Norge på langs | 2019

Den siste uken før sommerferien var hektisk! Simon og jeg var i full gang med pakkingen av både sekkene og alle eskene som skulle sendes til de ulike tettstedene vi skulle innom i løpet av sommeren. Det kriblet litt i magen i det alt var klappet og klart. I sommer var målet å gå fra Meråker til Rognan!

_DSC0462.jpg

Når jeg skriver om en så lang tur er det helt umulig å få med seg alt som har skjedd, jeg må derfor fokusere på noen av hendelsene i noen av områdene vi gikk gjennom. Kanskje jeg får skrive en bok fra denne ekspedisjonen og inkludere mye mer av det som skjedde underveis. Dette innlegget beskriver mer høydepunktene i løpet av sommeren.

P1110402.JPG

Litt rart å si adjø til venner og familie, når en skal være borte i nesten 2 mnd. Natta før avreise la vi oss tidlig, da flyet vårt til Trondheim gikk 0630 tidlig neste dag fra Kjevik. Jeg hadde vekkeklokka på 03:00 slik at jeg hadde tid til å legge ut et blogginnlegg og en video på YouTube. 04:00 var det en kjapp frokost før bagasjen ble lempet inn i bilen og vi dro for å hente Simon. På veien sendte jeg han en melding om at vi var på vei for å forsikre meg om at han var våken. En trøtt type åpnet døra i det det vi sto på utsiden av huset klar for en lang tur!

Pappa kjørte oss til Kjevik da han skulle på samme fly som oss til Trondheim for å jobbe i et par dager. Vi kom oss på flyet, og på veien oppover mot Trondheim satt jeg og speidet utover vinduet. Jeg hadde ikke helt fått tid til å tenke gjennom hva vi hadde i vente, det hadde vært så hektisk før avreise. Heldigvis hadde vi litt mer erfaring med å pakke til langtur i år da vi hadde gjort akkurat det samme før sommerferien i fjor.

_DSC0466

I Trondheim fikk vi hentet bagasjen vår og kjøpt en kaffe i kiosken før vi hoppet inn i en taxi som skulle ta oss til Meråker, ca. 45 minutter unna. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde vært så mye på telttur som jeg vanligvis gjør før sommeren, skolen har tatt mere tid enn normalt, slik er det vel med videregående. For Simon gikk både flyturen og taxituren veldig fort, ikke så rart når han sovner på 2 nanosekund og våkner igjen når vi her fremme;)

20190808_114802-01.jpeg
Ekspedisjonen er i gang!

Fremme i Meråker hadde vi i oppdrag å handle litt snacks og noen gassbokser da vi ikke kan fly med gass.  Bare på de 100 meterne fra taxien til sentrum ved en bensinstasjon kjente vi sekkens tyngde, den er ikke noe å spøke med altså!

IMG_20190624_102413_054.jpg
Før vi startet på Meråker ved bensinstasjonen 

Vi fikk handlet gass på MX Sport og litt snaks på Rema 1000, nå ble jo sekken bare enda litt tyngre, flotters! Vi satt i et kvarter på utsiden av bensinstasjonen i frykt for å ta på de tunge sekkene. Vi kom i snakk med mange trøndere som syntes det var et imponerende prosjekt vi hadde begynt på, de ønsket oss lykke til.

20190706_111213-01

Sekkene våre var nok nærmere 30 kilo på denne etappen, litt drøyt. Vi satt dem oppå et bord slik at vi ikke trengte å løfte de oppå ryggen, da vi var redde for at reimene kunne ryke. Første dagen skulle vi bare gå på vei, først asfalt, så grus. Vi fulgte veien som gikk nordover fra sentrum mot Funnsjøen. Det var ganske varmt denne dagen og fint vær, så svetten rant! Ingen av oss hadde gått sånn veldig mye med sekk før sommeren og merket at formen kunne vært enda bedre… Hver halvtime tok vi en ti minutters pause for å hvile ryggen og beina. Første dagen gikk vi ikke veldig langt, det pleier vi heller ikke å gjøre, da sekkene er så tunge og kroppen må bli vant til belastningen.

20190709_140349(0)-01

Vi gikk hele denne første dagen med nye joggesko og mot sutten av dagen kjente jeg det gnagde på helen. Jeg tok på en compeed før blemmen hadde kommet og håpet dette ville hjelpe de siste kilometerne opp til Funnsjøen. Da vi kom frem så jeg at det hadde kommet en blemme under gnagsårplasteret, litt kjipt å få på første dag, men sånt skjer når kroppen ikke er vant til belastningen.

20190724_185952-01.jpeg

Det var endel hytter langs vannet, og vi slet derfor med å finne en teltplass som var et stykke unna bebyggelse. Vi gikk derfor opp til noen vi så på en hytte, det var en dame med noen barn og spurte om det var greit for dem om vi satt opp teltet langs vannet på nedsiden av hytta deres. Det var helt innafor, så vi gjorde det. Det var en fin og flat teltplass kun noen få meter unna vannkanten. Simon prøvde å fiske noen kast med stanga, men fikk ingen napp. Litt senere på ettermiddagen kom dama og ungene som vi hadde snakket med tidligere ned for å tilby oss båten deres i tilfelle vi hadde lyst til å bruke den for å fiske lenger ute på vannet, vi takket for tilbudet.

P1110393.JPG

Det ble ikke noe mer fisking denne dagen da vi begge var litt forvirret, det gikk liksom opp for oss begge at ekspedisjonen hadde startet og at vi skulle være på tur i to måneder! Det blåste ganske mye denne ettermiddagen, og vi satt oss i sola i le av vinden for å spise middag. Vi kokte opp vann med primusen for første gang i år og lagde oss en Real Turmat hver. Jeg spiste en jeg aldri hadde smakt før, laks og pasta var det oppi den, har blitt en av mine nye favoritter, jeg kan anbefale den!

P1110463.jpg
Real Turmat smaker nydelig etter en lang dag med mye fysisk aktivitet!

Vi var begge trøtte etter over en mil med blytunge sekker og en reisedag som startet supertidlig. Når klokken var halv seks la vi oss denne dagen.

20190727_234007-01.jpeg

Neste morgen ble vi vekket av det som hørtes ut som et helikopter, men det var visst bare lyden av en halv fantasilion knott på duken inni teltet, heldigvis ikke inni innerteltet! Vi spiste frokost med myggnett og hansker slik at hele kroppen var dekket av klesplagg. Dette hjalp, men knotten kommer fremdeles inn her og der. Vi slo vilt rundt oss hele tiden, hadde ikke akkurat blitt helt vant til innsektene enda…

20190701_094251-01
ÆÆÆÆ
20190701_094319-01
Dette er i det meste laget for å si det sånn…

Vi gikk opp til innsjøen videre fra Funnsjøen, Feren mener jeg på denne het og i løpet av dagen kom gråværet (som visstnok skulle vare i noen dager). Vi satt opp teltet med tarpen over slik at det skulle bli enda mer vanntett og slik at noe av bagasjen kunne ligge ute om vi skulle fyre i primus inni teltet.

P1110369.JPG
Begynner å bli god på å sette opp teltet nå;)

Turens første bål begynte å varme, jeg satt opp teltet mens Simon hentet ved og fikk bålet skikkelig i gang. Jeg gikk ned og hentet vann oppi svartkjelen som vi kokte opp, alltid fint å slippe å bruke gass. Vi krøp inni soveposene tidlig denne kvelden også da det begynte å regne mer. Inni teltet på kvelden gikk vi over for å sjekke om vi hadde husket alt av utstyr for å se om det var noe som måtte bli sendt opp til oss senere i sommer. Vi fant ut at vi hadde glemt gryte som vi pleier å koke fisk, lage fiskesuppe og potetmos oppi, det var litt dumt, men det går vel an å gjøre det oppi kjelen også. Vi tok en titt på karta for å regne på omtrent hvor lang tid vi kom til å bruke frem til Snåsa og tippet på rundt seks dager.

P1110372.JPG

Våkent opp til oppholdsvær! YESS! Det var ikke akkurat sol, men så lenge det ikke er nedbør så er vi fornøyde. I løpet av frokosten kom en eldre kar gående som vi hilste på. Han drev å forbedret kartene i terrenget manuelt på den gamle måten, det var kult å se hvordan han gjorde det!

P1110381.JPG

Vi har med oss høyttaler og laget en egen «Norge på langs spilleliste» på Spotify som vi satt på mens vi pakket, såkalt «pakkemusikk». Denne dagen gikk vi langt, sekkene begynte å bli litt lettere, men var fremdeles ubehagelige på ryggen. Etter 16 kilometer kom vi oss ned i et lite tettsted (eller jeg vet egentlig ikke om det kan bli kalt et tettsted da det ikke engang hadde en butikk). Sul var navnet på denne lille plassen. Her hadde vi tenkt til å finne en leirplass langs elva i bunnen av dalen. Likevel hadde vi et ørlite lite håp om at det skulle være en overnattingsmulighet her. Plutselig så vi et skilt hvor det stå B&B på, YES tenkte vi, men da vi søkte navnet opp sto det at den var 30 kilometer unna. Jeg kunne ikke helt skjønne det og gikk opp til en mann langs veien for å spør han. Jeg spurte om det var noen overnattingsmuligheter her og han svarte at det fantes to B&Ber her, og anbefalte oss den ene som kun lå et par hundre meter unna. Vi fulgte den eldre karen bort da han likevel skulle dit for å hjelpe til med noe gårdsarbeid. En hyggelig mann i 40 åra møtte oss og viste oss frem til hytta. Dette var en hytte langs pilgrimsleden til Trondheim og ble visstnok brukt ganske jevnlig. Den eldre karen som fulgte oss bort hit fortalte oss at Lars Monsen også hadde sovet her da han og Trond Strømdal gikk Norge på langs for en del år siden. Han sa at Monsen hadde spurt han om kaffevann på morgenen, kult å gå litt i Monsen sine fotspor akkurat her.

20190629_151822-01

Vi lånte dusjen i huset til bonden og fikk koblet oss på internettet. I kveld ble det filmkveld på hytta, vi så på en gøyal komedie med Jim Carry, herlig! Det skulle bli digg med en natt i seng igjen!

P1110456.jpg

Videre gikk vi inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark. Etappen til Snåsa hadde vi beregnet å bruke 11 dager på, men da været var så vanvittig dårlig, var det ikke fristende å stoppe for å ha pauser. Derforr gikk vi som helter store deler av de våte dagene og kom oss ned til Snåsa på kun 8 dager! Vi var fornøyde med den raske forflytningen, men ikke helt fornøyde med at vi hadde fortet oss gjennom en så utrolig flott nasjonalpark. Neste gang vi kommer tilbake hit er det forhåpentligvis bedre vær!

P1110390.JPG

Vi hadde vært en uke på tur og kjente at kroppene våre trengte en hviledag. Siste dagen ned til Snåsa ble virkelig en lang en! Vi gikk 30 kilometer, først på grusvei, så på asfalt. Snåsa hotell som vi skulle bo på lå heller ikke i sentrum, det lå to kilometer videre. Vi var begge helt utslitt når vi kom inn i Snåsa og bestemte oss for å stoppe innom en restaurant for å ta en pause slik at vi skulle klare å komme oss helt til hotellet denne dagen. Det ble en gigahamburger på oss begge! Etter en times tid var vi klare igjen. Vi handlet litt snacks og mat til hviledagen på veien og kom oss ned til hotellet. Vi var virkelig helt utslitte og trengte en hviledag!

20190716_234624-01

På hviledagen ligger vi for det meste rett ut og slapper av, men noe må vi alltid gjøre. Denne dagen går med til å hente forsyningene for neste etappe på posten. Simon var rastløs og meldte seg frivillig til å ta denne arbeidsoppgaven. Han tømte sekken helt og gikk opp til posten, fant forsyningene våre og fylte sekken sin full. Da han kom tilbake, pakket vi begge to oppi hver våre sekker slik at det meste var klart til neste dag når vi skulle gå videre.

20190730_195302-01

Ulempen med ny etappe er at sekkene er drepende tunge! Vi skulle ut på sommerens lengste etappe som også var beregnet til 11 dager, men antall kilometer vi skulle forflytte oss var flere. Vi klarte akkurat å få de blytunge sekkene på ryggen, sjekket ut av hotellet og begynte å traske av gårde. På veien møtte vi på en veldig hyggelig fjelloppsynsmann som vi snakket med en god stund. Dere som kjenner Simon vet at han vil bli oppsynsmann og det var derfor en nyttig samtale for han.

P1110397.JPG

Vi kom oss opp til et vann langs en nesten trafikk-løs grusvei hvor jeg satt opp teltet og Simon fikk i gang et bål. Etter en prat på etappen, bestemte vi oss for å gjennomføre en utfordring for Simon: om ikke han fikk fisk over 200 gram i vannet vi hadde leir ved, så fikk han ikke lov til å sove inni teltet i natt. Han var gira på denne utfordringen og fast bestemt på at han ikke skulle gi seg før han fikk fisk. Mens han var borte satt jeg å koste meg foran bålet og skrev litt i dagboka før jeg var lei av knotten og gikk inn i teltet. Plutselig hørte jeg noen som kom gående, det var Simon, en fornøyd Simon. Han han hadde fått tre fine steke-ørreter alle rundt 200 gram, heldigvis for han var den ene akkurat over, han hadde klart utfordringen og kunne sove i teltet i natt også.

P1110385

Det ble ørret på brødskive til frokost neste morgen, tusen takk Simon!! Vi gikk nok en gang inn i Blåfjella/Skjækerfjella Nasjonalpark og de neste dagene skulle vi følge elva «Alma» helt til endes. Spor av bjørn! Så kult! Første gang for oss begge.. Vi hadde jo lestat det var bjørner som vandret gjennom disse områdene, likevel kult for oss å se kloring på trær og fotspor i myra.

20190730_195228-01

Planen var egentlig å følge Alma nede i dalen, men som vi har erfart mange ganger tidligere er det lettere å holde høyden. Derfor bestemte vi oss for å gjøre en ruteendring til å gå oppe over tregrensa. Selvfølgelig er man mer værutsatt og kan ikke like lett tenne bål, men vi vurderte alt dette og kom frem til at det var det beste alternativet.

20190729_193950-01

Det var ikke bare bare å gå opp 700 høydemeter med de tunge sekkene! Vi brukte nesten en hel dag på å komme oss opp på høyden! Her oppe var det masse fine små vann, skikkelig villmarkspreg på dette området, ingen spor etter menneske i noen retninger! Vi prøvde å fiske litt i noen kulper på veien, men fikk vare noen småtasser. Det skal sies at jeg hadde på en sværing nærmere kiloen som jeg mistet rett ved land, alltid kjipt! Været var ganske dårlig, det regnet, blåste mye og det var lavt skydekke. Vi lå for det meste inni soveposen på kveldene, mange av middagene ble også gjort unna i soveposen i teltet.

20190724_190014-01

Etter flere dager gjennom utrolig vakker natur kom vi helt til enden av elva Alma. Her sov vi en natt med mye besøk av reinsdyr før vi gikk ned til Strandstuen camping og leide oss en liten hytte ved Mellomvannet. I dag hadde vi vært på tur i ca. to uker og det var endelig et værskifte på vei. I løpet av kvelden kom solen og skyene forsvant, såååååå digg å endelig ha litt bra vær! Vi var så vant til dårlig vær og kulde at når det ble 23 grader og vindstille denne dagen, synes Simon dette var altfor varmt! Etter 10 kilometer fra campingen kom vi til et lite tettsted kaldt Norli. Her stoppet vi for å handle litt snacks, brus og is før vi gikk videre innom LiVerten som er en restaurant her. Simon og jeg bestemte oss for å spise lunsj her, vi tenkte begge å bestille en elgburger hver. Rett før Simon skulle betale med kortet trakk de som jobber der vekk terminalen. Vi skjønte ikke hva som skjedde, men de hadde vist tatt hintet om at vi gikk Norge på langs. Trolig fordi jeg gikk inni restauranten med en gigasekk, og på skjorten til Simon sto det «Norge på langs». Det var visstnok en greie at de spanderte mat på alle som gikk Norge på langs, veldig snilt! Da ble elgburgerne gratis!

20190709_154146-01

Videre fulgte vi veien gjennom Sverige opp til Tunsjø-senter og bort til Røyrvik. Det ble mye asfalt de siste dagene på denne etappen noe som ikke er helt bra for beina. Heldigvis skulle vi på neste etappe inn i et område hvor det ikke er noen veier i det hele tatt, nemlig Børgefjell!

20190717_121819-01

I Røyrvik møtte vi på pappa som hadde kjørt opp helt fra Arendal og Johnny som er en erfaren tur-kar som pappa og jeg møtte i Femundsmarka for noen år siden. Begge to skulle bli med oss gjennom Børgefjell, vi gledet oss skikkelig til denne etappen. Hviledagen i Røyrvik ble brukt på å pakke alle forsyningene som pappa hadde med til oss. I tillegg snakket vi med kjentfolk i området for å få tips til ruta og hvilke vann som hadde fin fisk.

20190717_181523-01

Neste morgen kjørte vi opp til Namsvatnet og ble kjørt i speedbåt over på null komma niks. Første dagen i Børgefjell var planen å gå opp til Gaukarvannet. På veien stoppet vi for å fiske litt i noen småvann på veien. Fiske var bra her! Jeg anbefaler å sjekke ut det egne blogginnlegget fra Børgefjell for mer detaljer rundt denne etappen.

20190716_103702-01

Det ble et herlig ørretmåltid på kvelden oppe ved Gaukarvannet! Etter middag var Simon klar for å fiske mer, han hadde ikke fått noe til nå denne dagen, bare mistet en sluk og en flue. Etter noen timer kom han tilbake med syv fine ørreter, alle rundt halv-kiloen! Da hadde vi i hvert fall nok til i neste dag… Dessverre skjedde noe uventet denne kvelden. Pappa hadde veldig uflaks og fikk en skade i kneet. Han sa selv at det ikke kjentes bra ut og vi håpte alle sammen at det skulle bli bedre i løpet av natten.

_DSC0437

Dessverre våknet vi neste morgen og fikk den dårlige nyheten om at kneet ikke var noe bedre. Det var nok noe som hadde blitt skadet inni der. Vi tok avgjørelsen om å gå ned til Namsvannet. Det var ikke bare bare med dårlig kne… Jeg fant en brøytestikke som pappa brukte som stav. Simon og jeg bar all bagasjen til pappa ned i sekkene våre mens pappa hadde nok med å gå. Vi kom oss ned etter noen timer og pappa ble hentet med båt. Simon og jeg spiste et par Real turmater hver før vi fortsatt tilbake til leiren vår ved Gaukarvannet hvor Johnny ventet på oss med nydelig middag og et fint lite fjellbål. Vi spiste beinfri ørret i mengder, soppsuppe til forrett og grønsaker som Johnny hadde vakuumpakket ved siden av fisken.

20190716_213653-01

Vi bruke syv dager gjennom Børgefjell, og været var bra nesten hele tiden.

20190715_204455-01

På kveldene ble det kaldt da! Noen av kveldene måtte jeg bruke alt jeg hadde av tøy! Jeg var veldig fornøyd med fiskefangsten på denne etappen da jeg dro opp fire flotte ørret på rundt kiloen.

20190717_223618-01
Børgefjell var en drøm!

Likevel var det Johnny som stakk av med rekorden på etappen på 1,2 kilo, utrolig fin fisk! Både Simon og jeg er enige om at denne etappen gjennom Børgefjell er den flotteste til nå på hele Norge på langs ekspedisjonen!

Ikke bare var været flott og fiskefangsten bra, men naturen her var jo bare vanvittig spektakulær og vakker!

20190717_143221-01
Surfer isflak!

Vi handlet for hviledag i Trofors og la oss på Storforsen camping noen kilometer lenger sør. Her leide vi en hytte og var veldig klare for å slappe av noen dager! Vi sa farvel til Johnny og takket for veldig hyggelig turselskap! Han skulle rett videre på tur i Rago i 10 dager.

_DSC0425
Skriver i dagboka hver eneste dag;)

Klokken 2 på natta pakket vi sammen sakene våre, la hyttenøkkelen i postkassen ved resepsjonen og dro videre. Grunnen til at vi hadde snudd døgnet de siste dagene var både på grunn av varmen og fordi vi denne dagen skulle gå 13 kilometer langs E6 som akkurat her er veldig trafikkert. For sikkerhets skyld ville vi derfor gå om natta slik at det var mye mindre trafikk. Det var egentlig veldig fint å gå om natta, temperaturen var perfekt å gå i og lyset var veldig vakkert!

P1110471

Vi kom frem til grusveien vi skulle følge videre senere dette døgnet da klokken var 05:00 på morgenen. Vi vurderte bare å legge oss i lyngen å hvile noen timer for så å gå videre i ti tiden, men vi bestemte oss for å sette opp teltet å prøve å få noen timer med søvn. Vi var veldig trøtte så ingen av oss tenkte på å sette på noe alarm. Planen var jo egentlig å gå videre klokken ti etter fire timer søvn, men da vi våknet klokken halv tolv gikk denne planen fort i dass!

20190713_211806-01

Foreldrene til Simon skulle komme å møte oss om ikke lenge, det gledet vi oss til! Været fortsatt å imponere, sol og høye temperaturer! Egentlig nesten litt vel varmt å gå i, så et av de viktigste kriteriene for leirplass var bademulighet. Vi fant en flott plass langs en elv med fine kulper! Dette var for det meste smeltevann fra snøen i fjellene og jeg kan love deg at en dukkert oppi her får deg til å våkne mye mer enn mange kopper kaffe!

Et par dager senere møtte vi foreldrene til Simon på en grusvei, de kunne finne oss lett da vi går med en tracker som sporer ruten vår på en nettside. Vi lempet bagasjen inn i bilen og kjørte mot Mosjøen, kommentaren om hvor vondt vi luktet kom raskt! Her hadde de leid en hytte på en camping til oss. Denne dagen spiste vi middag sammen på en kinesisk restaurant, det var digg!

20190717_181502-01

Neste dag hadde vi egentlig planlagt å bli kjørt opp igjen der hvor vi ble hentet, men bestemte oss for å ta en hviledag her sammen med dem. Vi dro inn til Mosjøen sentrum for å sjekke ut byen. Det var et fint tettsted, jeg likte spesielt godt den gamle delen av byen. Vi besøkte et museum og spiste pizza på en restaurant. Nå var vi ladet godt opp til resten av etappen.

_DSC0441-01.jpeg

Nå kom hetebølgen for fult! Det var oppi 34 grader om dagen, helt fryktelig å gå i, svetten renner som små bekker! Vi badet både på morgenen, flere ganger i løpet av lunsj-stoppet og på ettermiddagen for å kjøle oss ned. Den siste dagen av denne etappen ble mye mer slitsom enn forventet. Vi skulle gå 31 kilometer på asfalt til Korgen hvor vi skulle sove på camping. Dette strekket beregnet vi egentlig å bruke to dager på, men når vi kom i gang ble vi ivrige og ville fortsette helt frem. Vi gikk helt til klokken var ti på kvelden! Vi var begge to slitene og hadde vondt i føttene som begynte å få en god del blemmer. Simon nevnte at han hadde litt vondt i foten og håpet det skulle gå over i løpet av en hviledag her.

20190719_131934-01
Den kraftigste frokosten jeg noen gang har spist! 

Hviledagen ble mer en kamp mot varmen! Allerede klokken 12 var det 35 grader i skyggen! Det var nesten norgesrekord! Vi dyppet oss i den iskalde elva hver halvtime. Når det er så varmt som det var denne dagen, nytter det ikke å gjøre noe som helst. Hjernen slår seg nesten av, den går inn i overlevelsesmodus. Jeg prøvde å skrive et blogginnlegg, men det nyttet ikke! Problemet når det er varmt så langt nord er at solen nesten ikke går ned, varmen starter allerede når du våkner i halv syvtiden av solen på teltduken og gir seg ikke før rundt klokken ti på kvelden, det er 15 timer med drepende varme! Jeg skal love deg at man blir sliten av dager som dette! Da er det virkelig utrolig viktig å drikke mye vann!

Neste dag var det meldt like varmt, så vi bestemte oss for å gå tidligere enn normalt. Allerede i 12/01 tiden på dagen var vi fremme ved Bjerka camping. Da var det så varmt at vi ikke hadde en sjanse å gå med sekk. Vi la oss i skyggen store deler av det som var igjen av dagen.

20190730_125505-01

Videre på denne etappen mot Mo i Rana ble temperaturen noe bedre. Vi traff på en bonde som ga oss et tips om en ruteendring da han visste om en sti som sauene hans hadde laget opp fjellsiden i retningen vi skulle. Problemet med denne ruteendringen var den vanvittig bratte stigningen! Stien gikk rett opp fjellsiden! Med våre tunge sekker var ikke dette lett! Vi var helt utslitt på toppen etter å ha gått rett opp nesten 700 høydemeter på kun 1,5 kilometer i luftlinje! Her oppe satt vi opp teltet og var overoppheta etter den fysiske anstrengelsen. Vi fant en fin liten kulp som ikke var dyp i det hele tatt, så vi satt oss på rompa oppi den bare for å kjøle oss ned. Senere denne kvelden gikk jeg opp på toppen nordover for å få dekning. Jeg måtte gå langt! Etter en time hadde jeg dekning og fikk booket et hotellrom til oss i Mo i Rana. Problemet var at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, jeg hadde vært så fokusert på å se om det var dekning eller ikke på telefonen. Jeg gikk skikkelig feil når jeg skulle ned igjen til teltet! Etter faktisk så mye som en time med leting fant jeg teltet! Litt skummelt å gå se vill, neste gang jeg skal gå langt etter dekning tar jeg med meg GPSen…

Mo i Rana nærmet seg og oppe på toppene kunne vi se Svartisen ligge som et hvit teppe over fjellene! De siste dagene på etappen var det ekstremt mye høydeforskjell der vi gikk! Hver dag måtte vi gå opp på et fjell og ned igjen i en dal. Vi kjente det godt i låra! De siste to kilometeren til Mo i Rana gikk vi på gang og sykkelsti, det er fint så vi slepper å gå langs E6. Vi sjekket inn på Clarion hotell «Helma» og var veldig klare for en hviledag! I det siste hadde vi sovet i telt på campingplasser og var veldig klare for en natt i god seng!

20190731_143709-01
Herlig med en god seng!

«Helma» var et hotell for oss da de serverte både frokost, litt lunsj og middag/kveldsmat, alt inkludert i prisen! Hotellet hadde et lite treningsrom, så når vi ble litt rastløse på hviledagen tok vi begge en treningsøkt. Takk for en hyggelig prat Frida;)

Etter en deilig frokost la vi ut på sommerens aller siste etappe som skulle gå gjennom Saltfjellet og Svartisen Nasjonalpark og videre ned til Rognan. Simon fortalte at han hadde en liten smerte i foten da vi begynte å gå fra hotellet. Vanligvis ble denne smerten bedre etter vi hadde kommet i gang. Problemet denne gangen var at dette ikke var tilfelle. Heldigvis skulle vi ikke gå så veldig langt denne dagen da det var starten på en ny etappe. Planen var å gå ca. 13 kilometer til Røssvold camping som ligger kun to kilometer unna flyplassen til Mo i Rana. Halvveis denne dagen begynte Simon å få mer vondt, han kunne ikke lenger gå helt vanlig. Han klarte akkurat å gå helt frem til campingen, men noe lenger hadde ikke gått.

Fremme ved campingen satt Simon med beinet i ro, ringte til mammaen sin og legekontoret i Mo i Rana. Rådene han fikk var å masere der han hadde vondt og lette belastningen. Neste morgen bestemte vi oss for å ta en hel hviledag her på campingen da skaden ikke hadde blitt noe bedre. Vi begynte å innse at det så litt mørkt ut for å fortsette. Simon prøvde det meste, holde beine høyt, masere, ligge i ro, ta øvelser, støttebandasje og betennelsesdempende. Det så ikke ut som noe fungerte. Vi bestemte oss for å ta avgjørelsen neste dag.

20190804_103620-01

Vi våknet begge to og fant fort ut den dårlige nyheten om at skaden var like ille. Han måtte halte rundt på campingplassen selv uten sekk på ryggen. Bare for å ta en siste test for å bli helt sikker på at vi ikke kunne fortsette pakket jeg en lett sekk på 10/15 kilo som ha tok på ryggen. Bare etter noen få steg ble smertene fort mye verre, ikke bra!

Vi ringete hjem, forklare alt og fikk booket flybilletter hjem neste dag fra flyplassen som lå to kilometer unna. Det ble enda en dag på campingen som vi begynte å bli en smule lei av nå;)

Neste morgen pakket vi sammen alt, og Simon tok et par smertestillende før vi begynte på de to tusen meterne bort til flyplassen. På veien prøvde vi å finne en stokk eller stav som Simon kunne bruke, men vi fant ingen. Vi gikk i veldig godt tid før flyet vårt skulle dra da vi ikke visste hvor lang tid vi ville bruke. Et jevnt og trutt tempo gjorde at vi kom frem i god tid. Nå trengte ikke Simon å gå mer med tung sekk i sommer. Rart å tenke på hvor fort ekspedisjonen i sommer ble avsluttet! I fjor sommer hadde vi liksom en uke på å forbedre oss på at det snart tok slutt, mens i år var vi plutselig på vei hjem.

20190805_182403-01

På flyene fra Mo i Rana til Bodø, til Trondheim, til Kjevik så jeg ut av vinduet og tenkte på alle opplevelsene vi hadde hatt i sommer. Som jeg skrev tidligere i dette innlegget er det helt umulig for meg å få med alt som har skjedd, det får heller bli skrevet om i en bok en annen gang. Flyturene gikk fort, og plutselig landet vi på Kjevik der vi ble møtt av foreldrene til Simon som skulle hente oss. De hadde med krykker til Simon slik at han kunne gå lettere bort til bilen. Vi hentet bagasjen og jeg bar begge sekkene som et pakkesel bort til bilen. Nå var det bare en liten time til jeg var hjemme igjen i huset hvor familien ventet!

I bilen på vei hjem speidet jeg ut av vinduet, så forvirende at det er så mørkt. Simon og jeg var jo vant til at det var lyst hele døgnet. Hjemme fikk jeg se familien igjen og spist litt mat før jeg la meg i senga. Min seng! Det var lenge siden sist! Utrolig deilig, men det skal sies at jeg sov veldig dårlig. Tankene suste rundt i hode, alle opplevelsene, alle de fine områdene, nestenulykkene, fiskefangsten, menneskene vi hadde truffet. Det var mye å tenke på!

Et par dager senere skulle familien min og jeg dra til Hamarøy i Nordland (blogginnlegg fra denne turen kommer senere). Før vi kjøre mot Gardemoen stoppet vi innom hos Simon for å hente en god del utstyr og ekstra mat som hadde blitt sendt hjem. Han hadde vært hos legen og fått vite at han trolig måtte gå med krykker i en måned! Det er kjip da, men da vet vi at det var rett avgjørelse å avbryte! Håper på at Simon kommer seg, de som kjenner han vet at å sitte i ro ikke akkurat er det beste han vet… Det er viktig å høre på kroppen å prioritere helsa først. I år har vi lært at alt kan endres på kort tid og at man ikke kan vite hva man har i vente.

Om du fortsatt sitter og leser her er du god, for dette blogginnlegget ble langt! Håper du også har hatt en tipptopp sommer!

Isak

 

 

 

 

Norge på langs | Etappe: Snåsa – Røyrvik i bjørnespor!

«INNLEGGET INNEHOLDER BETALT PROMOTERING»

En hviledag i Snåsa var helt kanon! Det trengte kroppene våre skikkelig da vi hadde gått hardt i mange dager på rad. Nå var sekkene pakket (derfor blytunge igjen!) og vi var klare for sommerens aller lengste etappe til Røyrvik, rett sør for Børgefjell. Dette er også et eldorado for syklister som vil oppleve den vanvittig flotte naturen i området, mer om dette lenger nede i innlegget.

P11104021

Vi startet etappen med noen kilometer på vei, først asfalt så grus, ikke det gøyeste, men forflytningen går radig. Grunnen til at vi ofte går på vei på starten og slutten av etapper, er for å komme inn/ut av villmarksområdene effektivt.

20190709_140349(0)-01
Forflytningen går fort på asfalt, men føttene liker det ikke!

På vei innover traff vi på en fjelloppsynsmann i området, skikkelig hyggelig kar! Vi ble tipset om rutevalg og gode fiskevann – tusen takk;). Første dagen kom vi oss opp til Skjørsjøen, langt nok i massevis første dagen da vi ofte ikke går så langt på grunn av sykt tunge sekker i starten!

20190708_123755-01
Simon med fiskeutstyret sitt

Simon har drasset med seg svære mengder fiskeutstyr i år, men har foreløpig ikke vært særlig heldig med fangsten. Derfor bestemte jeg meg for å gi han en utfordring slik at han virkelig måtte ta i bruk fiskeferdighetene sine. Utfordringen var at han ikke fikk sove inne i teltet denne natten om han ikke klarte å få minst en ørret over 200 gram. Han monterte fiskeutstyret like etter vi hadde satt opp leiren og begynte å kaste. Været var dårlig, det var ganske kjølig, og innsektene var ekstremt innpåslitne. Derfor lite fristende å sove ute! Jeg derimot satt et par timer foran et digg bål før jeg la meg inn i teltet hvor ingen innsekter slapp inn og avsluttet dagen med litt Netflix, faktisk ganske så digg;)

20190710_201301-01

Et par timer senere kom det en fornøyd kar gående, det var Simon som hadde fått 3 fine ørreter, hvor den ene var over 200 gram. Han hadde klart utfordringen og fikk lov til å sove i et innsekts-fritt telt i natt han også;)

P11103851
Stekt ørret som dessert etter havregrøten

Videre på denne etappen krysset vi den store og lange elva kalt «Alma» eller «Aallejejohke» på Samisk. Denne fulgte vi i flere dager og det gikk ikke lang tid før vi la merke til et annet dyr som visstnok også hadde fulgt denne et stykke, nemlig bjørnen! Det var kraftige kloremerker på trærne og tydelige spor i myra, skikkelig spennende for Simon og jeg som ikke er vant til å ferdes i områder hvor bjørnen også streifer gjennom innimellom. Her var vi forresten også inni Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark.

P11103901
Fremdeles litt snøflekker i høyfjellet

Noen dager senere hadde vi kommet oss ned til Mellomvannet. Her fant vi en camping og brukte muligheten til å leie oss en hytte. Vi fikk også dusjet her, noe vi absolutt trengte da vi luktet dritt etter nærmere en uke med svette, myggmiddel og litt solkrem… Været hadde endelig snudd! Utrolig digg med litt godvær etter 14 dager med regn sammenhengende! Helt utrolig stor kontrast til i fjor hvor vi nesten ikke hadde regn i det hele tatt!

P1110375
Knotten forsvant ikke selv om godværet kom

På campingen gjorde vi en ruteendring, da vi bestemte oss for å gå på veien østover mot Nordli og videre gjennom Sverige.

1
Mange spør hvordan vi lader telefonene på tur, dette er hvordan, og det fungerer veldig bra! 

Dette gjorde vi for å slippe utrolig krevende terreng og vanvittig med høydemeter. Jeg er glad for at vi tok dette valget da vi ble sponset med nydelige elgeburgere på Nordli og videre fikk vi gratis kaffe og såler til skoa på Kveila som ligger på andre siden av fjellet.

20190709_154146-01

Denne ruteendringen gjorde også at vi måtte innom Sverige noen kilometer. Vi sov her en natt før vi fortsatte videre inn i Norge igjen. Veien mot Røyrvik var ikke den mest spennende, men gikk fort da den var på vei. Vi gledet oss skikkelig til Børgefjell (og en hviledag selvfølgelig).

20190710_201318-01

Området ikke bare flott for fotturister, men også et eldorado for syklister! Det finnes utrolig mange flotte sykkelturer med utgangspunkt i Røyrvik, da både korte dagsturer og lange turer rundt innsjøer med bra fiske mot nasjonalparken og inn mot Sverige. Jeg kunne selv tenke meg å dra på noen av disse turene på små veier omringet av vanvittig svære villmarksområder. Her kan du også sykle inn med turutstyr og mat du trenger for noen dager på tur og gå videre innover til fots. Bikester.no har sponset dette innlegget og er en online sykkelbutikk hvor du kan handle alt du trenger av utstyr for å dra på en slik sykkeltur som jeg nevnt over. Et alternativ er å bruke elsykkel for å raskt kunne forflytte deg over store områder eller komme inn dit hvor du vil vandre videre fra til fots. Sjekk gjerne ut  nettbutikken (eller tips noen du kjenner), og om du er interessert kan du kjøpe El-sykler online her.

Takk til Bikester for samarbeidet!

bikester
Bilde hentet fra Bikester.no

Nå skal Simon og jeg ha en hviledag her i Røyrvik før vi drar videre inn i Børgefjell. På denne etappen får vi besøk av pappa og en hyggelig turkompis jeg traff i Femundsmarka i 2016. Vi gleder oss til dette, jeg har aldri før vært i Børgefjell, så dette kan bli skikkelig spennende!

 

 

 

Turåret 2018

Nå som året går mot slutten er det på tide å ta et tilbakeblikk på turene og opplevelsene dette året har gitt. Det skal sies at jeg dette året har satt ny rekord når det gjelder teltovernattinger, da har rundt 90 netter ute!

P1000052

Jeg startet 2018 med en utrolig vakker, men iskald tur i Fyresdal med onkelen min, pappaen min og kompisen min Simon. Landskapet var dekket av store mengder snø og så helt eventyrlig ut! Planen var å jakte hare, men på grunn av store mengder løssnø var det vanskelig å gå i terrenget, selv med truger. Simon og jeg sov ute i telt i beninkalde – 20 grader!

DSC_5172

DSC_5187

DSC_5196

DSC_5240

DSC_5271

DSC_5280

DSC_5313

I februar bar det tid for en ny tur i snøen, denne gangen skulle Simon og jeg bakse oss gjennom store avstander med ski og pulk nok en gang i Fyresdal, denne gangen i østheiene! Det var fortsatt store mengder løssnø i terrenget, noe som gjorde det utfordrende å forflytte seg. Vi endte opp med å korte ned ruten for å rekke frem i tide etter fire dager på tur. Det endte opp med å bli en av de tyngste turene vi begge noen gang hadde vært på! Det ble noen kalde netter, men flotte bålkvelder!

DSC_5520

DSC_5523

DSC_5528

DSC_5546

DSC_5557

DSC_5563

P1100475

Mars startet med et hytteopphold i Gautefall hvor jeg og pappa dro opp på en flott topptur i puddersnøen. Vi ende opp med en flott utsikt og spiste lunsj over bakken i hengekøye.

DSC_5588

DSC_5595

DSC_5599

Et par dager senere ville jeg på ny topptur i vinterlandet og fikk med pappa til Skuggnatten på over 700moh i sør-enden av Nisservann i Telemark. På grunn av mye løssnø og bratt stigning ble det en krevende tur, men en utrolig moro utforkjøring!

DSC_5694

DSC_5853

DSC_5703

Mot slutten av mars startet Simon og jeg planleggingen av Norge på langs ekspedisjonen for fult! Det skal sies at denne turen hadde vært oppi hodet i mange år allerede, så jeg manglet bare å få detaljene på plass.

I april startet snøen å smelte i Sør-Norge noe jeg ikke helt ville godta da jeg ikke hadde fått nok toppturer vinterstid. Det endte med at familien og jeg dro til fjellene på Sunnmøre hvor vi har hytte i påsken. Her ble det toppturer nesten hver dag under oppholdet. Vi var ekstremt heldige med været og fikk oppleve alpene på Vestlandet på sitt aller beste. Blant annet dro jeg opp på Ausekaret som rager 1202moh! På hjemturen var vi en dag i Ålesund hvor jeg tok turen opp på Aksla fjellet med en flott utsikt over byen!

DSC_5915

DSC_5936

DSC_5954

DSC_6062

DSC_6001

DSC_6097

Etter en flytur hjem fra Ålesund var det ingen fred å få, jeg startet å pakke sekken for Norge på langs ekspedisjonens aller første etappe! Tidlig morgenen etter dro Simon og jeg til Lindesnes hvor vi startet. Det blåste helt ekstremt mye, noe som gjorde det vanskelig å holde seg oppreist. Vi knipset noen bilder og filmet ekspedisjonsstarten samt ble invitert inn hos fyrvokteren for å skrive oss inn i Norge på langs boka. I løpet av seks dager gikk vi rundt 100 kilometer til Evje. Vi presset oss altfor hardt da vi gikk for lange dagsetapper og ble dårlige begge to. Vi hentet mye nyttig kunnskap fra denne etappen til neste lange etappe over sommeren.

DSC_6227

DSC_6242

Da vi kom hjem fra Evje lå vi begge syke noen dager, men da jeg ble bedre dro jeg på tur med en gruppe ungdommer til Myklandområdet for å jakte på Orrfugl spill. I høyden var det akkurat nok snø til å gå på ski noe som gjorde det lettere å frakte bagasjen. VI sto opp grytidlig for å se om vi så fugl, men det gjorde vi dessverre ikke. Helgen etter derimot, dro pappa opp og fikk knipset noen bilder av orrfuglen.

DSC_6328

DSC_6329

DSC_6332

DSC_6345

DSC_6369

I løpet av mai ble mye tid brukt på planlegging av Norge på langs ekspedisjonen, maten måtte skaffes og pakkes og ruta måtte planlegges i nærmere detaljer på kartene som også måtte skaffes. Det tok mye tid. Likevel fikk vi luftet oss midt i Mai da Simon, pappa og jeg dro på en kanotur i Mykland for å fiske ørret. Ble en veldig fin tur, ikke noen saftige ørretfangster, men nok til et lite måltid. Vi sov i hengekøyer da det begynte å bli varmere ute og våknet til en flott utsikt over vannet!

DSC_6391

DSC_6408

DSC_6462

P1100769-2

Etter tentamener og eksamener på skolen var alt fokus flyttet over til planlegging av Norge på langs ekspedisjonen. Det ble en hektisk siste uke før avreise da vi hadde en god del pakking igjen. Vi skulle være borte i to måneder og filme hver eneste dag til en TV serie som senere skulle gå på TV 2, så det ble mye planlegging rundt kamerautstyr og samkjøring med produksjonsselskapet Novemberfilm før avreise.

P1110024

P1110029-2

P1110061

P1110063

I løpet av hele sommeren klarte vi å forflytte oss helt til Røros i Trøndelag! Vi opplevde utrolig mye på veien og lærte mye om de å være ute over lange perioder. Om du vil lese mer om denne turen er det flere lange innlegg fra ekspedisjonen. I tillegg er det laget en egen TV serie; «Villmark uten voksne» som går på TV 2, 30 episoder fra ekspedisjonen gjennom Norges villmark!

DSC_6834-01

Promo1

P1110111

Prof02

DSC_7660-01

DSC_7692-01

DSC_7285

DSC_7231

DSC_7200

Et par uker etter hjemkomst i august dro jeg og familien av gårde igjen med fly til Bodø da vi skulle i konfirmasjon til fetteren min. Etter å ha vært ute så utrolig mye som jeg hadde vært denne sommeren var jeg nesten blitt avhengig i å være på tur. Så jeg fikk med meg pappa på en supertidlig topptur i Bodø før de andre sto opp fra klokken 04:00 til 10:00 på morgenen! Vi gikk opp på Heggmotinden som rager 798mho, det var en herlig måte å starte dagen på!

_DSC7923

_DSC7932

_DSC7942

_DSC7966

_DSC7881

September ble i stor grad brukt til etterarbeid fra sommerens lange tur. Det var møte med TV 2 og Novemberfilm. Jeg sendte over alt videomaterialet, redigerte og sorterte ut alle bilder, skrev fra turen osv. Dette tar tid!

I oktober ble eventyrlysten for stor! Simon og jeg bestemte oss for å fortsette Norge på langs ekspedisjonen fra Røros i høstferien. Med svære ryggsekker tok vi buss til Oslo, hvor vi skulle komme oss videre med tog. Dette gikk ikke helt som planlagt og vi endte opp med Taxi til Lillestrøm, for så å ta tog videre til Hamar og buss de siste 4 timene til Røros. På grunn av innstilte tog var vi forsinket og sto der i sentrum av Røros klokken halv elleve uten noen plan. Vi bestemte oss for å starte å gå i bekmørket og fikk i en halvtime til vi fant en flat plass like ved en gatelykt for å spare strømmen på hodelyktene. I løpet av en uke gikk vi totalt omtrent 70 kilometer og måtte endre planen som var å gå en full etappe til Meråker. VI stoppet havveis på grunn av mye snø i fjellet og tok buss til Trondheim etter en uke med forflytning. Vi kom oss til Tydal som trolig er området vi starter til sommeren i 2019.

20180815_185618-01

P1110322-2.jpg2

P1110347-2

P1110350-2

P1110356-2

I november reiste jeg og pappa nok en gang til Fyresdal, denne gangen for å filme og ta bilder. I tillegg hadde vi med hagla i tilfelle vi fikk øye på noen fugl på veien. Vi fikk se en av de fineste soloppgangene jeg noen gang har sett! Det ble gode bilder og bra videomaterialet, en vellykket utflukt!

_DSC8201.jpg1

_DSC8225

_DSC8228

_DSC8243

20181118_083218-01

Endelig kom desember, måneden hvor Simon og jeg skulle få vise video fra det som skjedde i sommer! Det var premiere på serien «Villmark uten voksne» den 15. Desember. Dagen før var Simon og jeg på God morgen Norge i Oslo for å fortelle kort om turen vår og serien. Vi hadde førpremierevisning hos Novemberfilm i Oslo hvor vi møtte alle som hadde jobbet med serien, ble en super dag! Om du ikke har sett serien kan du se den når som helst på TV2 Sumo;) Dagen dette blogginnlegget kommer ut er akkurat episode 20 ute!

Ser frem til mange flere turer og opplevelser i 2019!

Godt nyttår folens!

Isak

Norge på langs | Etappe: Røros – Tydal i full vinter!

Det tar litt tid å venne seg til et «vanlig liv» etter nesten 60 dager sammenhengende på tur. Jeg syntes jeg akkurat var i ferd med å komme inn i hverdagens rutiner, da vi på nytt pakket sekken for å legge ut på ny tur. Allerede første dagen i høstferien satt Simon og jeg oss på en buss til Oslo får å reise videre med tog derfra. Norge på langs ekspedisjonen er i gang igjen!

20180815_185618-01
Røros – bilde fra sommeren

Vi startet selvfølgelig i Røros i Sør-Trøndelag der vi stoppet sist. Mørkt og «noe» kjøligere enn på Sørlandet ankom vi Røros seint lørdags kveld.. Får å finne en ok teltplass gikk vi to kilometer i svarteste natta nordover hvor vi satt opp teltet ikke langt fra hovedveien.

Vi var forberedt på nye utfordringer som kaldere vær og muligens snø på dette strekket. Røros i september kan være kjølig. Derfor hadde vi med oss tykkere soveposer og mer tøy. Vi klarte å holde oss gode å varme første natten nede i lavlandet hvor det fortsatt var bart for snø. Andre dagen fulgte vi hovedveien i 15 kilometer til vi kom til det lille tettstedet Glåmos hvor vi spiste lunsj.

 

P1110322-2.jpg2
2. Leir

Her svingte vi i retning østover langs den massive innsjøen «Aursunden» og la oss på en fin odde hvor vi tente opp et stort bjørkebål i le av vestavinden. Det er helt klart mer krevende å lage et godt bjørkebål sammenlignet med Furu.

Vinden blafret kraftig i teltet idet vi våknet 3.dag. Det ble en kjapp frokost og leiren ble pakket raskt sammen for å komme i gang med dagens etappe som vi visste var lang og krevende.

P1110334-2
Herlig teltplass på en fin odde!

Vi skulle nemlig krysse en fjellovergang på 1100 meter! Fra lavlandet så vi tydelig at det var snø på toppen, men vi trodde ikke at det var særlig mye mer enn 5 centimeter.

P1110339-2
På vei opp i snøen

Da vi kom lenger opp i høyden oppdaget vi fort at vi hadde feilvurdert snømengden. På det verste stolpet vi opp til over knærne! Dette er ekstremt tungt i lengden! I tillegg hadde kartet på GPS-en vår tatt kvelden og vi måtte derfor orientere på gamlemåten. Dette var krevende da vi gikk i flatt landskap som var dekket av snø. Etter fire timer med baksing i snøen klarte vi å nå dagens må som var Busjøen. Denne dagen hadde vi gått 25 effektive kilometer og var utslitte. Etter middag inni teltet sovnet begge to rimelig kjapt til lyden av snø som traff teltduken.

P1110344-2

Neste morgen var teltet dekket av snø! Landskapet som dagen før nesten var bart for snø var nå helt hvitt!

P1110347-2
Tror det har snødd litt i natt…

Etter gårsdagens harde marsj synes vi at vi fortjente en rolig morgen og hadde en lang frokost. Vi startet derfor ikke å gå før klokken var elleve. Oppstarten ble litt brå, da vi måtte å vade over en 15 meter bred elv (Busjøelva) med iskaldt fjellvann. Det var helt på grensen til at vannet gikk over de høye jaktstøvlene våre, men vi holdt oss tørre. På andre siden var det en hytte vi gikk bort til for å sjekke om dette var en åpen koie eller ikke. Så langt på ekspedisjonen har vi støtt på veldig få åpne koier. Denne kioen var derimot åpen! Vi ble litt overgitte vi oppdaget dette da den kun lå 500 meter fra der vi hadde teltet i snøværet sist natt! Jaja, da får vi besøke den en annen gang;)

P1110350-2

To timers gange videre i det snødekte landskapet nordover, traff vi på en grusvei som gikk i retning øst-vest.

P1110346-2

På grunn av snømengdene i fjellet bestemte vi oss for å endre ruta da planen opprinnelig var å krysse enda et fjell som faktisk var høyere enn gårsdagens. Snømengdene over dette fjellet var nok ikke mindre enn forrige fjell! Et kjedeligere, men klart tryggere alternativ ble valgt, nemlig å følge denne grusveien 25 kilometer østover. På dag fire klarte vi å gå 20 kilometer langs denne veien før vi satt opp leir ved vannet «Øvlingen». Denne kvelden fikk vi se en vanvittig flott solnedgang over de snødekte toppene. Vi hadde gått langt denne gangen også, så kroppene våre var klare for noen timer i teltet!

P1110356-2

Igjen våknet vi av skikkelig blafring i teltduken. Vi måtte samarbeide godt for å pakke ned teltet denne morgenen. På grunn av vinden og kulden var det trolig rundt 15 effektive minus denne morgenen! Det var på tide å komme seg ned i lavlandet. Vi fulgte grusveien til vi traff på hovedveien. Her tente vi opp et bra bål og fikk tørket opp da vi var gjennomvåte av både snø og regnvær. Mye enklere å tenne bål i granskogen!

På dag fem fulgte vi hovedveien i en mil til vi kom til det lille tettstedet Ås i Tydal hvor vi la oss inn på en flott bed and breakfast som absolutt kan anbefales, nemlig Kirkvollen pilegrimsgård. Grunnen til dette var fordi vi skulle opp klokken halv seks dagen etter for å rekke bussen vi skulle ta til Værnes flyplass.

Etter en effektiv flytur var vi hjemme igjen på Tromøya utenfor Arendal etter en flott, men kjølig tur. Utrolig flotte høstfarger i fjellet nå! Neste etappe blir trolig sommeren 2019. Ekspedisjonen har så langt vært et vanvittig eventyr, og vi gleder oss til å fortsette turen nordover gjennom Norges villmark.

Norge på langs | Ofte stilte spørsmål

Hvilket telt brukte dere?

DSC_6602

Vi brukte et Exped Orion 2 UL, og er veldig fornøyde med dette teltet. Det har veldig god vannsøyle og det har to innganger noe som er veldig praktisk for oss da jeg kan bruke en inngang, mens Simon kan bruke sin egen. Dessverre ble teltet angrepet av to kattunger på en camping i Aurdal noe som førte til at det ikke lenger holder knott like godt ute;)

Er du og Simon lei av hverandre?

Ja, vi tåler ikke å være i nærheten av hverandre lenger… Neida, vi er kjempegode venner! For å si det sånn så blir man godt kjent med hverandre når man er sammen i to måneder sammenhengende! Noe av det jeg er aller mest imponert over med hele ekspedisjonen er at vi ikke har kranglet en eneste gang i løpet av sommeren. Det er lett å irritere seg over små detaljer, men da er det viktig å lære å overse slike ubetydelige detaljer.

Hva slags liggeunderlag brukte dere?

I hele sommer brukte begge oss Exped Synmat 7M HL. Dette underlaget er utrolig lett noe som er grunnen til at vi valgte dette. Dessverre tåler ikke underlaget særlig mye noe som betyr at man må være veldig forsiktig med hvordan man behandler det. For eksempel så legger vi det aldri rett på terrenget, vi har alltid et lett skumgummi underlag under, også når vi sover i teltet.

Hvor mye veide sekken?

DSC_7692-01

Sekken var tung! Tyngden på sekken varierte selvfølgelig da den var tyngst i starten av etappene mens lettere utover da vi spiste opp maten. På det tyngste veide sekken over 25 kilo, mens på det letteste på slutten av etappene veide sekken rundt 20 kilo.

Hvor lei av havregrøt er dere på en skala fra 1 – 10?

13,4

P1100865

Hvorfor går dere Norge på langs?

Det er et utrolig lett svar på dette spørsmålet. Vi går Norge på langs rett og slett fordi vi har lyst, det er gøy! Vi begge elsker å være ute på tur, så hvorfor ikke bare fortsette uke etter uke. Jeg tror man nesten må ha lyst til å legge ut på en slik tur for å klare å gjennomføre. Gjør man det fordi man har tapt et veddemål, så er sjansen mye større for at man kommer til å bryte underveis. Den fysiske delen av en slik tur er tøff, men den mentale delen er ti ganger tøffere.

Når starter neste etappe?

Etter planen starter neste etappe allerede i høstferien, da skal vi gå fra Røros til Meråker. Etter dette venter vi til vinteren er over med å fortsette i sommerferien.

Hvor lenge før startet dere å planlegge ekspedisjonen?

P1110063

Denne ekspedisjonen har vært lenge oppi hode mitt. Allerede som 12 åring sa jeg at jeg skulle gjennomføre denne turen etter ungdomskolen, altså når jeg var 16 år. Som 12 åring planla jeg deler av ruta, i tillegg startet jeg å blogge som 13 åring for å ha sjanse til å få noen sponsorer til ekspedisjonen. Det var kun et halvt år før ekspedisjonsstart at Simon og jeg faktisk begynte å planlegge for alvor. Da lagde vi pakkelister, handlelister, finjusterte ruta osv. Likevel ble siste ruta ekstremt hektisk da vi fant ut at det var mye som gjensto. Vi måtte skrive ut kart, blande havregrøt, pakke maten osv. Vi jobbet 6 timer ekstra i tillegg til skole hver dag!

Hvorfor har dere delt opp ekspedisjonen i etapper?

Enkel grunn. Vi vil ikke at ekspedisjonen skal påvirke skolen, og velger derfor å gå i feriene.

Ser på bilder at dere har spist mye real turmat, hva er din og Simon sin favoritt?

Jepp, Simon og jeg har spist utrolig mye real turmat i løpet av sommeren! Faktisk så tror jeg vi har spist rundt 200 stykk totalt! Jeg vet at Simon sin favoritt er Storfegryte, enig i at denne er god. Likevel fikk jeg meg en ny favoritt i løpet av sommeren, nemlig kremet pasta som har en utrolig god smak. Neste år skal jeg bestille flere av denne;)

Hva har vært mest krevende med ekspedisjonen så langt?

DSC_6606

Det har faktisk ikke vært så ekstremt krevende som jeg først trodde, det har i grunnen gått veldig greit. Hvis jeg må nevne det som har vært mest krevende så tror jeg at jeg må si forflytningen. Vi skal etter planen gå rundt to mil hver dag noe som er litt i overkant langt der terrenget er ekstra krevende. Vi merket heldigvis stor forskjell da vi kom lenger øst i landet og vi slapp å gå så ekstremt mange høydemeter opp og ned.

Hvor har fisket vært best?

DSC_7651

Jeg må faktisk si at fisket var best i Seterdalsheiene og i nærheten av Hardangervidda. Likevel skal det sies at vi ikke fisket så ekstremt mye da det var vanskelig med fiskekort da vi ikke alltid hadde dekning.

Har du noen tips til andre som vil realisere slike langturer?

Vær mye på tur slik at alle rutiner sitter! I tillegg må man være tålmodig da en slik tur tar lang tid å gjennomføre, men enda lenger tid å planlegge. Et annet godt tips er å starte en blogg eller hjemmeside hvor du skriver om turene dine. Dette gjør det mye lettere å få sponsorer.

Dere har gått gjennom mange ulike områder i løpet av sommeren, hvor likte du deg best?

DSC_7666-01

Jeg har et område jeg helt klart synes er finest når det kommer til natur, og jeg tror Simon er enig. Dette område er rett øst for Rondane, Ringebufjellet og over mot Alvdal, men også videre mot Røros. Utrolig vakker natur her!

Skrev dere noe form for dagbok underveis?

Jepp, både Simon og jeg skrev en full side i dagboka hver eneste da. Grunnen til dette var enkelt og greit for å huske turen. Dette anbefaler jeg sterkt andre som skal på langtur også.

Det å ha gode sko er veldig viktig på en slik langtur, hvordan fjellsko brukte dere?

P1070220

Både Simon og jeg brukte Crispi Hunter som er høye jaktstøvler. Mange spør meg hvorfor jeg ikke velger lavere fjellsko som er lettere. Det er flere grunner til at jeg velger slike høye sko, blant annet vading over elver eller annen gåing i vått terreng. I tillegg får man mye bedre støtte rundt anklene med høye sko, noe som er viktig når man går i kronglete terreng med tung sekk på ryggen. Vi hadde også med oss et par med joggesko hver som vi både brukte som leirsko, men også der hvor det enten var grus eller asfalt.

Det har vært en tørr og varm sommer, så jeg lurer på hvor mange dager totalt dere har hatt med regn?

DSC_7640

Totalt på helte turen har vi hatt kun fire dager med regn noe som er helt sprøtt! Vi har også hatt regnbyger innimellom, men det anser jeg ikke som regnværsdager.

Fikk dere mye gnagsår og blemmer, hva gjorde dere i så fall for å forebygge dette?

Vi fikk utrolig-nok veldig lite gnagsår og blemmer noe vi er glade for. Likevel hadde vi litt problemer med dette etter omtrent tre uker på tur da vi ankom Nesbyen i Hallingdal. Her hadde både Simon og jeg en god del blemmer på føttene. Jeg hadde blemmer under tærne, mens Simon hadde mellom tærne. Etter bare en uke gikk dette over og ble til hard hud istedenfor. Det viktigste vi gjorde for å forbygge gnagsår og blemmer var å ta av skoa og lufte føttene jevnlig. Dette er særlig viktig når det er bløtt eller veldig varmt.

Tok dere noen tabletter (for eksempel vitamintilskudd) underveis?

I begynnelsen av sommeren var det mye insekter: klegg, knott, mygg osv. Derfor tok vi Zyrtec for å reagere mindre på stikk og bitt. Etter å ha tatt disse tablettene i et par uker ble jeg utrolig trøtt og stoppet da mengden insekter ikke lenger var ille. Vi tok også idoform som inneholder melkesyrebakterier. Den siste måneden tok vi i tillegg vitamintilskudd.

Gikk dere mye ned i vekt?

I løpet av den første uken gikk begge ned rundt fire kilo! I løpet av resten av sommeren gikk vi ikke ned særlig mye mer, kanskje fem kilo totalt noe som i grunnen er mye for to ungdommer som i utgangspunktet ikke bør miste noe særlig vekt. Det gikk heldigvis fort å gå opp igjen til normal kroppsvekt etter at jeg kom hjem;)

DSC_7034
Feiter oss opp på Rjukan

Gleder dere dere til neste etappe, eller har dere fått nok av å være på tur?

Både Simon og jeg gleder oss skikkelig til å begynne på neste etappe! Vi savner allerede livet på farten, alle opplevelsene og den flotte naturen!

DSC_6593

Håper dette innlegget var interessant, kanskje du som planlegger langtur kan ha nytte av å lese litt om hva jeg lærte og syntes var utfordrende. Nå er det din tur, pakk sekken og kom deg på tur!

Isak  

Norge på langs 2018

I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

DSC_6242
Eventyret er i gang – Lindesnes fyr i påsken

Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!

DSC_6554

I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.

DSC_5271

Vi har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.

DSC_6227

Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!

Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.

DSC_6571

Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.

DSC_6602

Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.

P1100885

Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.

Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)

DSC_6536

På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.

DSC_6608

Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!

P1110063

Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.

DSC_6826

Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!

20180628_112247.jpg

Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

DSC_7632

Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

20180719_212713-02.jpeg

Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?

Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!

Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.

P1110111

I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!

DSC_7034

Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

DSC_6593

De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

20180709_120502(0).jpg

Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.

Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)

Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.

DSC_6543

Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

DSC_7656-01
Noen av de herlige ørretene!

Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.

I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.

Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!

DSC_7677-01

Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.

På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.

20180715_223151-01

Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.

Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!

Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!

DSC_7682-01

Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!

20180720_122331(0)-01

Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!

DSC_6527

Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!

Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

DSC_6584

«Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.

Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)

Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

20180727_180555(0)-01
Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg

Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!

Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!

Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!

Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.

DSC_7651

Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?

DSC_7660-01

Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!

DSC_7692-01

Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.

DSC_7698

Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

20180805_094603-01
Utsikt mot Sølnkletten 1827moh

Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.

Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.

20180812_162605-01

To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!

På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…

Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

P1100865

Neste dag vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.

DSC_7666-01

Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!

Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!

20180814_190115-01

Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

DSC_6634

Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!

20180815_185618-01

Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)

DSC_6834-01.jpeg

Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)

Ha en super dag videre folkens!

Isak