Norge på langs | Etappe: Røros – Tydal i full vinter!

Det tar litt tid å venne seg til et «vanlig liv» etter nesten 60 dager sammenhengende på tur. Jeg syntes jeg akkurat var i ferd med å komme inn i hverdagens rutiner, da vi på nytt pakket sekken for å legge ut på ny tur. Allerede første dagen i høstferien satt Simon og jeg oss på en buss til Oslo får å reise videre med tog derfra. Norge på langs ekspedisjonen er i gang igjen!

20180815_185618-01

Røros – bilde fra sommeren

Vi startet selvfølgelig i Røros i Sør-Trøndelag der vi stoppet sist. Mørkt og «noe» kjøligere enn på Sørlandet ankom vi Røros seint lørdags kveld.. Får å finne en ok teltplass gikk vi to kilometer i svarteste natta nordover hvor vi satt opp teltet ikke langt fra hovedveien.

Vi var forberedt på nye utfordringer som kaldere vær og muligens snø på dette strekket. Røros i september kan være kjølig. Derfor hadde vi med oss tykkere soveposer og mer tøy. Vi klarte å holde oss gode å varme første natten nede i lavlandet hvor det fortsatt var bart for snø. Andre dagen fulgte vi hovedveien i 15 kilometer til vi kom til det lille tettstedet Glåmos hvor vi spiste lunsj.

 

P1110322-2.jpg2

2. Leir

Her svingte vi i retning østover langs den massive innsjøen «Aursunden» og la oss på en fin odde hvor vi tente opp et stort bjørkebål i le av vestavinden. Det er helt klart mer krevende å lage et godt bjørkebål sammenlignet med Furu.

Vinden blafret kraftig i teltet idet vi våknet 3.dag. Det ble en kjapp frokost og leiren ble pakket raskt sammen for å komme i gang med dagens etappe som vi visste var lang og krevende.

P1110334-2

Herlig teltplass på en fin odde!

Vi skulle nemlig krysse en fjellovergang på 1100 meter! Fra lavlandet så vi tydelig at det var snø på toppen, men vi trodde ikke at det var særlig mye mer enn 5 centimeter.

P1110339-2

På vei opp i snøen

Da vi kom lenger opp i høyden oppdaget vi fort at vi hadde feilvurdert snømengden. På det verste stolpet vi opp til over knærne! Dette er ekstremt tungt i lengden! I tillegg hadde kartet på GPS-en vår tatt kvelden og vi måtte derfor orientere på gamlemåten. Dette var krevende da vi gikk i flatt landskap som var dekket av snø. Etter fire timer med baksing i snøen klarte vi å nå dagens må som var Busjøen. Denne dagen hadde vi gått 25 effektive kilometer og var utslitte. Etter middag inni teltet sovnet begge to rimelig kjapt til lyden av snø som traff teltduken.

P1110344-2

Neste morgen var teltet dekket av snø! Landskapet som dagen før nesten var bart for snø var nå helt hvitt!

P1110347-2

Tror det har snødd litt i natt…

Etter gårsdagens harde marsj synes vi at vi fortjente en rolig morgen og hadde en lang frokost. Vi startet derfor ikke å gå før klokken var elleve. Oppstarten ble litt brå, da vi måtte å vade over en 15 meter bred elv (Busjøelva) med iskaldt fjellvann. Det var helt på grensen til at vannet gikk over de høye jaktstøvlene våre, men vi holdt oss tørre. På andre siden var det en hytte vi gikk bort til for å sjekke om dette var en åpen koie eller ikke. Så langt på ekspedisjonen har vi støtt på veldig få åpne koier. Denne kioen var derimot åpen! Vi ble litt overgitte vi oppdaget dette da den kun lå 500 meter fra der vi hadde teltet i snøværet sist natt! Jaja, da får vi besøke den en annen gang;)

P1110350-2

To timers gange videre i det snødekte landskapet nordover, traff vi på en grusvei som gikk i retning øst-vest.

P1110346-2

På grunn av snømengdene i fjellet bestemte vi oss for å endre ruta da planen opprinnelig var å krysse enda et fjell som faktisk var høyere enn gårsdagens. Snømengdene over dette fjellet var nok ikke mindre enn forrige fjell! Et kjedeligere, men klart tryggere alternativ ble valgt, nemlig å følge denne grusveien 25 kilometer østover. På dag fire klarte vi å gå 20 kilometer langs denne veien før vi satt opp leir ved vannet «Øvlingen». Denne kvelden fikk vi se en vanvittig flott solnedgang over de snødekte toppene. Vi hadde gått langt denne gangen også, så kroppene våre var klare for noen timer i teltet!

P1110356-2

Igjen våknet vi av skikkelig blafring i teltduken. Vi måtte samarbeide godt for å pakke ned teltet denne morgenen. På grunn av vinden og kulden var det trolig rundt 15 effektive minus denne morgenen! Det var på tide å komme seg ned i lavlandet. Vi fulgte grusveien til vi traff på hovedveien. Her tente vi opp et bra bål og fikk tørket opp da vi var gjennomvåte av både snø og regnvær. Mye enklere å tenne bål i granskogen!

På dag fem fulgte vi hovedveien i en mil til vi kom til det lille tettstedet Ås i Tydal hvor vi la oss inn på en flott bed and breakfast som absolutt kan anbefales, nemlig Kirkvollen pilegrimsgård. Grunnen til dette var fordi vi skulle opp klokken halv seks dagen etter for å rekke bussen vi skulle ta til Værnes flyplass.

Etter en effektiv flytur var vi hjemme igjen på Tromøya utenfor Arendal etter en flott, men kjølig tur. Utrolig flotte høstfarger i fjellet nå! Neste etappe blir trolig sommeren 2019. Ekspedisjonen har så langt vært et vanvittig eventyr, og vi gleder oss til å fortsette turen nordover gjennom Norges villmark.

Norge på langs | Ofte stilte spørsmål

Hvilket telt brukte dere?

DSC_6602

Vi brukte et Exped Orion 2 UL, og er veldig fornøyde med dette teltet. Det har veldig god vannsøyle og det har to innganger noe som er veldig praktisk for oss da jeg kan bruke en inngang, mens Simon kan bruke sin egen. Dessverre ble teltet angrepet av to kattunger på en camping i Aurdal noe som førte til at det ikke lenger holder knott like godt ute;)

Er du og Simon lei av hverandre?

Ja, vi tåler ikke å være i nærheten av hverandre lenger… Neida, vi er kjempegode venner! For å si det sånn så blir man godt kjent med hverandre når man er sammen i to måneder sammenhengende! Noe av det jeg er aller mest imponert over med hele ekspedisjonen er at vi ikke har kranglet en eneste gang i løpet av sommeren. Det er lett å irritere seg over små detaljer, men da er det viktig å lære å overse slike ubetydelige detaljer.

Hva slags liggeunderlag brukte dere?

I hele sommer brukte begge oss Exped Synmat 7M HL. Dette underlaget er utrolig lett noe som er grunnen til at vi valgte dette. Dessverre tåler ikke underlaget særlig mye noe som betyr at man må være veldig forsiktig med hvordan man behandler det. For eksempel så legger vi det aldri rett på terrenget, vi har alltid et lett skumgummi underlag under, også når vi sover i teltet.

Hvor mye veide sekken?

DSC_7692-01

Sekken var tung! Tyngden på sekken varierte selvfølgelig da den var tyngst i starten av etappene mens lettere utover da vi spiste opp maten. På det tyngste veide sekken over 25 kilo, mens på det letteste på slutten av etappene veide sekken rundt 20 kilo.

Hvor lei av havregrøt er dere på en skala fra 1 – 10?

13,4

P1100865

Hvorfor går dere Norge på langs?

Det er et utrolig lett svar på dette spørsmålet. Vi går Norge på langs rett og slett fordi vi har lyst, det er gøy! Vi begge elsker å være ute på tur, så hvorfor ikke bare fortsette uke etter uke. Jeg tror man nesten må ha lyst til å legge ut på en slik tur for å klare å gjennomføre. Gjør man det fordi man har tapt et veddemål, så er sjansen mye større for at man kommer til å bryte underveis. Den fysiske delen av en slik tur er tøff, men den mentale delen er ti ganger tøffere.

Når starter neste etappe?

Etter planen starter neste etappe allerede i høstferien, da skal vi gå fra Røros til Meråker. Etter dette venter vi til vinteren er over med å fortsette i sommerferien.

Hvor lenge før startet dere å planlegge ekspedisjonen?

P1110063

Denne ekspedisjonen har vært lenge oppi hode mitt. Allerede som 12 åring sa jeg at jeg skulle gjennomføre denne turen etter ungdomskolen, altså når jeg var 16 år. Som 12 åring planla jeg deler av ruta, i tillegg startet jeg å blogge som 13 åring for å ha sjanse til å få noen sponsorer til ekspedisjonen. Det var kun et halvt år før ekspedisjonsstart at Simon og jeg faktisk begynte å planlegge for alvor. Da lagde vi pakkelister, handlelister, finjusterte ruta osv. Likevel ble siste ruta ekstremt hektisk da vi fant ut at det var mye som gjensto. Vi måtte skrive ut kart, blande havregrøt, pakke maten osv. Vi jobbet 6 timer ekstra i tillegg til skole hver dag!

Hvorfor har dere delt opp ekspedisjonen i etapper?

Enkel grunn. Vi vil ikke at ekspedisjonen skal påvirke skolen, og velger derfor å gå i feriene.

Ser på bilder at dere har spist mye real turmat, hva er din og Simon sin favoritt?

Jepp, Simon og jeg har spist utrolig mye real turmat i løpet av sommeren! Faktisk så tror jeg vi har spist rundt 200 stykk totalt! Jeg vet at Simon sin favoritt er Storfegryte, enig i at denne er god. Likevel fikk jeg meg en ny favoritt i løpet av sommeren, nemlig kremet pasta som har en utrolig god smak. Neste år skal jeg bestille flere av denne;)

Hva har vært mest krevende med ekspedisjonen så langt?

DSC_6606

Det har faktisk ikke vært så ekstremt krevende som jeg først trodde, det har i grunnen gått veldig greit. Hvis jeg må nevne det som har vært mest krevende så tror jeg at jeg må si forflytningen. Vi skal etter planen gå rundt to mil hver dag noe som er litt i overkant langt der terrenget er ekstra krevende. Vi merket heldigvis stor forskjell da vi kom lenger øst i landet og vi slapp å gå så ekstremt mange høydemeter opp og ned.

Hvor har fisket vært best?

DSC_7651

Jeg må faktisk si at fisket var best i Seterdalsheiene og i nærheten av Hardangervidda. Likevel skal det sies at vi ikke fisket så ekstremt mye da det var vanskelig med fiskekort da vi ikke alltid hadde dekning.

Har du noen tips til andre som vil realisere slike langturer?

Vær mye på tur slik at alle rutiner sitter! I tillegg må man være tålmodig da en slik tur tar lang tid å gjennomføre, men enda lenger tid å planlegge. Et annet godt tips er å starte en blogg eller hjemmeside hvor du skriver om turene dine. Dette gjør det mye lettere å få sponsorer.

Dere har gått gjennom mange ulike områder i løpet av sommeren, hvor likte du deg best?

DSC_7666-01

Jeg har et område jeg helt klart synes er finest når det kommer til natur, og jeg tror Simon er enig. Dette område er rett øst for Rondane, Ringebufjellet og over mot Alvdal, men også videre mot Røros. Utrolig vakker natur her!

Skrev dere noe form for dagbok underveis?

Jepp, både Simon og jeg skrev en full side i dagboka hver eneste da. Grunnen til dette var enkelt og greit for å huske turen. Dette anbefaler jeg sterkt andre som skal på langtur også.

Det å ha gode sko er veldig viktig på en slik langtur, hvordan fjellsko brukte dere?

P1070220

Både Simon og jeg brukte Crispi Hunter som er høye jaktstøvler. Mange spør meg hvorfor jeg ikke velger lavere fjellsko som er lettere. Det er flere grunner til at jeg velger slike høye sko, blant annet vading over elver eller annen gåing i vått terreng. I tillegg får man mye bedre støtte rundt anklene med høye sko, noe som er viktig når man går i kronglete terreng med tung sekk på ryggen. Vi hadde også med oss et par med joggesko hver som vi både brukte som leirsko, men også der hvor det enten var grus eller asfalt.

Det har vært en tørr og varm sommer, så jeg lurer på hvor mange dager totalt dere har hatt med regn?

DSC_7640

Totalt på helte turen har vi hatt kun fire dager med regn noe som er helt sprøtt! Vi har også hatt regnbyger innimellom, men det anser jeg ikke som regnværsdager.

Fikk dere mye gnagsår og blemmer, hva gjorde dere i så fall for å forebygge dette?

Vi fikk utrolig-nok veldig lite gnagsår og blemmer noe vi er glade for. Likevel hadde vi litt problemer med dette etter omtrent tre uker på tur da vi ankom Nesbyen i Hallingdal. Her hadde både Simon og jeg en god del blemmer på føttene. Jeg hadde blemmer under tærne, mens Simon hadde mellom tærne. Etter bare en uke gikk dette over og ble til hard hud istedenfor. Det viktigste vi gjorde for å forbygge gnagsår og blemmer var å ta av skoa og lufte føttene jevnlig. Dette er særlig viktig når det er bløtt eller veldig varmt.

Tok dere noen tabletter (for eksempel vitamintilskudd) underveis?

I begynnelsen av sommeren var det mye insekter: klegg, knott, mygg osv. Derfor tok vi Zyrtec for å reagere mindre på stikk og bitt. Etter å ha tatt disse tablettene i et par uker ble jeg utrolig trøtt og stoppet da mengden insekter ikke lenger var ille. Vi tok også idoform som inneholder melkesyrebakterier. Den siste måneden tok vi i tillegg vitamintilskudd.

Gikk dere mye ned i vekt?

I løpet av den første uken gikk begge ned rundt fire kilo! I løpet av resten av sommeren gikk vi ikke ned særlig mye mer, kanskje fem kilo totalt noe som i grunnen er mye for to ungdommer som i utgangspunktet ikke bør miste noe særlig vekt. Det gikk heldigvis fort å gå opp igjen til normal kroppsvekt etter at jeg kom hjem;)

DSC_7034

Feiter oss opp på Rjukan

Gleder dere dere til neste etappe, eller har dere fått nok av å være på tur?

Både Simon og jeg gleder oss skikkelig til å begynne på neste etappe! Vi savner allerede livet på farten, alle opplevelsene og den flotte naturen!

DSC_6593

Håper dette innlegget var interessant, kanskje du som planlegger langtur kan ha nytte av å lese litt om hva jeg lærte og syntes var utfordrende. Nå er det din tur, pakk sekken og kom deg på tur!

Isak  

Norge på langs | Tusen takk!

Norge på langs ekspedisjonen har i år vært et utrolig eventyr som både Simon og jeg aldri kommer til å glemme! Det skal sies at denne reisen gjennom Norges villmark ikke hadde vært mulig uten hjelp.

DSC_7285

Her er en liste over alle jeg vil takke som har vært involvert i prosjektet. Det skal sies at det er veldig vanskelig å lage en slik liste da det er en fare for at noen blir glemt.

Først og fremst vil jeg takke min egen familie som har støttet meg hele veien og motivert meg underveis. Tusen takk for at dere har vippset noen kroner her og der slik at vi kunne få kjøpt oss litt annet en havregrøt innimellom;)

DSC_6227

  • Jeg må selvfølgelig takke Simon som ville bli med på denne ville turen! Jeg skal love dere som leser at det ikke finnes mange som kunne blitt med på en slik tur, men Simon er en av dem som kan. Tusen takk!

DSC_6554

  • Må også takke familien til Simon som lot han være med på denne ekstreme ekspedisjonen gjennom Norges villmark og vært viktige brikker når det kommer til å motivere Simon underveis.
  • Christine (kjæresten til Simon) kom opp med familie og møtte oss i Rødberg noe som var veldig hyggelig, særlig for Simon;) Her ordnet de også flott overnatting på Sevletunet, tusen takk! I tillegg har Christine vært råflink til å holde Simon motivert underveis i en rekke telefonsamtaler!
  • Knut og familien som vi møtte halvveis til Rjukan som ga oss grill-middag på hytten deres. Istedenfor Real turmat fikk vi denne dagen nydelige lammekoteletter og pølser i tillegg til potetgull til dessert! Dette var en superhyggelig familie, tusen hjertelig takk!
  • Mona Lund som inviterte på vafler, brus, kaffe og sjokolade rett etter vi hadde gått ned fra den østlige delen av Hardangervidda! Tusen takk! Det smakte helt herlig!
  • Torbjørn og kona som lånte oss en natt på deres hytte! Vi traff dette eldre ekteparet da vi passerte Øygarden noen dager etter Dalen i Telemark. Tusen takk! Det var utrolig digg med en natt i myk seng!
  • Sevletunet som lagde frokost tidligere enn hva de vanligvis har da vi måtte gå tidlig. Frokosten smakte helt herlig! Tusen takk! Dere har en utrolig fin plass utenfor Rødberg!
  • Tusen takk til tre hyggelige multeplukkere som vi traff to dager før Aurdal. Disse hyggelige menneskene ga oss all snacksen de hadde for sin egen tur, kald Cola og sjokolade! Steike, dette smakte helt himmelsk!
  • Må takke de ansatte på Strand fjellstue i Espedalen for veldig hyggelig service og nydelig mat! Tusen takk!
  • Stein og Thomas Venemyr som hjalp oss med matforsyningene til turen, tusen takk! Det hjalp veldig!

P1110061

  • Joakim Todem som kom fra Tynset med ny primus da vår gikk i stykker. Utrolig snilt, dere reddet oss! Tusen takk!
  • Geir-Arne Mathisen som ga oss energibarer og kaffe, tusen takk! Du har hjulpet oss veldig!
  • Ellen i Røros som ga oss en flott overnatting midt i sentrum, tusen takk!
  • Emilie Løkken som ga penger til utstyrskjøp, tusen takk!
  • Teodor Malmborg som har sponset kvalitetsklær til ekspedisjonen, tusen takk!
  • Familien Trommestad som møtte oss flere steder i bobil underveis og ga oss godt selskap. Tusen takk for at dere la igjen en vitaminboost og idoform, det trengt vi;)
  • Må også takke Geir Henning Waagsnes som ga oss penger vi brukte på innkjøp av mat, utstyr og hytteovernattinger underveis, tusen takk!
  • Tusen takk Torbjørn for at du fikset fiskekort for oss underveis på ekspedisjonen!
  • I tillegg må jeg også gi en liten takk til Lars Monsen som tidlig var en stor inspirasjon til å dra ut på tur;) Tusen takk!

DSC_6834-01

Jeg må også selvfølgelig takke alle dere som har fulgt oss underveis på sosiale medier og her på bloggen! Det setter jeg veldig stor pris på! Tusen takk!

Prof02

Isak

Norge på langs 2018

I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

DSC_6242

Eventyret er i gang – Lindesnes fyr i påsken

Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!

DSC_6554

I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.

DSC_5271

Vi har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.

DSC_6227

Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!

Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.

DSC_6571

Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.

DSC_6602

Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.

P1100885

Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.

Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)

DSC_6536

På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.

DSC_6608

Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!

P1110063

Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.

DSC_6826

Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!

20180628_112247.jpg

Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

DSC_7632

Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

20180719_212713-02.jpeg

Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?

Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!

Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.

P1110111

I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!

DSC_7034

Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

DSC_6593

De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

20180709_120502(0).jpg

Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.

Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)

Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.

DSC_6543

Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

DSC_7656-01

Noen av de herlige ørretene!

Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.

I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.

Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!

DSC_7677-01

Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.

På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.

20180715_223151-01

Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.

Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!

Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!

DSC_7682-01

Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!

20180720_122331(0)-01

Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!

DSC_6527

Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!

Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

DSC_6584

«Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.

Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)

Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

20180727_180555(0)-01

Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg

Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!

Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!

Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!

Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.

DSC_7651

Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?

DSC_7660-01

Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!

DSC_7692-01

Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.

DSC_7698

Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

20180805_094603-01

Utsikt mot Sølnkletten 1827moh

Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.

Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.

20180812_162605-01

To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!

På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…

Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

P1100865

Neste dag vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.

DSC_7666-01

Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!

Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!

20180814_190115-01

Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

DSC_6634

Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!

20180815_185618-01

Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)

DSC_6834-01.jpeg

Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)

Ha en super dag videre folkens!

Isak

 

 

Grytidlig topptur på Heggmotinden 798 moh utenfor Bodø

Klokken 04:50 på morgenen, eller på natta, kommer an på hvordan man ser det så gikk alarmen på telefonen. Fy søren det er tidlig!

_DSC7881

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Norge på langs ekspedisjonen og jeg har aldri følt et så sterkt sug etter å dra ut på ny tur. Tydelig at kroppen min har vent seg til å være på farta etter 56 dager på ulike steder!

_DSC7886

Nå var det endelig tid for et nytt lite eventyr , denne gangen sammen med pappa. Vi snek oss ut av huset og kjørte av gårde i retning øst for Bodø. Dagen før hadde jeg vært i konfirmasjon så det skulle bli deilig med litt fysisk aktivitet.

_DSC7897

Etter omtrent 20 minutter i bil parkerte vi i den nordøstlige enden av Vatnevatn. Klokken var halv seks på morgenen og vi var i gang! En av fordelene med å dra så tidlig er at lyset et så utrolig fint! Vi hadde med flere kilo med kamarautstyr og fikk filmet og tatt mange bilder underveis. Toppen er ikke så ekstremt høy, men siden vi starter å gå omtrent på havnivå måtte vi opp over 700 høydemeter noe man kjenner!

_DSC7914

Jeg syntes det var ganske merkelig å gå men en lett dagstursekk etter å ha gått med mellom 20 og 25 kilo på ryggen i to måneder sammenhengenede. Vi var i grunnen ganske heldige med været da det var høyt skydekke noe som gjorde at vi fikk flott utsikt jo lenger opp vi kom.

_DSC7961

Jeg bruker å være mye på tur i Telemark hvor tregrensa er på ca. 1100 moh, mens her utenfor Bodø er den bare på rundt 400 meter! Derfor var vi plutselig over tregrensa og fikk en enda flottere utsikt ut mot havet og inn i landet mot de spisse og mektige toppene.

_DSC7942

Lenger oppe økte vindstyrken og det ble raskt kjøligere, lua og jakka gikk raskt på. Etter omtrent to timer med mye filming og fotografering var vi oppe på den neste 800 meter yr toppen! Steike for en flott utsikt! Det startet å duskeregne og regnbuen kom frem i det fjerne. Klokka var åtte da vi var opp på toppen, en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7982

Vi ble ikke oppe på toppen særlig lenge da det var ganske kaldt. Steina og svabergene var såpeglatte da vi gikk nedover fjellsiden. Enkelte partier måtte jeg legge vekk videokameraet slik at jeg hadde alle hendene ledige.

_DSC7998

Til tross for såpeglatt underlag gikk nedstigningen raskere enn veien opp. Vi var tilbake ved bilen på havnivå når klokken var 09:50. En godt utnyttet morgen!

Norge på langs | Etappe Alvdal – Røros Eventyret går mot slutten

For 54 dager siden startet ekspedisjonen på demningen ved DNT hytta Tordalsbu.

Etappestart på demningen ved Tordalsbu

I løpet av nesten åtte uker har vi gått gjennom fem fylker og enda mange flere kommuner. Vi har lært mye om både oss selv og hverandre samtidig som vi har blitt utrolig samkjørte på tur. Ekspedisjonen gjennom Norges villmark denne sommeren har vært et eventyr både jeg og Simon kommer til å huske resten av livet! Her er noen ord og bilder fra siste etappe fra Alvdal til Røros:

Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Den første dagen på etappen var det meldt regnvær. Vi tok både regntrekket på sekken og regntøyet i bruk. Tidlig på dagen regnet det mest, stien vi gikk på var blitt til en bekk! Heldigvis lettet været i løpet av dagen, noe som gjorde at vi fikk satt opp teltet i opphold noe som alltid er bra.

Neste dag våknet vi til bedre vær, sola var tilbake! Vi fikk tørket opp utstyret mens vi spiste frokost ute i det fine været. Både jeg og Simon er en smule lei av havregrøt nå… Da vi kom over tregrensa denne dagen fikk vi en utrolig fin utsikt over er vanvittig flott landskap! Her oppe fulgte vi en merket sti noe som gjorde orientering rimelig simpel, men det er fremdeles viktig å dra opp kartet innimellom for å sjekke ut hvor vi er og at alt stemmer.

På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen lenger…

Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

Flott utsikt!

Med ny primus kokte vi opp vann til nok en havregrøtfrokost. Denne dagen gikk vi opp til Telsjøen over tregrensa øst for tettstedet Os i Hedmark. Da vi våknet neste dag var jeg midt i en diger reinsdyrflokk da jeg gikk ut av teltet! En utrolig kul opplevelse! Videre gikk vi ned i terrenget hvor vi fant en flott bekk med nydelig fjellvann. Simon syntes han var så utrolig møkkete så han bestemte seg for å ta en klesvask i bekken. Her fant vi også en fin gressflekk hvor vi bestemte oss for å sette opp teltet for siste gang på hele turen i sommer. Det blir ganske rart å ikke sove i telt lenger når jeg kommer hjem da dette har vært hjemmet mitt i nesten åtte uker nå!

Neste dag krysset vi fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur.

Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

Etter 18 effektive kilometer gikk vi inn i Røros sentrum. Jeg har kjørt gjennom byen en gang tidligere, men ble like fasinert denne gangen over hvor utrolig vakker denne byen er. Her la vi oss inn på Frøyas hus som var en koselig plass sentralt i byen.

Må takke de ansatte som ga oss gratis overnatting;)

Kirka I Røros

Vi sov her en natt før vi kjørte hjem neste dag til Arendal.

Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Neste del av ekspedisjonen starter i en ferie fra der vi stoppet, nemlig i Røros.

Ha en fin dag videre folkens!

Isak

Norge på langs | Etappe Ringebu – Alvdal i flatere terreng

Sekkene var pakket med nye forsyninger for en ny etappe. Starten på etappene er alltid spennende, man vet ikke hva som venter av opplevelser og utfordringer.

Etter en behagelig natt på B27 hostel I Ringebu var kroppene klare for flere fysisk krevende dager på tur.

Vi startet dagen (som var dag 56 på ekspedisjonen) med å klatre opp 600 høydemeter opp Gudbrandsdalen hvor vi fant en fin plass ved en bekk å slå leir for natten. Vi går som regel ikke særlig langt den første dagen da sekkene er så utrolig tunge! På de to første dagene var vi også så heldig at vi fikk besøk av pappa og en venn, noe som var veldig hyggelig!

På dag 57 startet vi tidlig med å gå et par kilometer på grusvei før vi skar ut i terrenget over tregrensa. Skyene ble stadig mørkere da vi gikk innover vidda og vi rakk akkurat lunsj før det begynte å regne. Da er det bare å få på vanntett tøy og regntrekk på sekken. Regnet stoppet heldigvis noen timer senere da vi satt opp teltene ved et lite tjern langs den markerte Prestestien.

Mens Simon var oppå en høyde for å få dekning til en telefonsamtale monterte jeg og pappa fiskestanga og prøvde oss med noen kast i tjernet. Jaggu beit det på en flott ørret etter kun få kast.

Etter en liten time med fisking hadde pappa fått tre og jeg fem ørretet, det ble en herlig ørretmiddag!

Neste dag gikk vi noen få kilometer før regnbuen dukket opp rett foran oss! Utrolig stilig! Et par timer inn i dagens mars sa vi farvel til besøket vårt som skulle gå i en annen retning for å komme ned til veien hvor bussen gikk.

Jeg og Simon har hatt lyst på kake og søtsaker ganske lenge, men ikke kommet innom noen butikker eller bensinstasjoner på en ukes tid. Plutselig ser vi et skilt midt i ingenmannsland h or det står at det er en kafé i nærheten. Jeg tror ikke på det i det hele tatt, men det viser seg at skiltet ikke løy da vi kom til en seter hvor det faktisk var en kafé. Her bestilte vi en halv Brownies hver og store mengder med hjemmelaget iskrem, det smakte helt utrolig godt!

Søndag den 5. August hadde vi vært seks uker sammenhengende på tur, ny rekord for både Simon og meg. Denne dagen gikk vi helt til DNT – hytta Storgrytdalsetet hvor vi bestemte oss for å overnatte i myke senger. Vi kjøpte joikabollar og ris av matlageret på hytta og hadde en herlig middag! Godt å variere litt fra Realen.

Vi brukte to dager videre fra denne hytta før vi ankom tettstedet Alvdal hvor vi skulle få nye forsyninger. På veien så jeg et reinsdyr på lang avstand og fikk en fantastisk flott utsikt over fjellene i området da vi passerte fjellovergangen fra Korsberghytta på over 1300 moh.

Når jeg skriver dette har Norge på langs ekspedisjonen vart i 63 dager! Vi har endelig en ny hviledag her i Alvdal før vi starter på siste etappe for sommeren mot Røros. Det er deilig at terrenget har blitt flater noe som gjør det enklere samt raskere å forflytte seg.

Nå har vi akkurat hatt et herlig tacomåltid på en hytte i Alvdal og er klare for å se en film noe vi har gledet oss til lenge:)

Norge på langs | Etappe: Aurdal – Ringebu gjennom Langsua nasjonalpark

Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Dette var en lang etappe som gikk gjennom både naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

Første dag gikk vi ikke særlig langt på kartet, men vi gikk opp utrolig mange høydemeter! Aurdal ligger på ca. 300moh og vannet vi slo leir ved lå på 1100moh! Mye stigning! De to første dagene av denne etappen hadde vi besøk av pappa noe som alltid er gøy! Ved vannet vi lå ved fisket pappa et par timer på kvelden og kom tilbake med en liten Ørret, ble ingen fiskemiddag i kveld.

Neste dag gikk vi over en vanvittig flott fjellovergang og ned til Steinsetbygdi. Litt opp i lia fant vi et fint vann hvor vi fisket et par timer på ettermiddagen. Det tok ikke lang tid før det nappet i snøret! Simon dro opp en flott abbor og pappa gjorde det samme. Sammen med mye potetmos ble dette en herlig middag! Faktisk første gang på hele Norge på langs ekspedisjonen at vi får abbor!

Da vi passerte utoset til Kalvefjorden fant vi noen utrolig kule kulper! Her ble det et langt og spennende badestopp. Vi sjekket først dybden i kulpene før vi hoppet fra lav høyde. For sikkerhets skyld hadde vi også på sko i tilfelle vi skulle treffe bunnen. Etthvert ble vi varme i trøya og våget oss høyere opp i fjellsiden. Til slutt hoppet vi fra en høyde på nesten 10 meter og ned i den lille men vanvittig dype kulpen. Jeg elsker å bade i slike kulper! Dette var kjempegøy!

Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!

Da vi gikk ut av teltet neste morgen var terrenget søkk bløtt noe jeg syntes var bra da det tidligere hadde vært så ekstremt tørt. Endelig var det litt vann å finne i bekkene.

Et par dager senere gikk vi ned 900 høydemeter på en dag! Vi gikk ned i en av Norges dypeste daler, Gudbrandsdalen. Nede i Ringebu la vi oss inn på et hotell for å hvile kroppen i en dag. Dette har vært en lang etappe i krevende terreng og værforhold. Jeg gleder meg allerede til neste etappe som går i et av mine favoritt områder i Norge, nemlig over de lavdekte toppene mot Alvdal.