Hva Norge på langs ekspedisjonen lærte oss

Dere som har fulgt meg her på bloggen en stund vet at Norge på langs ekspedisjonen har vært et prosjekt jeg har hatt i tankene veldig lenge. I August ankom Simon og jeg endelig Nordkapp etter totalt 163 dager på tur! I tillegg til alle disse dagene på tur har vi hatt mange treningsturer sammen og jobbet utallige timer foran PC-en med planlegging av ekspedisjonen. Nå som hele eventyret er over, sitter vi igjen med mange utrolige opplevelser, som jeg har delt mange av her på bloggen i løpet av reisen vår gjennom Norge. I tillegg til alle disse opplevelsene som både har vært flotte og veldig krevende, har vi lært utrolig mye! Nå noen uker etter at vi har kommet hjem, har vi hatt en del tid til å fordøye hele eventyret, og det er nettopp hva Norge på langs ekspedisjonen har lært oss som jeg skal fokusere litt ekstra på i dette innlegget.

Bilde fra Nordkapp i sommer

Før innlegget begynner vil jeg gjerne vise traileren til den andre sesongen av serien «Landet På Langs» som går på min YouTube – kanal som du kan se her:

Sjekk gjerne ut kanalen og traileren for andre sesong av serien “Landet På Langs”!

Har du ikke sett den første sesongen, så ligger den på kanalen:) Andre sesongen er fra andre året av Norge på langs ekspedisjonen, altså i 2019. Abonner gjerne der for å bli varslet når episoder fra nye eventyr legges ut. Jeg nærmer meg snart 1 000 abonnenter der, slik at det hadde vært kult å nådd den milepælen!

For å gå helt tilbake til starten av det hele så startet jeg som 12-åring med turer aleine i nærområdet. Jeg utvidet stadig horisonten. Når jeg følte meg tryggere, utforsket jeg nye og mer bortgjemte områder. Allerede da jeg var 13 år gammel, begynte jeg å fantasere om å gå Norge på langs. Til familie og venner sa jeg tydelig ifra at sommeren det året jeg fyller 16, blir jeg borte. Planleggingen av ruta startet, og etter kort tid hadde jeg en grov idé om hvor jeg skulle gå, gjennom Norges villmark fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Treningstur fra 2017 i indre Agder

Det var krevende å finne en annen å gå sammen med, men da jeg traff Simon på et kurs vi begge tok, ble vi fort kjent. Etter noen turer sammen, spurte jeg om han ville bli med på Norge på langs ekspedisjonen, noe han var veldig gira på. Da vi var 15 år dro vi på mange treningsturer sammen. Vi tilbrakte flere dager i intenst regnvær i Mykland, var på harejakt i Fyresdal, gikk gjennom Birtedalen og fisket mengder med ørret, gikk med ski, pulk og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene og selvfølgelig var vi på flere treningsturer med tung sekk på Tromøya. Disse treningsturene var viktige for å teste den fysiske formen, men kanskje enda viktigere for å bli godt kjent. I tillegg hadde vi et punkt på listen over ting som måtte gjøres før avreise som ikke er helt vanlig blant andre som skal gå Norge på langs. Vi måtte få lov til å dra av foreldrene våre.

Planleggingen er i full gang! Første gangen vi samlet sammen maten for en hel sommer…

Denne tillatelsen var i boks omtrent ni måneder før planlagt avreise. Det høres kanskje ut som god nok tid, men det var utrolig mye som skulle på plass før vi kunne begynne ekspedisjonen. Vi tilbrakte utallige timer foran pc-skjermen med finpussing av ruta og klargjøring av depoter underveis. Til slutt var alt klart, bare noen dager før avreise.

Dag 1

Det er etter hvert blitt mange som har gått Norge på langs, men ekspedisjonene er aldri like. Vi ville ikke droppe ut av skolen for å realisere eventyret, derfor valgte vi å dele opp turen i etapper og gjennomføre den i løpet av flere skoleferier. Startskuddet gikk på Lindesnes i påskeferien 2018 og vi avsluttet på Nordkapp noen uker før skolestart etter sommeren 2020.

Dag 163

Sterke inntrykk har det vært mange av, og vi ser at disse ofte henger sammen med store kontraster. Fra å ha gått i dagevis i krevende terreng og intens varme til å komme ned i et tettsted og legge seg inn på hotell, i en myk seng, med en varm dusj. Eller etter å ha gått lenge i skikkelig drittvær og våkne opp til knallblå himmel og en fantastisk utsikt mot øde natur rett ut av teltåpningen.

Helt topp utsikt å våkne opp til!

På den aller siste etappen fra Alta til Nordkapp, som vi brukte 17 dager på, må jeg trekke frem en helt spesiell opplevelse. Vi hadde vært lenge i områder med få fiskemuligheter og kom i løpet av denne etappen opp på Finnmarksvidda og inn i Stabbursdalen nasjonalpark. 17 dager på denne etappen er godt tid, slik at vi hadde satt av en del tid til fisking. Jeg prøvde meg med stanga en ettermiddag i Stabburselva. Lenge fisket jeg uten napp, men så plutselig beit det på et beist av en ørret som jeg jobbet intenst og lenge med før jeg med hjelp av Simon fikk den opp på land og veide den til 1,6 kilo.

Beistet jeg tok i Stabburselva! Legg merke til at den trolig har blitt angrepet av en Gjedde…

Terrenget og landskapet er også noe som bringer store kontraster og variasjoner på en slik langtur. Fra kystlandskapet rundt Lindesnes, til fjellandskapet i Nordland og videre til vidda i Finnmark. Nå som vi har jobbet oss gjennom alle disse ulike variasjonene i landskapet som finnes i det flotte landet vi bor i, sitter man igjen med noen favoritter. Både Simon og jeg er enige om at Børgefjell markerte seg som et av det absolutt flotteste og villeste områdene på hele eventyret. Utrolig vakker natur her, lite merka stier og menneskelige inngrep ellers. I tillegg var vi heldige med både vær og fiske på denne etappen, slik at minnene fra denne nasjonalparken har festet seg sterkt.

Fra Børgefjell i 2019


Kontrastene er noe av det jeg liker aller best med turlivet, da det får deg til å sette pris på det man har på en helt annen måte enn hjemme. Å være passe tørr, varm og mett er noe som for de aller fleste er en selvfølge. På tur minnes man på at dette ikke er noe vi bør ta for gitt, og at det er viktig å være takknemlig for det man har. Jeg tror mange glemmer akkurat dette i samfunnet vårt i dag. De kan ha godt av å få oppleve de kontrastene turlivet bringer. Nå etter hjemkomsten merker jeg selv at jeg setter ekstra stor pris på maten i kjøleskapet, taket over hodet og det å kunne ta en varm dusj når jeg vil. Jeg tror ekspedisjonen har satt ganske dype spor når det gjelder akkurat dette som jeg tror og håper at jeg kan ta med meg langt videre i livet.

Første måltid etter fullført ekspedisjon! Etter å ha hatt lite mat og gått ned 10 kilo på to uker smakte denne helt nyyyydelig!

Når det kommer til friluftslivet merker både Simon og jeg at vi har blitt mer erfarne på de fleste områder. Vi har orientert med både GPS og kart og kompass i krevende terreng og i dårlig sikt. Vi har også lært å sette opp og ta ned teltet i vindstyrker opp mot orkan samt å tenne bål i et klissbløtt terreng for å tørke oss. Følelsen av å være sulten har vi lært å vende oss til, og vi har blitt mye bedre på å fiske slik at vi kan sikre egne måltider fra naturen. Alt dette, og mye mer, er kunnskap man etter hvert får av å leve på den måten vi har gjort i lang tid. Likevel er ofte lærdommen fra den mentale delen av en lang ekspedisjon, enda mer givende. Mye av dette er også kunnskap og erfaring som man kan ta med inn i hverdagen etter hjemkomst. Videre i innlegget skriver jeg mer om den mentale delen av en slik lang ekspedisjon.

Utrolig hvor mye man setter pris på en liten koselig koie etter flere dager i skikkelig regnvær!

I løpet av 163 dager på tur kommer man ikke unna utfordringer og krevende stunder. Vi har begge kjent på å ha det skikkelig tøft fysisk, men kanskje enda vanskeligere er den mentale siden ved en slik ekspedisjon. Vennskapet blir satt på prøve. Simon og jeg har vært tett på hverandre døgnet rundt. Vi har sovet i samme telt, og den irritasjonen som av og til oppstår, kan utvikle seg til å bli problematisk. Alt fra ubetydelige småting og detaljer til personlighetstrekk som man vanligvis ikke engang tenker over, kan over tid bygge seg opp til noe større. Det er her den mentale delen av langturer kommer inn i bildet, særlig når man er på tur sammen med andre. Det er helt avgjørende at man går noen runder med seg selv før irritasjonen bobler over. Tenke nøye over om det virkelig er noe poeng i det man har tenkt til å si ifra om. Som oftest bør man heller holde tankene for seg selv og fokusere på andre ting.


For at ekspedisjonen skal kunne gjennomføres og at vennskapet skal vare etter at turen er over, er kommunikasjon og holdningen man har ovenfor hverandre veldig viktig. Gjennom de mange treningsturene Simon og jeg hadde sammen før vi la ut på det lange eventyret, fikk vi testet akkurat dette. Vi visste på forhånd at vi to kunne være sammen på telttur i flere dager uten problemer. Begge to tåler stillheten og liker å la tankene vandre, enten det er mens man går eller foran bålet på kvelden. Ingen av oss er avhengige av å konstant holde en samtale gående. I tillegg snakket vi flere ganger sammen om at det kom til å bli viktig å tenke gjennom det man skal si på forhånd, særlig når det gjelder kritikk ovenfor den andre. I seg selv er dette en god grunn til å dra på treningsturer med noen dagers varighet før avreise på en så lang og krevende ekspedisjon.

Innsektene kan også til tider være med på å skape litt uønsket irritasjon…


Det å støtte hverandre på tur er veldig viktig, både når det gjelder den fysiske og den mentale delen av turlivet. Simon og jeg fordeler alltid arbeidsoppgavene, for eksempel ved at jeg setter opp teltet, mens Simon lager mat. Denne fordelingen kan også endres om for eksempel en av oss ikke føler seg helt i form, slik at den andre kan hjelpe litt ekstra. Mental støtte kan være å komme med positive eller oppmuntrende opplysninger om for eksempel hvor bra vi har gått i dag og at det ikke er langt igjen til leirplassen. Det kan også være å invitere til samtale om man ser at det er noe som plager den man er på tur med. Slik støtte, enten det gjelder det fysiske eller det mentale, er viktig i hverdagen, men det er spesielt viktig på en lang ekspedisjon hvor man er helt avhengig av at motet og humøret hos begge to er på topp.

Når vi ser tilbake på Norge på langs eventyret som har vært et fantastisk flott kapittel i livene våre, er det mye vi sitter igjen med både av minner og følelser. Da vi nådde Nordkapp kjente vi på en slags tomhetsfølelse som i løpet av de neste dagene ble overskygget av mestringsfølelsen. Denne minner i grunnen om den følelsen jeg fikk etter de aller første teltnettene jeg hadde alene som 12-åring. Likevel er noe av det både Simon og jeg er mest stolte av, at vi har klart å holde på vennskapet hele veien. Vi har stått sammen på fine dager og på tøffe dager. Vi har vært uenige i avgjørelser, men alltid respektert hverandres meninger. Det er erfaringer og lærdom som er utrolig verdifull, ikke bare på tur, men også som vi kan ta med oss inn i hverdagen og videre i livet. Som et resultat er vennskapet vårt blitt sterkere enn noen gang, selv om det må være lov å være litt lei av hverandre akkurat nå i dagene etter hjemkomsten.

Våre beste tips til langturer:

  • Ta deg god tid, og vær klar over dine egne begrensninger, både fysisk og mentalt.
  • God planlegging er viktig. Planlegg hvor du skal gå, og hvor lang tid du skal bruke. Velg ruta ut ifra hvor du har mest lyst til å gå.
  • Test deg selv og utstyret i forkant. Bli godt kjent med utstyret du skal bruke.
  • Om du skal gå med noen andre, dra på treningsturer med hverandre. Da finner dere ut om dere passer sammen på tur.
  • Lær deg godt å bruke kart og kompass grunnleggende. Digitale hjelpemidler kan streike, så ikke stol blindt på GPS.

Langhelg med randonee-turer i Sunnmørsalpene

Sunnmøre er et paradis for randonee-turer! Vi har hytte på Fjellsætra ved Nysætervannet som er omringet av mektige fjell i alle kanter. Sammen med et par kompiser og pappa dro jeg til hytta på Sunnmøre en dag før vinterferien startet for å få et par fine dager i fjellet. I følge værmeldingen skulle vi få bra vær begge dagene, noe som i så fall hadde vært skikkelig flaks da flybillettene for denne helgen ble bestilt mange uker på forhånd.

_DSC0437

Etter å ha stappet leiebilen full av all bagasjen vår, handlet vi mat for helgen og kjørte mot Margerholm. Herfra tok vi ferga over til Sykkylven og kjørte opp til hytta ved Nysætervannet. Det var helt mørkt ute når vi kjørte oppover, fjellene var derfor ikke særlig synlige, men jeg visste de var der i mørket, så jeg gledet meg til å se dem og vise dem frem for gjestene neste morgen!

Det var masse løssnø fra parkeringen og ned til hytta, men dette hadde vi heldigvis tenkt på, så vi hadde med oss truger. Vi gikk et par runder med bagasje med trugene først for å trykke snøen litt ned slik at vi kunne gå med de lave skoene vi hadde reist med. Hytta var god og gjennomkald når vi gikk inn. Pappa skrudde strøm-ovnene på maks og jeg fyrte opp i ovnen. Kort tid senere var det god temperatur i hytta!

Første kvelden lagde vi oss et par pizzaer med bunn og ingredienser vi hadde handlet på veien. Det smakte helt nydelig! Alle sammen var skikkelig sultene og de to pizzaene ble nesten spist opp, bare noen rester til lunsj til neste dag gjensto.

_DSC0286

Jeg våknet først. Det var mørkt ute, så jeg kunne ikke se om fjellene var synlige eller ikke. For å ikke lage så mye lyd, satt jeg meg stille ned i sofaen og begynte å lese til nestemann våknet, det var pappa. Nå begynte det å lysne litt ute, så jeg fikk et inntrykk av været. Det var delvis overskyet, men jeg kunne fint se toppene på de nærmeste fjellene. Skydekke var ganske høyt, og vinden var nærmest ikke til stede i det hele tatt. Det synes jeg er fint når man skal å topptur, at det ikke blåser! Likevel regnet jeg med at vi kom til å kjenne vinden når vi kom opp på dagens topp.

_DSC0290

Etter en solid frokost med egg og bacon kom vi oss ut av hytta. Dagens mål var å nå toppen av Ausekaret, som rager 1202 moh! Dette er en av de høyere toppene i området, det gjelder å holde et jevnt og rolig tempo oppover. Vi var en av to biler på parkeringsplassen, men jeg regnet med den kom til å fylle seg mer opp i løpet av dagen.

_DSC0292
På tregrensen, snart tid for første drikkepause.

Vi fikk på fellene og startet stigningen. Det hadde heldigvis ikke snødd noe særlig det siste døgnet og en gruppe hadde gått opp på nattkjøring dagen vi kom til hytta, slik at vi kunne følge deres spor oppover. Dette gjør det en god del enklere når det er en del løssnø i terrenget.

_DSC0295
Viktig å fylle på med vann underveis!

Det tok ikke særlig lang tid før vi nådde tregrensen hvor vi stoppet for å få i oss litt drikke og energi. Jeg merket at styrken på vinden økte gradvis på vei oppover, det gjorde også kvaliteten på utsikten! Utrolig hvor mange flotte fjelltopper man kan se i alle kanter!

_DSC0298
Om man kjenner noe til gnagsår er det viktig å gjøre noe med det med en gang! 

Etter 3-4 timer nådde vi toppen! Her var vinden sterk!

_DSC0358
Mye vind på toppen!

Det gjorde at det føltes kaldt, så vi kledde på oss det vi hadde av tøy. Vi ble på toppen et kvarters tid da pappa knipset noen rå bilder med tele-linsen han hadde drasset med seg hele veien.

_DSC0305
Utsikten fra Ausekaret!

_DSC0335

Fellene gikk i sekken og hjelmen på hode!

_DSC0320

_DSC0310

Vi var klare til å renne ned igjen! Snøen var krevende å kjøre i de første høydemetrene nedover på grunn av at det var veldig forblåst her, slik at den samlet seg i kompakte fonner. Litt lenger nede var snøen helt perfekt! Det er ganske tungt i låra, man bruker muskler som ikke brukes særlig ofte. Alle synes det ble en utrolig fin nedkjøring hele veien til bilen! Vinden roet seg også når vi kommer lenger ned.

_DSC0394

Nå var det klart for kakao og kald brus på hytta! Det smakte helt herlig, og et par timer senere var det spagetti på menyen. Vi var alle sammen veldig sultne og klarte faktisk å spise opp all maten denne gangen, ikke dårlig!

_DSC0396
Ble litt kakao på parkeringsplassen også…

Etter middag kjente vi at kroppene våre hadde fått kjørt seg godt denne dagen! Det er en deilig følelse! Vi slappet av noen timer og spilte noen runder med kortspill før vi la de slitene kroppene våre i sengene.

_DSC0397
Enda finere vær neste dag!

Neste morgen var kaffen klar da jeg våknet, det var digg! Vi kunne kjenne at kroppene hadde fått kjørt seg dagen før, men var klare for nok en tur. Etter en ny frokost med egg og bacon gjorde vi oss klare for topptur!

_DSC0399

Denne gangen var en litt kortere tur planlagt, men fortsatt vel så flott eller finere! Det var overskyet helt frem til vi kom oss bort til skitrekket. Planen var å ta trekket opp til topps og renne ned i nabodalen for å så ta på fellene å gå opp på Langfjella. Da vi gikk bort til trekket lettet været plutselig og alle fjella kom frem, utrolig vakkert!

_DSC0405

Etter å ha kommet noen hundre meter opp mot trekket var utsikten enda bedre! Her rant vi langs «eggen» sør-vestover fra Sætrefjellet. Videre kjørte vi ned i dalen mellom Sætrefjellet og Langfjella hvor vi stoppet for å ta på fellene. Herfra begynte stigningen.

_DSC0426
Ikke mange skyer å se her…

Nå var været helt fantastisk! Nesten ikke en sky å se på himmelen! Vi gikk oppover, men stoppet ofte for å filme og ta bilder av de utrolig vakre omgivelsene. Det er bare så flott her! Om du leter etter en flott tur i Sunnmørsalpene, så kan jeg absolutt anbefale Langfjella! Grunnen til at jeg synes denne toppen er fin, er på grunn av at stigningen er passelig bratt og utsikten, både på toppen og på vei opp er utrolig flott! Vi stoppet like før toppen for å kle på oss mer tøy, da vi var forberedt på mye vind på toppen i dag også.

_DSC0412
Påkledning før toppen

De siste meterne mot varden er skikkelig vakre da man kan se både innover i landet, men også utover mot sjøen! Det blåste mye på toppen, så etter noen bilder var vi fort klare til å kjøre nedover igjen.

_DSC0437
Får ikke mye bedre utsikt enn dette!

_DSC0457.jpg2

_DSC0477

Snøen var helt perfekt den første halvdelen av turen. 20 centimeter med pudder på toppen av et hardt lag under. Nydelig var det å renne nedover fjellsiden i solen! Da vi kom ned litt forbi der hvor vi stoppet på vei opp for å ta på fellene, stoppet vi for å nye været og litt niste.

Siste delen av nedkjøringen var litt merk krevende da snøen var ganske kram på grunn av at det var varmere lenger nede i dalen. Herfra var målet vårt å komme så nærme bilen ved skisenteret som mulig. Vi kysset derfor nord-østover mellom trærne der det var åpent nok til at vi kunne kjøre. Her kysset vi også en del bekker som var delvis åpne, da ble det et par fall på meg ned i disse… Etter en halvtimes tid fra pauseplassen, var vi nede igjen. Vi klarte faktisk å komme oss nesten helt bort til bilen, det er ikke dårlig!

En herlig varm dusj på hytta er en fin oppladning til finnbiff til middag og is til dessert! Det smakte helt nydelig etter dagens tur! Heller ikke denne dagen ble det rester fra middagen, og alle ble skikkelig mette og var klare for noen timers hvile på sofaen og i senga.

Etter to flotte dager med randonee-turer var det tid for å dra hjemover neste morgen. Da hadde mildværet og regnet kommet så puddersnøen var borte. Vi traff virkelig så godt vi kunne med forholda! Det meldte faktisk regn hele den kommende uka! Da er det på tide å dra tilbake til Sørlandet.

Tusen takk til Lars Peder, Mathias og pappa for noen utrolig bra dager! Gleder meg allerede til neste tur!

Randonee-tur i supre Sunnmørsalpene

Det aller første jeg gjør når jeg våkner opp på hytta på Sunnmøre er å se ut av vinduet. Denne morgenen så jeg kun sol og snødekte fjelltoppene som raget i alle retninger. Det var tid for en ny tur!

_DSC0101

I dag hadde vi bestemt oss for å prøve noe jeg bare har gjort om sommeren, nemlig å ta gondolen med skiutstyret fra Stranda opp på Roaldshorn og deretter gå å renne tilbake til hytta ved Nysætervannet som er en skikkelig super rute i fint vær.

_DSC9128

Oppe ved Roaldshorn er det en vanvittig flott utsikt over Storfjorden og Stranda samt utover alle de spisse og taggete fjellene i alle retninger. Herfra tok vi på fellene og gikk omtrent helt til toppen av Roaldshorn før vi rant ned mellom de bare flekkene mot Kleivdalsjellet. Her hadde vi en liten stopp hvor jeg monterte dronen og fikk noen stilige klipp ovenfra og av den utrolig flott utsikten!

_DSC0107

Nedkjøringen fra Klevdalsfjell mot Myrdalsfjellet (Slubba) var utrolig moro, men det skal sies at dette er en av de siste dagene denne turen er mulig med ski, da det var mange flekker uten snø som vokser for hver dag.

_DSC9123

For å komme opp på «Slubba» tok vi ski på skuldra og gikk til fots da det kun var 50 høydemeter til toppen. Her oppe på var det så avsindig varmt at vi kunne gå i T – skjorte! Ikke ofte man kan på skitur, men utrolig digg! Herfra kunne vi renne 700 høydemeter og flere kilometer ned til hytta ved Nysætervannet.

_DSC9134

Da vi kom lengere ned startet det å lugge litt (fuktig snø), men det gikk helt fint å kjøre ned mellom trærne, noe jeg synes er veldig moro! For å komme ned til Nysætervannet fra «Slubba» må man krysse et par små elver, men da våren allerede var godt i gang, var disse umulige å kjøre over med ski på beina. Vi måtte derfor krysse til fots.

Etter nesten fire timer var vi nede ved hytta etter en utrolig flott tur! Denne ruten kan absolutt anbefales til alles om søker en flott tur i Sunnmørsalpene! Ved å ta gondol eller heis opp på Roaldshorn sparer enn mye tid og krefter, men det er litt juks da;)

_DSC9163
Skihopping ved hytta på ettermiddagen er alltid morro!

Sunnmøre har helt klart ikke skuffet denne gangen heller! Tusen takk til gode venner som ble med på turene denne gangen, alt blir gøyere når man er flere sammen;) Takk for denne gang!

To 1000 meters topper på samme dag!

Klokken 03:00 på natten durte alarmen, etter to timers søvn i den knirkende hyttesengen. Ute var det stjerneklart og en stor lysegul måne lyste opp det snødekte terrenget i Sunnmørsalpene.

Jeg kledde meg raskt og tok på meg den ferdigpakkede sekken og listet med ut av hytta for ikke å vekke de andre som sov (i likhet med folk flest klokken 03:30 på natta). Randoneeutstyret kom raskt på og jeg begynte stigningen mot toppen av Myrdalsfjellet, eller Slubba som alle lokale kaller toppen.

Etter to og en halv time var jeg oppe. I den ene retningen så jeg den store månen gå ned over de spisse fjelltoppene, mens i den andre retningen kunne jeg se sola akkurat kom frem og satt fyr på himmelen. Et vanvittig vakkert syn som etter min mening var verd en natt med lite søvn;).

Etter en halvtime med skikjøring var jeg nede igjen ved hytta klokken åtte på morgenen der brødrene mine fremdeles sov. Jeg la meg i senga og sov en time før vi spiste frokost sammen. Nå var jeg klar for ny tur, denne gangen til Langfjella sammen med pappa og noen gode venner.

Vi tok skitrekket opp en god del høydemeter og startet med å renne litt ned til dit hvor vi skulle begynne stigningen mot toppen med feller. Været denne dagen var bare helt perfekt! I lett bekledningen startet vi stigningen oppover mot Langfjella som er en av mine favoritt-topper i område da utsikten er helt vill. Her kan man se utover mot havet og innover i landet der skarpe hakkete tinder rager rundt deg.

Etter omtrent tre timer var vi oppe på toppen! Ålesund var synlig i retning mot havet og hundrevis av spektakulære topper var synlige uansett hvor du så. Etter en halv million bilder var knipset var det tid for å kjøre ned igjen.

Etter en halv million bilder var knipset var det tid for å kjøre ned igjen.

I løpet av dagen smelter solen snøen slik at den blir mykere og mye bedre å kjøre i. Det ble en skikkelig lang og gøy nedkjøring! Påska er veldig sein i år så det var enkelte bare flekker lengre ned i terrenget, men det gjorde det hele bare mer spennende, i full gass nedover i slalåm mellom bare flekker helt ned til veien. Synd det går så fort ned! Får bare lyst opp igjen på en ny topp…

Randonee-toppturer i Sunnmørsalpene

Sunnmørsalpene er en magisk plass for Randonee-turer, og etter mange år på fjellski, var Rando-utstyr ENDELIG kjøpt inn. Nå skulle vi teste det i skikkelig toppturforhold, nemlig i Sunnmørsalpene innenfor Ålesund!

_DSC8582.jpg

Etter noen timer med reising på fredags ettermiddag var vi fremme i et nedsnødd landskap hvor hytta vår stakk opp som en liten sopp «under» all snøen. De siste ukene hadde det snødd MASSE her oppe! Vi hadde med oss truger, som gjorde det mye lettere å gå i terrenget bort til hytta med all bagasjen. Vi ankom hytta rimelig seint, så etter litt oppvarming i hytta, la oss til å sove ganske fort. Planen var nemlig å stå opp tidlig, vi måtte jo utnytte lyset mens vi var her;)

_DSC8378

Neste morgen spiste vi et par stekte egg hver før vi pakket hver vår dagstursekk (90% kamerautstyr;) og begynte å gå oppover fjellsiden. Vi siktet oss inn mot enden av en dal som heter Blådalen like i nærheten av hytta vår. Jeg liker veldig godt denne turen da nedkjøringen er så gøy da man kjører mellom trærne i passelig bratt terreng. Fin oppvarming til neste dag, der vi så for oss en langt brattere og lengre tur…

_DSC8394
Møtte denne karen på vei opp;) Hyggelig å hilse på deg!

Ikke et vindpust, og kun et tynt lag med skyer å se i starten av turen. Etter to timer med moderat tempo stoppet vi kort for en drikke og sjokoladepause. Skia henger som lim til snøen på selv det bratteste og vi merker virkelig at randonee ski er geniale!! Helen kan og heves som gjør at høydemetrene merkes mindre på kroppen.

_DSC8476

På toppen stoppet vi for å ta av fellene og satte utfor! Vi brukte noen minutter med å bli vant til skia før jeg satte opp tempoet og svingte nedover mellom bjørketrærne på 800 meters høyde! Utrolig gøy! Men etter kort tid var vi nede igjen, jeg gledet med allerede til morgendagen!

_DSC8514

Sjekk ut video fra den første randonee turen til Blådalen på Youtube kanalen min her:

Neste morgen var planen å bestige et av de høyeste fjellene i nærområdet, nemlig Ausekaret på over 1200 meter over havet, som er en ganske så lang topptur. Jeg kjente dagen før i låra, men utsikten og fjellene fikk raskt all oppmerksomheten min istedenfor. _DSC8512

Etter noen timer kom solen opp og været denne dagen var helt kanon – sol!! Ausekaret er en utrolig flott tur og er derfor blitt en veldig populær topptur i området. For å sikre oss toppen for oss selv – dro vi tidlig og var første bilen på parkeringsplassen. Halvveis oppe så vi noen andre som parkerte bilene sine i bunnen, det var jo tross alt sol på en søndag! Etter rundt tre timer med mye filming og knipsing, nærmet vi oss varden som var helt hvit av is og snø på toppen. Her oppe er utsikten helt vanvittig flott da man både kan se utover mot havet og inn i landet. På toppen blåste det iskald vind og vi fikk kjapt på oss tykke dunjakker. Likevel, måtte vi selvfølgelig ta oss tid til noen få bilder da utsikten er spektakulær her oppe, før vi satte nedover igjen!

_DSC8535

Lett puddersnø over en fin såle, kombinert med støe ski, gjorde nedkjøringen denne dagen helt klart på topp tre listen over beste utforkjøringer i livet mitt! Forholdene var helt perfekte! Sunnmøre skuffet ikke denne gangen heller, selv i Januar! Gleder med til neste gang, noe som trolig blir i påsken!