Norge på langs 2020 | Eventyret avsluttes!

Sommeren i år gikk for det meste med til å fullføre Norge på langs ekspedisjonen. For kun litt over en uke siden ankom Simon og jeg Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I løpet av en lang sommer opplever vi utrolig mye, og det er vanskelig å utale seg kortfattet om turen. Likevel skal jeg i dette innlegget prøve å gi en oppsummering av øyeblikkene fra ekspedisjonen i sommer som ga aller sterkest inntrykk.

Leir en plass i Langsua nasjonalpark uken før Norge på langs ekspedisjonen braket løs.

Etter en herlig uke i Langsua nasjonalpark sammen med Simon, pappa og en god kompis var vi klare til å fortsette Norge på lang ekspedisjonen fra Mo i Rana. Første etappen gikk herfra til Bodø over Saltfjellet på sykkel.

Sykling over Saltfjellet midt på natta

Her syklet vi over på E6 og valgte å sykle midt på natta slik at det var mindre trafikk. Noe av det både Simon og jeg husker best fra denne etappen var hvor utrolig vakkert det var å sykle over Saltfjellet i midnattssola.

Vi hadde E6 nesten helt for oss selv og var utrolig heldige med været!

Vanvittig flott lys på saltfjellet, her en god stund etter midnatt

Videre er et annet minne som har spikret seg godt hos oss begge fra da vi skulle fra Rognan til Bodø. Her valgte vi en uoriginal rute hvor vi visste at veien ikke var sammenhengende. Det var noen kilometer uten vei, og vi var veldig spente på om vi kom oss forbi med syklene og vognene. I starten så det lovende ut da vi kunne følge en traktorvei. Her trillet vi for det meste syklene med vognene på slep, det gikk ganske seint, men vi holdt et jevnt sig fremover. Etter et par kilometer sluttet traktorveien, her var det kun en liten ulendt sti videre. Her hadde vi et problem… Vi samarbeidet om å bære utstyret den strekningen det ikke var mulig å trille syklene med vogn bak.  Syklene gikk helt fint å bære, men vognene var det verre med! Hver av dem veide rundt 40 kilo! Utrolig krevende å bære på stien som gikk opp og ned i terrenget og over små elver. Etter en god stund med arbeid var vi over, men ganske så utslitte. Dette husker vi begge som en skikkelig tøff fysisk utfordring!

Det er krevende å trille tunge sykkelvogner i terrenget merket vi flere ganger!

I Bodø fikk vi hvilt kroppene godt og besøkt familie som jeg har her, det var veldig hyggelig! På ekspedisjon kan man likevel ikke leve latmannslivet særlig lenge, vi måtte jo komme oss videre… I Lofoten fikk vi noen helt fantastiske naturopplevelser da vi var omringet av de vanvittige fjellene her som går direkte fra havet og rager skyhøyt til himmels! Leirplassene i løpet av dagene gjennom Lofoten var noen av de mest spektakulære på turen, skikkelig rått landskap her!

Likevel hadde vi også noen veldig krevende dager, da Simon ble dårlig. Han fikk skikkelige mageproblemer og vi endte opp med å ligge på en hytte i flere dager på grunn av dette. For alle som har vært syk på tur langt hjemmefra vet dere at det ikke er noe gøy i det hele tatt. I slike situasjoner er det ekstra viktig å støtte hverandre, så jeg dro inn til Svolvær sentrum med buss for å handle alt han hadde lyst på. Dette tror vi hjalp for at han lettere fikk i seg litt næring. Havregrøt og real turmat er ikke det man har aller mest lyst på når man er syk…

Her har vi båret syklene og vognene ned en lang skrent for å komme til en flott teltplass.

Noen dager etter vi forlatte Lofoten og Simon hadde kommet seg tilbake i bedre form kom et område jeg hadde gledet meg veldig til, nemlig Andøya. Vi valgte å krysse øya på vestsiden da vi hadde snakket med flere som absolutt anbefalte denne ruta over. Her er det trolig både mindre trafikk og flottere natur. Vi var nok en gang utrolig heldige med været og fikk noen helt fantastiske dager! En dag fant vi oss en egen hvit sandstrand med det åpne havet rett ut og de mektige fjellene rett opp bak oss. For å komme ned til denne stranden måtte vi bære alt utstyret ned en skikkelig bratt skrent, litt må man ofre for de aller flotteste leirplassene. Her tok vi oss en dukkert på ettermiddagen, men vanntempen var vel akkurat som vi hadde forventet, ISKALDT!

Etter Andøya sto Senja for tur. Denne svære øya var også utrolig flott, men ruta vår gjorde at vi fikk et litt annet inntrykk. Veien vi valgte over Senja gikk for det meste i innlandet, og ikke langs med havet slik at vi fikk en litt annen følelse da naturen på grunn av dette ikke var helt lik. I sommer var det virkelig spesielt å se hvor mye snø det var i fjellet. Selv i juli når vi jobbet oss over Senja, var det snø på toppene! Rett ette vi hadde kommet over på fastlandet fra Senja fikk vi skikkelig uvær! Vi var utrolig heldige og fikk besøk av familie som Simon har fra Tromsø, veldig koselig! De tok oss med på restaurant, så fikk vi oss en helt nydelig middag, det smakte virkelig!

Selv om vi de siste dagene mot Alta syklet på E6 kan man finne flotte leirer om man bare tar seg tid til å flytte seg litt vekk fra veien.

Det var vanvittig rått over Lofoten, Andøya og Senja, men noen ganger må man også gjøre unna noen kilometer som ikke er like spennende. Fra Skibotn måtte vi gjøre akkurat dette, vi fulgte E6 hele veien frem til Alta. I løpet av dagene vi brukte på denne strekningen hadde vi en god del dårlig vær, så når vi ankom Alta, var så å si alt vi hadde vått! Her i Alta var vi skikkelig heldige å få lov til å bo oss et ektepar som vi hadde kommet i kontakt med gjennom en venn. Selv om vi var klissbløte, kalde, sultene og luktet vondt slapp de oss inn i leiligheten deres i sentrum med åpne armer! Vi kan bare ikke takket dem nok for hvor snille de var med oss! Dette er i grunnen et godt eksempel på noe som gir sterke inntrykk. Det er ikke bare naturopplevelser som flott natur og dyreliv som huskes, men det er også når vi underveis på reisen møter hyggelige folk.

Klare for aller siste etappe på ekspedisjonen!

Fra Alta gikk vi sammen med pappa som hadde reist opp for å møte oss. Dette var en laaaang etappe som vi har utrolig mange minner fra! Totalt var denne etappen 17 dager og sekkene var helt stappfulle!

På hele Norge på langs ekspedisjonen, er det denne etappen som er lengst. Om jeg skal tenke ut to stikkord som beskriver etappen best, må det bli: vind og fisk. Særlig i starten og etappen og helt på slutten mot Nordkapp var det sterk vind! På den aller første morgenen på Finnmarksvidda kollapset begge teltene våre slik at de lå helt ned med bakken. Stengene fikk seg noen skikkelige bøyninger, men utrolig nok så knakk ingen av dem!

Gjemmer oss bak en høyde for vinden…

Fiske på etappen over Finnmarksvidda og Porsangerhalvøya var skikkelig bra! Både Simon og jeg fikk bra med fisk, men en dag skiller seg helt klart fra de andre. Det var dagen da vi skulle inn i Stabbursdalen nasjonalpark å legge oss rett ved Stabburselva. Vi fisket oss nedover langs elvebredden på ettermiddagen og flyttet oss etter få kast. Både Simon og pappa hadde tidlig på en ørret hver, men ingen av dem ble med opp på land. Så gikk det lang tid uten et eneste napp! Simon og jeg hadde gått flere kilometer nedover elva bort fra leirplassen og jeg begynte å bli ganske klar til å snu og gi meg for kvelden. Plutselig skjedde det som også hadde skjedd tidligere på dagen, jeg var sikker på jeg hadde hektet meg i bunnen. Denne gangen var jeg faktisk nesten helt sikker, både fordi firelinen satt helt fast og fordi det var ganske grunt mange plasser i nærheten. Jeg prøvde å jobbe med å få løs kroken, men klarte det ikke. Jeg bestemte meg for å stramme bremsen på stangen kraftig slik at jeg fikk dradd med mer kraft. Nå var jeg forberedt på at firelinen kunne ryke, men akkurat idet jeg dro skikkelig hardt, så rikket plutselig kroken på seg og jeg kjente det var noe stort på andre enden! Jeg var klar over at jeg kunne bli lurt av strømmen, da selv en ganske liten fisk som svømmer med strømmen kunne føles stor. Etter jeg hadde jobbet med denne i over ti minutter, skjønte jeg at dette kom til å ta tid! Denne fisken er trolig stor og blir tydeligvis ikke fort sliten, selv med veldig stram brems! Jeg ropte alt jeg kunne for å gi lyd til Simon om at jeg hadde et skikkelig beist på kroken, men han hadde allerede snudd og sto på en topp nesten to kilometer unna! Han hørte skrikene mine og skjønte at jeg hadde en skikkelig sværing på. I full fart kom han mot meg gjennom det krevende og skikkelig kronglete krattet ut mot odden der jeg fisket. Vi hadde ikke hov med oss, så vi var spente på hvordan dette skulle gå. Planen var å dra den inn mot land der det så lettest ut, også skulle Simon ta tak rundt gjellene på fisken å få sikret den opp på land. Etter ti lange minutter med intens jobbing etter Simon hadde kommet til utsetning, var beistet endelig utmattet og Simon kunne ta tak rundt fisken. Idé han prøvde seg raste den ut enda en gang! Neste forsøk gikk, og han fikk den opp på land og vi var begge to helt ville!

Rekorden på Norge på langs ekspedisjonen, veid inn til 1,6 kilo!

I tillegg fikk vi filmet hele opplevelsen, den videoen kommer på min YouYube kanal etter hvert, så bare å følge med der. En utrolig rå opplevelse, og en enda råere dag da jeg tidligere på dagen også hadde dratt opp en ørret på rett over kiloen!

Ørreten jeg fikk noen timer tidligere på rett over kiloen!

Lenger ut i denne etappen ser både Simon og jeg tilbake på dagene over Porsangerhalvøya som vanvittig vakre. Her fikk vi også fisk, men det var naturen og utsikten vi hadde som ga de aller sterkeste inntrykkene. Vi gikk over en fjellrygg som var mange kilometer lang og traff med knallvær!

Utrolig fin dag!

Utsikten her oppe var bare helt eventyrlig, ingen veier eller bebyggelse så langt vi kunne se!

Utsikten fra ryggen vi fulgte i mange kilometer på Porsanger-halvøya.

Det aller siste døgnet på turen var en spesiell opplevelse, både da dette var slutten på det lange eventyret om vi begge hadde hatt i tankene i flere år nå, men også på grunn av ekstremværet vi fikk denne dagen. Vi våknet til full storm! Heldigvis visste vi om vinden som kom, og hadde lagt teltet smart til. Rundt klokken elleve holdt ikke teltet lenger, vi måtte binde på enda flere barduner. Når klokken var rundt 12 pakket vi sammen teltet sammen i den sterke vinden og la i vei mot Nordkapp-platået. Det var ca. 14 kilometer og vi skulle være fremme klokken 16:00 da vi skulle møte familien min som kjørte fra Hammerfest hvor de hadde sovet på hotell. Vi gikk i sterk motvind og regnet pisket hardt mot ansiktet. Etter flere timer i dette drittværet var vi gjennomvåte og klissvåte!

MÅÅÅÅÅL!

På Nordkapp etter vi hadde filmet de aller siste meterne gikk vi rett inn på toalettet for å holde hendene våre under varmt vann, de var iskalde! Vi holdt de der i flere minutter før vi gikk for å treffe familien min som hadde kommet for å møte oss, veldig hyggelig å se dem igjen! De hadde med masse snacks og tøy så jeg fikk skiftet til tørt. Fint å se alle sammen igjen etter en hel sommer!

Et annet bilde fra Nordkapp. Helt vanvittig å endelig være fremme!

Surrealistisk at eventyret som jeg har hatt i tankene siden jeg var bare 13 år gammel er over. Som sagt er det vanskelig å gjenfortelle kort fra en såååå lang tur, men gjennom dette innlegget har jeg likevel prøvd å få frem noen av opplevelsene underveis som ga sterkest inntrykk. På en måte er det litt trist å avslutte eventyret, men på en annen måte er det gøy å endelig kunne legge nye planer og se frem til de neste spennende prosjektene! Tusen takk til alle sammen som har fult oss på den lange reisen, det setter både Simon og jeg veldig stor pris på!

Veldig mye bagasje som skulle bli med oss hjem!

Følg gjerne med på YouTube kanalen min (Isak Knutsen) for å se videoer fra hele reisen gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Den første sesongen av serien «Landet På Langs» er allerede ute, så sjekk den gjerne ut om du ikke allerede har sett den!

Ha en fin siste rest av sommeren alle sammen!

Isak

Norge på langs | Etappe: Mo i Rana – Bodø

Etter en flott ukestur i Langsua nasjonalpark som oppvarming kjørte vi maaaange timer opp til Røssvold camping utenfor Mo i Rana der hvor vi avsluttet forrige sommer. Etappen over saltfjellet er på sykkel da det ligger store mengder snø i fjellet noe som ikke gjør det farbart til fots. På grunn av mye trafikk på E6, valgte Simon og jeg å snu døgnet. Derfor syklet vi fra campingen rundt klokken syv på kvelden. 

På vei oppover lange motbakker mot toppen av Saltfjellet!

Sykling er ikke noe som noen av oss har gjort mye av tidligere, så det tok litt tid å komme inn i flyten. Vognen vi hadde på slep gjorde det ikke noe særlig lettere heller. Hver av vognene veide rundt 40 kg! Første dagen kom vi oss litt under 40 kilometer nordover. Det var endel lange motbakker, men de fleste visste vi at skulle komme neste dag. Vi fant en leirplass bare 40 meter unna E6 gjemt av noen trær. Det var ikke akkurat turens beste teltplass, men den gjorde jobben. Når vi kom frem var skolen straks på vei opp igjen. Det er ikke alltid like lett å sove midt på dagen i stekende sol, så noen dager ble søvn litt mangelvare.

Neste natt jobbet vi oss opp noen ekstremt lange motbakker og kom oss opp til polarsirkelen ved midnatt. Det var utrolig flott! Lyset var helt magisk og vi hadde veien nesten helt for oss selv på denne tiden av døgnet. Like etter polarsirkelen fant vi oss en fin leirplass med en vanvittig utsikt i alle kanter. Etter noen timer med søvn tok jeg meg et iskaldt bad i elva her med smeltevann fra snøen og isen i fjellene, det var virkelig oppfriskende!

Fin leirplass på saltfjellet ved midnatt!

Videre herfra hadde vi noen lette mil foran oss! Vi trillet ned omtrent helt til havnivå, det var ganske rått egentlig! Det gikk ekstremt fort! Etter bare 30 minutter hadde vi forflyttet oss nesten 30 kilometer! Tettstedet Rognan var målet denne dagen. Her fant vi oss en camping ved vannet som vi satt opp teltet ved. Det er noen ganger greit da det ofte kan være vanskelig å finne teltplasser like ved bebodde områder. 

Nå trengte vi ikke lenger å snu døgnet da vi herfra skulle forlate E6. Simon sov fremdeles nesten til klokken halv ett! Det er hardt å snu døgnet tilbake på en natt… Dette skulle vise seg å bli en hard dag. Herfra skulle vi vestover langs fjorden, bort til Saltstraumen og videre derfra til Bodø. Etter litt over en mil fra Rognan stoppet asfaltveien. Her måtte vi inn på en mindre traktorvei og under en bom. Det hadde kjørt en gravemaskin her som hadde gjort veien veldig vanskelig å sykle på. Derfor måtte vi trille syklene med vognene en god del kilometer helt til veien stoppet helt og ble til en liten sti. Her måtte vi gå i flere runder for å bære bagasjen og syklene noen hundre meter frem til der hvor grusveien begynte igjen. Det hadde regnet endel denne dagen, så når vi kom frem halv ti på kvelden til leir var vi gjennomvåte. Vi gledet oss til en hviledag i Bodø. 

Fra et par dager tidligere da vi passerte polarsirkelen på Saltfjellet ved midnatt!

Neste dag var det mindre regn, men vi hadde en lang dag foran oss! Vi måtte noen timer etter vi startet dagen klatre opp flere hundre meter med vognene på slep. Dette tok nesten to timer da vi stoppet for å spise lunsj midt i bakken for å få energi nok til å komme oss til topps. Vi hadde lyst til å nå inn til Bodø denne dagen, men fant ut at det ble for langt. Vi stoppet 26 kilometer før ved Saltstraumen for så å ta siste biten til Bodø neste dag. De siste 26 kilometerne gikk ganske bra bortsett fra sterk motvind store deler av veien. Motvind er virkelig noe man kjenner godt på sykkel! 

Nå skal det bli herlig med en hviledag i Bodø for å lade kroppen før neste etappe over Lofoten og mot Senja! Ha en fin sommer videre folkens! 

Grytidlig topptur på Heggmotinden 798 moh utenfor Bodø

Klokken 04:50 på morgenen, eller på natta, kommer an på hvordan man ser det så gikk alarmen på telefonen. Fy søren det er tidlig!

_DSC7881

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Norge på langs ekspedisjonen og jeg har aldri følt et så sterkt sug etter å dra ut på ny tur. Tydelig at kroppen min har vent seg til å være på farta etter 56 dager på ulike steder!

_DSC7886

Nå var det endelig tid for et nytt lite eventyr , denne gangen sammen med pappa. Vi snek oss ut av huset og kjørte av gårde i retning øst for Bodø. Dagen før hadde jeg vært i konfirmasjon så det skulle bli deilig med litt fysisk aktivitet.

_DSC7897

Etter omtrent 20 minutter i bil parkerte vi i den nordøstlige enden av Vatnevatn. Klokken var halv seks på morgenen og vi var i gang! En av fordelene med å dra så tidlig er at lyset et så utrolig fint! Vi hadde med flere kilo med kamarautstyr og fikk filmet og tatt mange bilder underveis. Toppen er ikke så ekstremt høy, men siden vi starter å gå omtrent på havnivå måtte vi opp over 700 høydemeter noe man kjenner!

_DSC7914

Jeg syntes det var ganske merkelig å gå men en lett dagstursekk etter å ha gått med mellom 20 og 25 kilo på ryggen i to måneder sammenhengenede. Vi var i grunnen ganske heldige med været da det var høyt skydekke noe som gjorde at vi fikk flott utsikt jo lenger opp vi kom.

_DSC7961

Jeg bruker å være mye på tur i Telemark hvor tregrensa er på ca. 1100 moh, mens her utenfor Bodø er den bare på rundt 400 meter! Derfor var vi plutselig over tregrensa og fikk en enda flottere utsikt ut mot havet og inn i landet mot de spisse og mektige toppene.

_DSC7942

Lenger oppe økte vindstyrken og det ble raskt kjøligere, lua og jakka gikk raskt på. Etter omtrent to timer med mye filming og fotografering var vi oppe på den neste 800 meter yr toppen! Steike for en flott utsikt! Det startet å duskeregne og regnbuen kom frem i det fjerne. Klokka var åtte da vi var opp på toppen, en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7982

Vi ble ikke oppe på toppen særlig lenge da det var ganske kaldt. Steina og svabergene var såpeglatte da vi gikk nedover fjellsiden. Enkelte partier måtte jeg legge vekk videokameraet slik at jeg hadde alle hendene ledige.

_DSC7998

Til tross for såpeglatt underlag gikk nedstigningen raskere enn veien opp. Vi var tilbake ved bilen på havnivå når klokken var 09:50. En godt utnyttet morgen!