Vi må avbryte! Norge på langs | Etappe: Mo i Rana – Rognan

Det var første gangen både Simon og jeg hadde vært i Mo i Rana. De siste dagene hadde vi bodd billig på campinger i telt. Vi ville denne gangen ha litt mer komfort, og bestemte oss for å booke et Superior rom på Clarion hotell “Helma” I Mo i Rana. Her hadde vi en vel fortjent hviledag i toppen av hotellet med utsikt mot Svartisen.

Utsikten fra hotellrommet!

På hviledagen ligger vi ikke bare i senga. Jeg sto opp før frokost for å trene styrke på treningsrommet på hotellet. Etter frokost gikk vi en tur ned til posten på Mo-sentetet for å hente forsyningene for neste etappe. Så er det pakkingen… Sekkene ble nok en gang fylt med Real turmat, sjokolade, tørket frukt, havregrøt, gass, nye kart osv.

Etter en lang frokost på dagen etter hviledagen, pakket vi ut av rommet og tok på oss de tunge sekkene. Vi sjekket ut av hotellet og begynte å finne veien ut av byen. Allerede de første meterne sa Simon at noe var galt. Du skjønner, han har hatt en skade i foten/leggen i to uker allerede. Likevel har det ikke vært så problematisk at det påvirket gåingen.

Planen denne dagen var å gå 13 kilometer til Røssvold camping som ligger rett ved flyplassen. Omtrent halvveis ble skaden til Simon verre. Vi tok litt lenger stopp enn vanlig og gikk i et gjevnt tempo. Simon lette etter stokker/staver han kunne bruke på veien, men fant ingen gode. Like før vi var fremme ved campingen begynte han å halte veldig. Nå gikk det seint, det er tydelig at han hadde vondt. Vi vurderte å bare sette opp teltet her rett før campingen, men han ville gå videre. Simon er ikke en person som syter når han har vondt, men når han gjør det så vet man at det er alvorlig.

Her ligger pasienten. Han har lagt i teltet nå I noen dager sammenheng og begynner å bli rimelig lei av å ikke være fysisk aktiv…

Vi klarte å komme oss frem til campingen og hadde egentlig ingen planer om å være her mer enn en natt. Simon snakket med leger, maserte foten der han hadde vondt og prøvde å holde det i ro så mye som mulig. Vi satset på at det skulle bli bedre til neste morgen.

Dårlig nyhet, skaden var like ille dagen etter. Vi bestemte oss for å ta en full hviledag her for å la beinet hans få enda mer hvile. Slik han forklarte smerten til meg fikk meg til å tro at det var en slags betennelse som har kommet pga overbelastning. Vi snakket med foreldrene våre om muligheter om ikke beinet ble bra. Etter en veldig rolig dag på camping var ikke beinet bedre, heller ikke neste morgen.

Da bestemte vi oss for å avbryte. Vi skulle opprinnelig dra hjem den 13. August, men nå booket vi fly hjem den 5. Istedenfor. Bare bra det ikke skjedde tidligere, og at vi var på en camping langs E6 rett ved en flyplass. Sånn sett kunne det vært mye verre.

På langtur kan slike ting skje, og da er det viktig å ta riktig avgjørelse. Vi har lært fra feil og vet at i dette tilfellet er det lurt å stoppe. Om man presser seg videre med smertestillende vil man bare risikere mer alvorlig skade.

Det har vært en utrolig flott sommer som det vil komme mere fra her på bloggen. Selvfølgelig litt kjipt å måtte avbryte, men helsa først. Alltid.

Posted In

Kommenter gjerne her!