Fjellklatring i Emiratene

Et par timer kjøring østover fra Dubai ligger Fujairah som er en delstat i de Arabiske Emiratene og grenser til Omangulfen i øst. Etter flere skiturer i kalde Norge var det tid for litt variasjon i friluftslivet. Denne gangen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i delstaten Fujairah.

_DSC8829
Wilgaard leder an!

På det varmeste i løpet av året kan temperaturen i dette området stige så høyt som oppimot dødelige 50 grader Celsius! Heldigvis er det vinter her nå og temperaturen vi startet å gå i, var rundt 25 grader, som tilsvarer god norsk sommertemperatur. Jeg og pappa var på denne siden av kloden for å besøke noen gode venner som bor og jobber her. Wilgaard som er kjent i fjellområdet ledet an i det krevende fjellterrenget.

_DSC8872

Det er veldig viktig med masse vann på en slik tur i varmen da man svetter enormt! Hele ruta var på i underkant av en mil med stor høydeforskjell og rimelig krevende klatrepartier. Turen startet med bratt stigning i løs steinmasse. Her var det utrolig viktig å se nøye hvor man setter beina for å unngå ulykker!

_DSC8833

Terrenget er goldt og grønne farger er «mangelvare», selv om dette var den grønneste årstiden! Likevel var det fasinerende fjellformasjoner og natur i et helt nytt landskap for meg, og skikkelig stilig å gå oppover mot toppen!

_DSC8838
Film fra toppturen kommer på Youtube-kanalen snart;)

Da vi hadde kommet et stykke opp kunne vi faktisk se helt ned til byen Fujairah og havna som er verdens nest største lagringshavn, bl.a. for olje. Like før toppen kom vi til et svært krevende klatreparti. Her måte jeg legge vekk kameraene og bruke både armer og bein aktivt. Det var en 15 meter lang spiss egg hvor det var langt ned på hver side og at noen av steinene i fjellet var løse gjorde det ekstra spennende!

_DSC8848.jpg2.jpg

Alle mann kom seg opp på toppen hvor vi stoppet et lite kvarter for å spise lunsj og nyte utsikten over de mektige fjellene vi var omringet av.

_DSC8857

Vi skulle ned en annen vei enn hvor vi kom opp og nedstigningen startet med en bratt skråning med mye løs masse.

_DSC8859

Litt lenger nede ble fjellet fastere, men fremdeles krevende klatrepartier. Vi jobbet oss nedover en dyp dal eller canyon som var utrolig stilig formet!

_DSC8878

Da vi nærmet oss bunnen så vi et par trær, noe som var et ganske så sjeldent syn i fjellandskapet.

_DSC8881

Totalt brukte vi rundt fire timer på turen som så komplett umulig ut på avstand. Vanskelighetsgraden var akkurat passelig slik at det var skikkelig spennende, men ikke for skummelt. Om du tar turen ned til de Arabiske Emiratene og går lei av bylivet kan en fjelltur absolutt anbefales på vinterhalvåret! Jeg må takke Wilgaard som tok oss med på turen, for uten hans lokal kunnskap hadde det aldri blitt noe topp-tur her!

Randonee-toppturer i Sunnmørsalpene

Sunnmørsalpene er en magisk plass for Randonee-turer, og etter mange år på fjellski, var Rando-utstyr ENDELIG kjøpt inn. Nå skulle vi teste det i skikkelig toppturforhold, nemlig i Sunnmørsalpene innenfor Ålesund!

_DSC8582.jpg

Etter noen timer med reising på fredags ettermiddag var vi fremme i et nedsnødd landskap hvor hytta vår stakk opp som en liten sopp «under» all snøen. De siste ukene hadde det snødd MASSE her oppe! Vi hadde med oss truger, som gjorde det mye lettere å gå i terrenget bort til hytta med all bagasjen. Vi ankom hytta rimelig seint, så etter litt oppvarming i hytta, la oss til å sove ganske fort. Planen var nemlig å stå opp tidlig, vi måtte jo utnytte lyset mens vi var her;)

_DSC8378

Neste morgen spiste vi et par stekte egg hver før vi pakket hver vår dagstursekk (90% kamerautstyr;) og begynte å gå oppover fjellsiden. Vi siktet oss inn mot enden av en dal som heter Blådalen like i nærheten av hytta vår. Jeg liker veldig godt denne turen da nedkjøringen er så gøy da man kjører mellom trærne i passelig bratt terreng. Fin oppvarming til neste dag, der vi så for oss en langt brattere og lengre tur…

_DSC8394
Møtte denne karen på vei opp;) Hyggelig å hilse på deg!

Ikke et vindpust, og kun et tynt lag med skyer å se i starten av turen. Etter to timer med moderat tempo stoppet vi kort for en drikke og sjokoladepause. Skia henger som lim til snøen på selv det bratteste og vi merker virkelig at randonee ski er geniale!! Helen kan og heves som gjør at høydemetrene merkes mindre på kroppen.

_DSC8476

På toppen stoppet vi for å ta av fellene og satte utfor! Vi brukte noen minutter med å bli vant til skia før jeg satte opp tempoet og svingte nedover mellom bjørketrærne på 800 meters høyde! Utrolig gøy! Men etter kort tid var vi nede igjen, jeg gledet med allerede til morgendagen!

_DSC8514

Sjekk ut video fra den første randonee turen til Blådalen på Youtube kanalen min her:

Neste morgen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i nærområdet, nemlig Ausekaret på over 1200 meter over havet, som er en ganske så lang topptur. Jeg kjente dagen før i låra, men utsikten og fjellene fikk raskt all oppmerksomheten min istedenfor. _DSC8512

Etter noen timer kom solen opp og været denne dagen var helt kanon – sol!! Ausekaret er en utrolig flott tur og er derfor blitt en veldig populær topptur i området. For å sikre oss toppen for oss selv – dro vi tidlig og var første bilen på parkeringsplassen. Halvveis oppe så vi noen andre som parkerte bilene sine i bunnen, det var jo tross alt sol på en søndag! Etter rundt tre timer med mye filming og knipsing, nærmet vi oss varden som var helt hvit av is og snø på toppen. Her oppe er utsikten helt vanvittig flott da man både kan se utover mot havet og inn i landet. På toppen blåste det iskald vind og vi fikk kjapt på oss tykke dunjakker. Likevel, måtte vi selvfølgelig ta oss tid til noen få bilder da utsikten er spektakulær her oppe, før vi satte nedover igjen!

_DSC8535

Lett puddersnø over en fin såle, kombinert med støe ski, gjorde nedkjøringen denne dagen helt klart på topp tre listen over beste utforkjøringer i livet mitt! Forholdene var helt perfekte! Sunnmøre skuffet ikke denne gangen heller, selv i Januar! Gleder med til neste gang, noe som trolig blir i påsken!

Turåret 2018

Nå som året går mot slutten er det på tide å ta et tilbakeblikk på turene og opplevelsene dette året har gitt. Det skal sies at jeg dette året har satt ny rekord når det gjelder teltovernattinger, da har rundt 90 netter ute!

P1000052

Jeg startet 2018 med en utrolig vakker, men iskald tur i Fyresdal med onkelen min, pappaen min og kompisen min Simon. Landskapet var dekket av store mengder snø og så helt eventyrlig ut! Planen var å jakte hare, men på grunn av store mengder løssnø var det vanskelig å gå i terrenget, selv med truger. Simon og jeg sov ute i telt i beninkalde – 20 grader!

DSC_5172

DSC_5187

DSC_5196

DSC_5240

DSC_5271

DSC_5280

DSC_5313

I februar bar det tid for en ny tur i snøen, denne gangen skulle Simon og jeg bakse oss gjennom store avstander med ski og pulk nok en gang i Fyresdal, denne gangen i østheiene! Det var fortsatt store mengder løssnø i terrenget, noe som gjorde det utfordrende å forflytte seg. Vi endte opp med å korte ned ruten for å rekke frem i tide etter fire dager på tur. Det endte opp med å bli en av de tyngste turene vi begge noen gang hadde vært på! Det ble noen kalde netter, men flotte bålkvelder!

DSC_5520

DSC_5523

DSC_5528

DSC_5546

DSC_5557

DSC_5563

P1100475

Mars startet med et hytteopphold i Gautefall hvor jeg og pappa dro opp på en flott topptur i puddersnøen. Vi ende opp med en flott utsikt og spiste lunsj over bakken i hengekøye.

DSC_5588

DSC_5595

DSC_5599

Et par dager senere ville jeg på ny topptur i vinterlandet og fikk med pappa til Skuggnatten på over 700moh i sør-enden av Nisservann i Telemark. På grunn av mye løssnø og bratt stigning ble det en krevende tur, men en utrolig moro utforkjøring!

DSC_5694

DSC_5853

DSC_5703

Mot slutten av mars startet Simon og jeg planleggingen av Norge på langs ekspedisjonen for fult! Det skal sies at denne turen hadde vært oppi hodet i mange år allerede, så jeg manglet bare å få detaljene på plass.

I april startet snøen å smelte i Sør-Norge noe jeg ikke helt ville godta da jeg ikke hadde fått nok toppturer vinterstid. Det endte med at familien og jeg dro til fjellene på Sunnmøre hvor vi har hytte i påsken. Her ble det toppturer nesten hver dag under oppholdet. Vi var ekstremt heldige med været og fikk oppleve alpene på Vestlandet på sitt aller beste. Blant annet dro jeg opp på Ausekaret som rager 1202moh! På hjemturen var vi en dag i Ålesund hvor jeg tok turen opp på Aksla fjellet med en flott utsikt over byen!

DSC_5915

DSC_5936

DSC_5954

DSC_6062

DSC_6001

DSC_6097

Etter en flytur hjem fra Ålesund var det ingen fred å få, jeg startet å pakke sekken for Norge på langs ekspedisjonens aller første etappe! Tidlig morgenen etter dro Simon og jeg til Lindesnes hvor vi startet. Det blåste helt ekstremt mye, noe som gjorde det vanskelig å holde seg oppreist. Vi knipset noen bilder og filmet ekspedisjonsstarten samt ble invitert inn hos fyrvokteren for å skrive oss inn i Norge på langs boka. I løpet av seks dager gikk vi rundt 100 kilometer til Evje. Vi presset oss altfor hardt da vi gikk for lange dagsetapper og ble dårlige begge to. Vi hentet mye nyttig kunnskap fra denne etappen til neste lange etappe over sommeren.

DSC_6227

DSC_6242

Da vi kom hjem fra Evje lå vi begge syke noen dager, men da jeg ble bedre dro jeg på tur med en gruppe ungdommer til Myklandområdet for å jakte på Orrfugl spill. I høyden var det akkurat nok snø til å gå på ski noe som gjorde det lettere å frakte bagasjen. VI sto opp grytidlig for å se om vi så fugl, men det gjorde vi dessverre ikke. Helgen etter derimot, dro pappa opp og fikk knipset noen bilder av orrfuglen.

DSC_6328

DSC_6329

DSC_6332

DSC_6345

DSC_6369

I løpet av mai ble mye tid brukt på planlegging av Norge på langs ekspedisjonen, maten måtte skaffes og pakkes og ruta måtte planlegges i nærmere detaljer på kartene som også måtte skaffes. Det tok mye tid. Likevel fikk vi luftet oss midt i Mai da Simon, pappa og jeg dro på en kanotur i Mykland for å fiske ørret. Ble en veldig fin tur, ikke noen saftige ørretfangster, men nok til et lite måltid. Vi sov i hengekøyer da det begynte å bli varmere ute og våknet til en flott utsikt over vannet!

DSC_6391

DSC_6408

DSC_6462

P1100769-2

Etter tentamener og eksamener på skolen var alt fokus flyttet over til planlegging av Norge på langs ekspedisjonen. Det ble en hektisk siste uke før avreise da vi hadde en god del pakking igjen. Vi skulle være borte i to måneder og filme hver eneste dag til en TV serie som senere skulle gå på TV 2, så det ble mye planlegging rundt kamerautstyr og samkjøring med produksjonsselskapet Novemberfilm før avreise.

P1110024

P1110029-2

P1110061

P1110063

I løpet av hele sommeren klarte vi å forflytte oss helt til Røros i Trøndelag! Vi opplevde utrolig mye på veien og lærte mye om de å være ute over lange perioder. Om du vil lese mer om denne turen er det flere lange innlegg fra ekspedisjonen. I tillegg er det laget en egen TV serie; «Villmark uten voksne» som går på TV 2, 30 episoder fra ekspedisjonen gjennom Norges villmark!

DSC_6834-01

Promo1

P1110111

Prof02

DSC_7660-01

DSC_7692-01

DSC_7285

DSC_7231

DSC_7200

Et par uker etter hjemkomst i august dro jeg og familien av gårde igjen med fly til Bodø da vi skulle i konfirmasjon til fetteren min. Etter å ha vært ute så utrolig mye som jeg hadde vært denne sommeren var jeg nesten blitt avhengig i å være på tur. Så jeg fikk med meg pappa på en supertidlig topptur i Bodø før de andre sto opp fra klokken 04:00 til 10:00 på morgenen! Vi gikk opp på Heggmotinden som rager 798mho, det var en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7923

_DSC7932

_DSC7942

_DSC7966

_DSC7881

September ble i stor grad brukt til etterarbeid fra sommerens lange tur. Det var møte med TV 2 og Novemberfilm. Jeg sendte over alt videomaterialet, redigerte og sorterte ut alle bilder, skrev fra turen osv. Dette tar tid!

I oktober ble eventyrlysten for stor! Simon og jeg bestemte oss for å fortsette Norge på langs ekspedisjonen fra Røros i høstferien. Med svære ryggsekker tok vi buss til Oslo, hvor vi skulle komme oss videre med tog. Dette gikk ikke helt som planlagt og vi endte opp med Taxi til Lillestrøm, for så å ta tog videre til Hamar og buss de siste 4 timene til Røros. På grunn av innstilte tog var vi forsinket og sto der i sentrum av Røros klokken halv elleve uten noen plan. Vi bestemte oss for å starte å gå i bekmørket og fikk i en halvtime til vi fant en flat plass like ved en gatelykt for å spare strømmen på hodelyktene. I løpet av en uke gikk vi totalt omtrent 70 kilometer og måtte endre planen som var å gå en full etappe til Meråker. VI stoppet havveis på grunn av mye snø i fjellet og tok buss til Trondheim etter en uke med forflytning. Vi kom oss til Tydal som trolig er området vi starter til sommeren i 2019.

20180815_185618-01

P1110322-2.jpg2

P1110347-2

P1110350-2

P1110356-2

I november reiste jeg og pappa nok en gang til Fyresdal, denne gangen for å filme og ta bilder. I tillegg hadde vi med hagla i tilfelle vi fikk øye på noen fugl på veien. Vi fikk se en av de fineste soloppgangene jeg noen gang har sett! Det ble gode bilder og bra videomaterialet, en vellykket utflukt!

_DSC8201.jpg1

_DSC8225

_DSC8228

_DSC8243

20181118_083218-01

Endelig kom desember, måneden hvor Simon og jeg skulle få vise video fra det som skjedde i sommer! Det var premiere på serien «Villmark uten voksne» den 15. Desember. Dagen før var Simon og jeg på God morgen Norge i Oslo for å fortelle kort om turen vår og serien. Vi hadde førpremierevisning hos Novemberfilm i Oslo hvor vi møtte alle som hadde jobbet med serien, ble en super dag! Om du ikke har sett serien kan du se den når som helst på TV2 Sumo;) Dagen dette blogginnlegget kommer ut er akkurat episode 20 ute!

Ser frem til mange flere turer og opplevelser i 2019!

Godt nyttår folens!

Isak

Norge på langs | Etappe: Røros – Tydal i full vinter!

Det tar litt tid å venne seg til et «vanlig liv» etter nesten 60 dager sammenhengende på tur. Jeg syntes jeg akkurat var i ferd med å komme inn i hverdagens rutiner, da vi på nytt pakket sekken for å legge ut på ny tur. Allerede første dagen i høstferien satt Simon og jeg oss på en buss til Oslo får å reise videre med tog derfra. Norge på langs ekspedisjonen er i gang igjen!

20180815_185618-01
Røros – bilde fra sommeren

Vi startet selvfølgelig i Røros i Sør-Trøndelag der vi stoppet sist. Mørkt og «noe» kjøligere enn på Sørlandet ankom vi Røros seint lørdags kveld.. Får å finne en ok teltplass gikk vi to kilometer i svarteste natta nordover hvor vi satt opp teltet ikke langt fra hovedveien.

Vi var forberedt på nye utfordringer som kaldere vær og muligens snø på dette strekket. Røros i september kan være kjølig. Derfor hadde vi med oss tykkere soveposer og mer tøy. Vi klarte å holde oss gode å varme første natten nede i lavlandet hvor det fortsatt var bart for snø. Andre dagen fulgte vi hovedveien i 15 kilometer til vi kom til det lille tettstedet Glåmos hvor vi spiste lunsj.

 

P1110322-2.jpg2
2. Leir

Her svingte vi i retning østover langs den massive innsjøen «Aursunden» og la oss på en fin odde hvor vi tente opp et stort bjørkebål i le av vestavinden. Det er helt klart mer krevende å lage et godt bjørkebål sammenlignet med Furu.

Vinden blafret kraftig i teltet idet vi våknet 3.dag. Det ble en kjapp frokost og leiren ble pakket raskt sammen for å komme i gang med dagens etappe som vi visste var lang og krevende.

P1110334-2
Herlig teltplass på en fin odde!

Vi skulle nemlig krysse en fjellovergang på 1100 meter! Fra lavlandet så vi tydelig at det var snø på toppen, men vi trodde ikke at det var særlig mye mer enn 5 centimeter.

P1110339-2
På vei opp i snøen

Da vi kom lenger opp i høyden oppdaget vi fort at vi hadde feilvurdert snømengden. På det verste stolpet vi opp til over knærne! Dette er ekstremt tungt i lengden! I tillegg hadde kartet på GPS-en vår tatt kvelden og vi måtte derfor orientere på gamlemåten. Dette var krevende da vi gikk i flatt landskap som var dekket av snø. Etter fire timer med baksing i snøen klarte vi å nå dagens må som var Busjøen. Denne dagen hadde vi gått 25 effektive kilometer og var utslitte. Etter middag inni teltet sovnet begge to rimelig kjapt til lyden av snø som traff teltduken.

P1110344-2

Neste morgen var teltet dekket av snø! Landskapet som dagen før nesten var bart for snø var nå helt hvitt!

P1110347-2
Tror det har snødd litt i natt…

Etter gårsdagens harde marsj synes vi at vi fortjente en rolig morgen og hadde en lang frokost. Vi startet derfor ikke å gå før klokken var elleve. Oppstarten ble litt brå, da vi måtte å vade over en 15 meter bred elv (Busjøelva) med iskaldt fjellvann. Det var helt på grensen til at vannet gikk over de høye jaktstøvlene våre, men vi holdt oss tørre. På andre siden var det en hytte vi gikk bort til for å sjekke om dette var en åpen koie eller ikke. Så langt på ekspedisjonen har vi støtt på veldig få åpne koier. Denne kioen var derimot åpen! Vi ble litt overgitte vi oppdaget dette da den kun lå 500 meter fra der vi hadde teltet i snøværet sist natt! Jaja, da får vi besøke den en annen gang;)

P1110350-2

To timers gange videre i det snødekte landskapet nordover, traff vi på en grusvei som gikk i retning øst-vest.

P1110346-2

På grunn av snømengdene i fjellet bestemte vi oss for å endre ruta da planen opprinnelig var å krysse enda et fjell som faktisk var høyere enn gårsdagens. Snømengdene over dette fjellet var nok ikke mindre enn forrige fjell! Et kjedeligere, men klart tryggere alternativ ble valgt, nemlig å følge denne grusveien 25 kilometer østover. På dag fire klarte vi å gå 20 kilometer langs denne veien før vi satt opp leir ved vannet «Øvlingen». Denne kvelden fikk vi se en vanvittig flott solnedgang over de snødekte toppene. Vi hadde gått langt denne gangen også, så kroppene våre var klare for noen timer i teltet!

P1110356-2

Igjen våknet vi av skikkelig blafring i teltduken. Vi måtte samarbeide godt for å pakke ned teltet denne morgenen. På grunn av vinden og kulden var det trolig rundt 15 effektive minus denne morgenen! Det var på tide å komme seg ned i lavlandet. Vi fulgte grusveien til vi traff på hovedveien. Her tente vi opp et bra bål og fikk tørket opp da vi var gjennomvåte av både snø og regnvær. Mye enklere å tenne bål i granskogen!

På dag fem fulgte vi hovedveien i en mil til vi kom til det lille tettstedet Ås i Tydal hvor vi la oss inn på en flott bed and breakfast som absolutt kan anbefales, nemlig Kirkvollen pilegrimsgård. Grunnen til dette var fordi vi skulle opp klokken halv seks dagen etter for å rekke bussen vi skulle ta til Værnes flyplass.

Etter en effektiv flytur var vi hjemme igjen på Tromøya utenfor Arendal etter en flott, men kjølig tur. Utrolig flotte høstfarger i fjellet nå! Neste etappe blir trolig sommeren 2019. Ekspedisjonen har så langt vært et vanvittig eventyr, og vi gleder oss til å fortsette turen nordover gjennom Norges villmark.