Saltfjellet og Svartisen i sikte! Etappe: Korgen – Mo i Rana | Norge på langs

Etter en vanvittig varm hviledag i Korgen, var det tid for en ny etappe! Vi startet med to dager på vei, noe føttene våre ikke likte særlig godt. Det ble fort vonde blemmer og gnagsår… 

Første dagen ga vi oss etter 11 kilometer, ikke altfor langt, men det var 30 grader i skyggen! Vi gikk inn på Bjerka camping, kastet fra oss bagasjen og hoppet rett i elva. Så digg!  

20190730_195302-01.jpeg
Simon liker å ha med seg en bok på tur, på denne etappen handler det om slaget om Finnmark. Så forteller han det viktigste til meg når den er ferdiglest;)

På grunn av varmen de siste dagene har det blitt lite søvn, vi har blitt vekket tidlig av varmen. Derfor la vi oss under et tre i skyggen for å prøve å få litt søvn, Simon klarte det fint som vanlig, men jeg hadde null sjanse. Når det er så ekstremt varmt som det var denne dagen, klarer man ikke å gjøre noe fornuftig annet enn å bade, slappe av i skyggen og spise is. Ingen av oss orket å sette opp teltet før det ble senere på kvelden og kaldere ute.  

20190730_195228-01.jpeg
Bilde fra en senere leir på denne etappen

Først når klokken passerte ni om kvelden viste gradestokken et tall under 30 grader! Endelig! Vi la oss helt utslitte, ikke bare av dagens forflytning, men rett og slett av den høye temperaturen. Heldigvis klarte vi å sove helt frem til klokken ni på morgenen. Det var ikke grusomt varmt og det var faktisk overskyet! Vi pakket sammen og fulgte Bjerka-elva oppover Bjerkadalen. 

 20190729_193338(0)-01.jpeg

Da vi kom oss til veiens ende ved en gård, møtte vi på en bonde i en traktor som ga oss en anbefaling for ruta videre som vi valgte å høre på. Det skulle nemlig være en sti som skulle gå opp fjellsiden nordover rett øst for Rostafjellet. Det eneste problemet med denne stien var at den gikk rett opp dalsiden, det var sykt bratt! I løpet av dagen hadde skylaget forsvunnet og temperaturen økt, vi badet i vår egen svette på vei oppover!  

20190730_125450-2.jpeg

Nå var det ikke lenger så mange dager før vi skulle ned i Mo i Rana, og jeg ville sikre oss et hotellrom. Problemet var at det ikke var dekning ved leiren. Jeg bestemte meg derfor for å dra på en liten utflukt mot toppen av Ramnskardtinden for å få dekning. Det var langt og mange høydemeter, men oppe på toppen var dekningen god og utsikten enda bedre! Etter en pause på toppen gikk turen nedover igjen mot teltet. Problemet var bare at jeg ikke hadde fulgt med på hvor jeg hadde gått, bare om det var dekning eller ikke. Jeg fant derfor ikke teltet med det første… Det tok faktisk 40 minutter med leting. Neste gang jeg skal på langtur for å finne dekning skal jeg vurdere å ta med den GPS. 

20190729_193950-01.jpeg
På vei ned igjen etter den lille ekspedisjonen for å finne dekning…

Neste dag skulle vi bestige samme topp, denne gangen med sekker, noe som er vesentlig tyngre! Rett på oversiden av toppen stoppet vi for en lunsj da vi måtte hvile beina for 700 meter med nedstigning mot Dalselva. Så mye høydeforskjell kan jeg love deg at kjennes godt! Nede ved elva var det av med klærne og rett uti en kulp! Alltid like herlig etter en lang og varm arbeidsdag!   

20190729_204933-01.jpeg

Det ble en tidlig kveld for oss begge denne dagen da vi var giret på å starte dagen litt tidligere enn normalt for å komme ned i Mo i Rana til en grei tid på dagen. Jeg våknet i syvtiden, hentet vann og kokte dette opp slik at alt var klart til Simon våknet. Vi var faktisk klare for avreise til klokken kvart over ni, ikke dårlig! 

20190729_194451-01.jpeg

På denne siste dagen av etappen måtte vi nok en gang bestige et fjell, vi gikk over rett vest for Falktinden, og fikk igjen en flott utsikt mot Svartisen, som nå ikke lå så langt unna lenger.

20190730_125505-01.jpeg
Svartisen og Saltfjellet i sikte!

Nede ved Andfiskvatnet var vi begge utrolig sultne og stoppet derfor for en kort lunsj før vi fortsatte ferden videre mot Mo i Rana. 

20190731_143709-01.jpeg
Hviledag Next!

Nede ved E6 var det bare rundt tre kilometer igjen til hotellet og det var heldigvis gang og sykkelsti hele veien, mye tryggere enn å vandre langs veien! Klokken ble litt over to når Simon og jeg annkom gatene i Mo i Rana som var målet for denne etappen. Vi kom oss inn på hotellet og kastet oss i senga! Endelig – tid for en full hviledag!   

Kommenter gjerne her!