Norge på langs | Etappe: Røros – Tydal i full vinter!

Det tar litt tid å venne seg til et «vanlig liv» etter nesten 60 dager sammenhengende på tur. Jeg syntes jeg akkurat var i ferd med å komme inn i hverdagens rutiner, da vi på nytt pakket sekken for å legge ut på ny tur. Allerede første dagen i høstferien satt Simon og jeg oss på en buss til Oslo får å reise videre med tog derfra. Norge på langs ekspedisjonen er i gang igjen!

20180815_185618-01

Røros – bilde fra sommeren

Vi startet selvfølgelig i Røros i Sør-Trøndelag der vi stoppet sist. Mørkt og «noe» kjøligere enn på Sørlandet ankom vi Røros seint lørdags kveld.. Får å finne en ok teltplass gikk vi to kilometer i svarteste natta nordover hvor vi satt opp teltet ikke langt fra hovedveien.

Vi var forberedt på nye utfordringer som kaldere vær og muligens snø på dette strekket. Røros i september kan være kjølig. Derfor hadde vi med oss tykkere soveposer og mer tøy. Vi klarte å holde oss gode å varme første natten nede i lavlandet hvor det fortsatt var bart for snø. Andre dagen fulgte vi hovedveien i 15 kilometer til vi kom til det lille tettstedet Glåmos hvor vi spiste lunsj.

 

P1110322-2.jpg2

2. Leir

Her svingte vi i retning østover langs den massive innsjøen «Aursunden» og la oss på en fin odde hvor vi tente opp et stort bjørkebål i le av vestavinden. Det er helt klart mer krevende å lage et godt bjørkebål sammenlignet med Furu.

Vinden blafret kraftig i teltet idet vi våknet 3.dag. Det ble en kjapp frokost og leiren ble pakket raskt sammen for å komme i gang med dagens etappe som vi visste var lang og krevende.

P1110334-2

Herlig teltplass på en fin odde!

Vi skulle nemlig krysse en fjellovergang på 1100 meter! Fra lavlandet så vi tydelig at det var snø på toppen, men vi trodde ikke at det var særlig mye mer enn 5 centimeter.

P1110339-2

På vei opp i snøen

Da vi kom lenger opp i høyden oppdaget vi fort at vi hadde feilvurdert snømengden. På det verste stolpet vi opp til over knærne! Dette er ekstremt tungt i lengden! I tillegg hadde kartet på GPS-en vår tatt kvelden og vi måtte derfor orientere på gamlemåten. Dette var krevende da vi gikk i flatt landskap som var dekket av snø. Etter fire timer med baksing i snøen klarte vi å nå dagens må som var Busjøen. Denne dagen hadde vi gått 25 effektive kilometer og var utslitte. Etter middag inni teltet sovnet begge to rimelig kjapt til lyden av snø som traff teltduken.

P1110344-2

Neste morgen var teltet dekket av snø! Landskapet som dagen før nesten var bart for snø var nå helt hvitt!

P1110347-2

Tror det har snødd litt i natt…

Etter gårsdagens harde marsj synes vi at vi fortjente en rolig morgen og hadde en lang frokost. Vi startet derfor ikke å gå før klokken var elleve. Oppstarten ble litt brå, da vi måtte å vade over en 15 meter bred elv (Busjøelva) med iskaldt fjellvann. Det var helt på grensen til at vannet gikk over de høye jaktstøvlene våre, men vi holdt oss tørre. På andre siden var det en hytte vi gikk bort til for å sjekke om dette var en åpen koie eller ikke. Så langt på ekspedisjonen har vi støtt på veldig få åpne koier. Denne kioen var derimot åpen! Vi ble litt overgitte vi oppdaget dette da den kun lå 500 meter fra der vi hadde teltet i snøværet sist natt! Jaja, da får vi besøke den en annen gang;)

P1110350-2

To timers gange videre i det snødekte landskapet nordover, traff vi på en grusvei som gikk i retning øst-vest.

P1110346-2

På grunn av snømengdene i fjellet bestemte vi oss for å endre ruta da planen opprinnelig var å krysse enda et fjell som faktisk var høyere enn gårsdagens. Snømengdene over dette fjellet var nok ikke mindre enn forrige fjell! Et kjedeligere, men klart tryggere alternativ ble valgt, nemlig å følge denne grusveien 25 kilometer østover. På dag fire klarte vi å gå 20 kilometer langs denne veien før vi satt opp leir ved vannet «Øvlingen». Denne kvelden fikk vi se en vanvittig flott solnedgang over de snødekte toppene. Vi hadde gått langt denne gangen også, så kroppene våre var klare for noen timer i teltet!

P1110356-2

Igjen våknet vi av skikkelig blafring i teltduken. Vi måtte samarbeide godt for å pakke ned teltet denne morgenen. På grunn av vinden og kulden var det trolig rundt 15 effektive minus denne morgenen! Det var på tide å komme seg ned i lavlandet. Vi fulgte grusveien til vi traff på hovedveien. Her tente vi opp et bra bål og fikk tørket opp da vi var gjennomvåte av både snø og regnvær. Mye enklere å tenne bål i granskogen!

På dag fem fulgte vi hovedveien i en mil til vi kom til det lille tettstedet Ås i Tydal hvor vi la oss inn på en flott bed and breakfast som absolutt kan anbefales, nemlig Kirkvollen pilegrimsgård. Grunnen til dette var fordi vi skulle opp klokken halv seks dagen etter for å rekke bussen vi skulle ta til Værnes flyplass.

Etter en effektiv flytur var vi hjemme igjen på Tromøya utenfor Arendal etter en flott, men kjølig tur. Utrolig flotte høstfarger i fjellet nå! Neste etappe blir trolig sommeren 2019. Ekspedisjonen har så langt vært et vanvittig eventyr, og vi gleder oss til å fortsette turen nordover gjennom Norges villmark.

Norge på langs 2018

I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

DSC_6242

Eventyret er i gang – Lindesnes fyr i påsken

Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!

DSC_6554

I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.

DSC_5271

Vi har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.

DSC_6227

Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!

Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.

DSC_6571

Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.

DSC_6602

Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.

P1100885

Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.

Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)

DSC_6536

På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.

DSC_6608

Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!

P1110063

Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.

DSC_6826

Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!

20180628_112247.jpg

Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

DSC_7632

Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

20180719_212713-02.jpeg

Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?

Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!

Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.

P1110111

I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!

DSC_7034

Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

DSC_6593

De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

20180709_120502(0).jpg

Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.

Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)

Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.

DSC_6543

Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

DSC_7656-01

Noen av de herlige ørretene!

Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.

I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.

Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!

DSC_7677-01

Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.

På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.

20180715_223151-01

Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.

Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!

Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!

DSC_7682-01

Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!

20180720_122331(0)-01

Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!

DSC_6527

Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!

Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

DSC_6584

«Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.

Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)

Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

20180727_180555(0)-01

Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg

Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!

Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!

Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!

Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.

DSC_7651

Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?

DSC_7660-01

Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!

DSC_7692-01

Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.

DSC_7698

Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

20180805_094603-01

Utsikt mot Sølnkletten 1827moh

Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.

Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.

20180812_162605-01

To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!

På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…

Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

P1100865

Neste dag vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.

DSC_7666-01

Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!

Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!

20180814_190115-01

Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

DSC_6634

Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!

20180815_185618-01

Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)

DSC_6834-01.jpeg

Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)

Ha en super dag videre folkens!

Isak

 

 

Grytidlig topptur på Heggmotinden 798 moh utenfor Bodø

Klokken 04:50 på morgenen, eller på natta, kommer an på hvordan man ser det så gikk alarmen på telefonen. Fy søren det er tidlig!

_DSC7881

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Norge på langs ekspedisjonen og jeg har aldri følt et så sterkt sug etter å dra ut på ny tur. Tydelig at kroppen min har vent seg til å være på farta etter 56 dager på ulike steder!

_DSC7886

Nå var det endelig tid for et nytt lite eventyr , denne gangen sammen med pappa. Vi snek oss ut av huset og kjørte av gårde i retning øst for Bodø. Dagen før hadde jeg vært i konfirmasjon så det skulle bli deilig med litt fysisk aktivitet.

_DSC7897

Etter omtrent 20 minutter i bil parkerte vi i den nordøstlige enden av Vatnevatn. Klokken var halv seks på morgenen og vi var i gang! En av fordelene med å dra så tidlig er at lyset et så utrolig fint! Vi hadde med flere kilo med kamarautstyr og fikk filmet og tatt mange bilder underveis. Toppen er ikke så ekstremt høy, men siden vi starter å gå omtrent på havnivå måtte vi opp over 700 høydemeter noe man kjenner!

_DSC7914

Jeg syntes det var ganske merkelig å gå men en lett dagstursekk etter å ha gått med mellom 20 og 25 kilo på ryggen i to måneder sammenhengenede. Vi var i grunnen ganske heldige med været da det var høyt skydekke noe som gjorde at vi fikk flott utsikt jo lenger opp vi kom.

_DSC7961

Jeg bruker å være mye på tur i Telemark hvor tregrensa er på ca. 1100 moh, mens her utenfor Bodø er den bare på rundt 400 meter! Derfor var vi plutselig over tregrensa og fikk en enda flottere utsikt ut mot havet og inn i landet mot de spisse og mektige toppene.

_DSC7942

Lenger oppe økte vindstyrken og det ble raskt kjøligere, lua og jakka gikk raskt på. Etter omtrent to timer med mye filming og fotografering var vi oppe på den neste 800 meter yr toppen! Steike for en flott utsikt! Det startet å duskeregne og regnbuen kom frem i det fjerne. Klokka var åtte da vi var opp på toppen, en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7982

Vi ble ikke oppe på toppen særlig lenge da det var ganske kaldt. Steina og svabergene var såpeglatte da vi gikk nedover fjellsiden. Enkelte partier måtte jeg legge vekk videokameraet slik at jeg hadde alle hendene ledige.

_DSC7998

Til tross for såpeglatt underlag gikk nedstigningen raskere enn veien opp. Vi var tilbake ved bilen på havnivå når klokken var 09:50. En godt utnyttet morgen!

Med Ally kano og hengekøyer på ørretjakt

INNEHOLDER SPONSING I SAMMARBEID MED GREENADVENTURE OG AMOK

Mykland er et flott område som jeg ofte besøker tidlig på sesongen for å padle og fange de første ørretene. Våren har vært ganske sen i år, så dette er faktisk første helga det var mulig å padle her i Mykland. Både pappa og Simon var med på denne turen, så fiskekonkurransen var intens fra første padletak!

DSC_6391

Kanoene ble satt ut rett før Mykland sentrum og vi padlet rolig i retning sørover med fiskestengene ute. På denne turen hadde vi to Ally kanoer, Simon og jeg satt i en og pappa i den andre, alltid digg med litt god plass.

DSC_6400

Etter en halv time med padling kom vi inn i brannfeltet hvor man kan se tydelige spor etter brannen som herjet for ti år siden. På vei innover så vi flere flokker med digre Canada gjess som lå på fjellet og solte seg. Temperaturen var riktignok nesten 20 grader noe som ga en skikkelig sommerfølelse.

DSC_6471

«Det er fisk, YES!!» Jeg jobbet med å slite den ut en god stund slik at den var skikkelig gåen. Jeg hadde ikke med håv så jeg satset på at den satt gått på kroken og løftet den oppi kanoen. Herlig! Den var ikke særlig stor da, kanskje rundt 200 gram, men gøy var det uansett. Årets første ørret er tatt!

 

P1100774-2

Årets første ørret! YES! Ikke særlig stor da, men ørret er ørret;)

 

Vi padlet en halvtime videre og kom frem til en fin plass hvor vi stoppet for å sette opp leiren.

DSC_6403

Denne gangen hadde jeg og Simon med hengekøyer.

DSC_6383

Simon hadde aldri sovet i disse hengekøyene fra Amok, så jeg var spent på hva han syntes.

 

DSC_6411

Hengekøye-camp

 

En stor fordel med hengekøyer fremfor telt er at det går fortere å sette opp, i tillegg tar hengekøyene mye mindre plass i sekken.

DSC_6462

Vi kastet i oss litt mat og tok frem fiskestengene for å gå langs land å kaste. Dessverre så det ut til at ørreten var kresen, den ville ikke bite på noe som helst. Vi bestemte oss for å sette oss i kanoen for å padle en tur på kvelden med stengene ute. «WOW!! Så du det Simon?», «Ja, jeg tror det var en svær bever som plasket fem meter fra kanoen!». Det var en beverhytte inne ved land der vi padlet, så det kunne nok stemme. Jeg trodde først at det var en gigantisk gjedde, men jeg visste jo at det ikke var gjedde i dette vannet. Vi stoppet kanoene et lite stykke unna beverhytta for å se om vi fikk øye på beveren igjen. Simon sa at han så den i et par sekunder, men jeg rakk ikke å fotografere eller film, en kul opplevelse uansett.

P1100769-2

Vi dro tilbake til campen, uten å ha fisket særlig mye, men sett etter bever istedenfor. Vi lagde fiskesuppe og grillet pløser til middag/kveldsmat, noe som smakte helt herlig etter en lang dag. Vi var alle sammen trøtte og gikk for å legge oss. Den største utfordringen med hengekøyer er å få rigget seg til oppi soveposene uten å falle ut, noe jeg ikke klarte på første forsøk…

 

P1100781-2

Hva har skjedd her tro?

 

Neste morgen våknet vi opp til varmt, men litt overskyet vær.

 

DSC_6416

Morratryne!

DSC_6408

 

Disse hengekøyene har en genial funksjon som gjør at man kan rette opp ryggen slik at man får en skikkelig behagelig stol. Jeg og Simon satt i køyene og speidet etter vak, men det var vanskelig å se da det blåste litt.

DSC_6423

Vi kom oss greit ut av hengekøyene og lagde havregrøt til frokost.

DSC_6478

DSC_6484

Dagen før satt pappa ut fem fiske – feller (sen, dobbe og krok med makk) som vi gikk for å sjekke før vi padlet hjemover. Dessverre fikk vi ikke opp noen fisk, men agnet på ett av snørene var dekk, og snøret hadde flyttet godt på seg, noe som absolutt tyder på fisk.

DSC_6396

Vi pakket sammen leiren og padlet rolig hjemover. Jeg ledet fiskekonkurransen, noe Simon ikke var særlig fornøyd med så han fisket intenst hele veien tilbake. Dessverre var det ingen fisk å få for noen av oss. Vannet er trolig litt kaldt fremdeles og at fiske blir nok bedre om en uke eller to. Men en herlig tur var det uansett!

P1100791-2