Etter en travel uke på skolen er det alltid godt å komme seg til fjells! Denne helgen gikk turen til et av Fyresdals høyeste fjellpartier.

Fra Arendal tar det omtrent to timer å kjøre til Fyresdal, og derfra er det ca 20 minutter til parkeringsplassen der en går mot fjellet Roan (noe som kan være greit å vite er at på den siste biten er det 50 kroner i bompenger). Forrige tur jeg hadde i Fyresdal, var jeg lengre sør. Denne turen gikk helt nord i Fyresdal over fjellet Roan og videre mot vannene på nedsiden av Roan. Her har jeg aldri fisket i før, så det skal bli veldig spennende.

Første dagen rakk jeg ikke stort mer enn å gå i omtrent 30 minutter oppover på den merkede stien som til slutt fører deg helt opp på toppen. Underveis måtte vi lete etter en DIGER leirplass. Det tok en god del tid å finne leirplass, det skulle nemlig komme rundt 15 ungdommer og noen voksne opp hit dagen etterpå. Gjengen som kommer er en tur/frilufts gruppe som jeg er med i, og denne gangen skal de bli med en tur opp på Roan. Alle folk som har litt turerfaring vet at det ikke er lett å finne teltplass til tre lavvoer og to telt! Etter en god stund med leting fant jeg en grei plass som lå ca. 800 meter over havet, en fin plass å ha base camp.

Før mørke kom for fullt hogg jeg ned et par tørre furuer fulle av tyri som skulle varme godt. Etter noen herlige, stille og fredelige timer rundt bålet var øynene mine så trøtte at de når som helst kunne lukke seg, og da er det jammen på tide å krype ned i posen.

Neste dag gikk havregrøten ned i en fei, dager på fjellet må bare utnyttes, spesielt i dette været!

På vei oppover tok jeg meg kun tid til noen svært korte stopp, hvor jeg knipset litt av utsikten, den var bare helt fenomenal!

Klokken var ti på morgenen når jeg passerte Roan i høy fart, for

å så gå et par hundre høydemetre og et par kilometer ned på platået hvor det finnes et tosifret antall fiskevann.

Da jeg hadde kommet ned spiste jeg en kjapp lunch og monterte stanga. Denne gangen valgte jeg å begynne å fiske meg lillauren spinner i kobber.

Etter få kast kjente jeg svake napp i enden av snøre, det måtte være fisk. Da jeg hadde sveivet helt inn fulgte en fin ørret på over halv kiloen etter spinneren, den ville ikke bite.

Jeg flyttet meg til neste odde hvor det beit på to litt mindre ørreter, herlig!

I de neste vannene fikk jeg også bra med fisk, mistet noen, men totalt åtte på land. Det ble ikke mye tid til fisking, jeg måtte jo gå helt tilbake til parkeringsplassen hvor turen begynte for å møte tur gruppa.

Syv blytunge kilometer var tilbakelagt og jeg var nede hvor turen startet. Jeg la fra meg alt jeg ikke trengte i leiren som fortsatt står oppe, slik at jeg hadde god plass i sekken. Moro å se alle som kom, og opp til leiren måtte jeg være pakk-esel, flere soveposer, underlag og en lavvo ble pakket oppi den lette sekken som plutselig ikke lenger var lett.

Da jeg og en hel gruppe med folk var oppe ved leiren igjen, tok det litt tid å sette opp lavvoer, telt og hente ved. Bålet ble tent tidlig og sitteplassene rundt ble utvidet, nå var leiren klar for litt flere folk.

Det ble en sein bålkveld med grilling og masse søtsaker.

Dagen etter ble lavvoene pakket sammen og frokosten unnagjort, det var tid for topptur! Alt utstyr som vi ikke trengte ble lagt igjen litt gjemt, det er ikke vits i å bære mer enn man trenger. Jo lenger opp vi kom, jo bedre ble utsikten, jeg vil si at utsikten var enda bedre denne dagen!

Tempoet oppover var ganske så raskt, det ble gjort korte stopp underveis for å nyte utsikten. Etter en og en halv time gåing var toppen like ved, her var det ikke et eneste tre å se! Utsikten var helt ubeskrivelig, jeg anbefaler dere som leser sterkt å ta en tur opp hit!

Mot sør-vest ligger det en veldig fin dal med noen flotte vann (Valevatna), jeg har hørt at det skal være fin fisk der også, det får bli en av neste års vårturer.

Vi gikk litt lenger nede i terrenget, så vinden var rolig, og der det var fint å spise lunch. Det fine med nedstigningen er at man ikke trenger å snu seg for å se på utsikten, den er bare foran deg hele tiden. En litt negativ ting meg å gå nedover er at det ofte kan være like tungt, spesielt når det er veldig bratt.

Vel nede fra et av Fyresdals høyeste fjell (om ikke det høyeste) skulle det faktisk bli digg å sette seg i bilen. Det ble mye gåing denne helgen, noe som er god trening, pluss at jeg syntes det er gøy! Fisk ble det også, men bare to timer fisking. En ting jeg har glemt å nevne er at fisken jeg fikk var rød å fin i kjøttet, flott fjellørret!

Fyresdal skuffer aldri, hit kommer jeg helt sikkert tilbake!