Fire dagers tur på Hardangervidda Sør-vest

Hardangervidda er et stort område som jeg ikke har vært så mye. Planen var å kjøre opp til Haukeli og videre vestover til Rødal og langs Rødalsvatnet. Ved Nesflaten bar det videre østover på en liten smal asfaltvei som fort ble til en enda mindre grusvei. Oppe ved Sandvatnet på ca. 1000 meters høyde stoppet bilen, herfra gikk det videre til fots.

P1090438
Sjekker hvor det er best å krysse opp mot Tverråna, bratt terreng!

Onkel har vært med meg på flere turer før og var turkompis på denne turen også. Vi gikk på stien langs Sandvatnet et stykke før vi krysset opp nordover mot Tverråna (elva som renner ut fra Litlavatnet).

P1090441

Det tok omtrent tre timer å gå med tung oppakning før vi fant en flott leirplass i utoset til Litlavatnet.

P1090471
Første leirplass, jeg syntes denne var den fineste på hele turen

Hele ettermiddagen denne dagen ble brukt til fisking, men fangsten var svært dårlig, ikke et eneste napp!

P1090461

Når jeg tenker over det så er jeg usikker på om jeg så et eneste vak i dette vannet, faktisk mulig at det ikke er fisk her.

P1090474

Neste dag gikk vi opp mange høydemeter på østsiden av Litlavatnet og på heiene vest for Holmavatnet og Langevatn.

P1090481
Frokosten ble spist inni teltet da det regnet godt ute, ganske trøtt på dette bildet!

På denne delen av Hardangervidda er terrenget voldsomt kupert, noe som gjør at man kjenner det godt i lårmuskulaturen!

P1090491

Etter omtrent tre og en halv time (ca. en mil i avstand) med gange var vi fremme ved et navnløst vann på omtrent 1400 meter over havet.

P1090503
Onkel speider hvor det er best å krysse
P1090507
Jeg krysser, ganske dypt!

Fra leirplassen kunne vi se Fitjanuten på over 1500 moh rage opp i skyene.

P1090510
Fitjanuten i motsatt retning, flott utsikt!

Her oppe i høyden var det mye kaldere enn nede i lavlandet, og tykk genser, jakke, stillongs, hansker og lue ble tatt i bruk.

P1090542
Andre leirplass, fortsatt is på vannet i bakgrunnen!

Det var faktisk is på store deler av vannene vi fisket i og mye snø i terrenget!

Dessverre ble det ikke noe fiskefangst før kveldsmaten. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg, men siden jeg så det vakte godt på andre siden av vannet, måtte jeg bare ta meg en tur dit ennå det var ganske seint på kvelden.

P1090548
Onkel fyller vann i kjelen til middag

Dere som har lest denne bloggen en god stund vet at jeg liker å fiske med «salamanderen» en god sluk av Møresilda. Jeg hadde brukt denne sluken mye denne dagen uten å få så mye som et eneste napp. Derfor bestemte jeg meg får å prøve litt andre sluker og spinnere, faktisk så prøvde jeg nesten alle de forskjellige fiskevåpnene jeg hadde med, men fortsatt uten å få noe som helst.

P1090558
Flott ørret, veide 5 hekto

Så bestemte jeg meg for å bytte tilbake til «Salamanderen», og da beit det plutselig på i andre enden av lina! For å spare vekt på denne turen droppet jeg å ta med håven, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Jeg mistet denne ørreten og flere andre. Ikke lenge før jeg hadde tenkt til å gi meg fikk jeg på en ørret som var dobbelt så stor som de jeg hadde hatt på til nå, muligens rundt kiloen.

P1090624
Ikke mye vind her!

Jeg jobbet lenge med å slite den ut, og etter ti intense minutter var ørreten helt inntil land. Jeg dro den forsiktig opp, men den hang veldig dårlig. Oppe på land dunket den borti en stein og datt dermed av sluken. Ørreten rullet nedover steinen og ned i vannet. Det var fortsatt veldig sliten, så den fløt i overflaten. Jeg ble helt vill og hoppet uti vannet med klærne på! Jeg fikk tak i den og prøvde å kaste den opp på land igjen, men den var så glatt at den gled ut av hendene mine og ned i vannet. Den hadde fått litt krefter igjen så den svømte vekk, borte var kilosfisken. Jeg sto der med isvann til knærne uten noe fiskefangst!

P1090567
Du får ikke mye rødere fisk enn dette!

Etter denne opplevelsen ventet jeg ti minutter på land, fisken var blitt ganske skremt av alt bråket. Heldigvis beit det på en flott ørret klokken ti på kvelden, den var ikke like stor som den jeg mistet men veldig fin fisk, helt blank i skinnet og blodrød i kjøttet!Den veide rundt 5 hekto.

P1090595
Fisk til frokost

Neste dag gikk vi en lang tur med fiskestangen på noen små vanner nær Fitjanuten, men ingen ting å få på land.

P1090726

Jeg fikk noen napp, men det var alt, virker som fisken er mest aktiv seint på kvelden. Vi bestemte oss for å bli en natt til på samme plass for å se om fisken ville bite på kvelden igjen.

P1090616
Ville reinstyr rett ved leirplassen!

Utrolig nok beit det på en flott ørret, kanskje den jeg mistet dagen før på akkurat samme plass og samme klokkeslett! Denne ørreten var enda sprekere! Den veide ikke over kiloen, men det var ikke langt unna, 750 gram, fin fisk!

P1090649
Største ørret på turen!

Jeg renset fisken og gravde den ned i snøen (frysen på tur), dagen etter ble den stekt til frokost, kanskje den beste ørreten jeg noen gang har smakt!

P1090692
Blodrøde fileter!
P1090717
Herlig frokost!

P1090609

Leiren ble pakket sammen og det var på tide å gå mot bilen, en lang marsj! Avstanden fra leirplassen til bilen var omtrent 15 kilometer, og vi regnte med å bruke 4-5 timer med stopp.

P1090629

Vi gikk ned til stien ved Holmavatnet på sørsiden av Fitjanuten, ganske bratt, men ikke noe problem.

P1090738
Utsikt mot Holmavatn

Herfra gikk vi på stien langs Holmavatnet, ned Naustdalen og langs Sandvatnet til bilen.

P1090721
Kupert terreng!

Herfra og hjem til Arendal er det fem timer å kjøre, et godt stykke! På vei nedover snakket jeg og onkel om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Det var en veldig vellykket tur, med blandet vær, fiskefangst og flott natur! Hardangervidda må besøkes igjen om ikke alt for lenge!

 

Brevandring på Nigardsbreen

Det er en god stund å kjøre fra Arendal til Jostedalen, så det ble et mellomstopp på Haukeli fjellstue (en DNT hytte), en veldig koselig plass. Det er også et fint utgangspunkt for turer i området, enten det er toppturer eller fisketurer. Hytta ligger på ca. 1000 moh. så man er over tregrensa og får en skikkelig følelse av å være på fjellet.

P1090374
Surt vær på Haukeli

Jeg hadde tenkt å besøke et par gode fiskevann (bl.a. Mannevatn), men dessverre blåste det stiv kuling fra nord og regn godt innimellom. Kvelden ble heller brukt til å drikke kakao og skrive blogginnlegg, noe som er deilig når været er skikkelig surt ute.

P1090401

Neste morgen var det en lang kjøreetappe til Jostedal camping hvor jeg sov på en liten hytte. Det tok omtrent seks timer å kjøre fra Haukeli, men kjøreturen over Hardangervidda og fjellområdene nordover, er utrolig fin, så da gikk det egentlig lett.

DSC_4182
Filming til videoen på Youtube-kanalen, videoen kommer ut etter jeg har redigert den. Sjekk gjerne kanalen min ut hvis du ikke allerede har gjort det, den heter “Norwegian Adventures”

Før leggetid dro vi opp til Bergset, og fikk se Jostedalsbreen fra en fin vinkel.

DSC_4173.jpg2
Flott farge!

Her fikk jeg knipset noen bilder med kameraet. Jeg gledet meg skikkelig til dagen etter!

DSC_4185
Brevann

Neste morgen var jeg ferdig pakket ut av hytta før klokken ni og etter omtrent tretti minutter i bilen var jeg fremme ved Nigardsbrevatnet.

DSC_4205
Bre-senteret, veldig stilig innvendig og utvendig, absolutt vært å besøke!

Brevann har en helt rar men veldig vakker farge, det er helt grønn/blått.

DSC_4206
Ikke mye vind idag!

Får å komme inn til breen kan man enten gå eller ta båt, jeg gjorde det siste.

DSC_4207
Tester at steggjernene passer, ikke alltid like lett å finne noe som passer, de som kjenner meg vet at jeg har store føtter.

Det tok ikke lang tid før båten var over på den andre siden og etter tre kvarter var jeg inne ved foten av breen.

DSC_4307

Her ble jeg utrustet med steggjern, sele med tau og ishakke.

DSC_4220
Matpause før jeg skal opp på breen

Den første biten av turen var veldig bratt, men så flatet det ut lenger oppe.

DSC_4276
På vei oppover, man må ha på ytterjakke og hansker slik at man ikke kutter seg på isen, den er veldig skarp! 

DSC_4231

Det var mye sprekker i breen, og smeltevannet lagde svære hull og kanaler gjennom isen, stilig å se på!

DSC_4273
Her blir det smalt å komme seg gjennom!

DSC_4227

På toppen av breen fikk jeg en fantastisk utsikt utover Nigardsvatnet og videre oppover mot Jostedalsbreen.

DSC_4283
Flott utsikt utover Nigardsvatnet!

Nedstigningen fra toppen av breen var kanskje den mest krevende biten av turen, da man måtte passe godt på hvor man satte beina.

DSC_4304

Da jeg var nede igjen og kommet meg tilbake til bilen strømmet det på med turister fra utlandet, heldigvis dro jeg ut tidlig på morgenen og fikk dermed være nesten helt alene på breen.

DSC_4343
Denne hengebrua var det spennende å gå over da den bevegde seg veldig mens man gikk over og hørte elva dundre under seg.

På bilturen hjem til Arendal hadde jeg masse tid til å tenke over den flotte opplevelsen. Neste gang blir det vel å gå hele Jostedalsbreen på langs.

DSC_4324

Full fart innover vidda!

Etter en fantastisk tur med hundespann på Haukeli i fjor var det klart for ny tur til samme område. Denne gangen sammen med en lokal friluftsgruppe på Tromøya. Som forrige gang så været og forholdene ut til å bli helt strålende, jeg gledet meg veldig!

p1070074
Flott utsikt!

Omtrent fire timer i bil fra Arendal var unnagjort og jeg var fremme på Haukeli Husky. Her skulle jeg sove i en lavvo med ovn som var satt opp på forhånd. Etter litt pakking av bagasje var det tid for å hilse på de ca. 40 Alaska Huskyene. Jeg rakk ikke å si hei til alle sammen, men de så alle ut til å være både snille, rolige og veltrente.

p1070080
Snille hunder

Utover kvelden ble det mye fyring inni lavvoen da minusgradene kom krypende. På det kaldeste var det trolig nede i under 10 minus. På denne turen brukte jeg Viking Warmpeace 1200, som jeg har skrevet om tidligere. Denne soveposen er helt fantastisk, jeg måtte faktisk ha oppe glidelåsen slik at jeg ikke ble for varm!

dsc_3055
Dette er en varm sovepose!

Dagen etter våknet jeg til blå himmel og sol. Jeg lette faktisk etter skyer på himmelen, men fant ingen! Da frokosten var innabords gikk jeg bort til hundegården for å hjelpe til med å gjøre hundene klare til action. Med det mener jeg å sele hundene og feste dem til hundespannet.

2017-02-12-12-34-20
Kan ikke klage på været her…

Rett før avgang er hundene ofte helt ville! De hyler, bjeffer og vill bare løpe. Den første kilometeren gikk med på at hundene gjorde fra seg både i nummer en og to, men like etter var det fullt kjør innover vidda. Startpunktet lå på omtrent 900 moh, mens det innerste punktet på løypa var over 1000 moh.

c0081-00_01_20_18-still001

Underveis så jeg utover store deler av den snødekte Hardangervidda, noe jeg kan love var et vakkert syn. Hele løypa var omtrent 25 kilometer, og tok rundt tre timer med noen få korte stopp.

c0081-00_00_15_11-still002

Da jeg var kommet tilbake igjen var det tid for å sele av hundene og skryte av dem som hadde vært flinke å dra meg rundt på en slede i flere timer. Det virket som de også hadde kost seg på tur, men de var glade for litt hvile og mat.

p1070077

Etter nok en fulltreff med været gjør opplevelsen helt super og det er vanskelig, eller nesten umulig å ikke ville dra ut på hundekjøring igjen. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre det igjen, og jeg håper ikke det blir for lenge til.

c0081-00_00_57_12-still005

Ps. Jeg må takke den lokale friluftsgruppa på Tromøya for flott tur! Jeg vil også takke dere på Haukeli Husky for flott service og snille fornøyde hunder!

Sjekk ut en kort video fra turen her:

Hundekjøring på Haukeli

Har du forsøkt å suse avgårde innover fjellet bak en gjeng råsterke Huskyer? Forrige helg fikk jeg oppleve dette i kanonvær nær Haukli. Vi var på skiferie nær Rauland, og hadde avtale med en lokal hundekjører om å leie spann av ham. Vindstille og i -5 grader, satt vi oss i bilen ved Totak, og kjørte mot Arabygdi. Når vi kom frem til hundespanna, fikk vi straks i oppgave å gjøre dem klare for turen. Hundene virket godt dresserte og så ut som de hadde det bra. Hvert spann besto av 6 kraftige hunder (og to personer delte på ett spann) og det var ingen tvil om at disse kunne dra godt. Etter en kort instruksjon fikk jeg eget spann og var klar for tur.

DSC_1814
Hardangervidda i sikte

Plutselig rykker det til og vi er i gang. Hundene er ivrige etter å løpe og vi må bruke kraft for å få dem til å holde et rolig start tempo. Etter hvert øker farten innover foten av Hardangervidda. Vi kjører nesten 2 timer innover i fjellet i et vær som på et postkort. Vindstille, sol og puddersnø!

DSC_1853
Favoritthunden min

Vel fremme ved en Lavo merker hundene at vi er fremme, og roer ned. Vi setter dem «fast» med et snøanker og får en pause i lavoen med mat. Det er nesten så vi heller vil spise ute i dette kanonværet, men samtidig godt å sitte varmt når en spiser.

Turen hjem gikk nesten for fort, ingen ønsket å komme frem. Jeg fikk heldigvis kjøre hele veien tilbake, og nøt hvert sekund. Jeg kommer helt sikkert til å leie eller låne hundespann flere ganger, kanskje dra en tur over flere dager med telt? Slike muligheter finnes flere plasser i Norge eller f.eks på Svalbard (http://www.svalbardhusky.no/booking.html#winter_camping).

DSC_1811
På vei hjemover