I denne episoden av serien får Isak og Simon muligheten til å hoppe i strikk i Rjukan. Dette er et av Norges aller høyeste og råeste strikkhopp, en skikkelig kul opplevelse! Husk å abonner på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer legges ut;)
Tag: fisk
LANDET PÅ LANGS | På tur med en Lama! – Episode 6
Ny episode er ute av serien “Landet På Langs”!
I dagens episode får Simon og jeg en skikkelig krevende utfordring! Vi skal gå med en Lama i to dager på tur gjennom krevende terreng i Telemark! Om vi klarer dette, er premien å hoppe i strikk i Rjukan! Dette er en skikkelig morsom og spennende episode, kan anbefale å ta en titt! Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye videoer og episoder blir lastet opp;) Sjekk ut episoden her:
LANDET PÅ LANGS | Fra teltliv til luksushotell – Episode 5
I femte episode av serien opplever Simon og jeg store kontraster, fra enkelt teltliv til en natt på et av Norges flotteste hoteller! For å komme ned til dette hotellet går vi ekstra hardt, noe som gjør at de blir utrolig slitne! Jeg sliter også litt med skaden jeg fikk i forrige episode…
Dette er litt av en episode! Bare å finne godstolen og noe snacks;)
Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye videoer og episoder blir lagt ut!
LANDET PÅ LANGS | 17. Mai feiring på fjellet! – Episode 4
I fjerde episode av serien fortsetter Isak og Simon ferden nordover i landet. I løpet av noen få fridager i Mai skal guttene forflytte seg over store avstander. I denne episoden passerer de Rjukan-fossen som er et heftig syn! De treffer også på pappaen til Isak ved en turistforenings-hytte. I tillegg ender Isak opp med å få en skade i foten som muligens vil bli problematisk for fortsettelsen av turen… Sjekk ut episoden nedenfor og ikke glem å abonner på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer blir lastet opp;)
Supre opplevelser i spektakulære Lofoten
Denne gangen var det virkelig et spennende program vi hadde i vente! Simon og jeg skulle nemlig til Lofoten, et område jeg faktisk aldri hadde besøkt før. Vi gledet oss skikkelig!
Etter to fly, en lang busstur, et par timer i bil og en liten båttur var vi kommet oss ut på Risvær Brygger i Lofoten på Heimøya i øygruppen Risvær som ligger helt øst i Lofoten. Klokken var over ett på natta da vi kom frem og vi spiste en liten kveldsmat før vi kom oss i seng. Likevel var det ikke mørkt da det er midnattssol her oppe på denne tiden, noe som var ganske rart for oss søringer.
Første dagen ble brukt til å treffe alle på Risvær, blant annet frilufts-jenta Kristine Strøm som er en skikkelig tøffing!
Vi gikk med henne rundt hele øya hvor vi faktis så flere ryper! Første dagen var det veldig mye vind, noe som stoppet oss i å kunne dra ut på havet.
Vi fisket derfor fra brygga og fikk flere fine torsk og mange små sei. Det er ganske mye lettere å få fisk her enn på Sørlandet;)
Klokken 11 på kvelden ble været roligere og vi bestemte oss for å ta en tur ut med fiskebåten.
Det ble dessverre dårlig fangst på denne turen, bare en fem-kilos torsk.
Det var likevel veldig hyggelig og vi var hele tiden omringet av helt fantastisk natur! I tillegg fikk vi oppleve midnattssolen denne natten – kult å se!
Neste dag etter en god frokost tok vi turen ut i båter med Let’s OG Fishing Lofoten for å fiske Kveite.
Dette hadde jeg aldri gjort før, så jeg gledet meg veldig! Vi fikk flere fine torsk, men etter en times tid hadde vi ikke fått napp på noen kveite. Men så, plutselig høre vi på radioen at den andre båten hadde en fin kveite på!
Så vi kjøre i full speed til de andre og fikk se når Tonje, kokken på Risvær, dro opp en fin kveite som skulle bli til et godt måltid senere;) På Risvær hadde vi to kokker som lagde herlig mat hver dag! Vi spiste finnbiff første dagen, hvalbiff andre dagen, fiskesuppe til lunsj tredje dagen med kveita og kongekrabbe, kamskjell, stekt laks og kveite til middag tredje dagen! Utrolig god mat og flinke kokker! Etter fisketuren denne dagen dro vi til Svolvær, men ikke med en vanlig båt! Dette var en av de raskeste båtene jeg noen gang har kjør i! Vi freste av gårde i rundt 60 knop! En skikkelig kul opplevelse! Senere denne dagen bestemte vi oss for å være tøffe å hoppe i havet som er iskaldt! Vi hoppet alle sammen fra brygga også rett oppi stampen!
Siste fulle dagen vår i Lofoten ville vi opp på et av de mange fjellene og få en utsikt over dette flotte område.
Vi ble kjørt med båt fra Risvær til fastlandet rett nord-vest. Vi ville komme oss opp på Årsteintinden.
Været denne dagen var veldig skiftende, fra regn og kjølig til sol og veldig varmt. Vi gikk opp Årsteinskaret før vi startet klatringen mot toppen. Etter et par timer var vi oppe og utsikten var helt utrolig flott! Kan absolutt anbefale denne turen til alle som vi på en ganske enkel topptur med flott utsikt.
Siste morgen sto vi opp tidlig da vi hadde en lang reisedag foran oss. Sånn blir det når man befinner seg langt inni ingenmannsland. Først måtte vi ta båt til fastlandet før vi ble kjørt en time til der hvor vi måtte rekke bussen som tok oss til Evenes flyplass.
Dette har virkelig vært noen flotte dager! Kan absolutt anbefale alle som vil oppleve Lofoten å besøke Risvær Brygger for en unik opplevelse med superhyggelige mennesker! Må takke Simon for å bli med på turen og dere i Risvær Brygger for å invitere oss! Vi kommer nok tilbake om ikke så altfor lenge;) Takk for denne gang!
Fire dagers tur på Hardangervidda Sør-vest
Hardangervidda er et stort område som jeg ikke har vært så mye. Planen var å kjøre opp til Haukeli og videre vestover til Rødal og langs Rødalsvatnet. Ved Nesflaten bar det videre østover på en liten smal asfaltvei som fort ble til en enda mindre grusvei. Oppe ved Sandvatnet på ca. 1000 meters høyde stoppet bilen, herfra gikk det videre til fots.
Onkel har vært med meg på flere turer før og var turkompis på denne turen også. Vi gikk på stien langs Sandvatnet et stykke før vi krysset opp nordover mot Tverråna (elva som renner ut fra Litlavatnet).
Det tok omtrent tre timer å gå med tung oppakning før vi fant en flott leirplass i utoset til Litlavatnet.
Hele ettermiddagen denne dagen ble brukt til fisking, men fangsten var svært dårlig, ikke et eneste napp!
Når jeg tenker over det så er jeg usikker på om jeg så et eneste vak i dette vannet, faktisk mulig at det ikke er fisk her.
Neste dag gikk vi opp mange høydemeter på østsiden av Litlavatnet og på heiene vest for Holmavatnet og Langevatn.
På denne delen av Hardangervidda er terrenget voldsomt kupert, noe som gjør at man kjenner det godt i lårmuskulaturen!
Etter omtrent tre og en halv time (ca. en mil i avstand) med gange var vi fremme ved et navnløst vann på omtrent 1400 meter over havet.
Fra leirplassen kunne vi se Fitjanuten på over 1500 moh rage opp i skyene.
Her oppe i høyden var det mye kaldere enn nede i lavlandet, og tykk genser, jakke, stillongs, hansker og lue ble tatt i bruk.
Det var faktisk is på store deler av vannene vi fisket i og mye snø i terrenget!
Dessverre ble det ikke noe fiskefangst før kveldsmaten. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg, men siden jeg så det vakte godt på andre siden av vannet, måtte jeg bare ta meg en tur dit ennå det var ganske seint på kvelden.
Dere som har lest denne bloggen en god stund vet at jeg liker å fiske med «salamanderen» en god sluk av Møresilda. Jeg hadde brukt denne sluken mye denne dagen uten å få så mye som et eneste napp. Derfor bestemte jeg meg får å prøve litt andre sluker og spinnere, faktisk så prøvde jeg nesten alle de forskjellige fiskevåpnene jeg hadde med, men fortsatt uten å få noe som helst.
Så bestemte jeg meg for å bytte tilbake til «Salamanderen», og da beit det plutselig på i andre enden av lina! For å spare vekt på denne turen droppet jeg å ta med håven, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Jeg mistet denne ørreten og flere andre. Ikke lenge før jeg hadde tenkt til å gi meg fikk jeg på en ørret som var dobbelt så stor som de jeg hadde hatt på til nå, muligens rundt kiloen.
Jeg jobbet lenge med å slite den ut, og etter ti intense minutter var ørreten helt inntil land. Jeg dro den forsiktig opp, men den hang veldig dårlig. Oppe på land dunket den borti en stein og datt dermed av sluken. Ørreten rullet nedover steinen og ned i vannet. Det var fortsatt veldig sliten, så den fløt i overflaten. Jeg ble helt vill og hoppet uti vannet med klærne på! Jeg fikk tak i den og prøvde å kaste den opp på land igjen, men den var så glatt at den gled ut av hendene mine og ned i vannet. Den hadde fått litt krefter igjen så den svømte vekk, borte var kilosfisken. Jeg sto der med isvann til knærne uten noe fiskefangst!
Etter denne opplevelsen ventet jeg ti minutter på land, fisken var blitt ganske skremt av alt bråket. Heldigvis beit det på en flott ørret klokken ti på kvelden, den var ikke like stor som den jeg mistet men veldig fin fisk, helt blank i skinnet og blodrød i kjøttet!Den veide rundt 5 hekto.
Neste dag gikk vi en lang tur med fiskestangen på noen små vanner nær Fitjanuten, men ingen ting å få på land.
Jeg fikk noen napp, men det var alt, virker som fisken er mest aktiv seint på kvelden. Vi bestemte oss for å bli en natt til på samme plass for å se om fisken ville bite på kvelden igjen.
Utrolig nok beit det på en flott ørret, kanskje den jeg mistet dagen før på akkurat samme plass og samme klokkeslett! Denne ørreten var enda sprekere! Den veide ikke over kiloen, men det var ikke langt unna, 750 gram, fin fisk!
Jeg renset fisken og gravde den ned i snøen (frysen på tur), dagen etter ble den stekt til frokost, kanskje den beste ørreten jeg noen gang har smakt!
Leiren ble pakket sammen og det var på tide å gå mot bilen, en lang marsj! Avstanden fra leirplassen til bilen var omtrent 15 kilometer, og vi regnte med å bruke 4-5 timer med stopp.
Vi gikk ned til stien ved Holmavatnet på sørsiden av Fitjanuten, ganske bratt, men ikke noe problem.
Herfra gikk vi på stien langs Holmavatnet, ned Naustdalen og langs Sandvatnet til bilen.
Herfra og hjem til Arendal er det fem timer å kjøre, et godt stykke! På vei nedover snakket jeg og onkel om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Det var en veldig vellykket tur, med blandet vær, fiskefangst og flott natur! Hardangervidda må besøkes igjen om ikke alt for lenge!
Øyhopping utenfor Tvedestrand
Etter å ha vært to uker i utlandet, var det deilig å dra ut i båt på øyhopping, som jeg kaller det. Denne gangen hadde jeg og familien min med telt, så vi måtte satse på å finne plass til å sette opp telt på holmene.
Vi kjørte fra Tromøya og videre innaskjærs forbi Kilsund og inn til Eikelandsfjorden hvor vi endte ut med å legge oss på Fårholmen. Denne lille holmen var ganske kupert med mye skog, men veldig fin. Midt på holmen var det en liten gresslette som var perfekt egnet for telt!
Etter teltene var satt opp, ble fiskestangen raskt pakket frem, her skulle det fiskes! Været var derimot ikke det beste. Mange regnbyger og sterk vind gjorde det litt mindre fristende, men vi fisket en stund likevel. Det ble tre fine makreller, og jeg kan love deg at de kom fort i panna!
Etter et herlig måltid fyrte jeg opp et lite bål i vannkanten, helt forsvarlig, det var bløtt i terrenget også. Da bålet hadde fått litt glør tok jeg på meg badebuksa og hoppet i havet, litt kaldt! Bålet gjorde at jeg raskt fikk varmen i meg.
Etter en stille natt i den friske havlufta var våknet jeg litt ekstra tidlig (klokken 05.00). Det var lyst som dagen og ubehagelig varmt i teltet. Jeg dro opp glidelåsen litt på teltåpningen for å få litt ekstra lufting, det hjalp godt. Jeg klarte å få sove igjen og våknet tre timer senere.
Denne dagen kjørte vi båt over til Sandøya. Her gikk vi en runde rundt hele øya. Hvis du er i området anbefaler jeg å ta en runde på denne øya, som er veldig fin å gå tur på. Øya har fin natur, spesielt i naturreservatet. På øya finnes det også flere lokale folk som lever av det de gjør der. Blant annet restauranter, lokale bakerier, kunstnere som selger ulikt håndarbeid osv.
-
Mange av disse stillehaveøstersene på bunnen!
Det var mye fint å se på Sandøya, men været ble stadig dårligere og værmeldingen så ikke akkurat lovende ut. Vi bestemte oss for å reise hjem, og bli der til været lettet litt. Det er bare spørsmål om når og hvilken øy eller holme vi skal besøke.
En sværing I håven! – Ørretfiske I Fyresdal
Etter kun fem dager hjemme, ble fristelsen for stor. Jeg reiste jeg opp til Fyresdalen på ny. Denne gangen var målet å gå opp til et lite vann med få og store fisk. Kanskje jeg kunne lure en voksen ørret oppi håven?
Jeg vil ikke røpe hvilket vann jeg fisket i, da det er få fisk igjen og hvis mange fisker der vil det fort gå tomt. Men det tok omtrent en time å gå inn i rask marsj og det var en del stigning.
Før jeg dro så jeg at været var meldt veldig ustabilt første timene av turen. Da jeg kom opp begynte det plutselig å hølje ned, og få minutter senere var det stille og sol. Yr traff bra i dag.
Allerede på første øyekast utover vannet så jeg flere digre vak! Her er det fisk, og den er stor! Jeg fisket i flere timer og kastet midt i vakene, men fisken ville bare ikke bite, irriterende!
Plutselig, på et langt kast utover mot en liten holme rykket det til i stanga, det var fisk! Endelig var det action! Jeg var max konsentrert. Kampen om å få denne fisken på land, var nok en av de lengste jeg har hatt. Den raste utover ennå jeg hadde strammet bremsen. Etter omtrent et kvarter kunne jeg se fisken et par meter fra land. Det første jeg la merke til var at den ikke hadde bitt på, jeg hadde huket den i siden! Det var nok derfor den var så unormalt tung å dra i land. Ørreten var helt utslitt når den nærmet seg håven min, og ble med helt opp på land.
Ørreten veide ca. 800 gram, i underkant av kiloen, fin fisk! Da ble det middag i dag også!
Ørreten ble stekt og smakte nydelig. Men det ble med bare denne ene, slik er det i dette vannet, man får gjerne ikke mer enn en eller to.
Neste dag prøvde jeg ut noen småvann i nærheten som jeg aldri hadde fisket i før, men der var det ingen tegn til fisk. På vei tilbake til bilen fisket jeg meg langs vannet som jeg hadde fått fisk i dagen før. Det vaket flere plasser, men fisken ville ikke bite uansett hva jeg fisket med. Jeg prøvde makk, flue, sluk og spinner, men fisken var ikke sulten.
Dagen før hadde jeg åpnet magesekken på fisken jeg fikk, og den var stappfull med Fjærmygg. Fisken var tydelig glad i myggen som lander på vannflaten, og kanskje for mett til å være klar for hva jeg tilbydde.
Selv om jeg på denne turen kun fikk en fisk, så var jeg storfornøyd med fangsten. Det var en stor opplevelse å dra ørreten inn, og den kjentes som en ørret på nærmere to kilo siden jeg huket den i halen!
Nå blir det en stund til neste telttur i Norge, jeg reiser til utlandet og skal blant annet sove i telt der, gleder meg!
Det kommer forresten video fra denne turen også, må bare redigere den først. Fikk ørretopplevelsen på film! Hvis ikke du har sett videoene mine, så anbefaler jeg deg at du sjekker ut Youtube – kanalen min Norwegian Adventures!