Flott fisk i Børgefjell! Norge på langs | Etappe Røyrvik – Trofors

Børgefjell er et område som både Simon og jeg har hatt lyst til å besøke. Denne etappen av ekspedisjonen skulle gå gjennom nasjonalparken, og vi gledet oss skikkelig, særlig til fiske.

Pakking til ny etappe på Limingen gjestegård

Vi hadde fått besøk av pappa og Johnny, som jeg traff første gang i Femundsmarka i 2016. De skulle etter planen bli med oss på denne etappen.

Tidlig på en hytte vi lede rett ved Namsvatnet den dagen etappen startet. Vi skriver om alt som skjer i en dagbok.

Etter vi hadde pakket sammen kjørte vi opp til Store Namsvatnet og tok en speedbåt over til Storelva på andre siden hvor turen startet.

På vei med båt over Namsvatnet

På denne etappen hadde vi lagt opp litt kortere dagsetapper slik at vi fikk tid til mer fisking.

Etter en time var vi kommet oss opp til et navnløse 712 sørvest for Oddvatnet. Her stoppet vi for å ta noen last med fiskestanga, og vi merket raskt at det var liv! Først fikk pappa et kraftig napp av en sværing, men den hang ikke på lenge. Så rett etterpå beit det på en ny sværing på flua til Simon, men fisken stakk av med. Nå var det min tur, først en liten en på 350 gram, så beit det på en større! Jeg jobbet en god stund før jeg fikk den på land, og vekta stoppet på 7 hekto blank. Herlig fisk!!

Videre mot Gaukarvatnet som var målet for dagen, stoppet vi ved Oddvatnet for å ta noen kast.

Her gikk jeg nesten rundt hele vannet, men fikk ingen på land. I dette vannet var det Johnny sin tur! Han dro opp en flott ørret på 750 gram! Han tok altså ledelsen med 50 gram!!

Oppe ved Gaukarvatnet var vi sultne, men vi hadde jo en god del fisk. Etter teltene var oppe stekte vi mange flotte blodrøde fileter som smakte helt nydelig!

Ikke dårlig fangst eller farge!

I løpet av middagen når alt var perfekt skjedde det noe som ikke skje. Pappa reiste seg opp fra sittende stilling og en lyd kom fra kneet hans. Han fikk vondt og kunne ikke lenger gå skikkelig. Vi satset på at kneet skulle bli bedre i løpet av natten, men begynte allerede å tenke på løsninger om det ikke skulle bli noe bedre. Simon og Jonny gikk en tur for å fiske etter middag, mens jeg satt i leiren med pappa. Det var jo en måned siden jeg hadde sett han sist.

Seint på kvelden kom Johnny og Simon tilbake. Det hadde vært en suksess, Simon hadde fått syv ørreter rundt halvkiloen og Johnny en fin en. Vi hadde mat for neste dag.

På morgenen fikk vi den dårlige nyheten om at kneet til pappa ikke hadde blitt noe bedre. Han måtte snu. Simon og jeg ble med han tilbake til Namsvatnet med bagasjen hans da han ikke kunne bære denne selv. Det var en krevende marsj med skade da vi måtte gå en mil, og mye i bjørkeskog. Om kneet ble noe verre måtte vi tilkalle helikopter, men han var bestemt på å prøve å gå ned.

Det tok det meste av dagen, men vi kom oss ned til vannet hvor han ble hentet klokken seks med båt. Han måtte komme seg hjem å få sjekket opp skaden.

Simon og jeg spiste et par Real Turmater hver før vi kom oss avgårde opp igjen til leiren hvor Johnny ventet på oss. Han hadde samlet ved, noe som ikke er lett å finne her oppe over tregrensa og laget klart fisken fra dagen før. Nå ventet et nydelig måltid! Vi spiste først en kjempegod soppsuppe som Johnny hadde laget. Så stekte vi ørreter og grønsaker i stekepanna på bålet som var helt fantastisk! Det var en kjørlig, men kjempefin kveld. Likevel tenkte vi på pappa som satt i bilen på vei hjemover, skikkelig kjipt! Men helsa må prioriteres framfor alt annet.

Neste morgen var det på tide å bevege oss videre etter to netter ved Gaukarvatnet. Dagens mål var å nå Store Kjukkelvatnet som også er kjent som et godt fiskevann. På veien stoppet vi ved navnløse 760 hvor jeg fikk et par små ørreter. Videre tok vi noen kast i kulpene mellom store og lille Kjukkelvatnet uten noen fisk opp på land, bare noen sluker mindre.

Oppe ved Kjukkelvatnet fisket vi en liten time på sørsiden av vannet før vi fant en fin lekeplass på østsiden, nesten midt på vannet. Her fikk jeg raskt napp! Det var en sværing, jeg merket det fort! Mulig kiloen var første tanke. Jeg brukte lang tid på å slite denne ut da det var mye steiner og sprekker nært land, noe som gjorde det vanskelig å gi fisken opp. Jeg var skikkelig giret og ropte høyt, Johnny hørte meg og løp fra der h or han fisket for å hjelpe meg å få den i land. Etter ihvertfall et kvarter var fisken så sliten at Johnny bare kunne gripe den rundt gjellene og ta den på land. Utrolig morro!! Jeg trodde egentlig den var oppe på kiloen, men det viste seg at den var på 9 hekto. Virkelig fin fisk! Da hadde jeg tatt tilbake ledelsen med størst fisk på turen.

Herlig fisk!!

Skikkelig fornøyd med fangsten la jeg meg i teltet for å se på film mens de to andre gikk for å fiske da de ikke hadde fått noe. Halveis inn i filmen hørte jeg en stemme, det var Johnny som sa at det var tid for å veie en ny fisk. Da jeg gikk ut av teltet så jeg den, wow, det var et skikkelig monster! Vekta stoppa på 1,2! Johnny hadde nok engang tatt telbake ledelsen. Simon kom tilbake etter et par timer. Klokken var nå halv elleve på kvelden og han hadde ikke fått et eneste napp. Da han så sværingen til Johnny fikk han motivasjon til å holde på enda lenger, Simon ville ikke gi seg før han hadde fått fisk. Han stappet i seg noen energibarer og fisket store deler av natten. Jeg våknet når han kom inn i teltet tidlig på morgenen, og han var ikke sånn veldig fornøyd. Ikke hadde han fått et napp engang.

Neste morgen våkent vi til nydelig vær og helt stille. Johnny hadde sett feil på klokken og hadde våknet litt tidlig. Det gjorde at han fikk tid til litt fisking før vi våknet, han dro opp en kjempefin ørret på 7 hekto! Litt senere våkent vi av varmen i teltet. Det var helt stille, men myggen var likevel ikke en stor plage. Det vaket vilt rett på nedsiden av teltene! Johnny og Simon hadde begge med seg fluefiskeutstyr og prøvde seg lenge. Det var ikke lett da vakene ofte var litt for langt fra land. Etter en time prøvde jeg meg på et kast med haspelstangen. Jeg traff MIDT i vaket og DER satt den! Det ble en kjempegøy fight, men da den kom nærmere land så den ikke særlig stor ut, kanskje rundt 5 hekto. Jeg ble overrasket over vekta som stoppet på 7 hekto! Herlig!

Senere denne dagen gikk vi langs Kjukkelvatnet og la oss denne natten på nordvestsiden for å prøve denne siden av vannet og de mindre vannene nord for store Kjukkelvatnet. Vi fikk ingen fisk opp på land senere denne dagen, men jeg hadde en vill kamp med en sværing som klarte å ryke hele snøret mitt med tennene. Om jeg hadde fått denne opp hadde det muligens blitt ny personlig rekord…

Skikkelig fjellbål

Også denne kvelden lagde vi god mat med ørretene fra gårsdagen og morgenen. Til lunsj ble det nudler til fisken, mens til middag ble det kokte grønnsaker, og saus + litt tørket kjøtt. Alt dette klarte vi faktisk å lage på bål da vi alle tre gikk en halvtime for å finne alt av ved som var brennbart, det hold en god del timer da vi holdt bålet lite.

Neste morgen pakket vi sammen og beveget oss høyere opp i terrenget nord for Kvigtinden til Austre Måsskardvatnet. Har møtte vi på mere snø og is en forventet og spiste lunsj en plass hvor det var veldig langgrunnt og vanskelig å fiske. Vi bestemte oss for å bare gå videre til de neste vannene. Her så vi noen få vak, men fisken ville ikke bite.

Klokken begynte å bli ganske mye så vi gikk videre til Vestre Måsskardvatnet hvor vi fant en veldig fin teltplass. Men vi merket fort at vannet var veldig grunt og var usikre på hvordan fiske skulle gå. Etter en middag gikk vi for å fiske. Jeg gå fort opp da jeg så hvor vanvittig grunt vannet var. Simon og Johnny gikk rundt vannet for å se om det var noen plasser det var mulig å fiske, men de fant ut at det var mest bare grunt hele veien. Johnny prøve også med mark, men ingen fikk noe som helst. Jeg gikk istedenfor på en liten topptur for å få dekning da jeg ikke hadde hatt kontakt med omverdenen på en uke.

Vi konkluderte med at dette var et vanskelig fiskevann, men et utrolig flott området. Kanskje den aller flotteste leirplassen på hele uken i Børgefjell.

Siste morgenen I Børgefjell var en skikkelig rolig en. Det var fint vær og innsektene var inne plagsomme. Ut av Børgefjell gikk vi ned Bisseggskardet langs Bisseggelva som lenger nede ble til Simskardelva. Her fisket vi ikke da vi var gått forsynte etter en uke med mange timer med fiskestanga i nevene og mange kilo ørret på land og i stekepanna.

Simon og jeg er enige om at etappen gjennom Børgefjell har vært en av de helt klart flotteste på hele turen. Vi kan anbefale dette området på det sterkeste, men det er viktig å være klar over at du kan ha alt av vær i vente. Det er derfor veldig viktig med mye tøy i sekken da det kan snø midt i Juli.

Jeg kommer definitivt tilbake til Børgefjell! Nå venter en ny etappe fra Trofors mot Mo i Rana! Vi har også endelig kommet oss i Nordland!

Vi må også takke Johnny for tipptopp turfølge gjennom Børgefjell! Simon og jeg har lært mye av en enda mye mer erfarn villmarking.

Ha en fin sommer videre folkens!

Isak

Posted In

Kommenter gjerne her!