Flotte dager på Hamarøy!

Kun to dager etter hjemkomst fra Norge på langs ekspedisjonen var det tid for å farte litt igjen. Jeg var i forflytningsmodus etter sommeren og derfor helt klar for å reise! Vi reiste hele familien inn til Oslo for å legge oss på hotell rett ved Gardermoen, da flyet vårt gikk veldig tidlig neste morgen.

Jeg var uvanlig rastløs nå etter jeg hadde kommet hjem fra Norge på langs ekspedisjonen og sto opp klokka frem denne dagen for å trene, så var vi alle sammen i trampolinepark midt på dagen og på kvelden ble det enda en treningsøkt på treningsrommet på hotellet. Da skal jeg si deg at det var digg å legge seg i senga!

20190808_114802-01

Tidlig neste morgen tok vi buss til Gardermoen hvor jeg ventet et par timer lenger enn resten av familien, da jeg ble booket på et annet fly i siste liten. Jeg skulle jo egentlig vært ute å gått Norge på langs akkurat nå, men da vi måtte avbryte ekspedisjonen ble det litt endringer i planene…

20190805_182403-01

Flyturen til Bodø gikk fort unna og da jeg bare hadde håndbagasje kunne jeg gå rett ut av flyplassen hvor jeg ble hentet av resten av familien som hadde funnet leiebilen i mellomtiden.

_DSC9752

Etter et par timer i bil ankom vi Hamarøy hvor vi skulle bo på hytten til familien min her oppe. Været var helt topp, og etter en reisedag var det digg å hoppe i vannet ved hytta – skikkelig forfriskende!

Neste dag kjørte vi til Brennvika i Steigen hvor vi gikk et stykke langs stranda som regnes som en av Norges vakreste. Utrolig fint med fjellene rundt som rager høyt opp i skyene!

_DSC9743

Det ble grilling, bading og leking. Deilig for meg å ta det litt rolig, å slippe forflyttningspresset som Simon og jeg hadde i sommer.

_DSC9785

Senere denne uka dro vi opp til Sjettevatnet 20 minutter i bil unna hytta. Pappa leide en båt, kjøpte fiskekort og rodde et par runder rundt vannet. Han fikk en fin stekefisk;)

Jeg gikk meg en tur mot Syvendevannet på en fin sti, tenkte egentlig å ta meg en topptur, men uten fjellsko så droppet jeg det. Fant heller en fin liten strand langs vannet som jeg slappet av på i et par timer.

_DSC9975.jpg

Et par dager senere kjørte vi tilbake til Bodø og tok ferga ut på Kjerringøy. Her gikk vi og rundt og kikket på det gamle handelstedet på øya. Mye fine hus og bygninger her med masse historie!

_DSC9875

Senere på dagen fant vi en fin strand hvor vi spiste lunsj og badet i havet. Det var ganske kaldt, men ikke sånn helt fryktelig. Lufttemperaturen var i det minste ganske så bra!

Når det er klarvær her kan man se så utrolig langt, helt vanvittig flotte topper både ute på øyene og innover mot land. Herfra kunne vi se hele veien til Lofotveggen!

_DSC9955

Neste dag var det tid for å reise hjemover igjen. Veldig deilig for meg med en uke til å roe litt ned etter den fysisk krevende sommeren!

Ikke mye slår Norland i kanonvær! Ses snart igjen!

Norge på langs 2019 | Tusen takk!

Akkurat som i fjor er det mange som har bidratt til at dette prosjektet har latt seg gjennomføre. Da synes jeg det er viktig å gi en stor takk til de som har hjulpet litt ekstra, enten det er i planleggingsfasen før turen, eller i løpet av sommeren. Simon og jeg er virkelig utrolig takknemlige for hjelpen deres – Tusen tusen takk!

20190625_174728-01

  • Selvfølgelig må jeg først og fremst takke Simon som har vært med meg på dette ville eventyret hele veien fra Lindesnes! Du er en utrolig god turkompis!
  • Familie og venner for støtte under hele reisen og for å ha troa på prosjektet.
  • Johnny for veldig hyggelig turselskap gjennom Børgefjell! Du er en skikkelig bra kar å være på tur sammen med!

_DSC0460.jpg

  • Jakt og Friluft for å ha sponset oss med masse Real Turmat! Så glad for å ha dere som en lokal butikk!

_DSC9675.jpg

  • Drytech for å ha sponset oss med Real turmat til ekspedisjonen i samarbeid med Jakt og Friluft

P1110463

  • Green Adventure som har sponset oss med kaffe fra «The brew company», det trengs for å våkne opp i teltet om morgenen!
  • Sparebanken Sør – Tusen takk for sponsing!

20190621_110302-01

  • Sparekassen – Tusen takk for sponsing!

Sparekassa.jpg

  • Meny på Krøgnes

_DSC9700.jpg

  • Obs på Stoa

_DSC9689.jpg

  • Coop Ekstra på Tromøya

_DSC9707.jpg

  • Brekke sport Arendal for kjempegode joggesko!

IMG_20190626_192908_099.jpg

  • Veldig hyggelige ansatte på Clarion hotell «Helma» i Mo i Rana!
  • LiVerten for helt nydelige elgeburgere.
  • God pris på hotell i Snåsa!
  • Kveli/Kvelibua for gratis kaffe og ullsåler og tilbud om hytteovernatting.
  • Alle dere veldig hyggelige menneskene vi traff på veien og snakket med!

Simon og jeg setter utrolig stor pris på det dere har gjort for oss! I tillegg må jeg selvfølgelig også takke alle dere som har fulgt oss underveis på sosiale medier og her på bloggen! Det er gøy! Tusen takk!

Isak

Norge på langs | 2019

Den siste uken før sommerferien var hektisk! Simon og jeg var i full gang med pakkingen av både sekkene og alle eskene som skulle sendes til de ulike tettstedene vi skulle innom i løpet av sommeren. Det kriblet litt i magen i det alt var klappet og klart. I sommer var målet å gå fra Meråker til Rognan!

_DSC0462.jpg

Når jeg skriver om en så lang tur er det helt umulig å få med seg alt som har skjedd, jeg må derfor fokusere på noen av hendelsene i noen av områdene vi gikk gjennom. Kanskje jeg får skrive en bok fra denne ekspedisjonen og inkludere mye mer av det som skjedde underveis. Dette innlegget beskriver mer høydepunktene i løpet av sommeren.

P1110402.JPG

Litt rart å si adjø til venner og familie, når en skal være borte i nesten 2 mnd. Natta før avreise la vi oss tidlig, da flyet vårt til Trondheim gikk 0630 tidlig neste dag fra Kjevik. Jeg hadde vekkeklokka på 03:00 slik at jeg hadde tid til å legge ut et blogginnlegg og en video på YouTube. 04:00 var det en kjapp frokost før bagasjen ble lempet inn i bilen og vi dro for å hente Simon. På veien sendte jeg han en melding om at vi var på vei for å forsikre meg om at han var våken. En trøtt type åpnet døra i det det vi sto på utsiden av huset klar for en lang tur!

Pappa kjørte oss til Kjevik da han skulle på samme fly som oss til Trondheim for å jobbe i et par dager. Vi kom oss på flyet, og på veien oppover mot Trondheim satt jeg og speidet utover vinduet. Jeg hadde ikke helt fått tid til å tenke gjennom hva vi hadde i vente, det hadde vært så hektisk før avreise. Heldigvis hadde vi litt mer erfaring med å pakke til langtur i år da vi hadde gjort akkurat det samme før sommerferien i fjor.

_DSC0466

I Trondheim fikk vi hentet bagasjen vår og kjøpt en kaffe i kiosken før vi hoppet inn i en taxi som skulle ta oss til Meråker, ca. 45 minutter unna. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært så mye på telttur som jeg vanligvis gjør før sommeren, skolen har tatt mere tid enn normalt, slik er det vel med videregående. For Simon gikk både flyturen og taxituren veldig fort, ikke så rart når han sovner på 2 nanosekund og våkner igjen når vi her fremme;)

20190808_114802-01.jpeg
Ekspedisjonen er i gang!

Fremme i Meråker hadde vi i oppdrag å handle litt snacks og noen gassbokser da vi ikke kan fly med gass.  Bare på de 100 meterne fra taxien til sentrum ved en bensinstasjon kjente vi sekkens tyngde, den er ikke noe å spøke med altså!

IMG_20190624_102413_054.jpg
Før vi startet på Meråker ved bensinstasjonen 

Vi fikk handlet gass på MX Sport og litt snaks på Rema 1000, nå ble jo sekken bare enda litt tyngre, flotters! Vi satt i et kvarter på utsiden av bensinstasjonen i frykt for å ta på de tunge sekkene. Vi kom i snakk med mange trøndere som syntes det var et imponerende prosjekt vi hadde begynt på, de ønsket oss lykke til.

20190706_111213-01

Sekkene våre var nok nærmere 30 kilo på denne etappen, litt drøyt. Vi satt dem oppå et bord slik at vi ikke trengte å løfte de oppå ryggen, da vi var redde for at reimene kunne ryke. Første dagen skulle vi bare gå på vei, først asfalt, så grus. Vi fulgte veien som gikk nordover fra sentrum mot Funnsjøen. Det var ganske varmt denne dagen og fint vær, så svetten rant! Ingen av oss hadde gått sånn veldig mye med sekk før sommeren og merket at formen kunne vært enda bedre… Hver halvtime tok vi en ti minutters pause for å hvile ryggen og beina. Første dagen gikk vi ikke veldig langt, det pleier vi heller ikke å gjøre, da sekkene er så tunge og kroppen må bli vant til belastningen.

20190709_140349(0)-01

Vi gikk hele denne første dagen med nye joggesko og mot sutten av dagen kjente jeg det gnagde på helen. Jeg tok på en compeed før blemmen hadde kommet og håpet dette ville hjelpe de siste kilometerne opp til Funnsjøen. Da vi kom frem så jeg at det hadde kommet en blemme under gnagsårplasteret, litt kjipt å få på første dag, men sånt skjer når kroppen ikke er vant til belastningen.

20190724_185952-01.jpeg

Det var endel hytter langs vannet, og vi slet derfor med å finne en teltplass som var et stykke unna bebyggelse. Vi gikk derfor opp til noen vi så på en hytte, det var en dame med noen barn og spurte om det var greit for dem om vi satt opp teltet langs vannet på nedsiden av hytta deres. Det var helt innafor, så vi gjorde det. Det var en fin og flat teltplass kun noen få meter unna vannkanten. Simon prøvde å fiske noen kast med stanga, men fikk ingen napp. Litt senere på ettermiddagen kom dama og ungene som vi hadde snakket med tidligere ned for å tilby oss båten deres i tilfelle vi hadde lyst til å bruke den for å fiske lenger ute på vannet, vi takket for tilbudet.

P1110393.JPG

Det ble ikke noe mer fisking denne dagen da vi begge var litt forvirret, det gikk liksom opp for oss begge at ekspedisjonen hadde startet og at vi skulle være på tur i to måneder! Det blåste ganske mye denne ettermiddagen, og vi satt oss i sola i le av vinden for å spise middag. Vi kokte opp vann med primusen for første gang i år og lagde oss en Real Turmat hver. Jeg spiste en jeg aldri hadde smakt før, laks og pasta var det oppi den, har blitt en av mine nye favoritter, jeg kan anbefale den!

P1110463.jpg
Real Turmat smaker nydelig etter en lang dag med mye fysisk aktivitet!

Vi var begge trøtte etter over en mil med blytunge sekker og en reisedag som startet supertidlig. Når klokken var halv seks la vi oss denne dagen.

20190727_234007-01.jpeg

Neste morgen ble vi vekket av det som hørtes ut som et helikopter, men det var visst bare lyden av en halv fantasilion knott på duken inni teltet, heldigvis ikke inni innerteltet! Vi spiste frokost med myggnett og hansker slik at hele kroppen var dekket av klesplagg. Dette hjalp, men knotten kommer fremdeles inn her og der. Vi slo vilt rundt oss hele tiden, hadde ikke akkurat blitt helt vant til innsektene enda…

20190701_094251-01
ÆÆÆÆ
20190701_094319-01
Dette er i det meste laget for å si det sånn…

Vi gikk opp til innsjøen videre fra Funnsjøen, Feren mener jeg på denne het og i løpet av dagen kom gråværet (som visstnok skulle vare i noen dager). Vi satt opp teltet med tarpen over slik at det skulle bli enda mer vanntett og slik at noe av bagasjen kunne ligge ute om vi skulle fyre i primus inni teltet.

P1110369.JPG
Begynner å bli god på å sette opp teltet nå;)

Turens første bål begynte å varme, jeg satt opp teltet mens Simon hentet ved og fikk bålet skikkelig i gang. Jeg gikk ned og hentet vann oppi svartkjelen som vi kokte opp, alltid fint å slippe å bruke gass. Vi krøp inni soveposene tidlig denne kvelden også da det begynte å regne mer. Inni teltet på kvelden gikk vi over for å sjekke om vi hadde husket alt av utstyr for å se om det var noe som måtte bli sendt opp til oss senere i sommer. Vi fant ut at vi hadde glemt gryte som vi pleier å koke fisk, lage fiskesuppe og potetmos oppi, det var litt dumt, men det går vel an å gjøre det oppi kjelen også. Vi tok en titt på karta for å regne på omtrent hvor lang tid vi kom til å bruke frem til Snåsa og tippet på rundt seks dager.

P1110372.JPG

Våkent opp til oppholdsvær! YESS! Det var ikke akkurat sol, men så lenge det ikke er nedbør så er vi fornøyde. I løpet av frokosten kom en eldre kar gående som vi hilste på. Han drev å forbedret kartene i terrenget manuelt på den gamle måten, det var kult å se hvordan han gjorde det!

P1110381.JPG

Vi har med oss høyttaler og laget en egen «Norge på langs spilleliste» på Spotify som vi satt på mens vi pakket, såkalt «pakkemusikk». Denne dagen gikk vi langt, sekkene begynte å bli litt lettere, men var fremdeles ubehagelige på ryggen. Etter 16 kilometer kom vi oss ned i et lite tettsted (eller jeg vet egentlig ikke om det kan bli kalt et tettsted da det ikke engang hadde en butikk). Sul var navnet på denne lille plassen. Her hadde vi tenkt til å finne en leirplass langs elva i bunnen av dalen. Likevel hadde vi et ørlite lite håp om at det skulle være en overnattingsmulighet her. Plutselig så vi et skilt hvor det stå B&B på, YES tenkte vi, men da vi søkte navnet opp sto det at den var 30 kilometer unna. Jeg kunne ikke helt skjønne det og gikk opp til en mann langs veien for å spør han. Jeg spurte om det var noen overnattingsmuligheter her og han svarte at det fantes to B&Ber her, og anbefalte oss den ene som kun lå et par hundre meter unna. Vi fulgte den eldre karen bort da han likevel skulle dit for å hjelpe til med noe gårdsarbeid. En hyggelig mann i 40 åra møtte oss og viste oss frem til hytta. Dette var en hytte langs pilgrimsleden til Trondheim og ble visstnok brukt ganske jevnlig. Den eldre karen som fulgte oss bort hit fortalte oss at Lars Monsen også hadde sovet her da han og Trond Strømdal gikk Norge på langs for en del år siden. Han sa at Monsen hadde spurt han om kaffevann på morgenen, kult å gå litt i Monsen sine fotspor akkurat her.

20190629_151822-01

Vi lånte dusjen i huset til bonden og fikk koblet oss på internettet. I kveld ble det filmkveld på hytta, vi så på en gøyal komedie med Jim Carry, herlig! Det skulle bli digg med en natt i seng igjen!

P1110456.jpg

Videre gikk vi inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark. Etappen til Snåsa hadde vi beregnet å bruke 11 dager på, men da været var så vanvittig dårlig, var det ikke fristende å stoppe for å ha pauser. Derforr gikk vi som helter store deler av de våte dagene og kom oss ned til Snåsa på kun 8 dager! Vi var fornøyde med den raske forflytningen, men ikke helt fornøyde med at vi hadde fortet oss gjennom en så utrolig flott nasjonalpark. Neste gang vi kommer tilbake hit er det forhåpentligvis bedre vær!

P1110390.JPG

Vi hadde vært en uke på tur og kjente at kroppene våre trengte en hviledag. Siste dagen ned til Snåsa ble virkelig en lang en! Vi gikk 30 kilometer, først på grusvei, så på asfalt. Snåsa hotell som vi skulle bo på lå heller ikke i sentrum, det lå to kilometer videre. Vi var begge helt utslitt når vi kom inn i Snåsa og bestemte oss for å stoppe innom en restaurant for å ta en pause slik at vi skulle klare å komme oss helt til hotellet denne dagen. Det ble en gigahamburger på oss begge! Etter en times tid var vi klare igjen. Vi handlet litt snacks og mat til hviledagen på veien og kom oss ned til hotellet. Vi var virkelig helt utslitte og trengte en hviledag!

20190716_234624-01

På hviledagen ligger vi for det meste rett ut og slapper av, men noe må vi alltid gjøre. Denne dagen går med til å hente forsyningene for neste etappe på posten. Simon var rastløs og meldte seg frivillig til å ta denne arbeidsoppgaven. Han tømte sekken helt og gikk opp til posten, fant forsyningene våre og fylte sekken sin full. Da han kom tilbake, pakket vi begge to oppi hver våre sekker slik at det meste var klart til neste dag når vi skulle gå videre.

20190730_195302-01

Ulempen med ny etappe er at sekkene er drepende tunge! Vi skulle ut på sommerens lengste etappe som også var beregnet til 11 dager, men antall kilometer vi skulle forflytte oss var flere. Vi klarte akkurat å få de blytunge sekkene på ryggen, sjekket ut av hotellet og begynte å traske av gårde. På veien møtte vi på en veldig hyggelig fjelloppsynsmann som vi snakket med en god stund. Dere som kjenner Simon vet at han vil bli oppsynsmann og det var derfor en nyttig samtale for han.

P1110397.JPG

Vi kom oss opp til et vann langs en nesten trafikk-løs grusvei hvor jeg satt opp teltet og Simon fikk i gang et bål. Etter en prat på etappen, bestemte vi oss for å gjennomføre en utfordring for Simon: om ikke han fikk fisk over 200 gram i vannet vi hadde leir ved, så fikk han ikke lov til å sove inni teltet i natt. Han var gira på denne utfordringen og fast bestemt på at han ikke skulle gi seg før han fikk fisk. Mens han var borte satt jeg å koste meg foran bålet og skrev litt i dagboka før jeg var lei av knotten og gikk inn i teltet. Plutselig hørte jeg noen som kom gående, det var Simon, en fornøyd Simon. Han han hadde fått tre fine steke-ørreter alle rundt 200 gram, heldigvis for han var den ene akkurat over, han hadde klart utfordringen og kunne sove i teltet i natt også.

P1110385

Det ble ørret på brødskive til frokost neste morgen, tusen takk Simon!! Vi gikk nok en gang inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark og de neste dagene skulle vi følge elva «Alma» helt til endes. Spor av bjørn! Så kult! Første gang for oss begge.. Vi hadde jo lestat det var bjørner som vandret gjennom disse områdene, likevel kult for oss å se kloring på trær og fotspor i myra.

20190730_195228-01

Planen var egentlig å følge Alma nede i dalen, men som vi har erfart mange ganger tidligere er det lettere å holde høyden. Derfor bestemte vi oss for å gjøre en ruteendring til å gå oppe over tregrensa. Selvfølgelig er man mer værutsatt og kan ikke like lett tenne bål, men vi vurderte alt dette og kom frem til at det var det beste alternativet.

20190729_193950-01

Det var ikke bare bare å gå opp 700 høydemeter med de tunge sekkene! Vi brukte nesten en hel dag på å komme oss opp på høyden! Her oppe var det masse fine små vann, skikkelig villmarkspreg på dette området, ingen spor etter menneske i noen retninger! Vi prøvde å fiske litt i noen kulper på veien, men fikk vare noen småtasser. Det skal sies at jeg hadde på en sværing nærmere kiloen som jeg mistet rett ved land, alltid kjipt! Været var ganske dårlig, det regnet, blåste mye og det var lavt skydekke. Vi lå for det meste inni soveposen på kveldene, mange av middagene ble også gjort unna i soveposen i teltet.

20190724_190014-01

Etter flere dager gjennom utrolig vakker natur kom vi helt til enden av elva Alma. Her sov vi en natt med mye besøk av reinsdyr før vi gikk ned til Strandstuen camping og leide oss en liten hytte ved Mellomvannet. I dag hadde vi vært på tur i ca. to uker og det var endelig et værskifte på vei. I løpet av kvelden kom solen og skyene forsvant, såååååå digg å endelig ha litt bra vær! Vi var så vant til dårlig vær og kulde at når det ble 23 grader og vindstille denne dagen, synes Simon dette var altfor varmt! Etter 10 kilometer fra campingen kom vi til et lite tettsted kaldt Norli. Her stoppet vi for å handle litt snacks, brus og is før vi gikk videre innom LiVerten som er en restaurant her. Simon og jeg bestemte oss for å spise lunsj her, vi tenkte begge å bestille en elgburger hver. Rett før Simon skulle betale med kortet trakk de som jobber der vekk terminalen. Vi skjønte ikke hva som skjedde, men de hadde vist tatt hintet om at vi gikk Norge på langs. Trolig fordi jeg gikk inni restauranten med en gigasekk, og på skjorten til Simon sto det «Norge på langs». Det var visstnok en greie at de spanderte mat på alle som gikk Norge på langs, veldig snilt! Da ble elgburgerne gratis!

20190709_154146-01

Videre fulgte vi veien gjennom Sverige opp til Tunsjø-senter og bort til Røyrvik. Det ble mye asfalt de siste dagene på denne etappen noe som ikke er helt bra for beina. Heldigvis skulle vi på neste etappe inn i et område hvor det ikke er noen veier i det hele tatt, nemlig Børgefjell!

20190717_121819-01

I Røyrvik møtte vi på pappa som hadde kjørt opp helt fra Arendal og Johnny som er en erfaren tur-kar som pappa og jeg møtte i Femundsmarka for noen år siden. Begge to skulle bli med oss gjennom Børgefjell, vi gledet oss skikkelig til denne etappen. Hviledagen i Røyrvik ble brukt på å pakke alle forsyningene som pappa hadde med til oss. I tillegg snakket vi med kjentfolk i området for å få tips til ruta og hvilke vann som hadde fin fisk.

20190717_181523-01

Neste morgen kjørte vi opp til Namsvatnet og ble kjørt i speedbåt over på null komma niks. Første dagen i Børgefjell var planen å gå opp til Gaukarvannet. På veien stoppet vi for å fiske litt i noen småvann på veien. Fiske var bra her! Jeg anbefaler å sjekke ut det egne blogginnlegget fra Børgefjell for mer detaljer rundt denne etappen.

20190716_103702-01

Det ble et herlig ørretmåltid på kvelden oppe ved Gaukarvannet! Etter middag var Simon klar for å fiske mer, han hadde ikke fått noe til nå denne dagen, bare mistet en sluk og en flue. Etter noen timer kom han tilbake med syv fine ørreter, alle rundt halv-kiloen! Da hadde vi i hvert fall nok til i neste dag… Dessverre skjedde noe uventet denne kvelden. Pappa hadde veldig uflaks og fikk en skade i kneet. Han sa selv at det ikke kjentes bra ut og vi håpte alle sammen at det skulle bli bedre i løpet av natten.

_DSC0437

Dessverre våknet vi neste morgen og fikk den dårlige nyheten om at kneet ikke var noe bedre. Det var nok noe som hadde blitt skadet inni der. Vi tok avgjørelsen om å gå ned til Namsvannet. Det var ikke bare bare med dårlig kne… Jeg fant en brøytestikke som pappa brukte som stav. Simon og jeg bar all bagasjen til pappa ned i sekkene våre mens pappa hadde nok med å gå. Vi kom oss ned etter noen timer og pappa ble hentet med båt. Simon og jeg spiste et par Real turmater hver før vi fortsatt tilbake til leiren vår ved Gaukarvannet hvor Johnny ventet på oss med nydelig middag og et fint lite fjellbål. Vi spiste beinfri ørret i mengder, soppsuppe til forrett og grønsaker som Johnny hadde vakuumpakket ved siden av fisken.

20190716_213653-01

Vi bruke syv dager gjennom Børgefjell, og været var bra nesten hele tiden.

20190715_204455-01

På kveldene ble det kaldt da! Noen av kveldene måtte jeg bruke alt jeg hadde av tøy! Jeg var veldig fornøyd med fiskefangsten på denne etappen da jeg dro opp fire flotte ørret på rundt kiloen.

20190717_223618-01
Børgefjell var en drøm!

Likevel var det Johnny som stakk av med rekorden på etappen på 1,2 kilo, utrolig fin fisk! Både Simon og jeg er enige om at denne etappen gjennom Børgefjell er den flotteste til nå på hele Norge på langs ekspedisjonen!

Ikke bare var været flott og fiskefangsten bra, men naturen her var jo bare vanvittig spektakulær og vakker!

20190717_143221-01
Surfer isflak!

Vi handlet for hviledag i Trofors og la oss på Storforsen camping noen kilometer lenger sør. Her leide vi en hytte og var veldig klare for å slappe av noen dager! Vi sa farvel til Johnny og takket for veldig hyggelig turselskap! Han skulle rett videre på tur i Rago i 10 dager.

_DSC0425
Skriver i dagboka hver eneste dag;)

Klokken 2 på natta pakket vi sammen sakene våre, la hyttenøkkelen i postkassen ved resepsjonen og dro videre. Grunnen til at vi hadde snudd døgnet de siste dagene var både på grunn av varmen og fordi vi denne dagen skulle gå 13 kilometer langs E6 som akkurat her er veldig trafikkert. For sikkerhets skyld ville vi derfor gå om natta slik at det var mye mindre trafikk. Det var egentlig veldig fint å gå om natta, temperaturen var perfekt å gå i og lyset var veldig vakkert!

P1110471

Vi kom frem til grusveien vi skulle følge videre senere dette døgnet da klokken var 05:00 på morgenen. Vi vurderte bare å legge oss i lyngen å hvile noen timer for så å gå videre i ti tiden, men vi bestemte oss for å sette opp teltet å prøve å få noen timer med søvn. Vi var veldig trøtte så ingen av oss tenkte på å sette på noe alarm. Planen var jo egentlig å gå videre klokken ti etter fire timer søvn, men da vi våknet klokken halv tolv gikk denne planen fort i dass!

20190713_211806-01

Foreldrene til Simon skulle komme å møte oss om ikke lenge, det gledet vi oss til! Været fortsatt å imponere, sol og høye temperaturer! Egentlig nesten litt vel varmt å gå i, så et av de viktigste kriteriene for leirplass var bademulighet. Vi fant en flott plass langs en elv med fine kulper! Dette var for det meste smeltevann fra snøen i fjellene og jeg kan love deg at en dukkert oppi her får deg til å våkne mye mer enn mange kopper kaffe!

Et par dager senere møtte vi foreldrene til Simon på en grusvei, de kunne finne oss lett da vi går med en tracker som sporer ruten vår på en nettside. Vi lempet bagasjen inn i bilen og kjørte mot Mosjøen, kommentaren om hvor vondt vi luktet kom raskt! Her hadde de leid en hytte på en camping til oss. Denne dagen spiste vi middag sammen på en kinesisk restaurant, det var digg!

20190717_181502-01

Neste dag hadde vi egentlig planlagt å bli kjørt opp igjen der hvor vi ble hentet, men bestemte oss for å ta en hviledag her sammen med dem. Vi dro inn til Mosjøen sentrum for å sjekke ut byen. Det var et fint tettsted, jeg likte spesielt godt den gamle delen av byen. Vi besøkte et museum og spiste pizza på en restaurant. Nå var vi ladet godt opp til resten av etappen.

_DSC0441-01.jpeg

Nå kom hetebølgen for fult! Det var oppi 34 grader om dagen, helt fryktelig å gå i, svetten renner som små bekker! Vi badet både på morgenen, flere ganger i løpet av lunsj-stoppet og på ettermiddagen for å kjøle oss ned. Den siste dagen av denne etappen ble mye mer slitsom enn forventet. Vi skulle gå 31 kilometer på asfalt til Korgen hvor vi skulle sove på camping. Dette strekket beregnet vi egentlig å bruke to dager på, men når vi kom i gang ble vi ivrige og ville fortsette helt frem. Vi gikk helt til klokken var ti på kvelden! Vi var begge to slitene og hadde vondt i føttene som begynte å få en god del blemmer. Simon nevnte at han hadde litt vondt i foten og håpet det skulle gå over i løpet av en hviledag her.

20190719_131934-01
Den kraftigste frokosten jeg noen gang har spist! 

Hviledagen ble mer en kamp mot varmen! Allerede klokken 12 var det 35 grader i skyggen! Det var nesten norgesrekord! Vi dyppet oss i den iskalde elva hver halvtime. Når det er så varmt som det var denne dagen, nytter det ikke å gjøre noe som helst. Hjernen slår seg nesten av, den går inn i overlevelsesmodus. Jeg prøvde å skrive et blogginnlegg, men det nyttet ikke! Problemet når det er varmt så langt nord er at solen nesten ikke går ned, varmen starter allerede når du våkner i halv syvtiden av solen på teltduken og gir seg ikke før rundt klokken ti på kvelden, det er 15 timer med drepende varme! Jeg skal love deg at man blir sliten av dager som dette! Da er det virkelig utrolig viktig å drikke mye vann!

Neste dag var det meldt like varmt, så vi bestemte oss for å gå tidligere enn normalt. Allerede i 12/01 tiden på dagen var vi fremme ved Bjerka camping. Da var det så varmt at vi ikke hadde en sjanse å gå med sekk. Vi la oss i skyggen store deler av det som var igjen av dagen.

20190730_125505-01

Videre på denne etappen mot Mo i Rana ble temperaturen noe bedre. Vi traff på en bonde som ga oss et tips om en ruteendring da han visste om en sti som sauene hans hadde laget opp fjellsiden i retningen vi skulle. Problemet med denne ruteendringen var den vanvittig bratte stigningen! Stien gikk rett opp fjellsiden! Med våre tunge sekker var ikke dette lett! Vi var helt utslitt på toppen etter å ha gått rett opp nesten 700 høydemeter på kun 1,5 kilometer i luftlinje! Her oppe satt vi opp teltet og var overoppheta etter den fysiske anstrengelsen. Vi fant en fin liten kulp som ikke var dyp i det hele tatt, så vi satt oss på rompa oppi den bare for å kjøle oss ned. Senere denne kvelden gikk jeg opp på toppen nordover for å få dekning. Jeg måtte gå langt! Etter en time hadde jeg dekning og fikk booket et hotellrom til oss i Mo i Rana. Problemet var at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, jeg hadde vært så fokusert på å se om det var dekning eller ikke på telefonen. Jeg gikk skikkelig feil når jeg skulle ned igjen til teltet! Etter faktisk så mye som en time med leting fant jeg teltet! Litt skummelt å gå se vill, neste gang jeg skal gå langt etter dekning tar jeg med meg GPSen…

Mo i Rana nærmet seg og oppe på toppene kunne vi se Svartisen ligge som et hvit teppe over fjellene! De siste dagene på etappen var det ekstremt mye høydeforskjell der vi gikk! Hver dag måtte vi gå opp på et fjell og ned igjen i en dal. Vi kjente det godt i låra! De siste to kilometeren til Mo i Rana gikk vi på gang og sykkelsti, det er fint så vi slepper å gå langs E6. Vi sjekket inn på Clarion hotell «Helma» og var veldig klare for en hviledag! I det siste hadde vi sovet i telt på campingplasser og var veldig klare for en natt i god seng!

20190731_143709-01
Herlig med en god seng!

«Helma» var et hotell for oss da de serverte både frokost, litt lunsj og middag/kveldsmat, alt inkludert i prisen! Hotellet hadde et lite treningsrom, så når vi ble litt rastløse på hviledagen tok vi begge en treningsøkt. Takk for en hyggelig prat Frida;)

Etter en deilig frokost la vi ut på sommerens aller siste etappe som skulle gå gjennom Saltfjellet og Svartisen Nasjonalpark og videre ned til Rognan. Simon fortalte at han hadde en liten smerte i foten da vi begynte å gå fra hotellet. Vanligvis ble denne smerten bedre etter vi hadde kommet i gang. Problemet denne gangen var at dette ikke var tilfelle. Heldigvis skulle vi ikke gå så veldig langt denne dagen da det var starten på en ny etappe. Planen var å gå ca. 13 kilometer til Røssvold camping som ligger kun to kilometer unna flyplassen til Mo i Rana. Halvveis denne dagen begynte Simon å få mer vondt, han kunne ikke lenger gå helt vanlig. Han klarte akkurat å gå helt frem til campingen, men noe lenger hadde ikke gått.

Fremme ved campingen satt Simon med beinet i ro, ringte til mammaen sin og legekontoret i Mo i Rana. Rådene han fikk var å masere der han hadde vondt og lette belastningen. Neste morgen bestemte vi oss for å ta en hel hviledag her på campingen da skaden ikke hadde blitt noe bedre. Vi begynte å innse at det så litt mørkt ut for å fortsette. Simon prøvde det meste, holde beine høyt, masere, ligge i ro, ta øvelser, støttebandasje og betennelsesdempende. Det så ikke ut som noe fungerte. Vi bestemte oss for å ta avgjørelsen neste dag.

20190804_103620-01

Vi våknet begge to og fant fort ut den dårlige nyheten om at skaden var like ille. Han måtte halte rundt på campingplassen selv uten sekk på ryggen. Bare for å ta en siste test for å bli helt sikker på at vi ikke kunne fortsette pakket jeg en lett sekk på 10/15 kilo som ha tok på ryggen. Bare etter noen få steg ble smertene fort mye verre, ikke bra!

Vi ringete hjem, forklare alt og fikk booket flybilletter hjem neste dag fra flyplassen som lå to kilometer unna. Det ble enda en dag på campingen som vi begynte å bli en smule lei av nå;)

Neste morgen pakket vi sammen alt, og Simon tok et par smertestillende før vi begynte på de to tusen meterne bort til flyplassen. På veien prøvde vi å finne en stokk eller stav som Simon kunne bruke, men vi fant ingen. Vi gikk i veldig godt tid før flyet vårt skulle dra da vi ikke visste hvor lang tid vi ville bruke. Et jevnt og trutt tempo gjorde at vi kom frem i god tid. Nå trengte ikke Simon å gå mer med tung sekk i sommer. Rart å tenke på hvor fort ekspedisjonen i sommer ble avsluttet! I fjor sommer hadde vi liksom en uke på å forbedre oss på at det snart tok slutt, mens i år var vi plutselig på vei hjem.

20190805_182403-01

På flyene fra Mo i Rana til Bodø, til Trondheim, til Kjevik så jeg ut av vinduet og tenkte på alle opplevelsene vi hadde hatt i sommer. Som jeg skrev tidligere i dette innlegget er det helt umulig for meg å få med alt som har skjedd, det får heller bli skrevet om i en bok en annen gang. Flyturene gikk fort, og plutselig landet vi på Kjevik der vi ble møtt av foreldrene til Simon som skulle hente oss. De hadde med krykker til Simon slik at han kunne gå lettere bort til bilen. Vi hentet bagasjen og jeg bar begge sekkene som et pakkesel bort til bilen. Nå var det bare en liten time til jeg var hjemme igjen i huset hvor familien ventet!

I bilen på vei hjem speidet jeg ut av vinduet, så forvirende at det er så mørkt. Simon og jeg var jo vant til at det var lyst hele døgnet. Hjemme fikk jeg se familien igjen og spist litt mat før jeg la meg i senga. Min seng! Det var lenge siden sist! Utrolig deilig, men det skal sies at jeg sov veldig dårlig. Tankene suste rundt i hode, alle opplevelsene, alle de fine områdene, nestenulykkene, fiskefangsten, menneskene vi hadde truffet. Det var mye å tenke på!

Et par dager senere skulle familien min og jeg dra til Hamarøy i Nordland (blogginnlegg fra denne turen kommer senere). Før vi kjøre mot Gardemoen stoppet vi innom hos Simon for å hente en god del utstyr og ekstra mat som hadde blitt sendt hjem. Han hadde vært hos legen og fått vite at han trolig måtte gå med krykker i en måned! Det er kjip da, men da vet vi at det var rett avgjørelse å avbryte! Håper på at Simon kommer seg, de som kjenner han vet at å sitte i ro ikke akkurat er det beste han vet… Det er viktig å høre på kroppen å prioritere helsa først. I år har vi lært at alt kan endres på kort tid og at man ikke kan vite hva man har i vente.

Om du fortsatt sitter og leser her er du god, for dette blogginnlegget ble langt! Håper du også har hatt en tipptopp sommer!

Isak

 

 

 

 

Tennbriketter på tur – Norgesbriketten er en god sikring!

«INNLEGGET INNEHOLDER BETALT PROMOTERING» 

Helt siden jeg startet bloggen har jeg fått spørsmål om jeg bærer med meg tennbriketter på tur. For noen uker siden ble jeg kontaktet av Norgesbriketten som ville at jeg skulle skrive om brikettene deres. Da jeg ofte bruker tennbriketter fra Norgesbriketten på tur, skriver jeg om disse i dette innlegget, samtidig som jeg vil svare på hvorfor jeg bærer med meg tennbriketter.

2017-01-08-08-59-01

Svaret på spørsmålet om hvorfor jeg bærer med meg tennbriketter på tur, er at bål er utrolig viktig å kunne starte raskt. Likevel er det unntak, som på korte dagsturer hvor du vet at været blir bra. Jeg er mest på langtur i løpet av året, da jeg går Norge på langs. Dere som har vært på langtur vet at været varierer veldig, fra mange dager på rad med regn til sol og tørke. Spesielt etter lange perioder med regn er det krevende å starte bål uten hjelpemidler.

DSC_6332

Da synes jeg det er kjekt med litt “juks” på lur som hjelper bålet i gang. Selvfølgelig er det fullt mulig å starte et bål uten bruk av tennbriketter, men av erfaring er det behagelig å slippe å bruke mye energi på å tenne bål etter en lang dag med mye forflytning.

Norgesbriketten
Miljøvennlige tennbriketter fra Norgesbriketten

Min personlige favoritt når det kommer til tennbriketter er Norgesbriketten. Jeg begynte å bruke dette produktet for et par år siden, da familien kjøpte en eske av en skoleklasse som skulle finansiere klassetur. Disse tennbrikettene er bare helt fantastiske.

Norgesbriketten 2
Leveres i esker med 128, 320 eller 512 stk. opptenningsbriketter

De tenner utrolig lett og gjør opptenning av bål til en lek. I tillegg er produktet miljøvennlig og kun produsert av naturlige råvarer. Norgebriketten selges av idrettslag, skoleklasser, russ og foreninger som ønsker å tjene penger til et felles formål. Så hvis en dugnadsgruppe ringer på døren og tilbyr dette produktet kan jeg trygt anbefale å kjøpe.

1E040B38-F593-46A3-9515-D94CA83C5058
Tenner på null komma niks

Eller kanskje er du med i idrettslag, skoleklasse, russegruppe eller korps med behov for å skaffe inntekter? Da kan dere tjene gode penger gjennom salg av disse tennbrikettene til venner, familie, naboer og lignende. Norgesbriketten leverer til hele Norge og tilbyr blant annet markedets laveste innkjøpspriser, 30 dagers betalingsfrist og returrett.

58C70BE1-EA4B-47E8-8A34-1BB988D0C839
Enkel og trygg opptenning med Norgesbriketten

Besøk gjerne nettsiden deres for mer informasjon om hvordan dere kan skaffe inntekter til klubbkassen eller klassekassen: https://norgesbriketten.no/

Vi må avbryte! Norge på langs | Etappe: Mo i Rana – Rognan

Det var første gangen både Simon og jeg hadde vært i Mo i Rana. De siste dagene hadde vi bodd billig på campinger i telt. Vi ville denne gangen ha litt mer komfort, og bestemte oss for å booke et Superior rom på Clarion hotell “Helma” I Mo i Rana. Her hadde vi en vel fortjent hviledag i toppen av hotellet med utsikt mot Svartisen.

Utsikten fra hotellrommet!

På hviledagen ligger vi ikke bare i senga. Jeg sto opp før frokost for å trene styrke på treningsrommet på hotellet. Etter frokost gikk vi en tur ned til posten på Mo-sentetet for å hente forsyningene for neste etappe. Så er det pakkingen… Sekkene ble nok en gang fylt med Real turmat, sjokolade, tørket frukt, havregrøt, gass, nye kart osv.

Etter en lang frokost på dagen etter hviledagen, pakket vi ut av rommet og tok på oss de tunge sekkene. Vi sjekket ut av hotellet og begynte å finne veien ut av byen. Allerede de første meterne sa Simon at noe var galt. Du skjønner, han har hatt en skade i foten/leggen i to uker allerede. Likevel har det ikke vært så problematisk at det påvirket gåingen.

Planen denne dagen var å gå 13 kilometer til Røssvold camping som ligger rett ved flyplassen. Omtrent halvveis ble skaden til Simon verre. Vi tok litt lenger stopp enn vanlig og gikk i et gjevnt tempo. Simon lette etter stokker/staver han kunne bruke på veien, men fant ingen gode. Like før vi var fremme ved campingen begynte han å halte veldig. Nå gikk det seint, det er tydelig at han hadde vondt. Vi vurderte å bare sette opp teltet her rett før campingen, men han ville gå videre. Simon er ikke en person som syter når han har vondt, men når han gjør det så vet man at det er alvorlig.

Her ligger pasienten. Han har lagt i teltet nå I noen dager sammenheng og begynner å bli rimelig lei av å ikke være fysisk aktiv…

Vi klarte å komme oss frem til campingen og hadde egentlig ingen planer om å være her mer enn en natt. Simon snakket med leger, maserte foten der han hadde vondt og prøvde å holde det i ro så mye som mulig. Vi satset på at det skulle bli bedre til neste morgen.

Dårlig nyhet, skaden var like ille dagen etter. Vi bestemte oss for å ta en full hviledag her for å la beinet hans få enda mer hvile. Slik han forklarte smerten til meg fikk meg til å tro at det var en slags betennelse som har kommet pga overbelastning. Vi snakket med foreldrene våre om muligheter om ikke beinet ble bra. Etter en veldig rolig dag på camping var ikke beinet bedre, heller ikke neste morgen.

Da bestemte vi oss for å avbryte. Vi skulle opprinnelig dra hjem den 13. August, men nå booket vi fly hjem den 5. Istedenfor. Bare bra det ikke skjedde tidligere, og at vi var på en camping langs E6 rett ved en flyplass. Sånn sett kunne det vært mye verre.

På langtur kan slike ting skje, og da er det viktig å ta riktig avgjørelse. Vi har lært fra feil og vet at i dette tilfellet er det lurt å stoppe. Om man presser seg videre med smertestillende vil man bare risikere mer alvorlig skade.

Det har vært en utrolig flott sommer som det vil komme mere fra her på bloggen. Selvfølgelig litt kjipt å måtte avbryte, men helsa først. Alltid.

Saltfjellet og Svartisen i sikte! Etappe: Korgen – Mo i Rana | Norge på langs

Etter en vanvittig varm hviledag i Korgen, var det tid for en ny etappe! Vi startet med to dager på vei, noe føttene våre ikke likte særlig godt. Det ble fort vonde blemmer og gnagsår… 

Første dagen ga vi oss etter 11 kilometer, ikke altfor langt, men det var 30 grader i skyggen! Vi gikk inn på Bjerka camping, kastet fra oss bagasjen og hoppet rett i elva. Så digg!  

20190730_195302-01.jpeg
Simon liker å ha med seg en bok på tur, på denne etappen handler det om slaget om Finnmark. Så forteller han det viktigste til meg når den er ferdiglest;)

På grunn av varmen de siste dagene har det blitt lite søvn, vi har blitt vekket tidlig av varmen. Derfor la vi oss under et tre i skyggen for å prøve å få litt søvn, Simon klarte det fint som vanlig, men jeg hadde null sjanse. Når det er så ekstremt varmt som det var denne dagen, klarer man ikke å gjøre noe fornuftig annet enn å bade, slappe av i skyggen og spise is. Ingen av oss orket å sette opp teltet før det ble senere på kvelden og kaldere ute.  

20190730_195228-01.jpeg
Bilde fra en senere leir på denne etappen

Først når klokken passerte ni om kvelden viste gradestokken et tall under 30 grader! Endelig! Vi la oss helt utslitte, ikke bare av dagens forflytning, men rett og slett av den høye temperaturen. Heldigvis klarte vi å sove helt frem til klokken ni på morgenen. Det var ikke grusomt varmt og det var faktisk overskyet! Vi pakket sammen og fulgte Bjerka-elva oppover Bjerkadalen. 

 20190729_193338(0)-01.jpeg

Da vi kom oss til veiens ende ved en gård, møtte vi på en bonde i en traktor som ga oss en anbefaling for ruta videre som vi valgte å høre på. Det skulle nemlig være en sti som skulle gå opp fjellsiden nordover rett øst for Rostafjellet. Det eneste problemet med denne stien var at den gikk rett opp dalsiden, det var sykt bratt! I løpet av dagen hadde skylaget forsvunnet og temperaturen økt, vi badet i vår egen svette på vei oppover!  

20190730_125450-2.jpeg

Nå var det ikke lenger så mange dager før vi skulle ned i Mo i Rana, og jeg ville sikre oss et hotellrom. Problemet var at det ikke var dekning ved leiren. Jeg bestemte meg derfor for å dra på en liten utflukt mot toppen av Ramnskardtinden for å få dekning. Det var langt og mange høydemeter, men oppe på toppen var dekningen god og utsikten enda bedre! Etter en pause på toppen gikk turen nedover igjen mot teltet. Problemet var bare at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, bare om det var dekning eller ikke. Jeg fant derfor ikke teltet med det første… Det tok faktisk 40 minutter med leting. Neste gang jeg skal på langtur for å finne dekning skal jeg vurdere å ta med den GPS. 

20190729_193950-01.jpeg
På vei ned igjen etter den lille ekspedisjonen for å finne dekning…

Neste dag skulle vi bestige samme topp, denne gangen med sekker, noe som er vesentlig tyngre! Rett på oversiden av toppen stoppet vi for en lunsj da vi måtte hvile beina for 700 meter med nedstigning mot Dalselva. Så mye høydeforskjell kan jeg love deg at kjennes godt! Nede ved elva var det av med klærne og rett uti en kulp! Alltid like herlig etter en lang og varm arbeidsdag!   

20190729_204933-01.jpeg

Det ble en tidlig kveld for oss begge denne dagen da vi var giret på å starte dagen litt tidligere enn normalt for å komme ned i Mo i Rana til en grei tid på dagen. Jeg våknet i syvtiden, hentet vann og kokte dette opp slik at alt var klart til Simon våknet. Vi var faktisk klare for avreise til klokken kvart over ni, ikke dårlig! 

20190729_194451-01.jpeg

På denne siste dagen av etappen måtte vi nok en gang bestige et fjell, vi gikk over rett vest for Falktinden, og fikk igjen en flott utsikt mot Svartisen, som nå ikke lå så langt unna lenger.

20190730_125505-01.jpeg
Svartisen og Saltfjellet i sikte!

Nede ved Andfiskvatnet var vi begge utrolig sultne og stoppet derfor for en kort lunsj før vi fortsatte ferden videre mot Mo i Rana. 

20190731_143709-01.jpeg
Hviledag Next!

Nede ved E6 var det bare rundt tre kilometer igjen til hotellet og det var heldigvis gang og sykkelsti hele veien, mye tryggere enn å vandre langs veien! Klokken ble litt over to når Simon og jeg annkom gatene i Mo i Rana som var målet for denne etappen. Vi kom oss inn på hotellet og kastet oss i senga! Endelig – tid for en full hviledag!   

I kraftig hetebølge fra Trofors til Korgen | Norge på langs

Jeg sitter her i 33 grader og skriver en oppdatering fra etappen som har vært, ikke bare bare altså…:)

Denne etappen startet i Trofors som ligger rett nordvest for Børgefjell nasjonalpark. Her hadde vi nesten to hele hviledager på Storforsen camping før vi vandret videre klokken to om natten langs en ellers veldig traffikert vei. Klokken fem satt vi opp teltet ved en mindre grusvei og satset på å våkne i ti tiden på morgenen. Problemet var bare at vi begge var stuptrøtte og ingen av oss var smarte nok til å sette på en alarm. Vi våknet ikke før halv tolv:)

Real Turmat smaker ekstra godt etter en lang og tung dag! Her ved en fin leir med bademulighet:)

Etter en sen start på dagen gikk vi begge hele dagen i baris, da temperaturen var på vei opp. Vi fant en leir med fin bademulighet i en kulp langs en middels stor elv. Vi var begge ganske trøtte da det å snu døgnet frem og tilbake ikke er optimalt for søvn. Det aller første vi gjorde da vi kom frem til leiren var å hoppe uti elva som kom fra snødekte fjelltopper. Du kan tenke deg selv hvordan tempen var der:) Vi var ikke lenger trøtte ihvertfall…

Videre på denne etappen gikk vi ned til en bitteliten grusvei langt inni ingenmannsland for å møte foreldrene til Simon. De fant oss, og vi kjørte sammen med dem til en camping ved Mosjøen hvor vi ble I to netter. Vi hadde altså en hviledag her hvor vi fikk utforsket Mosjøen, som var et veldig fint lite tettsted.

Etter hviledagen ble vi sluppet av der vi stoppet og fortsatte vandringen mot Korgen. Nå begynte temperaturen virkelig å bli høy! Vi snakker nærmere 30 grader i skyggen på høyfjellet! Vi lå ved flere fine vann på veien, men årket ikke å gi fiske en sjanse. Vi satset istedenfor på bading i alle vann vi passerte for å kjøle oss ned.

I løpet av kveld da vi satt langs den regulerte elva på nedsiden av Røssvassdammen fikk vi se en rødrev løpe forbi. Alltid gøy å se dyr!

Etter noen dager med vandring i terrenget gjenstod det 30 kilometer på vei. Dette strekket hadde vi egentlig planlagt å bruke to dager på, men vi ble så ivrige og det endte opp med at vi gikk hele strekket på en laaaang dag. Beina er nå skikkelig gåene og vi bestemte oss for å ha en hviledag her i varmen. I dag var det faktisk oppi 34 grader i skyggen! Jeg og Simon har badet hver time og beveget oss minst mulig.

Ikke bare bare å forflytte seg i denne varmen, eller skrive blogginnlegg…

I morgen satser vi på å starte etappen videre mot Mo i Rana. Vi har sett på ruta, og det blir mye opp og ned i en temperatur som ser ut til å fortsette å være høy noen dager til.

Ha en fin sommer videre folkens!

Flott fisk i Børgefjell! Norge på langs | Etappe Røyrvik – Trofors

Børgefjell er et område som både Simon og jeg har hatt lyst til å besøke. Denne etappen av ekspedisjonen skulle gå gjennom nasjonalparken, og vi gledet oss skikkelig, særlig til fiske.

Pakking til ny etappe på Limingen gjestegård

Vi hadde fått besøk av pappa og Johnny, som jeg traff første gang i Femundsmarka i 2016. De skulle etter planen bli med oss på denne etappen.

Tidlig på en hytte vi lede rett ved Namsvatnet den dagen etappen startet. Vi skriver om alt som skjer i en dagbok.

Etter vi hadde pakket sammen kjørte vi opp til Store Namsvatnet og tok en speedbåt over til Storelva på andre siden hvor turen startet.

På vei med båt over Namsvatnet

På denne etappen hadde vi lagt opp litt kortere dagsetapper slik at vi fikk tid til mer fisking.

Etter en time var vi kommet oss opp til et navnløse 712 sørvest for Oddvatnet. Her stoppet vi for å ta noen last med fiskestanga, og vi merket raskt at det var liv! Først fikk pappa et kraftig napp av en sværing, men den hang ikke på lenge. Så rett etterpå beit det på en ny sværing på flua til Simon, men fisken stakk av med. Nå var det min tur, først en liten en på 350 gram, så beit det på en større! Jeg jobbet en god stund før jeg fikk den på land, og vekta stoppet på 7 hekto blank. Herlig fisk!!

Videre mot Gaukarvatnet som var målet for dagen, stoppet vi ved Oddvatnet for å ta noen kast.

Her gikk jeg nesten rundt hele vannet, men fikk ingen på land. I dette vannet var det Johnny sin tur! Han dro opp en flott ørret på 750 gram! Han tok altså ledelsen med 50 gram!!

Oppe ved Gaukarvatnet var vi sultne, men vi hadde jo en god del fisk. Etter teltene var oppe stekte vi mange flotte blodrøde fileter som smakte helt nydelig!

Ikke dårlig fangst eller farge!

I løpet av middagen når alt var perfekt skjedde det noe som ikke skje. Pappa reiste seg opp fra sittende stilling og en lyd kom fra kneet hans. Han fikk vondt og kunne ikke lenger gå skikkelig. Vi satset på at kneet skulle bli bedre i løpet av natten, men begynte allerede å tenke på løsninger om det ikke skulle bli noe bedre. Simon og Jonny gikk en tur for å fiske etter middag, mens jeg satt i leiren med pappa. Det var jo en måned siden jeg hadde sett han sist.

Seint på kvelden kom Johnny og Simon tilbake. Det hadde vært en suksess, Simon hadde fått syv ørreter rundt halvkiloen og Johnny en fin en. Vi hadde mat for neste dag.

På morgenen fikk vi den dårlige nyheten om at kneet til pappa ikke hadde blitt noe bedre. Han måtte snu. Simon og jeg ble med han tilbake til Namsvatnet med bagasjen hans da han ikke kunne bære denne selv. Det var en krevende marsj med skade da vi måtte gå en mil, og mye i bjørkeskog. Om kneet ble noe verre måtte vi tilkalle helikopter, men han var bestemt på å prøve å gå ned.

Det tok det meste av dagen, men vi kom oss ned til vannet hvor han ble hentet klokken seks med båt. Han måtte komme seg hjem å få sjekket opp skaden.

Simon og jeg spiste et par Real Turmater hver før vi kom oss avgårde opp igjen til leiren hvor Johnny ventet på oss. Han hadde samlet ved, noe som ikke er lett å finne her oppe over tregrensa og laget klart fisken fra dagen før. Nå ventet et nydelig måltid! Vi spiste først en kjempegod soppsuppe som Johnny hadde laget. Så stekte vi ørreter og grønsaker i stekepanna på bålet som var helt fantastisk! Det var en kjørlig, men kjempefin kveld. Likevel tenkte vi på pappa som satt i bilen på vei hjemover, skikkelig kjipt! Men helsa må prioriteres framfor alt annet.

Neste morgen var det på tide å bevege oss videre etter to netter ved Gaukarvatnet. Dagens mål var å nå Store Kjukkelvatnet som også er kjent som et godt fiskevann. På veien stoppet vi ved navnløse 760 hvor jeg fikk et par små ørreter. Videre tok vi noen kast i kulpene mellom store og lille Kjukkelvatnet uten noen fisk opp på land, bare noen sluker mindre.

Oppe ved Kjukkelvatnet fisket vi en liten time på sørsiden av vannet før vi fant en fin lekeplass på østsiden, nesten midt på vannet. Her fikk jeg raskt napp! Det var en sværing, jeg merket det fort! Mulig kiloen var første tanke. Jeg brukte lang tid på å slite denne ut da det var mye steiner og sprekker nært land, noe som gjorde det vanskelig å gi fisken opp. Jeg var skikkelig giret og ropte høyt, Johnny hørte meg og løp fra der h or han fisket for å hjelpe meg å få den i land. Etter ihvertfall et kvarter var fisken så sliten at Johnny bare kunne gripe den rundt gjellene og ta den på land. Utrolig morro!! Jeg trodde egentlig den var oppe på kiloen, men det viste seg at den var på 9 hekto. Virkelig fin fisk! Da hadde jeg tatt tilbake ledelsen med størst fisk på turen.

Herlig fisk!!

Skikkelig fornøyd med fangsten la jeg meg i teltet for å se på film mens de to andre gikk for å fiske da de ikke hadde fått noe. Halveis inn i filmen hørte jeg en stemme, det var Johnny som sa at det var tid for å veie en ny fisk. Da jeg gikk ut av teltet så jeg den, wow, det var et skikkelig monster! Vekta stoppa på 1,2! Johnny hadde nok engang tatt telbake ledelsen. Simon kom tilbake etter et par timer. Klokken var nå halv elleve på kvelden og han hadde ikke fått et eneste napp. Da han så sværingen til Johnny fikk han motivasjon til å holde på enda lenger, Simon ville ikke gi seg før han hadde fått fisk. Han stappet i seg noen energibarer og fisket store deler av natten. Jeg våknet når han kom inn i teltet tidlig på morgenen, og han var ikke sånn veldig fornøyd. Ikke hadde han fått et napp engang.

Neste morgen våkent vi til nydelig vær og helt stille. Johnny hadde sett feil på klokken og hadde våknet litt tidlig. Det gjorde at han fikk tid til litt fisking før vi våknet, han dro opp en kjempefin ørret på 7 hekto! Litt senere våkent vi av varmen i teltet. Det var helt stille, men myggen var likevel ikke en stor plage. Det vaket vilt rett på nedsiden av teltene! Johnny og Simon hadde begge med seg fluefiskeutstyr og prøvde seg lenge. Det var ikke lett da vakene ofte var litt for langt fra land. Etter en time prøvde jeg meg på et kast med haspelstangen. Jeg traff MIDT i vaket og DER satt den! Det ble en kjempegøy fight, men da den kom nærmere land så den ikke særlig stor ut, kanskje rundt 5 hekto. Jeg ble overrasket over vekta som stoppet på 7 hekto! Herlig!

Senere denne dagen gikk vi langs Kjukkelvatnet og la oss denne natten på nordvestsiden for å prøve denne siden av vannet og de mindre vannene nord for store Kjukkelvatnet. Vi fikk ingen fisk opp på land senere denne dagen, men jeg hadde en vill kamp med en sværing som klarte å ryke hele snøret mitt med tennene. Om jeg hadde fått denne opp hadde det muligens blitt ny personlig rekord…

Skikkelig fjellbål

Også denne kvelden lagde vi god mat med ørretene fra gårsdagen og morgenen. Til lunsj ble det nudler til fisken, mens til middag ble det kokte grønnsaker, og saus + litt tørket kjøtt. Alt dette klarte vi faktisk å lage på bål da vi alle tre gikk en halvtime for å finne alt av ved som var brennbart, det hold en god del timer da vi holdt bålet lite.

Neste morgen pakket vi sammen og beveget oss høyere opp i terrenget nord for Kvigtinden til Austre Måsskardvatnet. Har møtte vi på mere snø og is en forventet og spiste lunsj en plass hvor det var veldig langgrunnt og vanskelig å fiske. Vi bestemte oss for å bare gå videre til de neste vannene. Her så vi noen få vak, men fisken ville ikke bite.

Klokken begynte å bli ganske mye så vi gikk videre til Vestre Måsskardvatnet hvor vi fant en veldig fin teltplass. Men vi merket fort at vannet var veldig grunt og var usikre på hvordan fiske skulle gå. Etter en middag gikk vi for å fiske. Jeg gå fort opp da jeg så hvor vanvittig grunt vannet var. Simon og Johnny gikk rundt vannet for å se om det var noen plasser det var mulig å fiske, men de fant ut at det var mest bare grunt hele veien. Johnny prøve også med mark, men ingen fikk noe som helst. Jeg gikk istedenfor på en liten topptur for å få dekning da jeg ikke hadde hatt kontakt med omverdenen på en uke.

Vi konkluderte med at dette var et vanskelig fiskevann, men et utrolig flott området. Kanskje den aller flotteste leirplassen på hele uken i Børgefjell.

Siste morgenen I Børgefjell var en skikkelig rolig en. Det var fint vær og innsektene var inne plagsomme. Ut av Børgefjell gikk vi ned Bisseggskardet langs Bisseggelva som lenger nede ble til Simskardelva. Her fisket vi ikke da vi var gått forsynte etter en uke med mange timer med fiskestanga i nevene og mange kilo ørret på land og i stekepanna.

Simon og jeg er enige om at etappen gjennom Børgefjell har vært en av de helt klart flotteste på hele turen. Vi kan anbefale dette området på det sterkeste, men det er viktig å være klar over at du kan ha alt av vær i vente. Det er derfor veldig viktig med mye tøy i sekken da det kan snø midt i Juli.

Jeg kommer definitivt tilbake til Børgefjell! Nå venter en ny etappe fra Trofors mot Mo i Rana! Vi har også endelig kommet oss i Nordland!

Vi må også takke Johnny for tipptopp turfølge gjennom Børgefjell! Simon og jeg har lært mye av en enda mye mer erfarn villmarking.

Ha en fin sommer videre folkens!

Isak