsveien. Her er det bom, men vi hadde avtale med hytteeier og kom oss derfor helt til veiens ende. Grunneieren var en blodsprek 72 åring som var med oss opp på heia.

DSC_6293
Her har du den sprekeste 72 åringen jeg noen gang har møtt!

Forrige helg hadde jeg og min far dratt opp samme sted for å finne plass til to lavvoer, noe som ikke alltid er like lett.

DSC_6286
Fin utsikt fra samme område helga før, litt mer snø…

På en uke hadde nesten all snøen smeltet! Da vi gikk oppover var det nesten 20 grader! Bekkene var blitt til små elver som var oversvømte.

DSC_6294
Min tur til å dra pulken

De fleste gikk på ski, mens jeg og pappa gikk på truger noe jeg syntes fungerte bra. Vi hadde med en stor pulk med to lavvoer, soveposer og underlag (alt som tok mye volum).

DSC_6311

Det var krevende å dra denne pulken opp de aller bratteste motbakkene i den løse snøen. Pappa tok pulken første delen og jeg dro den siste delen. Totalt var det ca. to kilometer, men en stigning på rett over 100 meter.

DSC_6295

DSC_6298

Vi var oppe i åttetiden på kvelden og fikk satt opp lavvoene på sørsiden av myra til klokken var ni. Det kan skje at orrfuglen kommer på kvelden, så for ikke å skremme fuglen i tilfelle den skulle komme gikk vi inn i lavvoene. Vi spiste mat og selvfølgelig litt snacks før vi pusset tennene og la oss til å sove. Vi var spente på om orrfuglen ville komme eller ikke. Jeg var også spent på om lavvoene ville klare seg i vinden da det blåste ganske kraftig. Lavvoer er ikke akkurat laget for å tåle mye vind.

DSC_6320
Camp
DSC_6325
Fin utsikt! Lavvoene nede til venstre i bilde

I fire/fem tiden på morgenen hørte jeg mye lyder av orrfugl i området. Pappa så forsiktig ut av teltåpningen, men kunne ikke se noe som helst på myra. Lydene var intense og varte en times tid, uten at noen landet på myra. Det har vært jevnlig spill på denne myra i 30 år, og dermed visste vi godt hvor vi skulle se. Men hvorfor lander de ikke på myra?? Vi lå i teltet til klokken var nærmere seks, men nå hadde fuglen flyttet seg lenger unna. Min teori er at fuglen blir skremt av lavvoduken som blafrer i den sterke vinden.

DSC_6329

Litt senere på morgenen gikk vi ut for å se etter spor i området, uten hell – det var trolig ikke spill i området – uten at vi forstår hvorfor, men hørte mange fine lyder som beviser at det var mye fugl i område.

DSC_6328

Neste helg dro pappa opp til en myr ikke så altfor langt unna og lå alene. Dette øker sjansene veldig da man lager mye mindre lyd når man er alene og sover i et lite fjelltelt.

DSC_6332
Tyribål

Her var det full krig på myra, og han fikk tatt noen gode bilder. Måtte bare ta med denne turen i blogginnlegget da forrige tur ikke akkurat resulterte i særlig mange orrfugl bilder;)

DSC_6345

DSC_6369

Nå har endelig det meste av snøen og isen i innlandet smeltet, så på neste tur blir fiskestanga med for første gang i år! Gleder meg allerede!

PS. Har akkurat laget en ny video med alle de beste fiske-øyeblikka fra i fjord, ta en titt da vel;) Du finner videoen her:

Full fart innover vidda!

Etter en fantastisk tur med hundespann på Haukeli i fjor var det klart for ny tur til samme område. Denne gangen sammen med en lokal friluftsgruppe på Tromøya. Som forrige gang så været og forholdene ut til å bli helt strålende, jeg gledet meg veldig!

p1070074
Flott utsikt!

Omtrent fire timer i bil fra Arendal var unnagjort og jeg var fremme på Haukeli Husky. Her skulle jeg sove i en lavvo med ovn som var satt opp på forhånd. Etter litt pakking av bagasje var det tid for å hilse på de ca. 40 Alaska Huskyene. Jeg rakk ikke å si hei til alle sammen, men de så alle ut til å være både snille, rolige og veltrente.

p1070080
Snille hunder

Utover kvelden ble det mye fyring inni lavvoen da minusgradene kom krypende. På det kaldeste var det trolig nede i under 10 minus. På denne turen brukte jeg Viking Warmpeace 1200, som jeg har skrevet om tidligere. Denne soveposen er helt fantastisk, jeg måtte faktisk ha oppe glidelåsen slik at jeg ikke ble for varm!

dsc_3055
Dette er en varm sovepose!

Dagen etter våknet jeg til blå himmel og sol. Jeg lette faktisk etter skyer på himmelen, men fant ingen! Da frokosten var innabords gikk jeg bort til hundegården for å hjelpe til med å gjøre hundene klare til action. Med det mener jeg å sele hundene og feste dem til hundespannet.

2017-02-12-12-34-20
Kan ikke klage på været her…

Rett før avgang er hundene ofte helt ville! De hyler, bjeffer og vill bare løpe. Den første kilometeren gikk med på at hundene gjorde fra seg både i nummer en og to, men like etter var det fullt kjør innover vidda. Startpunktet lå på omtrent 900 moh, mens det innerste punktet på løypa var over 1000 moh.

c0081-00_01_20_18-still001

Underveis så jeg utover store deler av den snødekte Hardangervidda, noe jeg kan love var et vakkert syn. Hele løypa var omtrent 25 kilometer, og tok rundt tre timer med noen få korte stopp.

c0081-00_00_15_11-still002

Da jeg var kommet tilbake igjen var det tid for å sele av hundene og skryte av dem som hadde vært flinke å dra meg rundt på en slede i flere timer. Det virket som de også hadde kost seg på tur, men de var glade for litt hvile og mat.

p1070077

Etter nok en fulltreff med været gjør opplevelsen helt super og det er vanskelig, eller nesten umulig å ikke ville dra ut på hundekjøring igjen. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre det igjen, og jeg håper ikke det blir for lenge til.

c0081-00_00_57_12-still005

Ps. Jeg må takke den lokale friluftsgruppa på Tromøya for flott tur! Jeg vil også takke dere på Haukeli Husky for flott service og snille fornøyde hunder!

Sjekk ut en kort video fra turen her: