Tag: Birtedalen
Fortsatt vinter i fjellet!
Sekken ble pakket rett etter skoleslutt på fredagen, og det bar avsted tidlig neste morgen!
Etter en lang vinter, var jeg klar for vår i fjellet. Bjørka hadde små blader der vi parkerte bilen, på 500 meters høyde i Øvre Birtedalen, som er omtrent to og en halv time fra Arendal. Optimistiske til at våren er i komminga, bar det videre oppover i fjellet.
Målet var å gå helt inn til sørenden av Grodvann som ligger ca. 700moh.
Jeg beregnet å bruke rundt to timer inn, men jeg fikk en overraskelse på veien som gjorde at tidsskjemaet sprakk kraftig. MYE snø! Jeg brukte heller nesten dobbelt så lang tid inn!
Grunnen var at da jeg kom opp på riktig høyde (700moh) og gikk på vestsiden av vannet (som er skyggesiden) lå det opp til en halv meter snø i terrenget! Jeg må også nevne at det var is på vannet, noe som begrenset fiskemulighetene. Jeg innså fort at det fortsatt var vinter her oppe!
Da jeg kom frem satt jeg opp telt og tarp, ja jeg valgte å ta med tarpen fordi det var meldt en god del regn. Før jeg monterte fiskestanga, bunkret jeg en del tørr ved under tarpen slik at det ikke skulle bli bløtt, et fint lite triks.
Jeg fisket meg nedover i kulpene mot Sandvann, men ingen tegn til fisk, helt dødt.
Jeg stakk handa ned i vannet og trakk den opp nesten før jeg la merke til temperaturen, det var iskaldt! Fisken står nok dypere.
Eneste håpet mitt var makk. Jeg la ut noen dobber med agnete kroker over natten.
Neste dag sjekket jeg fellene, men ingen fisk, det var bare og gi opp fiske. Hjemturen ble mye enklere etter å ha studert kartet og terrenget en stund. Denne gangen gikk jeg på østsiden Grodvann, Nestjønn og Nøstetjønn (som er solsiden) hvor det var mye mindre snø, det var så å si snøfritt. Fantastisk flott å gå i dette terrenget!!
Rutevalget sparte meg mye krefter da jeg slapp å bakse i snøen i sneglefart.
Det ble en fin tur, men ikke noe fisk. Før jeg dro visste jeg at det ville være kaldt og muligens noen snøflekker her og der, men jeg trodde helt ærlig ikke at det ville være mye snø og is på alle vanna.
Jeg fikk god trening når det gjelder bæring av sekk, som var mye av meningen med turen. Totalstrekningen var over to mil. Neste tur blir muligens litt lenger sør da det fortsatt er vinter på fjellet i Birtedalen.
Sjekk ut Youtube kanalen min Norwegian Adventures for å se videoer fra turene mine (abonner gjerne, det setter jeg stor pris på og det er helt gratis)! Det vil komme video der fra denne turen så snart jeg er ferdig med å redigere den.
3 dager i knottland (Birtedalen)
Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur.
Denne gangen var planen å padle Ally kanoen inn til samme sted (og videre) som jeg gikk inn til for noen uker siden. Dette er en lang padletur, 15 effektive kilometer totalt og to bæringer (en mellom Øyervatn og Sandvatn, og en mellom Sandvatn og Grodvatn).
Problemet kom for fullt da jeg sto i enden av Øyervatn, klar til å sette ut kanoen. Øyervatn er svært og derfor har det lett for å bli store bølger. 12 ms vind fra nord vest… Jeg sto der-litt små sur, og så utover vannet, hvite skummtopper på bølgene. Dette vil ikke gå!
Jeg var usikker på hva jeg ville, men til slutt bestemte jeg med for å gå i retning av Gjevarvatn som ligger sør-øst for Øyervatn. Etter litt ompakking var det klart for å gå nedover.
Ettermiddagen kom fort, det første jeg gjorde da jeg kom ned var å sette opp teltet og få i meg noen kalorier (det var nemlig ikke så mange igjen i skrotten). Du kan gjette hva jeg gjorde når maten var innabords, jo nå var det tid for fisking. Jeg hadde aldri vært i dette vannet før så jeg visste ikke om det var noe fisk her.
Det gikk ikke mange kastene før jeg kjente napp, og plutselig satt den! Etter en kort økt var fisken sliten og jeg kunne dermed håve den opp. Det var en, jeg må helst få et par til for å bli mett i kveld. Etter en liten halvtime lå fem fine ørreter klare for steking.
Det viste seg at det skulle bli et godt måltid, nå ventet teltet og soveposen…
Neste dag gikk marsjen mot langs Gjevarvatn og bort til Ufstjønn, og videre ned til Brutjønn. Jeg er nysjerrig på disse vannene, hva av fisk venter her?
De første fiska fikk jeg langs Gjevarvatn, her fikk jeg ikke større enn 2-300g, det er fin stekefisk, men jeg skulle likt å få litt størrelse på den.
Da jeg kom til kulpene mot Ufstjønn var det helt klart mer fisk, men bare av samme størelsen, noen litt mindre. Her fikk jeg nesten fisk på annethvert kast, jeg tok opp alle sammen for kultiveringens skyld. Ned til Brutjønn er det 30 meters nedstigning, her var det mange fine små kulper. I en av kulpene fikk jeg napp av en kilosfisk, jeg så den i overflaten der den fulgte etter Sølvkroken spesial spinneren min. Søren at ikke den beit på!
Da jeg kom tilbake til leiren lagde jeg fileter av ørretene jeg hadde fått, de fleste var røde å fine i kjøttet.
Disse (skinn og beinfrie) filetene ble kuttet opp i terninger og dretter puttet oppi Lofoten fiskesuppa. Denne suppen smakte helt himmelsk!
Jeg la meg litt tidligere denne dagen, grunnen var de tusen millioner mange knottene som suste rundt, knottnettingen var til hjelp, men de var plagsomme selv om.
Nå var kunsten å komme inn i teltet uten å slippe en fantasilion knott inn. Det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Da jeg hadde kommet meg inn i teltet hadde gått nøyaktig to sekunder, det var dessverre for mye…
Etter en liten time med hardt arbeid var de fleste knottene drept, endelig! Nå skulle det bli godt å sove!
Neste morgen våknet jeg klokken 08.00, solen skinte mellom skyene på teltet slik at det ble en dødelig temperatur i teltet. Knotten var ikke så ille denne morgenen, fordi det blåste en herlig frisk bris.
Etter litt pakking var teltet nede og sekken pakket, jeg var klar til å dra. Med tung sekk kjentes bakken opp de 60 bratte høydemetrene til foten av Øyrevatn hvor bilen ventet.
Turen var topp, jeg har blitt kjent på nye områder og vet mer om hva slags fisk som er i området (det er mest småfisk, men større fisk kan muligens fås med litt flaks). Er allerede lysten på ny tur, det blir nok ikke så lenge til!
Villig ørret i Telemark – på kryss og tvers i Birtedalen
Fisket etter ørreten varierer kraftig gjennom året. Juni er ofte en av de bedre periodene i Telemark, og denne gangen traff jeg innertier.
Det lønner seg igjen å gå langt… Jeg startet turen ved Kleivane (360 moh) som ligger vest for Fardal på vestsiden av Fyresvannet, og gikk opp de bratte heiene til Stemmetjønn (675moh).
Det var en tøff start på turen! Fra Kleivane til Stemmetjønn er det 2 km og ca. 300 m stigning!
Her ble det gjort et stopp og litt kaloripåfyll slik at jeg var klar til å gå de neste 10 kilometerne.
Jeg gikk på nordsiden av Stemmetjønn og fulgte en rimelig gjengrodd sti til Nystøyl.
Her slutter den inntegna stien, men det er tydligere tråkk langs vannene. Videre fra Nystøyl runnet jeg nordsiden av Hyljevatn mens jeg gikk på sørsiden av Kalvetjønn.
Her gikk jeg ca. 100 meter ned til enden av Sandvatn, hvor leiren ble satt opp.
Jeg monterte fiskestangen, og på første kast fikk jeg en liten ørret.
Hadde på en lilleauren spinner, som funka så bra at den satt på store deler av turen. Etter en ny runde med kalorier, gikk jeg bare litt opp mot Grodvatn og kasta i kulpene. Fikk så det holdt…ørreten her var tydelig på bittet. De fleste var ganske små, noen mot 350 gram.
Neste dag gikk jeg helt opp til Grodvatn. Var tydelig å se at ørreten «vokste» i størrelse jo lengre opp jeg kom.
Inni Grodvatn var det få under halvkiloen, og vi fikk noen større.
Jeg fikk nok henimot 40 ørret denne dagen, og de fleste ble sluppet ut da jeg ikke klarte å spise alle sammen.
Jeg fiska meg tilbake mot leiren igjen, og kom frem ganske seint. Stekte 5 stekepanner fulle de to første dagene.
Vinden var jevn, som jaget de fleste «knottene» bort. Det var delvis nordøstlig vind og nettene var ganske kalde, som og hjalp mot en del innsekter. Siste morgenen var det nok bare noen få plussgrader på morgenen, og jeg starta dagen med ulltøy, lue og jakke.
Nå var planen å gå en lang dagsmarsj hjemover og fiske underveis.
Jeg krysset over Lauvåsen mot Hyljevatn og gikk på vestsiden i alle bukter og viker. Fikk en diger ørret på nærmere kiloen i en av vikene der, som ble filetert sammen med 3 andre halvkilosfisk som jeg la i sekken til lunsj senere.
Inntrykket mitt var at det var flere folk i Hyljevatn enn i Grodvatn, men det kan også være været og helga som var årsaken til det.
Nå bar det over fjellet «Hott» som ikke var rare stigningen, og etter en time var jeg ved Midttjønn.
Her vaka det bra, og kasta rundt vannet og ned i kulpene mot Stemmetjønn. Det var større fisk i Midttjønn enn jeg fikk i kulpene, men moro å se så mye liv uansett. Jeg kokte de store fiskene fra Hyljevatn som beinfrie fileter, som var superenkelt å spise, og nydelig.
Det meste ble «maulet» som vi sier på Sørlandet (spist uten brød eller noe annet).
Etter måltidet pakka jeg sekken og gikk mot Kleivane igjen. Jeg hadde nesten glemt hvor bratt det var nedover.
Tung sekk med 10 timer i beina, kjentes det i låra i bakkene nedover. I bilen ventet 1 liter smoothie, og planen var å kjøpe en kald brus på boks eller flaske i Fyresdal…det smaker herlig etter en lang tur med tung sekk.
