Hva Norge på langs ekspedisjonen lærte oss

Dere som har fulgt meg her på bloggen en stund vet at Norge på langs ekspedisjonen har vært et prosjekt jeg har hatt i tankene veldig lenge. I August ankom Simon og jeg endelig Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I tillegg til alle disse dagene på tur har vi hatt mange treningsturer sammen og jobbet utallige timer foran PC-en med planlegging av ekspedisjonen. Nå som hele eventyret er over, sitter vi igjen med mange utrolige opplevelser, som jeg har delt mange av her på bloggen i løpet av reisen vår gjennom Norge. I tillegg til alle disse opplevelsene som både har vært flotte og veldig krevende, har vi lært utrolig mye! Nå noen uker etter at vi har kommet hjem, har vi hatt en del tid til å fordøye hele eventyret, og det er nettopp hva Norge på langs ekspedisjonen har lært oss som jeg skal fokusere litt ekstra på i dette innlegget.

Bilde fra Nordkapp i sommer

Før innlegget begynner vil jeg gjerne vise traileren til den andre sesongen av serien «Landet På Langs» som går på min YouTube – kanal som du kan se her:

Sjekk gjerne ut kanalen og traileren for andre sesong av serien “Landet På Langs”!

Har du ikke sett den første sesongen, så ligger den på kanalen:) Andre sesongen er fra andre året av Norge på langs ekspedisjonen, altså i 2019. Abonner gjerne der for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut. Jeg nærmer meg snart 1 000 abonnenter der, slik at det hadde vært kult å nådd den milepælen!

For å gå helt tilbake til starten av det hele så startet jeg som 12-åring med turer aleine i nærområdet. Jeg utvidet stadig horisonten. Når jeg følte meg tryggere, utforsket jeg nye og mer bortgjemte områder. Allerede da jeg var 13 år gammel, begynte jeg å fantasere om å gå Norge på langs. Til familie og venner sa jeg tydelig ifra at sommeren det året jeg fyller 16, blir jeg borte. Planleggingen av ruta startet, og etter kort tid hadde jeg en grov idé om hvor jeg skulle gå, gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Treningstur fra 2017 i indre Agder

Det var krevende å finne en annen å gå sammen med, men da jeg traff Simon på et kurs vi begge tok, ble vi fort kjent. Etter noen turer sammen, spurte jeg om han ville bli med på Norge på langs ekspedisjonen, noe han var veldig gira på. Da vi var 15 år dro vi på mange treningsturer sammen. Vi tilbrakte flere dager i intenst regnvær i Mykland, var på harejakt i Fyresdal, gikk gjennom Birtedalen og fisket mengder med ørret, gikk med ski, pulk og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene og selvfølgelig var vi på flere treningsturer med tung sekk på Tromøya. Disse treningsturene var viktige for å teste den fysiske formen, men kanskje enda viktigere for å bli godt kjent. I tillegg hadde vi et punkt på listen over ting som måtte gjøres før avreise som ikke er helt vanlig blant andre som skal gå Norge på langs. Vi måtte få lov til å dra av foreldrene våre.

Planleggingen er i full gang! Første gangen vi samlet sammen maten for en hel sommer…

Denne tillatelsen var i boks omtrent ni måneder før planlagt avreise. Det høres kanskje ut som god nok tid, men det var utrolig mye som skulle på plass før vi kunne begynne ekspedisjonen. Vi tilbrakte utallige timer foran pc-skjermen med finpussing av ruta og klargjøring av depoter underveis. Til slutt var alt klart, bare noen dager før avreise.

Dag 1

Det er etter hvert blitt mange som har gått Norge på langs, men ekspedisjonene er aldri like. Vi ville ikke droppe ut av skolen for å realisere eventyret, derfor valgte vi å dele opp turen i etapper og gjennomføre den i løpet av flere skoleferier. Startskuddet gikk på Lindesnes i påskeferien 2018 og vi avsluttet på Nordkapp noen uker før skolestart etter sommeren 2020.

Dag 163

Sterke inntrykk har det vært mange av, og vi ser at disse ofte henger sammen med store kontraster. Fra å ha gått i dagevis i krevende terreng og intens varme til å komme ned i et tettsted og legge seg inn på hotell, i en myk seng, med en varm dusj. Eller etter å ha gått lenge i skikkelig drittvær og våkne opp til knallblå himmel og en fantastisk utsikt mot øde natur rett ut av teltåpningen.

Helt topp utsikt å våkne opp til!

På den aller siste etappen fra Alta til Nordkapp, som vi brukte 17 dager på, må jeg trekke frem en helt spesiell opplevelse. Vi hadde vært lenge i områder med få fiskemuligheter og kom i løpet av denne etappen opp på Finnmarksvidda og inn i Stabbursdalen nasjonalpark. 17 dager på denne etappen er godt tid, slik at vi hadde satt av en del tid til fisking. Jeg prøvde meg med stanga en ettermiddag i Stabburselva. Lenge fisket jeg uten napp, men så plutselig beit det på et beist av en ørret som jeg jobbet intenst og lenge med før jeg med hjelp av Simon fikk den opp på land og veide den til 1,6 kilo.

Beistet jeg tok i Stabburselva! Legg merke til at den trolig har blitt angrepet av en Gjedde…

Terrenget og landskapet er også noe som bringer store kontraster og variasjoner på en slik langtur. Fra kystlandskapet rundt Lindesnes, til fjellandskapet i Nordland og videre til vidda i Finnmark. Nå som vi har jobbet oss gjennom alle disse ulike variasjonene i landskapet som finnes i det flotte landet vi bor i, sitter man igjen med noen favoritter. Både Simon og jeg er enige om at Børgefjell markerte seg som et av det absolutt flotteste og villeste områdene på hele eventyret. Utrolig vakker natur her, lite merka stier og menneskelige inngrep ellers. I tillegg var vi heldige med både vær og fiske på denne etappen, slik at minnene fra denne nasjonalparken har festet seg sterkt.

Fra Børgefjell i 2019


Kontrastene er noe av det jeg liker aller best med turlivet, da det får deg til å sette pris på det man har på en helt annen måte enn hjemme. Å være passe tørr, varm og mett er noe som for de aller fleste er en selvfølge. På tur minnes man på at dette ikke er noe vi bør ta for gitt, og at det er viktig å være takknemlig for det man har. Jeg tror mange glemmer akkurat dette i samfunnet vårt i dag. De kan ha godt av å få oppleve de kontrastene turlivet bringer. Nå etter hjemkomsten merker jeg selv at jeg setter ekstra stor pris på maten i kjøleskapet, taket over hodet og det å kunne ta en varm dusj når jeg vil. Jeg tror ekspedisjonen har satt ganske dype spor når det gjelder akkurat dette som jeg tror og håper at jeg kan ta med meg langt videre i livet.

Første måltid etter fullført ekspedisjon! Etter å ha hatt lite mat og gått ned 10 kilo på to uker smakte denne helt nyyyydelig!

Når det kommer til friluftslivet merker både Simon og jeg at vi har blitt mer erfarne på de fleste områder. Vi har orientert med både GPS og kart og kompass i krevende terreng og i dårlig sikt. Vi har også lært å sette opp og ta ned teltet i vindstyrker opp mot orkan samt å tenne bål i et klissbløtt terreng for å tørke oss. Følelsen av å være sulten har vi lært å vende oss til, og vi har blitt mye bedre på å fiske slik at vi kan sikre egne måltider fra naturen. Alt dette, og mye mer, er kunnskap man etter hvert får av å leve på den måten vi har gjort i lang tid. Likevel er ofte lærdommen fra den mentale delen av en lang ekspedisjon, enda mer givende. Mye av dette er også kunnskap og erfaring som man kan ta med inn i hverdagen etter hjemkomst. Videre i innlegget skriver jeg mer om den mentale delen av en slik lang ekspedisjon.

Utrolig hvor mye man setter pris på en liten koselig koie etter flere dager i skikkelig regnvær!

I løpet av 163 dager på tur kommer man ikke unna utfordringer og krevende stunder. Vi har begge kjent på å ha det skikkelig tøft fysisk, men kanskje enda vanskeligere er den mentale siden ved en slik ekspedisjon. Vennskapet blir satt på prøve. Simon og jeg har vært tett på hverandre døgnet rundt. Vi har sovet i samme telt, og den irritasjonen som av og til oppstår, kan utvikle seg til å bli problematisk. Alt fra ubetydelige småting og detaljer til personlighetstrekk som man vanligvis ikke engang tenker over, kan over tid bygge seg opp til noe større. Det er her den mentale delen av langturer kommer inn i bildet, særlig når man er på tur sammen med andre. Det er helt avgjørende at man går noen runder med seg selv før irritasjonen bobler over. Tenke nøye over om det virkelig er noe poeng i det man har tenkt til å si ifra om. Som oftest bør man heller holde tankene for seg selv og fokusere på andre ting.


For at ekspedisjonen skal kunne gjennomføres og at vennskapet skal vare etter at turen er over, er kommunikasjon og holdningen man har ovenfor hverandre veldig viktig. Gjennom de mange treningsturene Simon og jeg hadde sammen før vi la ut på det lange eventyret, fikk vi testet akkurat dette. Vi visste på forhånd at vi to kunne være sammen på telttur i flere dager uten problemer. Begge to tåler stillheten og liker å la tankene vandre, enten det er mens man går eller foran bålet på kvelden. Ingen av oss er avhengige av å konstant holde en samtale gående. I tillegg snakket vi flere ganger sammen om at det kom til å bli viktig å tenke gjennom det man skal si på forhånd, særlig når det gjelder kritikk ovenfor den andre. I seg selv er dette en god grunn til å dra på treningsturer med noen dagers varighet før avreise på en så lang og krevende ekspedisjon.

Innsektene kan også til tider være med på å skape litt uønsket irritasjon…


Det å støtte hverandre på tur er veldig viktig, både når det gjelder den fysiske og den mentale delen av turlivet. Simon og jeg fordeler alltid arbeidsoppgavene, for eksempel ved at jeg setter opp teltet, mens Simon lager mat. Denne fordelingen kan også endres om for eksempel en av oss ikke føler seg helt i form, slik at den andre kan hjelpe litt ekstra. Mental støtte kan være å komme med positive eller oppmuntrende opplysninger om for eksempel hvor bra vi har gått i dag og at det ikke er langt igjen til leirplassen. Det kan også være å invitere til samtale om man ser at det er noe som plager den man er på tur med. Slik støtte, enten det gjelder det fysiske eller det mentale, er viktig i hverdagen, men det er spesielt viktig på en lang ekspedisjon hvor man er helt avhengig av at motet og humøret hos begge to er på topp.

Når vi ser tilbake på Norge på langs eventyret som har vært et fantastisk flott kapittel i livene våre, er det mye vi sitter igjen med både av minner og følelser. Da vi nådde Nordkapp kjente vi på en slags tomhetsfølelse som i løpet av de neste dagene ble overskygget av mestringsfølelsen. Denne minner i grunnen om den følelsen jeg fikk etter de aller første teltnettene jeg hadde alene som 12-åring. Likevel er noe av det både Simon og jeg er mest stolte av, at vi har klart å holde på vennskapet hele veien. Vi har stått sammen på fine dager og på tøffe dager. Vi har vært uenige i avgjørelser, men alltid respektert hverandres meninger. Det er erfaringer og lærdom som er utrolig verdifull, ikke bare på tur, men også som vi kan ta med oss inn i hverdagen og videre i livet. Som et resultat er vennskapet vårt blitt sterkere enn noen gang, selv om det må være lov å være litt lei av hverandre akkurat nå i dagene etter hjemkomsten.

Våre beste tips til langturer:

  • Ta deg god tid, og vær klar over dine egne begrensninger, både fysisk og mentalt.
  • God planlegging er viktig. Planlegg hvor du skal gå, og hvor lang tid du skal bruke. Velg ruta ut ifra hvor du har mest lyst til å gå.
  • Test deg selv og utstyret i forkant. Bli godt kjent med utstyret du skal bruke.
  • Om du skal gå med noen andre, dra på treningsturer med hverandre. Da finner dere ut om dere passer sammen på tur.
  • Lær deg godt å bruke kart og kompass grunnleggende. Digitale hjelpemidler kan streike, så ikke stol blindt på GPS.

Test av skalljakke: Arc’teryx Alpha

I løpet av de siste to årene har jeg testet denne skalljakken i skikkelig tøffe forhold. Den har blant annet vært med meg på Norge på langs ekspedisjonen fra Lindesnes og helt opp til Mo i Rana over 130 dager! I løpet av alle disse dagene har jakka møtt alt av vær, i dette innlegget gir jeg mine erfaringer med jakken.

_DSC7966

Det aller første jeg vil trekke frem er at den er svært slitesterk! Dette imponerer meg, da den virkelig har fått kjørt seg i skikkelig buskas og tett skog. Nesten to år senere ser den fremdeles nesten ny ut. Jeg er en person som bruker utstyr hardt, så slitestyrke er derfor viktig for meg.

P1110424
Her fra Børgefjell nasjonalpark, Norge på langs 2019 

I løpet av Norge på langs ekspedisjonen fikk jeg testet den i skikkelig regnvær og veldig mye vind enkelte dager. Jeg kan derfor med sikkerhet si at den er veldig både vindtett og vanntett. Jakken har gore-tex membran, og jeg var usikker om den ville holde tett nok i regnvær over en hel dag, men det gjør den. Har forsøkt andre jakker med samme membran som blir våte etter få timer i regn. Selv om den er vind og vanntett har den gode pustefunksjoner, blant annet under armhulene som var veldig nyttig i uvær sommerstid merket jeg.

20190715_204455-01.jpeg
Her fra en kjølig morgen i Børgefjell hvor jeg bruker boblejakke under, noe som går helt fint. Fin ørret også forresten;)

På tur, særlig på langtur som på en ekspedisjon har man ofte mye i lommene som kart, GPS, telefon osv. Dette tar plass og det er derfor svært nyttig at jakken har flere lommer både innvendig og utvendig. Jeg likte særlig innerlommen som jeg synes var nyttig til å ha telefonen om det pøsregnet i lange perioder da de utvendige lommene er mer utsatt for fuktighet da det regner inn om man åpner dem. Derfor brukte jeg ofte innerlommen til oppbevaring av telefonen i uvær.

P1110402
Her fra Blåfjella-Sjækerfjella nasjonalpark. I løpet av denne turen fikk jakka kjørt seg i skikkelig dritt-vær over fjellet. 

Noe jeg merket når jeg gikk med tung og stor sekk med denne jakken på var at ryggen til jakken noen ganger skled opp under sekken. Dette var litt ubehagelig når det skjedde da det kan føre til gnagsår på ryggen om ikke jakken sitter på som den skal. For å fikse dette måtte jeg dra ryggdelen av jakken ned jevnlig når dette skjedde. Jeg merket det mest når det regnet og var fuktig. Likevel var ikke dette noe som skjedde særlig mye, så jeg anser det derfor ikke som et særlig betydelig problem.

P1110350-2
Her fra Norge på langs høsten 2018 på vidda Nord for Røros, vi våknet til skikkelig snøvær!

Vekten til denne jakken ligger på 490 gram, som er bra, i hvert fall med tanke på hvor robust denne jakken er. Den er laget av et svært slitesterkt stoff og på tross av dette er det fremdeles er relativt lett.

_DSC8311-2

I tillegg til at dette er en jakke som fungerer supert til turbruk, er det også et bra alternativ i min mening om du tenker å kjøpe en ski-jakke. På grunn av at jakken er svært slitesterk, tåler den knall og fall selv rett på hard skare. En annen grunn for at dette er en god jakke for skiturer, særlig alpin og randonee, er den gode vindtettheten til jakken. Av erfaring blåser det ofte mye på toppen av fjell, og det er derfor viktig med en vindtett jakke. I tillegg til disse egenskapene, har jakken også andre nyttige mer tekniske egenskaper som gjør den egnet som en ski-jakke. Blant annet er den romslig laget slik at den kan tas utenpå plagg som en middels tjukk boblejakke, noe jeg selv har gjort flere ganger blant annet på randonee-tur. Hetten på jakken er hjelmkompatibel pluss at hette-reguleringen er enkel å bruke med votter eller hansker som er nyttig vinterstid.

_DSC8576
Her fra Sunnmørsalpene

I løpet av Norge på langs ekspedisjonen har jeg erfart at det tar litt lengre tid å tørke denne jakken etter skikkelig uvær over en lang periode. Dette gjelder om man sammenligner jakken mot andre tynnere jakker med lik membran, noe som i grunnen er ganske logisk da stoffet i disse jakkene er tynnere og tørker dermed raskere.

_DSC0331
Jakka ble med til Lofoten i fjor, her på en flott topp-tur!

Når dette innlegget skrives ligger prisen på denne jakken til rundt 7000 kr. Dette er ganske mye penger å bruke på en skalljakke. Likevel tenker jeg for andre som bruker turutstyr som meg, mange døgn i løpet av året samt i tøffe forhold, er en god jakke veldig viktig for turen. For eksempel setter jeg veldig pris på å ikke bli våt i løpet av en hel dag i regn på langtur eller at det ikke går hull i stoffet på jakken etter å ha gått gjennom tett buskas i timesvis. Derfor vil jeg absolutt anbefale denne jakken til dere som bruker jakken slik jeg gjør. I tillegg kan den absolutt anbefales til dere som ikke nødvendigvis ser etter en jakke til deres neste ekspedisjon, men enkel og greit er ute etter en solid og robust jakke dere kan bruke både i hverdagen og på tur i mange år.

_DSC7961

Det er bare å spør på mail eller i kommentarfeltet om det er noe dere lurer på med denne jakken;)

Norge på langs | 2019

Den siste uken før sommerferien var hektisk! Simon og jeg var i full gang med pakkingen av både sekkene og alle eskene som skulle sendes til de ulike tettstedene vi skulle innom i løpet av sommeren. Det kriblet litt i magen i det alt var klappet og klart. I sommer var målet å gå fra Meråker til Rognan!

_DSC0462.jpg

Når jeg skriver om en så lang tur er det helt umulig å få med seg alt som har skjedd, jeg må derfor fokusere på noen av hendelsene i noen av områdene vi gikk gjennom. Kanskje jeg får skrive en bok fra denne ekspedisjonen og inkludere mye mer av det som skjedde underveis. Dette innlegget beskriver mer høydepunktene i løpet av sommeren.

P1110402.JPG

Litt rart å si adjø til venner og familie, når en skal være borte i nesten 2 mnd. Natta før avreise la vi oss tidlig, da flyet vårt til Trondheim gikk 0630 tidlig neste dag fra Kjevik. Jeg hadde vekkeklokka på 03:00 slik at jeg hadde tid til å legge ut et blogginnlegg og en video på YouTube. 04:00 var det en kjapp frokost før bagasjen ble lempet inn i bilen og vi dro for å hente Simon. På veien sendte jeg han en melding om at vi var på vei for å forsikre meg om at han var våken. En trøtt type åpnet døra i det det vi sto på utsiden av huset klar for en lang tur!

Pappa kjørte oss til Kjevik da han skulle på samme fly som oss til Trondheim for å jobbe i et par dager. Vi kom oss på flyet, og på veien oppover mot Trondheim satt jeg og speidet utover vinduet. Jeg hadde ikke helt fått tid til å tenke gjennom hva vi hadde i vente, det hadde vært så hektisk før avreise. Heldigvis hadde vi litt mer erfaring med å pakke til langtur i år da vi hadde gjort akkurat det samme før sommerferien i fjor.

_DSC0466

I Trondheim fikk vi hentet bagasjen vår og kjøpt en kaffe i kiosken før vi hoppet inn i en taxi som skulle ta oss til Meråker, ca. 45 minutter unna. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært så mye på telttur som jeg vanligvis gjør før sommeren, skolen har tatt mere tid enn normalt, slik er det vel med videregående. For Simon gikk både flyturen og taxituren veldig fort, ikke så rart når han sovner på 2 nanosekund og våkner igjen når vi her fremme;)

20190808_114802-01.jpeg
Ekspedisjonen er i gang!

Fremme i Meråker hadde vi i oppdrag å handle litt snacks og noen gassbokser da vi ikke kan fly med gass.  Bare på de 100 meterne fra taxien til sentrum ved en bensinstasjon kjente vi sekkens tyngde, den er ikke noe å spøke med altså!

IMG_20190624_102413_054.jpg
Før vi startet på Meråker ved bensinstasjonen 

Vi fikk handlet gass på MX Sport og litt snaks på Rema 1000, nå ble jo sekken bare enda litt tyngre, flotters! Vi satt i et kvarter på utsiden av bensinstasjonen i frykt for å ta på de tunge sekkene. Vi kom i snakk med mange trøndere som syntes det var et imponerende prosjekt vi hadde begynt på, de ønsket oss lykke til.

20190706_111213-01

Sekkene våre var nok nærmere 30 kilo på denne etappen, litt drøyt. Vi satt dem oppå et bord slik at vi ikke trengte å løfte de oppå ryggen, da vi var redde for at reimene kunne ryke. Første dagen skulle vi bare gå på vei, først asfalt, så grus. Vi fulgte veien som gikk nordover fra sentrum mot Funnsjøen. Det var ganske varmt denne dagen og fint vær, så svetten rant! Ingen av oss hadde gått sånn veldig mye med sekk før sommeren og merket at formen kunne vært enda bedre… Hver halvtime tok vi en ti minutters pause for å hvile ryggen og beina. Første dagen gikk vi ikke veldig langt, det pleier vi heller ikke å gjøre, da sekkene er så tunge og kroppen må bli vant til belastningen.

20190709_140349(0)-01

Vi gikk hele denne første dagen med nye joggesko og mot sutten av dagen kjente jeg det gnagde på helen. Jeg tok på en compeed før blemmen hadde kommet og håpet dette ville hjelpe de siste kilometerne opp til Funnsjøen. Da vi kom frem så jeg at det hadde kommet en blemme under gnagsårplasteret, litt kjipt å få på første dag, men sånt skjer når kroppen ikke er vant til belastningen.

20190724_185952-01.jpeg

Det var endel hytter langs vannet, og vi slet derfor med å finne en teltplass som var et stykke unna bebyggelse. Vi gikk derfor opp til noen vi så på en hytte, det var en dame med noen barn og spurte om det var greit for dem om vi satt opp teltet langs vannet på nedsiden av hytta deres. Det var helt innafor, så vi gjorde det. Det var en fin og flat teltplass kun noen få meter unna vannkanten. Simon prøvde å fiske noen kast med stanga, men fikk ingen napp. Litt senere på ettermiddagen kom dama og ungene som vi hadde snakket med tidligere ned for å tilby oss båten deres i tilfelle vi hadde lyst til å bruke den for å fiske lenger ute på vannet, vi takket for tilbudet.

P1110393.JPG

Det ble ikke noe mer fisking denne dagen da vi begge var litt forvirret, det gikk liksom opp for oss begge at ekspedisjonen hadde startet og at vi skulle være på tur i to måneder! Det blåste ganske mye denne ettermiddagen, og vi satt oss i sola i le av vinden for å spise middag. Vi kokte opp vann med primusen for første gang i år og lagde oss en Real Turmat hver. Jeg spiste en jeg aldri hadde smakt før, laks og pasta var det oppi den, har blitt en av mine nye favoritter, jeg kan anbefale den!

P1110463.jpg
Real Turmat smaker nydelig etter en lang dag med mye fysisk aktivitet!

Vi var begge trøtte etter over en mil med blytunge sekker og en reisedag som startet supertidlig. Når klokken var halv seks la vi oss denne dagen.

20190727_234007-01.jpeg

Neste morgen ble vi vekket av det som hørtes ut som et helikopter, men det var visst bare lyden av en halv fantasilion knott på duken inni teltet, heldigvis ikke inni innerteltet! Vi spiste frokost med myggnett og hansker slik at hele kroppen var dekket av klesplagg. Dette hjalp, men knotten kommer fremdeles inn her og der. Vi slo vilt rundt oss hele tiden, hadde ikke akkurat blitt helt vant til innsektene enda…

20190701_094251-01
ÆÆÆÆ

20190701_094319-01
Dette er i det meste laget for å si det sånn…

Vi gikk opp til innsjøen videre fra Funnsjøen, Feren mener jeg på denne het og i løpet av dagen kom gråværet (som visstnok skulle vare i noen dager). Vi satt opp teltet med tarpen over slik at det skulle bli enda mer vanntett og slik at noe av bagasjen kunne ligge ute om vi skulle fyre i primus inni teltet.

P1110369.JPG
Begynner å bli god på å sette opp teltet nå;)

Turens første bål begynte å varme, jeg satt opp teltet mens Simon hentet ved og fikk bålet skikkelig i gang. Jeg gikk ned og hentet vann oppi svartkjelen som vi kokte opp, alltid fint å slippe å bruke gass. Vi krøp inni soveposene tidlig denne kvelden også da det begynte å regne mer. Inni teltet på kvelden gikk vi over for å sjekke om vi hadde husket alt av utstyr for å se om det var noe som måtte bli sendt opp til oss senere i sommer. Vi fant ut at vi hadde glemt gryte som vi pleier å koke fisk, lage fiskesuppe og potetmos oppi, det var litt dumt, men det går vel an å gjøre det oppi kjelen også. Vi tok en titt på karta for å regne på omtrent hvor lang tid vi kom til å bruke frem til Snåsa og tippet på rundt seks dager.

P1110372.JPG

Våkent opp til oppholdsvær! YESS! Det var ikke akkurat sol, men så lenge det ikke er nedbør så er vi fornøyde. I løpet av frokosten kom en eldre kar gående som vi hilste på. Han drev å forbedret kartene i terrenget manuelt på den gamle måten, det var kult å se hvordan han gjorde det!

P1110381.JPG

Vi har med oss høyttaler og laget en egen «Norge på langs spilleliste» på Spotify som vi satt på mens vi pakket, såkalt «pakkemusikk». Denne dagen gikk vi langt, sekkene begynte å bli litt lettere, men var fremdeles ubehagelige på ryggen. Etter 16 kilometer kom vi oss ned i et lite tettsted (eller jeg vet egentlig ikke om det kan bli kalt et tettsted da det ikke engang hadde en butikk). Sul var navnet på denne lille plassen. Her hadde vi tenkt til å finne en leirplass langs elva i bunnen av dalen. Likevel hadde vi et ørlite lite håp om at det skulle være en overnattingsmulighet her. Plutselig så vi et skilt hvor det stå B&B på, YES tenkte vi, men da vi søkte navnet opp sto det at den var 30 kilometer unna. Jeg kunne ikke helt skjønne det og gikk opp til en mann langs veien for å spør han. Jeg spurte om det var noen overnattingsmuligheter her og han svarte at det fantes to B&Ber her, og anbefalte oss den ene som kun lå et par hundre meter unna. Vi fulgte den eldre karen bort da han likevel skulle dit for å hjelpe til med noe gårdsarbeid. En hyggelig mann i 40 åra møtte oss og viste oss frem til hytta. Dette var en hytte langs pilgrimsleden til Trondheim og ble visstnok brukt ganske jevnlig. Den eldre karen som fulgte oss bort hit fortalte oss at Lars Monsen også hadde sovet her da han og Trond Strømdal gikk Norge på langs for en del år siden. Han sa at Monsen hadde spurt han om kaffevann på morgenen, kult å gå litt i Monsen sine fotspor akkurat her.

20190629_151822-01

Vi lånte dusjen i huset til bonden og fikk koblet oss på internettet. I kveld ble det filmkveld på hytta, vi så på en gøyal komedie med Jim Carry, herlig! Det skulle bli digg med en natt i seng igjen!

P1110456.jpg

Videre gikk vi inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark. Etappen til Snåsa hadde vi beregnet å bruke 11 dager på, men da været var så vanvittig dårlig, var det ikke fristende å stoppe for å ha pauser. Derforr gikk vi som helter store deler av de våte dagene og kom oss ned til Snåsa på kun 8 dager! Vi var fornøyde med den raske forflytningen, men ikke helt fornøyde med at vi hadde fortet oss gjennom en så utrolig flott nasjonalpark. Neste gang vi kommer tilbake hit er det forhåpentligvis bedre vær!

P1110390.JPG

Vi hadde vært en uke på tur og kjente at kroppene våre trengte en hviledag. Siste dagen ned til Snåsa ble virkelig en lang en! Vi gikk 30 kilometer, først på grusvei, så på asfalt. Snåsa hotell som vi skulle bo på lå heller ikke i sentrum, det lå to kilometer videre. Vi var begge helt utslitt når vi kom inn i Snåsa og bestemte oss for å stoppe innom en restaurant for å ta en pause slik at vi skulle klare å komme oss helt til hotellet denne dagen. Det ble en gigahamburger på oss begge! Etter en times tid var vi klare igjen. Vi handlet litt snacks og mat til hviledagen på veien og kom oss ned til hotellet. Vi var virkelig helt utslitte og trengte en hviledag!

20190716_234624-01

På hviledagen ligger vi for det meste rett ut og slapper av, men noe må vi alltid gjøre. Denne dagen går med til å hente forsyningene for neste etappe på posten. Simon var rastløs og meldte seg frivillig til å ta denne arbeidsoppgaven. Han tømte sekken helt og gikk opp til posten, fant forsyningene våre og fylte sekken sin full. Da han kom tilbake, pakket vi begge to oppi hver våre sekker slik at det meste var klart til neste dag når vi skulle gå videre.

20190730_195302-01

Ulempen med ny etappe er at sekkene er drepende tunge! Vi skulle ut på sommerens lengste etappe som også var beregnet til 11 dager, men antall kilometer vi skulle forflytte oss var flere. Vi klarte akkurat å få de blytunge sekkene på ryggen, sjekket ut av hotellet og begynte å traske av gårde. På veien møtte vi på en veldig hyggelig fjelloppsynsmann som vi snakket med en god stund. Dere som kjenner Simon vet at han vil bli oppsynsmann og det var derfor en nyttig samtale for han.

P1110397.JPG

Vi kom oss opp til et vann langs en nesten trafikk-løs grusvei hvor jeg satt opp teltet og Simon fikk i gang et bål. Etter en prat på etappen, bestemte vi oss for å gjennomføre en utfordring for Simon: om ikke han fikk fisk over 200 gram i vannet vi hadde leir ved, så fikk han ikke lov til å sove inni teltet i natt. Han var gira på denne utfordringen og fast bestemt på at han ikke skulle gi seg før han fikk fisk. Mens han var borte satt jeg å koste meg foran bålet og skrev litt i dagboka før jeg var lei av knotten og gikk inn i teltet. Plutselig hørte jeg noen som kom gående, det var Simon, en fornøyd Simon. Han han hadde fått tre fine steke-ørreter alle rundt 200 gram, heldigvis for han var den ene akkurat over, han hadde klart utfordringen og kunne sove i teltet i natt også.

P1110385

Det ble ørret på brødskive til frokost neste morgen, tusen takk Simon!! Vi gikk nok en gang inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark og de neste dagene skulle vi følge elva «Alma» helt til endes. Spor av bjørn! Så kult! Første gang for oss begge.. Vi hadde jo lestat det var bjørner som vandret gjennom disse områdene, likevel kult for oss å se kloring på trær og fotspor i myra.

20190730_195228-01

Planen var egentlig å følge Alma nede i dalen, men som vi har erfart mange ganger tidligere er det lettere å holde høyden. Derfor bestemte vi oss for å gjøre en ruteendring til å gå oppe over tregrensa. Selvfølgelig er man mer værutsatt og kan ikke like lett tenne bål, men vi vurderte alt dette og kom frem til at det var det beste alternativet.

20190729_193950-01

Det var ikke bare bare å gå opp 700 høydemeter med de tunge sekkene! Vi brukte nesten en hel dag på å komme oss opp på høyden! Her oppe var det masse fine små vann, skikkelig villmarkspreg på dette området, ingen spor etter menneske i noen retninger! Vi prøvde å fiske litt i noen kulper på veien, men fikk vare noen småtasser. Det skal sies at jeg hadde på en sværing nærmere kiloen som jeg mistet rett ved land, alltid kjipt! Været var ganske dårlig, det regnet, blåste mye og det var lavt skydekke. Vi lå for det meste inni soveposen på kveldene, mange av middagene ble også gjort unna i soveposen i teltet.

20190724_190014-01

Etter flere dager gjennom utrolig vakker natur kom vi helt til enden av elva Alma. Her sov vi en natt med mye besøk av reinsdyr før vi gikk ned til Strandstuen camping og leide oss en liten hytte ved Mellomvannet. I dag hadde vi vært på tur i ca. to uker og det var endelig et værskifte på vei. I løpet av kvelden kom solen og skyene forsvant, såååååå digg å endelig ha litt bra vær! Vi var så vant til dårlig vær og kulde at når det ble 23 grader og vindstille denne dagen, synes Simon dette var altfor varmt! Etter 10 kilometer fra campingen kom vi til et lite tettsted kaldt Norli. Her stoppet vi for å handle litt snacks, brus og is før vi gikk videre innom LiVerten som er en restaurant her. Simon og jeg bestemte oss for å spise lunsj her, vi tenkte begge å bestille en elgburger hver. Rett før Simon skulle betale med kortet trakk de som jobber der vekk terminalen. Vi skjønte ikke hva som skjedde, men de hadde vist tatt hintet om at vi gikk Norge på langs. Trolig fordi jeg gikk inni restauranten med en gigasekk, og på skjorten til Simon sto det «Norge på langs». Det var visstnok en greie at de spanderte mat på alle som gikk Norge på langs, veldig snilt! Da ble elgburgerne gratis!

20190709_154146-01

Videre fulgte vi veien gjennom Sverige opp til Tunsjø-senter og bort til Røyrvik. Det ble mye asfalt de siste dagene på denne etappen noe som ikke er helt bra for beina. Heldigvis skulle vi på neste etappe inn i et område hvor det ikke er noen veier i det hele tatt, nemlig Børgefjell!

20190717_121819-01

I Røyrvik møtte vi på pappa som hadde kjørt opp helt fra Arendal og Johnny som er en erfaren tur-kar som pappa og jeg møtte i Femundsmarka for noen år siden. Begge to skulle bli med oss gjennom Børgefjell, vi gledet oss skikkelig til denne etappen. Hviledagen i Røyrvik ble brukt på å pakke alle forsyningene som pappa hadde med til oss. I tillegg snakket vi med kjentfolk i området for å få tips til ruta og hvilke vann som hadde fin fisk.

20190717_181523-01

Neste morgen kjørte vi opp til Namsvatnet og ble kjørt i speedbåt over på null komma niks. Første dagen i Børgefjell var planen å gå opp til Gaukarvannet. På veien stoppet vi for å fiske litt i noen småvann på veien. Fiske var bra her! Jeg anbefaler å sjekke ut det egne blogginnlegget fra Børgefjell for mer detaljer rundt denne etappen.

20190716_103702-01

Det ble et herlig ørretmåltid på kvelden oppe ved Gaukarvannet! Etter middag var Simon klar for å fiske mer, han hadde ikke fått noe til nå denne dagen, bare mistet en sluk og en flue. Etter noen timer kom han tilbake med syv fine ørreter, alle rundt halv-kiloen! Da hadde vi i hvert fall nok til i neste dag… Dessverre skjedde noe uventet denne kvelden. Pappa hadde veldig uflaks og fikk en skade i kneet. Han sa selv at det ikke kjentes bra ut og vi håpte alle sammen at det skulle bli bedre i løpet av natten.

_DSC0437

Dessverre våknet vi neste morgen og fikk den dårlige nyheten om at kneet ikke var noe bedre. Det var nok noe som hadde blitt skadet inni der. Vi tok avgjørelsen om å gå ned til Namsvannet. Det var ikke bare bare med dårlig kne… Jeg fant en brøytestikke som pappa brukte som stav. Simon og jeg bar all bagasjen til pappa ned i sekkene våre mens pappa hadde nok med å gå. Vi kom oss ned etter noen timer og pappa ble hentet med båt. Simon og jeg spiste et par Real turmater hver før vi fortsatt tilbake til leiren vår ved Gaukarvannet hvor Johnny ventet på oss med nydelig middag og et fint lite fjellbål. Vi spiste beinfri ørret i mengder, soppsuppe til forrett og grønsaker som Johnny hadde vakuumpakket ved siden av fisken.

20190716_213653-01

Vi bruke syv dager gjennom Børgefjell, og været var bra nesten hele tiden.

20190715_204455-01

På kveldene ble det kaldt da! Noen av kveldene måtte jeg bruke alt jeg hadde av tøy! Jeg var veldig fornøyd med fiskefangsten på denne etappen da jeg dro opp fire flotte ørret på rundt kiloen.

20190717_223618-01
Børgefjell var en drøm!

Likevel var det Johnny som stakk av med rekorden på etappen på 1,2 kilo, utrolig fin fisk! Både Simon og jeg er enige om at denne etappen gjennom Børgefjell er den flotteste til nå på hele Norge på langs ekspedisjonen!

Ikke bare var været flott og fiskefangsten bra, men naturen her var jo bare vanvittig spektakulær og vakker!

20190717_143221-01
Surfer isflak!

Vi handlet for hviledag i Trofors og la oss på Storforsen camping noen kilometer lenger sør. Her leide vi en hytte og var veldig klare for å slappe av noen dager! Vi sa farvel til Johnny og takket for veldig hyggelig turselskap! Han skulle rett videre på tur i Rago i 10 dager.

_DSC0425
Skriver i dagboka hver eneste dag;)

Klokken 2 på natta pakket vi sammen sakene våre, la hyttenøkkelen i postkassen ved resepsjonen og dro videre. Grunnen til at vi hadde snudd døgnet de siste dagene var både på grunn av varmen og fordi vi denne dagen skulle gå 13 kilometer langs E6 som akkurat her er veldig trafikkert. For sikkerhets skyld ville vi derfor gå om natta slik at det var mye mindre trafikk. Det var egentlig veldig fint å gå om natta, temperaturen var perfekt å gå i og lyset var veldig vakkert!

P1110471

Vi kom frem til grusveien vi skulle følge videre senere dette døgnet da klokken var 05:00 på morgenen. Vi vurderte bare å legge oss i lyngen å hvile noen timer for så å gå videre i ti tiden, men vi bestemte oss for å sette opp teltet å prøve å få noen timer med søvn. Vi var veldig trøtte så ingen av oss tenkte på å sette på noe alarm. Planen var jo egentlig å gå videre klokken ti etter fire timer søvn, men da vi våknet klokken halv tolv gikk denne planen fort i dass!

20190713_211806-01

Foreldrene til Simon skulle komme å møte oss om ikke lenge, det gledet vi oss til! Været fortsatt å imponere, sol og høye temperaturer! Egentlig nesten litt vel varmt å gå i, så et av de viktigste kriteriene for leirplass var bademulighet. Vi fant en flott plass langs en elv med fine kulper! Dette var for det meste smeltevann fra snøen i fjellene og jeg kan love deg at en dukkert oppi her får deg til å våkne mye mer enn mange kopper kaffe!

Et par dager senere møtte vi foreldrene til Simon på en grusvei, de kunne finne oss lett da vi går med en tracker som sporer ruten vår på en nettside. Vi lempet bagasjen inn i bilen og kjørte mot Mosjøen, kommentaren om hvor vondt vi luktet kom raskt! Her hadde de leid en hytte på en camping til oss. Denne dagen spiste vi middag sammen på en kinesisk restaurant, det var digg!

20190717_181502-01

Neste dag hadde vi egentlig planlagt å bli kjørt opp igjen der hvor vi ble hentet, men bestemte oss for å ta en hviledag her sammen med dem. Vi dro inn til Mosjøen sentrum for å sjekke ut byen. Det var et fint tettsted, jeg likte spesielt godt den gamle delen av byen. Vi besøkte et museum og spiste pizza på en restaurant. Nå var vi ladet godt opp til resten av etappen.

_DSC0441-01.jpeg

Nå kom hetebølgen for fult! Det var oppi 34 grader om dagen, helt fryktelig å gå i, svetten renner som små bekker! Vi badet både på morgenen, flere ganger i løpet av lunsj-stoppet og på ettermiddagen for å kjøle oss ned. Den siste dagen av denne etappen ble mye mer slitsom enn forventet. Vi skulle gå 31 kilometer på asfalt til Korgen hvor vi skulle sove på camping. Dette strekket beregnet vi egentlig å bruke to dager på, men når vi kom i gang ble vi ivrige og ville fortsette helt frem. Vi gikk helt til klokken var ti på kvelden! Vi var begge to slitene og hadde vondt i føttene som begynte å få en god del blemmer. Simon nevnte at han hadde litt vondt i foten og håpet det skulle gå over i løpet av en hviledag her.

20190719_131934-01
Den kraftigste frokosten jeg noen gang har spist! 

Hviledagen ble mer en kamp mot varmen! Allerede klokken 12 var det 35 grader i skyggen! Det var nesten norgesrekord! Vi dyppet oss i den iskalde elva hver halvtime. Når det er så varmt som det var denne dagen, nytter det ikke å gjøre noe som helst. Hjernen slår seg nesten av, den går inn i overlevelsesmodus. Jeg prøvde å skrive et blogginnlegg, men det nyttet ikke! Problemet når det er varmt så langt nord er at solen nesten ikke går ned, varmen starter allerede når du våkner i halv syvtiden av solen på teltduken og gir seg ikke før rundt klokken ti på kvelden, det er 15 timer med drepende varme! Jeg skal love deg at man blir sliten av dager som dette! Da er det virkelig utrolig viktig å drikke mye vann!

Neste dag var det meldt like varmt, så vi bestemte oss for å gå tidligere enn normalt. Allerede i 12/01 tiden på dagen var vi fremme ved Bjerka camping. Da var det så varmt at vi ikke hadde en sjanse å gå med sekk. Vi la oss i skyggen store deler av det som var igjen av dagen.

20190730_125505-01

Videre på denne etappen mot Mo i Rana ble temperaturen noe bedre. Vi traff på en bonde som ga oss et tips om en ruteendring da han visste om en sti som sauene hans hadde laget opp fjellsiden i retningen vi skulle. Problemet med denne ruteendringen var den vanvittig bratte stigningen! Stien gikk rett opp fjellsiden! Med våre tunge sekker var ikke dette lett! Vi var helt utslitt på toppen etter å ha gått rett opp nesten 700 høydemeter på kun 1,5 kilometer i luftlinje! Her oppe satt vi opp teltet og var overoppheta etter den fysiske anstrengelsen. Vi fant en fin liten kulp som ikke var dyp i det hele tatt, så vi satt oss på rompa oppi den bare for å kjøle oss ned. Senere denne kvelden gikk jeg opp på toppen nordover for å få dekning. Jeg måtte gå langt! Etter en time hadde jeg dekning og fikk booket et hotellrom til oss i Mo i Rana. Problemet var at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, jeg hadde vært så fokusert på å se om det var dekning eller ikke på telefonen. Jeg gikk skikkelig feil når jeg skulle ned igjen til teltet! Etter faktisk så mye som en time med leting fant jeg teltet! Litt skummelt å gå se vill, neste gang jeg skal gå langt etter dekning tar jeg med meg GPSen…

Mo i Rana nærmet seg og oppe på toppene kunne vi se Svartisen ligge som et hvit teppe over fjellene! De siste dagene på etappen var det ekstremt mye høydeforskjell der vi gikk! Hver dag måtte vi gå opp på et fjell og ned igjen i en dal. Vi kjente det godt i låra! De siste to kilometeren til Mo i Rana gikk vi på gang og sykkelsti, det er fint så vi slepper å gå langs E6. Vi sjekket inn på Clarion hotell «Helma» og var veldig klare for en hviledag! I det siste hadde vi sovet i telt på campingplasser og var veldig klare for en natt i god seng!

20190731_143709-01
Herlig med en god seng!

«Helma» var et hotell for oss da de serverte både frokost, litt lunsj og middag/kveldsmat, alt inkludert i prisen! Hotellet hadde et lite treningsrom, så når vi ble litt rastløse på hviledagen tok vi begge en treningsøkt. Takk for en hyggelig prat Frida;)

Etter en deilig frokost la vi ut på sommerens aller siste etappe som skulle gå gjennom Saltfjellet og Svartisen Nasjonalpark og videre ned til Rognan. Simon fortalte at han hadde en liten smerte i foten da vi begynte å gå fra hotellet. Vanligvis ble denne smerten bedre etter vi hadde kommet i gang. Problemet denne gangen var at dette ikke var tilfelle. Heldigvis skulle vi ikke gå så veldig langt denne dagen da det var starten på en ny etappe. Planen var å gå ca. 13 kilometer til Røssvold camping som ligger kun to kilometer unna flyplassen til Mo i Rana. Halvveis denne dagen begynte Simon å få mer vondt, han kunne ikke lenger gå helt vanlig. Han klarte akkurat å gå helt frem til campingen, men noe lenger hadde ikke gått.

Fremme ved campingen satt Simon med beinet i ro, ringte til mammaen sin og legekontoret i Mo i Rana. Rådene han fikk var å masere der han hadde vondt og lette belastningen. Neste morgen bestemte vi oss for å ta en hel hviledag her på campingen da skaden ikke hadde blitt noe bedre. Vi begynte å innse at det så litt mørkt ut for å fortsette. Simon prøvde det meste, holde beine høyt, masere, ligge i ro, ta øvelser, støttebandasje og betennelsesdempende. Det så ikke ut som noe fungerte. Vi bestemte oss for å ta avgjørelsen neste dag.

20190804_103620-01

Vi våknet begge to og fant fort ut den dårlige nyheten om at skaden var like ille. Han måtte halte rundt på campingplassen selv uten sekk på ryggen. Bare for å ta en siste test for å bli helt sikker på at vi ikke kunne fortsette pakket jeg en lett sekk på 10/15 kilo som ha tok på ryggen. Bare etter noen få steg ble smertene fort mye verre, ikke bra!

Vi ringete hjem, forklare alt og fikk booket flybilletter hjem neste dag fra flyplassen som lå to kilometer unna. Det ble enda en dag på campingen som vi begynte å bli en smule lei av nå;)

Neste morgen pakket vi sammen alt, og Simon tok et par smertestillende før vi begynte på de to tusen meterne bort til flyplassen. På veien prøvde vi å finne en stokk eller stav som Simon kunne bruke, men vi fant ingen. Vi gikk i veldig godt tid før flyet vårt skulle dra da vi ikke visste hvor lang tid vi ville bruke. Et jevnt og trutt tempo gjorde at vi kom frem i god tid. Nå trengte ikke Simon å gå mer med tung sekk i sommer. Rart å tenke på hvor fort ekspedisjonen i sommer ble avsluttet! I fjor sommer hadde vi liksom en uke på å forbedre oss på at det snart tok slutt, mens i år var vi plutselig på vei hjem.

20190805_182403-01

På flyene fra Mo i Rana til Bodø, til Trondheim, til Kjevik så jeg ut av vinduet og tenkte på alle opplevelsene vi hadde hatt i sommer. Som jeg skrev tidligere i dette innlegget er det helt umulig for meg å få med alt som har skjedd, det får heller bli skrevet om i en bok en annen gang. Flyturene gikk fort, og plutselig landet vi på Kjevik der vi ble møtt av foreldrene til Simon som skulle hente oss. De hadde med krykker til Simon slik at han kunne gå lettere bort til bilen. Vi hentet bagasjen og jeg bar begge sekkene som et pakkesel bort til bilen. Nå var det bare en liten time til jeg var hjemme igjen i huset hvor familien ventet!

I bilen på vei hjem speidet jeg ut av vinduet, så forvirende at det er så mørkt. Simon og jeg var jo vant til at det var lyst hele døgnet. Hjemme fikk jeg se familien igjen og spist litt mat før jeg la meg i senga. Min seng! Det var lenge siden sist! Utrolig deilig, men det skal sies at jeg sov veldig dårlig. Tankene suste rundt i hode, alle opplevelsene, alle de fine områdene, nestenulykkene, fiskefangsten, menneskene vi hadde truffet. Det var mye å tenke på!

Et par dager senere skulle familien min og jeg dra til Hamarøy i Nordland (blogginnlegg fra denne turen kommer senere). Før vi kjøre mot Gardemoen stoppet vi innom hos Simon for å hente en god del utstyr og ekstra mat som hadde blitt sendt hjem. Han hadde vært hos legen og fått vite at han trolig måtte gå med krykker i en måned! Det er kjip da, men da vet vi at det var rett avgjørelse å avbryte! Håper på at Simon kommer seg, de som kjenner han vet at å sitte i ro ikke akkurat er det beste han vet… Det er viktig å høre på kroppen å prioritere helsa først. I år har vi lært at alt kan endres på kort tid og at man ikke kan vite hva man har i vente.

Om du fortsatt sitter og leser her er du god, for dette blogginnlegget ble langt! Håper du også har hatt en tipptopp sommer!

Isak

 

 

 

 

Norge på langs | Etappe: Snåsa – Røyrvik i bjørnespor!

«INNLEGGET INNEHOLDER BETALT PROMOTERING»

En hviledag i Snåsa var helt kanon! Det trengte kroppene våre skikkelig da vi hadde gått hardt i mange dager på rad. Nå var sekkene pakket (derfor blytunge igjen!) og vi var klare for sommerens aller lengste etappe til Røyrvik, rett sør for Børgefjell. Dette er også et eldorado for syklister som vil oppleve den vanvittig flotte naturen i området, mer om dette lenger nede i innlegget.

P11104021

Vi startet etappen med noen kilometer på vei, først asfalt så grus, ikke det gøyeste, men forflytningen går radig. Grunnen til at vi ofte går på vei på starten og slutten av etapper, er for å komme inn/ut av villmarksområdene effektivt.

20190709_140349(0)-01
Forflytningen går fort på asfalt, men føttene liker det ikke!

På vei innover traff vi på en fjelloppsynsmann i området, skikkelig hyggelig kar! Vi ble tipset om rutevalg og gode fiskevann – tusen takk;). Første dagen kom vi oss opp til Skjørsjøen, langt nok i massevis første dagen da vi ofte ikke går så langt på grunn av sykt tunge sekker i starten!

20190708_123755-01
Simon med fiskeutstyret sitt

Simon har drasset med seg svære mengder fiskeutstyr i år, men har foreløpig ikke vært særlig heldig med fangsten. Derfor bestemte jeg meg for å gi han en utfordring slik at han virkelig måtte ta i bruk fiskeferdighetene sine. Utfordringen var at han ikke fikk sove inne i teltet denne natten om han ikke klarte å få minst en ørret over 200 gram. Han monterte fiskeutstyret like etter vi hadde satt opp leiren og begynte å kaste. Været var dårlig, det var ganske kjølig, og innsektene var ekstremt innpåslitne. Derfor lite fristende å sove ute! Jeg derimot satt et par timer foran et digg bål før jeg la meg inn i teltet hvor ingen innsekter slapp inn og avsluttet dagen med litt Netflix, faktisk ganske så digg;)

20190710_201301-01

Et par timer senere kom det en fornøyd kar gående, det var Simon som hadde fått 3 fine ørreter, hvor den ene var over 200 gram. Han hadde klart utfordringen og fikk lov til å sove i et innsekts-fritt telt i natt han også;)

P11103851
Stekt ørret som dessert etter havregrøten

Videre på denne etappen krysset vi den store og lange elva kalt «Alma» eller «Aallejejohke» på Samisk. Denne fulgte vi i flere dager og det gikk ikke lang tid før vi la merke til et annet dyr som visstnok også hadde fulgt denne et stykke, nemlig bjørnen! Det var kraftige kloremerker på trærne og tydelige spor i myra, skikkelig spennende for Simon og jeg som ikke er vant til å ferdes i områder hvor bjørnen også streifer gjennom innimellom. Her var vi forresten også inni Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark.

P11103901
Fremdeles litt snøflekker i høyfjellet

Noen dager senere hadde vi kommet oss ned til Mellomvannet. Her fant vi en camping og brukte muligheten til å leie oss en hytte. Vi fikk også dusjet her, noe vi absolutt trengte da vi luktet dritt etter nærmere en uke med svette, myggmiddel og litt solkrem… Været hadde endelig snudd! Utrolig digg med litt godvær etter 14 dager med regn sammenhengende! Helt utrolig stor kontrast til i fjor hvor vi nesten ikke hadde regn i det hele tatt!

P1110375
Knotten forsvant ikke selv om godværet kom

På campingen gjorde vi en ruteendring, da vi bestemte oss for å gå på veien østover mot Nordli og videre gjennom Sverige.

1
Mange spør hvordan vi lader telefonene på tur, dette er hvordan, og det fungerer veldig bra! 

Dette gjorde vi for å slippe utrolig krevende terreng og vanvittig med høydemeter. Jeg er glad for at vi tok dette valget da vi ble sponset med nydelige elgeburgere på Nordli og videre fikk vi gratis kaffe og såler til skoa på Kveila som ligger på andre siden av fjellet.

20190709_154146-01

Denne ruteendringen gjorde også at vi måtte innom Sverige noen kilometer. Vi sov her en natt før vi fortsatte videre inn i Norge igjen. Veien mot Røyrvik var ikke den mest spennende, men gikk fort da den var på vei. Vi gledet oss skikkelig til Børgefjell (og en hviledag selvfølgelig).

20190710_201318-01

Området ikke bare flott for fotturister, men også et eldorado for syklister! Det finnes utrolig mange flotte sykkelturer med utgangspunkt i Røyrvik, da både korte dagsturer og lange turer rundt innsjøer med bra fiske mot nasjonalparken og inn mot Sverige. Jeg kunne selv tenke meg å dra på noen av disse turene på små veier omringet av vanvittig svære villmarksområder. Her kan du også sykle inn med turutstyr og mat du trenger for noen dager på tur og gå videre innover til fots. Bikester.no har sponset dette innlegget og er en online sykkelbutikk hvor du kan handle alt du trenger av utstyr for å dra på en slik sykkeltur som jeg nevnt over. Et alternativ er å bruke elsykkel for å raskt kunne forflytte deg over store områder eller komme inn dit hvor du vil vandre videre fra til fots. Sjekk gjerne ut  nettbutikken (eller tips noen du kjenner), og om du er interessert kan du kjøpe El-sykler online her.

Takk til Bikester for samarbeidet!

bikester
Bilde hentet fra Bikester.no

Nå skal Simon og jeg ha en hviledag her i Røyrvik før vi drar videre inn i Børgefjell. På denne etappen får vi besøk av pappa og en hyggelig turkompis jeg traff i Femundsmarka i 2016. Vi gleder oss til dette, jeg har aldri før vært i Børgefjell, så dette kan bli skikkelig spennende!

 

 

 

Fjellklatring i Emiratene

Et par timer kjøring østover fra Dubai ligger Fujairah som er en delstat i de Arabiske Emiratene og grenser til Omangulfen i øst. Etter flere skiturer i kalde Norge var det tid for litt variasjon i friluftslivet. Denne gangen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i delstaten Fujairah.

_DSC8829
Wilgaard leder an!

På det varmeste i løpet av året kan temperaturen i dette området stige så høyt som oppimot dødelige 50 grader Celsius! Heldigvis er det vinter her nå og temperaturen vi startet å gå i, var rundt 25 grader, som tilsvarer god norsk sommertemperatur. Jeg og pappa var på denne siden av kloden for å besøke noen gode venner som bor og jobber her. Wilgaard som er kjent i fjellområdet ledet an i det krevende fjellterrenget.

_DSC8872

Det er veldig viktig med masse vann på en slik tur i varmen da man svetter enormt! Hele ruta var på i underkant av en mil med stor høydeforskjell og rimelig krevende klatrepartier. Turen startet med bratt stigning i løs steinmasse. Her var det utrolig viktig å se nøye hvor man setter beina for å unngå ulykker!

_DSC8833

Terrenget er goldt og grønne farger er «mangelvare», selv om dette var den grønneste årstiden! Likevel var det fasinerende fjellformasjoner og natur i et helt nytt landskap for meg, og skikkelig stilig å gå oppover mot toppen!

_DSC8838
Film fra toppturen kommer på Youtube-kanalen snart;)

Da vi hadde kommet et stykke opp kunne vi faktisk se helt ned til byen Fujairah og havna som er verdens nest største lagringshavn, bl.a. for olje. Like før toppen kom vi til et svært krevende klatreparti. Her måte jeg legge vekk kameraene og bruke både armer og bein aktivt. Det var en 15 meter lang spiss egg hvor det var langt ned på hver side og at noen av steinene i fjellet var løse gjorde det ekstra spennende!

_DSC8848.jpg2.jpg

Alle mann kom seg opp på toppen hvor vi stoppet et lite kvarter for å spise lunsj og nyte utsikten over de mektige fjellene vi var omringet av.

_DSC8857

Vi skulle ned en annen vei enn hvor vi kom opp og nedstigningen startet med en bratt skråning med mye løs masse.

_DSC8859

Litt lenger nede ble fjellet fastere, men fremdeles krevende klatrepartier. Vi jobbet oss nedover en dyp dal eller canyon som var utrolig stilig formet!

_DSC8878

Da vi nærmet oss bunnen så vi et par trær, noe som var et ganske så sjeldent syn i fjellandskapet.

_DSC8881

Totalt brukte vi rundt fire timer på turen som så komplett umulig ut på avstand. Vanskelighetsgraden var akkurat passelig slik at det var skikkelig spennende, men ikke for skummelt. Om du tar turen ned til de Arabiske Emiratene og går lei av bylivet kan en fjelltur absolutt anbefales på vinterhalvåret! Jeg må takke Wilgaard som tok oss med på turen, for uten hans lokal kunnskap hadde det aldri blitt noe topp-tur her!

Nominert til Årets Villmarking 2019!

Jeg er nominert til “Årets Villmarking 2019”! Det er utrolig stas å være en av de nominerte i år! For å stemme på hvem du mener bør vinne prisen i år, ta en titt her: http://www.campvillmark.no/arets-villmarking-2019/…

_DSC7966

Tenker å gi litt info rundt hvordan kåringen av “Årets Villmarking 2019” foregår. Konkurransen er delt inn i to runder: Får å vinne må man bli valgt av en jury etter å ha kommet på topp fem (av 12) i antall stemmer frem til 3. Mars. Det er altså ikke lenge igjen man kan stemme… Foreløpig er jeg på 5. Plass og trenger all hjelp jeg kan få til å spre nyheten! Tusen takk til alle dere som stemmer og deler! Setter utrolig stor pris på det!

DSC_7291-2

Det er veldig stas å være blant de nominerte i år da det er utrolig mange sterke kandidater som alle fortjener årets pris som tidligere er vunnet av blant annet Lars Monsen, Børge Ousland, Cecilie Skog osv… Blir spennende å følge konkurransen!

Ha en fin helg videre folkens!

Vinterferie på Gaustablikk

Heisann folkens! Ville bare ut med en kort oppdatering fra fjellheimen rundt Gaustatoppen hvor jeg har vært de siste dagene. Jeg og familien min reiste opp hit til Gaustablikk høyfjellshotell lørdags morgen og har kost oss i vinterlandskapet de siste dagene.

Hjemme ved kysten har det meste av snøen smeltet, så jakten på skiføre og snø ledet oss et godt stykke opp i landet. På lørdagen ble det en fin langrenns-tur langs det snødekte Kvitåvatn i lettskyet vær, men helt vindstille.

20190216_153117-01

Første natten var det nesten helt stjerneklart noe som gjorde at Gaustatoppen ble synlig i måneskinnet. Alle dere som har sett denne toppen vet at den rager mye høyere opp i himmelen enn alle de andre toppene rundt. Dette gjør det til et ganske stilig syn som bare kan ses når det er klarvær eller veldig høyt skydekke. Derfor brukte vi muligheten til å ta noen bilder av fjellet med lang eksponering slik at bildet blir relativt lyst til tross for at det er midt på natten. Ganske kult!

gaustatoppen1

På søndag dro jeg på en randoneetur opp mot Toreskyrkja på nesten 1400 meter over havet. Denne toppen ligger rett øst for Gaustatoppen og da den ligger litt lavere kreves det ikke så altfor høyt skydekke for å gå under skyene/tåken. Det ble en fin tur i et område jeg aldri før har testet ut randonee-utstyret. På denne turen fokuserte jeg mest på filming med tre ulike kameraer og har derfor ikke noen bilder å vise frem… Men jeg gir lyd når jeg har video å vise fra turen;)

Ha en topp vinterferie videre til dere andre som også har ferie!

Turåret 2018

Nå som året går mot slutten er det på tide å ta et tilbakeblikk på turene og opplevelsene dette året har gitt. Det skal sies at jeg dette året har satt ny rekord når det gjelder teltovernattinger, da har rundt 90 netter ute!

P1000052

Jeg startet 2018 med en utrolig vakker, men iskald tur i Fyresdal med onkelen min, pappaen min og kompisen min Simon. Landskapet var dekket av store mengder snø og så helt eventyrlig ut! Planen var å jakte hare, men på grunn av store mengder løssnø var det vanskelig å gå i terrenget, selv med truger. Simon og jeg sov ute i telt i beninkalde – 20 grader!

DSC_5172

DSC_5187

DSC_5196

DSC_5240

DSC_5271

DSC_5280

DSC_5313

I februar bar det tid for en ny tur i snøen, denne gangen skulle Simon og jeg bakse oss gjennom store avstander med ski og pulk nok en gang i Fyresdal, denne gangen i østheiene! Det var fortsatt store mengder løssnø i terrenget, noe som gjorde det utfordrende å forflytte seg. Vi endte opp med å korte ned ruten for å rekke frem i tide etter fire dager på tur. Det endte opp med å bli en av de tyngste turene vi begge noen gang hadde vært på! Det ble noen kalde netter, men flotte bålkvelder!

DSC_5520

DSC_5523

DSC_5528

DSC_5546

DSC_5557

DSC_5563

P1100475

Mars startet med et hytteopphold i Gautefall hvor jeg og pappa dro opp på en flott topptur i puddersnøen. Vi ende opp med en flott utsikt og spiste lunsj over bakken i hengekøye.

DSC_5588

DSC_5595

DSC_5599

Et par dager senere ville jeg på ny topptur i vinterlandet og fikk med pappa til Skuggnatten på over 700moh i sør-enden av Nisservann i Telemark. På grunn av mye løssnø og bratt stigning ble det en krevende tur, men en utrolig moro utforkjøring!

DSC_5694

DSC_5853

DSC_5703

Mot slutten av mars startet Simon og jeg planleggingen av Norge på langs ekspedisjonen for fult! Det skal sies at denne turen hadde vært oppi hodet i mange år allerede, så jeg manglet bare å få detaljene på plass.

I april startet snøen å smelte i Sør-Norge noe jeg ikke helt ville godta da jeg ikke hadde fått nok toppturer vinterstid. Det endte med at familien og jeg dro til fjellene på Sunnmøre hvor vi har hytte i påsken. Her ble det toppturer nesten hver dag under oppholdet. Vi var ekstremt heldige med været og fikk oppleve alpene på Vestlandet på sitt aller beste. Blant annet dro jeg opp på Ausekaret som rager 1202moh! På hjemturen var vi en dag i Ålesund hvor jeg tok turen opp på Aksla fjellet med en flott utsikt over byen!

DSC_5915

DSC_5936

DSC_5954

DSC_6062

DSC_6001

DSC_6097

Etter en flytur hjem fra Ålesund var det ingen fred å få, jeg startet å pakke sekken for Norge på langs ekspedisjonens aller første etappe! Tidlig morgenen etter dro Simon og jeg til Lindesnes hvor vi startet. Det blåste helt ekstremt mye, noe som gjorde det vanskelig å holde seg oppreist. Vi knipset noen bilder og filmet ekspedisjonsstarten samt ble invitert inn hos fyrvokteren for å skrive oss inn i Norge på langs boka. I løpet av seks dager gikk vi rundt 100 kilometer til Evje. Vi presset oss altfor hardt da vi gikk for lange dagsetapper og ble dårlige begge to. Vi hentet mye nyttig kunnskap fra denne etappen til neste lange etappe over sommeren.

DSC_6227

DSC_6242

Da vi kom hjem fra Evje lå vi begge syke noen dager, men da jeg ble bedre dro jeg på tur med en gruppe ungdommer til Myklandområdet for å jakte på Orrfugl spill. I høyden var det akkurat nok snø til å gå på ski noe som gjorde det lettere å frakte bagasjen. VI sto opp grytidlig for å se om vi så fugl, men det gjorde vi dessverre ikke. Helgen etter derimot, dro pappa opp og fikk knipset noen bilder av orrfuglen.

DSC_6328

DSC_6329

DSC_6332

DSC_6345

DSC_6369

I løpet av mai ble mye tid brukt på planlegging av Norge på langs ekspedisjonen, maten måtte skaffes og pakkes og ruta måtte planlegges i nærmere detaljer på kartene som også måtte skaffes. Det tok mye tid. Likevel fikk vi luftet oss midt i Mai da Simon, pappa og jeg dro på en kanotur i Mykland for å fiske ørret. Ble en veldig fin tur, ikke noen saftige ørretfangster, men nok til et lite måltid. Vi sov i hengekøyer da det begynte å bli varmere ute og våknet til en flott utsikt over vannet!

DSC_6391

DSC_6408

DSC_6462

P1100769-2

Etter tentamener og eksamener på skolen var alt fokus flyttet over til planlegging av Norge på langs ekspedisjonen. Det ble en hektisk siste uke før avreise da vi hadde en god del pakking igjen. Vi skulle være borte i to måneder og filme hver eneste dag til en TV serie som senere skulle gå på TV 2, så det ble mye planlegging rundt kamerautstyr og samkjøring med produksjonsselskapet Novemberfilm før avreise.

P1110024

P1110029-2

P1110061

P1110063

I løpet av hele sommeren klarte vi å forflytte oss helt til Røros i Trøndelag! Vi opplevde utrolig mye på veien og lærte mye om de å være ute over lange perioder. Om du vil lese mer om denne turen er det flere lange innlegg fra ekspedisjonen. I tillegg er det laget en egen TV serie; «Villmark uten voksne» som går på TV 2, 30 episoder fra ekspedisjonen gjennom Norges villmark!

DSC_6834-01

Promo1

P1110111

Prof02

DSC_7660-01

DSC_7692-01

DSC_7285

DSC_7231

DSC_7200

Et par uker etter hjemkomst i august dro jeg og familien av gårde igjen med fly til Bodø da vi skulle i konfirmasjon til fetteren min. Etter å ha vært ute så utrolig mye som jeg hadde vært denne sommeren var jeg nesten blitt avhengig i å være på tur. Så jeg fikk med meg pappa på en supertidlig topptur i Bodø før de andre sto opp fra klokken 04:00 til 10:00 på morgenen! Vi gikk opp på Heggmotinden som rager 798mho, det var en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7923

_DSC7932

_DSC7942

_DSC7966

_DSC7881

September ble i stor grad brukt til etterarbeid fra sommerens lange tur. Det var møte med TV 2 og Novemberfilm. Jeg sendte over alt videomaterialet, redigerte og sorterte ut alle bilder, skrev fra turen osv. Dette tar tid!

I oktober ble eventyrlysten for stor! Simon og jeg bestemte oss for å fortsette Norge på langs ekspedisjonen fra Røros i høstferien. Med svære ryggsekker tok vi buss til Oslo, hvor vi skulle komme oss videre med tog. Dette gikk ikke helt som planlagt og vi endte opp med Taxi til Lillestrøm, for så å ta tog videre til Hamar og buss de siste 4 timene til Røros. På grunn av innstilte tog var vi forsinket og sto der i sentrum av Røros klokken halv elleve uten noen plan. Vi bestemte oss for å starte å gå i bekmørket og fikk i en halvtime til vi fant en flat plass like ved en gatelykt for å spare strømmen på hodelyktene. I løpet av en uke gikk vi totalt omtrent 70 kilometer og måtte endre planen som var å gå en full etappe til Meråker. VI stoppet havveis på grunn av mye snø i fjellet og tok buss til Trondheim etter en uke med forflytning. Vi kom oss til Tydal som trolig er området vi starter til sommeren i 2019.

20180815_185618-01

P1110322-2.jpg2

P1110347-2

P1110350-2

P1110356-2

I november reiste jeg og pappa nok en gang til Fyresdal, denne gangen for å filme og ta bilder. I tillegg hadde vi med hagla i tilfelle vi fikk øye på noen fugl på veien. Vi fikk se en av de fineste soloppgangene jeg noen gang har sett! Det ble gode bilder og bra videomaterialet, en vellykket utflukt!

_DSC8201.jpg1

_DSC8225

_DSC8228

_DSC8243

20181118_083218-01

Endelig kom desember, måneden hvor Simon og jeg skulle få vise video fra det som skjedde i sommer! Det var premiere på serien «Villmark uten voksne» den 15. Desember. Dagen før var Simon og jeg på God morgen Norge i Oslo for å fortelle kort om turen vår og serien. Vi hadde førpremierevisning hos Novemberfilm i Oslo hvor vi møtte alle som hadde jobbet med serien, ble en super dag! Om du ikke har sett serien kan du se den når som helst på TV2 Sumo;) Dagen dette blogginnlegget kommer ut er akkurat episode 20 ute!

Ser frem til mange flere turer og opplevelser i 2019!

Godt nyttår folens!

Isak