I BJØRNELAND! | EPISODE 4 – LANDET PÅ LANGS SESONG 2 | Norge på langs med Isak og Simon

I den fjerde episoden av serien hvor Isak og Simon ferdes gjennom Norges villmark treffer de på bjørnespor for første gang. Kloremerkene i trærne er de litt usikre på, men de ser tydelige spor i myra. Dette synes guttene er skikkelig spennende! Fortell gjerne om serien til en venn og om du ikke abonnerer på kanalen, så setter jeg stor pris på om du gjør dette for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut:) Ny episode kommer på kanalen hver fredag!

FISKING FOR HARDE LIVET! | EPISODE 3 – LANDET PÅ LANGS SESONG 2 | Norge på langs med Isak og Simon

I denne episoden starter guttene på en ny etappe mot Børgefjell nasjonalpark og på veien passerer de noen fine fiskevann. Isak gir Simon en utfordring som gjør at han får testet fiskeferdighetene sine. Fortell gjerne om serien til en venn og om du ikke abonnerer på kanalen, så setter jeg stor pris på om du gjør dette for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut:) Ny episode kommer på kanalen hver fredag!

VÅTE DAGER I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA NASJONALPARK! | EPISODE 2 – LANDET PÅ LANGS SESONG 2

I andre episode kommer guttene inn i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark hvor de får skikkelig drittvær! Etter flere dager i regn finner de seg en hytte for å tørke litt opp. Til tross for dårlig vær er humøret på topp og gutta er klare for en ny etappe mot Børgefjell nasjonalpark! Fortell gjerne om serien til en venn og om du ikke abonnerer på kanalen, så setter jeg stor pris på om du gjør dette for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut:) Ny episode kommer på kanalen hver fredag!

KLARE FOR NYE EVENTYR! | EPISODE 1 – LANDET PÅ LANGS SESONG 2 | Norge på langs med Isak og Simon

Velkommen tilbake til en ny sesong av serien “Landet På Langs”! Denne sesongen er fra Norge på langs ekspedisjonen i 2019. Utrolig mange morsomme klipp i vente, så her er det bare å glede seg! Fortell gjerne om serien til en venn og om du ikke abonnerer på kanalen, så setter jeg stor pris på om du gjør dette for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut:) Ny episode kommer på kanalen hver fredag!

Hva Norge på langs ekspedisjonen lærte oss

Dere som har fulgt meg her på bloggen en stund vet at Norge på langs ekspedisjonen har vært et prosjekt jeg har hatt i tankene veldig lenge. I August ankom Simon og jeg endelig Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I tillegg til alle disse dagene på tur har vi hatt mange treningsturer sammen og jobbet utallige timer foran PC-en med planlegging av ekspedisjonen. Nå som hele eventyret er over, sitter vi igjen med mange utrolige opplevelser, som jeg har delt mange av her på bloggen i løpet av reisen vår gjennom Norge. I tillegg til alle disse opplevelsene som både har vært flotte og veldig krevende, har vi lært utrolig mye! Nå noen uker etter at vi har kommet hjem, har vi hatt en del tid til å fordøye hele eventyret, og det er nettopp hva Norge på langs ekspedisjonen har lært oss som jeg skal fokusere litt ekstra på i dette innlegget.

Bilde fra Nordkapp i sommer

Før innlegget begynner vil jeg gjerne vise traileren til den andre sesongen av serien «Landet På Langs» som går på min YouTube – kanal som du kan se her:

Sjekk gjerne ut kanalen og traileren for andre sesong av serien “Landet På Langs”!

Har du ikke sett den første sesongen, så ligger den på kanalen:) Andre sesongen er fra andre året av Norge på langs ekspedisjonen, altså i 2019. Abonner gjerne der for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut. Jeg nærmer meg snart 1 000 abonnenter der, slik at det hadde vært kult å nådd den milepælen!

For å gå helt tilbake til starten av det hele så startet jeg som 12-åring med turer aleine i nærområdet. Jeg utvidet stadig horisonten. Når jeg følte meg tryggere, utforsket jeg nye og mer bortgjemte områder. Allerede da jeg var 13 år gammel, begynte jeg å fantasere om å gå Norge på langs. Til familie og venner sa jeg tydelig ifra at sommeren det året jeg fyller 16, blir jeg borte. Planleggingen av ruta startet, og etter kort tid hadde jeg en grov idé om hvor jeg skulle gå, gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Treningstur fra 2017 i indre Agder

Det var krevende å finne en annen å gå sammen med, men da jeg traff Simon på et kurs vi begge tok, ble vi fort kjent. Etter noen turer sammen, spurte jeg om han ville bli med på Norge på langs ekspedisjonen, noe han var veldig gira på. Da vi var 15 år dro vi på mange treningsturer sammen. Vi tilbrakte flere dager i intenst regnvær i Mykland, var på harejakt i Fyresdal, gikk gjennom Birtedalen og fisket mengder med ørret, gikk med ski, pulk og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene og selvfølgelig var vi på flere treningsturer med tung sekk på Tromøya. Disse treningsturene var viktige for å teste den fysiske formen, men kanskje enda viktigere for å bli godt kjent. I tillegg hadde vi et punkt på listen over ting som måtte gjøres før avreise som ikke er helt vanlig blant andre som skal gå Norge på langs. Vi måtte få lov til å dra av foreldrene våre.

Planleggingen er i full gang! Første gangen vi samlet sammen maten for en hel sommer…

Denne tillatelsen var i boks omtrent ni måneder før planlagt avreise. Det høres kanskje ut som god nok tid, men det var utrolig mye som skulle på plass før vi kunne begynne ekspedisjonen. Vi tilbrakte utallige timer foran pc-skjermen med finpussing av ruta og klargjøring av depoter underveis. Til slutt var alt klart, bare noen dager før avreise.

Dag 1

Det er etter hvert blitt mange som har gått Norge på langs, men ekspedisjonene er aldri like. Vi ville ikke droppe ut av skolen for å realisere eventyret, derfor valgte vi å dele opp turen i etapper og gjennomføre den i løpet av flere skoleferier. Startskuddet gikk på Lindesnes i påskeferien 2018 og vi avsluttet på Nordkapp noen uker før skolestart etter sommeren 2020.

Dag 163

Sterke inntrykk har det vært mange av, og vi ser at disse ofte henger sammen med store kontraster. Fra å ha gått i dagevis i krevende terreng og intens varme til å komme ned i et tettsted og legge seg inn på hotell, i en myk seng, med en varm dusj. Eller etter å ha gått lenge i skikkelig drittvær og våkne opp til knallblå himmel og en fantastisk utsikt mot øde natur rett ut av teltåpningen.

Helt topp utsikt å våkne opp til!

På den aller siste etappen fra Alta til Nordkapp, som vi brukte 17 dager på, må jeg trekke frem en helt spesiell opplevelse. Vi hadde vært lenge i områder med få fiskemuligheter og kom i løpet av denne etappen opp på Finnmarksvidda og inn i Stabbursdalen nasjonalpark. 17 dager på denne etappen er godt tid, slik at vi hadde satt av en del tid til fisking. Jeg prøvde meg med stanga en ettermiddag i Stabburselva. Lenge fisket jeg uten napp, men så plutselig beit det på et beist av en ørret som jeg jobbet intenst og lenge med før jeg med hjelp av Simon fikk den opp på land og veide den til 1,6 kilo.

Beistet jeg tok i Stabburselva! Legg merke til at den trolig har blitt angrepet av en Gjedde…

Terrenget og landskapet er også noe som bringer store kontraster og variasjoner på en slik langtur. Fra kystlandskapet rundt Lindesnes, til fjellandskapet i Nordland og videre til vidda i Finnmark. Nå som vi har jobbet oss gjennom alle disse ulike variasjonene i landskapet som finnes i det flotte landet vi bor i, sitter man igjen med noen favoritter. Både Simon og jeg er enige om at Børgefjell markerte seg som et av det absolutt flotteste og villeste områdene på hele eventyret. Utrolig vakker natur her, lite merka stier og menneskelige inngrep ellers. I tillegg var vi heldige med både vær og fiske på denne etappen, slik at minnene fra denne nasjonalparken har festet seg sterkt.

Fra Børgefjell i 2019


Kontrastene er noe av det jeg liker aller best med turlivet, da det får deg til å sette pris på det man har på en helt annen måte enn hjemme. Å være passe tørr, varm og mett er noe som for de aller fleste er en selvfølge. På tur minnes man på at dette ikke er noe vi bør ta for gitt, og at det er viktig å være takknemlig for det man har. Jeg tror mange glemmer akkurat dette i samfunnet vårt i dag. De kan ha godt av å få oppleve de kontrastene turlivet bringer. Nå etter hjemkomsten merker jeg selv at jeg setter ekstra stor pris på maten i kjøleskapet, taket over hodet og det å kunne ta en varm dusj når jeg vil. Jeg tror ekspedisjonen har satt ganske dype spor når det gjelder akkurat dette som jeg tror og håper at jeg kan ta med meg langt videre i livet.

Første måltid etter fullført ekspedisjon! Etter å ha hatt lite mat og gått ned 10 kilo på to uker smakte denne helt nyyyydelig!

Når det kommer til friluftslivet merker både Simon og jeg at vi har blitt mer erfarne på de fleste områder. Vi har orientert med både GPS og kart og kompass i krevende terreng og i dårlig sikt. Vi har også lært å sette opp og ta ned teltet i vindstyrker opp mot orkan samt å tenne bål i et klissbløtt terreng for å tørke oss. Følelsen av å være sulten har vi lært å vende oss til, og vi har blitt mye bedre på å fiske slik at vi kan sikre egne måltider fra naturen. Alt dette, og mye mer, er kunnskap man etter hvert får av å leve på den måten vi har gjort i lang tid. Likevel er ofte lærdommen fra den mentale delen av en lang ekspedisjon, enda mer givende. Mye av dette er også kunnskap og erfaring som man kan ta med inn i hverdagen etter hjemkomst. Videre i innlegget skriver jeg mer om den mentale delen av en slik lang ekspedisjon.

Utrolig hvor mye man setter pris på en liten koselig koie etter flere dager i skikkelig regnvær!

I løpet av 163 dager på tur kommer man ikke unna utfordringer og krevende stunder. Vi har begge kjent på å ha det skikkelig tøft fysisk, men kanskje enda vanskeligere er den mentale siden ved en slik ekspedisjon. Vennskapet blir satt på prøve. Simon og jeg har vært tett på hverandre døgnet rundt. Vi har sovet i samme telt, og den irritasjonen som av og til oppstår, kan utvikle seg til å bli problematisk. Alt fra ubetydelige småting og detaljer til personlighetstrekk som man vanligvis ikke engang tenker over, kan over tid bygge seg opp til noe større. Det er her den mentale delen av langturer kommer inn i bildet, særlig når man er på tur sammen med andre. Det er helt avgjørende at man går noen runder med seg selv før irritasjonen bobler over. Tenke nøye over om det virkelig er noe poeng i det man har tenkt til å si ifra om. Som oftest bør man heller holde tankene for seg selv og fokusere på andre ting.


For at ekspedisjonen skal kunne gjennomføres og at vennskapet skal vare etter at turen er over, er kommunikasjon og holdningen man har ovenfor hverandre veldig viktig. Gjennom de mange treningsturene Simon og jeg hadde sammen før vi la ut på det lange eventyret, fikk vi testet akkurat dette. Vi visste på forhånd at vi to kunne være sammen på telttur i flere dager uten problemer. Begge to tåler stillheten og liker å la tankene vandre, enten det er mens man går eller foran bålet på kvelden. Ingen av oss er avhengige av å konstant holde en samtale gående. I tillegg snakket vi flere ganger sammen om at det kom til å bli viktig å tenke gjennom det man skal si på forhånd, særlig når det gjelder kritikk ovenfor den andre. I seg selv er dette en god grunn til å dra på treningsturer med noen dagers varighet før avreise på en så lang og krevende ekspedisjon.

Innsektene kan også til tider være med på å skape litt uønsket irritasjon…


Det å støtte hverandre på tur er veldig viktig, både når det gjelder den fysiske og den mentale delen av turlivet. Simon og jeg fordeler alltid arbeidsoppgavene, for eksempel ved at jeg setter opp teltet, mens Simon lager mat. Denne fordelingen kan også endres om for eksempel en av oss ikke føler seg helt i form, slik at den andre kan hjelpe litt ekstra. Mental støtte kan være å komme med positive eller oppmuntrende opplysninger om for eksempel hvor bra vi har gått i dag og at det ikke er langt igjen til leirplassen. Det kan også være å invitere til samtale om man ser at det er noe som plager den man er på tur med. Slik støtte, enten det gjelder det fysiske eller det mentale, er viktig i hverdagen, men det er spesielt viktig på en lang ekspedisjon hvor man er helt avhengig av at motet og humøret hos begge to er på topp.

Når vi ser tilbake på Norge på langs eventyret som har vært et fantastisk flott kapittel i livene våre, er det mye vi sitter igjen med både av minner og følelser. Da vi nådde Nordkapp kjente vi på en slags tomhetsfølelse som i løpet av de neste dagene ble overskygget av mestringsfølelsen. Denne minner i grunnen om den følelsen jeg fikk etter de aller første teltnettene jeg hadde alene som 12-åring. Likevel er noe av det både Simon og jeg er mest stolte av, at vi har klart å holde på vennskapet hele veien. Vi har stått sammen på fine dager og på tøffe dager. Vi har vært uenige i avgjørelser, men alltid respektert hverandres meninger. Det er erfaringer og lærdom som er utrolig verdifull, ikke bare på tur, men også som vi kan ta med oss inn i hverdagen og videre i livet. Som et resultat er vennskapet vårt blitt sterkere enn noen gang, selv om det må være lov å være litt lei av hverandre akkurat nå i dagene etter hjemkomsten.

Våre beste tips til langturer:

  • Ta deg god tid, og vær klar over dine egne begrensninger, både fysisk og mentalt.
  • God planlegging er viktig. Planlegg hvor du skal gå, og hvor lang tid du skal bruke. Velg ruta ut ifra hvor du har mest lyst til å gå.
  • Test deg selv og utstyret i forkant. Bli godt kjent med utstyret du skal bruke.
  • Om du skal gå med noen andre, dra på treningsturer med hverandre. Da finner dere ut om dere passer sammen på tur.
  • Lær deg godt å bruke kart og kompass grunnleggende. Digitale hjelpemidler kan streike, så ikke stol blindt på GPS.

TRAILER – Landet På Langs SESONG 2 | Norge på langs med Isak og Simon

En smakebit på hva som kommer i den andre sesongen av serien “Landet På Langs” med Isak og Simon gjennom Norges villmark! Første episode kommer fredag 09.10.20, så her er det bare å glede seg! Tips gjerne familie og en venn eller to om serien og abonner på kanalen for å bli varslet når episoder fra nye eventyr kommer ut, det setter jeg stor pris på! Ikke så langt igjen til 1 000 abonnenter nå:)

Fem flotte dager i Langsua nasjonalpark

Endelig er sommerferien i gang og det et klart for nye eventyr! I år startet ferien med en fantastisk liten uke i Langsua nasjonalpark som en oppvarming til fortsettelsen på Norge på langs ekspedisjonen som etter planen skal fullføres denne sommeren. Må bare beklage på forhånd om dette innlegget er litt dårligere skrevet og kortere enn vanlig… Men det skrives på en liten telefon midt på Norge på langs ekspedisjonen over Saltfjellet, så det får bli som det blir:)



Etter rundt syv timer med kjøring var vi på plass alle mann på Liomseter. Vi valgte å starte turen herfra da dette er et utrolig bra utgangspunkt for å komme seg inn i nasjonalparken. På turen hadde jeg med meg pappa, kompisen min Simon og Eirik, som er en annen god venn. Da vi kom frem på turisthytta på kvelden la vi oss for å sove ganske raskt for å være uthvilte til turen.



Neste morgen startet vi med en herlig frokost på hytta før vi pakket oss sammen og kom oss av gårde. Den første dagen var planen å gå ned til Fjelldokka som er en elv som renner sørvest for Liomseter nede i dalen. Her var planen å fiske en liten stund da de som jobbet på Liomseter hadde hintet om bra fiske i dette området i fjor. Med utgangspunkt ved Skytterbua som er en liten koie ved elva gikk vi i ulike retninger og fisket et par timer. Det var bare en av oss som kom tilbake med fisk, det var pappa. Han hadde fått tre fine ørreter!

To av ørretene pappa fikk



Videre denne dagen gikk vi nordover til Skardbekktjønnane hvor vi slo opp leir denne dagen. Her prøvde vi også å fiske før middagen skulle lages klar. Det var vanskelig å få fisken her, men jeg sikret en fin stekeørret. Til middag lagde vi potetmos og stekte vi de fire fine ørretene som vi hadde fått.

Fiske i vannene i dette området var litt irriterende da vi så at fisken vaket helt vilt men den ville ikke bite på noe som helst. Området derimot skuffet ikke! Det var utrolig vakkert med flott utsikt!


Dagen etter fikk pappa en liten ørret med haspelstangen selvom det var blikk stille. Vi andre hadde gitt opp fiske her og gikk denne dagen videre mot Nonstjønnane. Har fant vi oss en helt fantastisk teltplass mellom det andre og det tredje vannet ut av de fire vannene som ligger etter hverandre. Fiske derimot var vanskelig, ingen fangst i noen av disse vannene. Da ble det real turmat på oss til middag noe som forsåvidt går veldig greit. Favoritten min for tiden er laks i kremert pasta, den smaker helt herlig! Mens Simon og jeg ladet opp kroppen på kvelden til Norge på langs ekspedisjonen, gikk pappa og Eirik opp på Nonstjønnkampen for å få god utsikt i det fine lyset på kvelden. Jeg bruker å legge meg ganske tidlig på varme sommerdager fordi temperaturen i teltet ofte ikke er så høy på kvelden, mens den raskt blir veldig høy på morgenen etter klokken åtte.



Neste morgen våknet vi av den stekende solen og kom oss raskt i gang. Vi gikk rundt Nonstjønnkampen og bort til vannene rundt Risåtjønnet. Her fikk jeg tre fine ørreter, Eirik fikk to og Simon fikk en fin en. Det ble en herlig fiskesuppe til middag denne dagen! Størrelsen på fisken var ikke over halvkiloen, men det var fremdeles fin matfisk. Det var skikkelig varmt ute denne dagen, så det ble flere deilige bad for å kjøle oss ned.

Den aller siste dagen pakket vi ned fiskestengene da dette skulle være en gådag. Vi måtte komme oss tilbake til Liomseter hvor vi skulle sove i telt da hytten var fullbooket. Her hadde vi også bestilt en treretters middag som vi alle gledet oss skikkelig til! Middagen var ikke før halv syv på kvelden, så vi tok oss god tid denne dagen med flere stopp underveis hvor vi badet i vann og elver. Det var godt over 20 grader i skyggen!

For Simon og jeg var det fint å få hatt en godt treningstur før Norge på langs ekspedisjonen skal fortsette. Nå er rutinene på plass og den fysiske formen er testet ut. Etter en lang dag med gåing kom vi oss ned til Liomseter hvor vi alle sammen spiste oss skikkelig mette! Middagen på hytta smakte helt herlig! Langsua nasjonalpark, takk for denne gang, vi kommer tilbake!